Hva er egentlig en kommune? Utviklingstrekk: Danmark  Norge  Bodø

Presentasjon om: "Hva er egentlig en kommune? Utviklingstrekk: Danmark  Norge  Bodø"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva er egentlig en kommune? Utviklingstrekk: Danmark  Norge  Bodø
På vei mot kommune 3.0? Hva er egentlig en kommune? Utviklingstrekk: Danmark  Norge  Bodø

2 Danmarks kommuner er på vei til kommune 3.0
KS setter Kommune 3.0 i sammenheng med dreiningen mot ”Fellesskapssamfunnet”. Dette burde være relevante utviklingstrekk å se på ifm. Demokratiprosjektet i Bodø kommune. Asbjørn Røiseland /Nord universitet: - Danmark viser litt ”historieløshet” i denne filmen, både i Danmark og (spesielt) i Norge har det tidligere vært en ”fellesskapsånd” ( årene)

3 Asker kommune er på vei

4 Asker kommune er på vei

5 Eksempler fra Bodø kommune

6 Eksempler fra Bodø kommune

7 Eksempler fra Bodø kommune

8 Eksempler fra Bodø kommune
Prosjekt Fellesskap og trivsel- møteplass basert på frivilliginnsats Prosjektet startet i 2015, som en del av ei videreutdanning i Frivillighets-koordinering. Prosjektet avsluttes ila. 2016 Utgangspunkt: ledige lokaler ved Mørkved sykehjem etter at kantina ble lagt ned, dagsenteret ble flyttet til Sølvsuper. Mørkved har over innbyggere og få kaffe-/ møteplasser. Mål: opprette møteplass basert på frivillig innsats 1-2 dager Målgruppe: Hjemmeboende, frivillige, pårørende. Beboere i sykehjem deltar på aktivitet når det er hensiktsmessig- av interesse Spørsmål til kafedialog Hva er viktig for deg i ditt nærmiljø? Er det noe du savner? Hvilke tanker og ideer har du om hva vi kan bruke de ledige lokalene på Mørkved sykehjem? Spørsmål til Kafèdialog den   Hva skal til for at du vil benytte en møteplass i lokalene på Mørkved sykehjem? Har du noen tanker og ideer om hva du kan bidra med i en møteplass? Som nevnt har vi samarbeidet tett med sykehjemmet og prosjektet deres i forhold til å åpne retrokafeen «Liv og Røre», som har åpent fra kl på lørdager. Elever fra Hunstad ungdomsskole driver kafeen og oppnår  inntekter til klassetur. Dette er en suksess!

9 STYRINGSMODELLER/- REGIMER I KOMMUNAL SEKTOR
GOVERNMENT NPM GOVERNANCE Administrasjons- og forvaltnings-modeller Bedrifts- og markedsmodeller Samstyrings- og nettverksmodeller Styringsfilosofi Byråkrati Offentlig styring Økonomi og marked Markedet styrer Samskaping, offentlige og private aktører Styrings- mekanismer Plan- og regelverk Autoritet Ledere styrer underordnede Målstyring Kontrakter/ avtaler Kunder styrer produsenter Felles normer Kulturell binding Dialog og gjensidighet Organisering av myndighet Hierarki Avgrenset myndighet Stillingsinstruks Marked Resultatenheter Ansvarliggjøring Nettverk Uformell struktur Autonomi Typiske kvalitetsmål Etterrettelighet Likebehandling Effektivitet Kundetilfredshet Prosessmål Brukerinvolvering «Kommune 1.0» ”Rett og plikt” «Kommune 2.0» ”Service” «Kommune 3.0» ”Fellesskap” Tre «verktøykasser» i et rasjonelt/ instrumentelt perspektiv. Representerer ulike paradigmer. Rådhusprosjektet løfter lokket av ”governance”-verktøykassa for kommunens sentrale administrasjon. Governance is the way the rules, norms and actions are structured, sustained, regulated and held accountable. Samskaping er ulik andre samarbeidsformer. Med samskaping bringer du viten, ressurser og kompetanser sammen fra innbyggere, det offentlige, foreninger og bedrifter og utvikler felles løsninger sammen med de involverte borgere, i stedet for til dem.