Rosmersholm

Vanlige betraktninger Tema: tidens moraldebatt eller en kjærlighetstragedie? Et av Ibsens mest mystiske skuespill Det ligger mange allusjoner til hvite hester bak Mange kritikere forsto ikke stykket: det var for dunkelt for dem Dette kan ha sammenheng med at Ibsen nå var i ferd med å forlate realismen for godt og konsentrere seg mer om symbolikk og psykologi

Hvite hester En stadig gjentatt allusjon i stykket «Hvit hest»: i folketroen kunne Nøkken omskape seg til eller vise seg i skikkelse av en hvit hest Nøkken: naturmytisk vesen som lever i tjern, innsjøer, bekker eller fossestryk; varsler om død (se ellers eget dokument om dette)

Viktige endringer fra «Hvide Heste» HH: Vinter; ikke sommer Rebekka og Rosmer er gift («Fru Rosmer») «Eilert» Rosmer (seinere blir Eilert-navnet benyttet til Eilert Løvborg i Hedda Gabler) Beate endte i mølledammen (ikke i møllefossen)…. ….sammen med barnet Alfred; de var altså ikke barnløse (jfr. også Alf i Brand) Rebekka spiller en mindre framtredende rolle i «Hvide Heste»

Tiden 1. akt: om aftenen første dag 2. akt: om morgenen annen dag 3. akt: om formiddagen tredje dag 4. akt: om kvelden tredje dag Dvs. nøyaktig to døgn: fra kveld til kveld med de to mellomaktene om dagen

Årstiden Sommeren Tiden for varme og vekst Blomster er tatt inn, men de er avskårne; dvs. fjernet fra sin naturlige plass Den lyse årstiden med kveld signaliserer dobbelthet

Tidens politiske og kulturelle debatt Skrevet i årene like etter 1884 1882: stort Venstre-overtak i Stortinget, Venstre i stand til å kontrollere riksretten 1884: Parlamentarismen tvunget igjennom 1884: borgerkrigsliknende tilstander i Norge 1880-årene: Sedelighetsdebatten var på sitt heftigste

Tidens politiske og kulturelle debatt – nedslag i stykket Rektor Kroll representerer Høire Redaktør Mortensgård representerer Venstre Johannes Rosmer representerer ikke noe parti, plasserer seg utenfor partistridighetene Rebekka har lest «de nye tankene og idéene»

Navnesymbolikk 1 Rosmer: Hross (norr.) = hest; (sml. Roskilde, hvalross; eng. Horse) Johannes: oppr. Hebraisk: «Yahve er stor»; Johannes Døperen = Jesu fetter (eller tremenning); forgjengeren til Jesus; født Sankt Hans – sommersolverv; (dvs. motsatt av Jesus – vintersolverv) Evangelisten Johannes: den av evangelistene som stod nærmest Jesus og som så hendelsene «fra oven»; dvs. fortapte seg ikke i detaljer Johannes’ Åpenbaring: (også av evangelisten J.): «Apokalypsen» = avdekkingen, avsløringen; fortellingen der Skaperen tar det endelige oppgjøret med menneskene

Navnesymbolikk 2 Rebekka West: navnet kjent fra en hekseprosess i England på 1600-tallet West: engelskklingende navn peker i retning av modernitet og moderne livsanskuelser hos Ibsen (jfr. Fanny Wilton i JGB) Rebekka: hebraisk: «snare», «felle»; eller «den som binder eller er bundet»; dvs. holder sine løfter Populært blant protestanter og puritanere på 1700-tallet: ironisk eller betegner det en dobbelthet hos Rebekka West? Den bibelske Rebekka: vakker, jomfru som blir tatt til kone av Isak og som dermed kan glemme sorgen over tapet av sin mor, Sara.

Navnesymbolikk 3 Beate = «velsignet» Rektor Kroll: rektoryrket konnoterer den som forvalter de rådende normer for moral og oppdragelse Ulrik Brendel: tyskklingende navn; det tyske (og det franske!) representerer den gamle kulturen; (sml. det engelske som representerer den nye tid) Peder Mortensgård: Peder: konnoterer det alminnelige, «hvem-som-helst»; «folk-flest»; (jfr. Per i «Per og Pål»); Mortensgård: konnoterer det husmannsaktige Madam Helseth: Madam konnoterer det husfrueaktige, bestyrerinne; Helseth – lydlig likhet med f. eks. «helstøpt»

Rebekkas fortid Oppvokst i Finnmark hos fosterfaren Dr. West Tror at hennes far heter «Gamvik» og er den som er gift med Rebekkas mor Det antydes at hun har hatt et seksuelt forhold til fosterfaren Rektor Kroll antyder at hennes egentlige far er dr. West, ikke herr «Gamvik» I så fall har Rebekka hatt et seksuelt forhold til sin egen far Mye av dette får vi avslørt på s. 38 S. 39: Rebekka forteller om ankomsten til sør – sammen med Dr. West

Motiver 1 Det kommer en person fra byen ut på et fredelig sted på landet og forårsaker uro og trøbbel Offermotivet (s. 5) «gjøre alle mennesker til adelsmennesker» (s. 14) Forholdet mellom Rebekka og Rosmer: veldig familiært Mortensgårds og Krolls fortellinger om Beate er ikke helt identiske (s. 26? Og s. 32) Den mystiske Krolls frue: står bak mye av intrigemakeriet?

Motiver 2 «Det vidunderlige ved å leve er skyldfrihet» (s. 28) «Lykken er den glade, trygge følelse av skyldfrihet» (s. 34) Rebekka «som kunne forhekse enhver mann» (s. 36) Heksemotivet: en heks = en som forførte menn Kroll som tror at frigjorte mennesker ikke har moralske skrupler (s. 36)

Motiver 3 Å lese seg til kunnskaper om den moderne tid, men ikke «ta dem inn i blodet» (sml. Navnesymbolikken) Spiller Madam Helseth naiv? (s. 43) Gjengangermotivet: Rebekka vil reise til nord, der hun kom fra S. 45: Rebekka skiller mellom kjærlighet og begjær S. 46: Omslaget gikk opp for Rebekka da hun virkelig lærte Rosmers sinn å kjenne s. 46: «begjæret ble til kjærlighet, storforsakende kjærlighet»

Motiver 4 S. 46: Rosmerslektens livssyn, Rosmer har adlet Rebekkas sinn; dvs. hun har gått fra begjær til adelig kjærlighet, men kjærligheten har drept lykken S. 45: det underliggjørende paradokset: «Aldri har jeg stått så langt fra målet som nu» S. 45-46: flere ganger sammenlikner Rebekka med naturen i Finnmark S. 46: Rebekka antyder at hun har en fortid bak seg (det seksuelle forholdet til Dr. West?)

Motiver 5 Første akt: (s. 8) Det er Rebekka som svarer for Rosmer Hvorfor nærmer Rebekka seg Rosmer bakfra i den dype samtalen s. 28? Ulrik Brendel har mistet idealene Ulrik Brendel omtaler Rebekka som en slags heks «Du kunne ikke vokse deg fri uten i det lyse solskinnet» (s. 40) «Skrantet i ditt ekteskaps mørke» (s. 40) S. 49: «Mørke natten er best» «tar langsomt sitt sjal» = fanget

Kjærlighetsforholdene Beate og Rosmer var gift, men Beate kunne ikke få barn. En tragedie for Rosmer-slekten. Den ville dø ut Ekteskapet har vært kaldt. Rosmer har slitt i det. (s. 40: «skrante i et slikt ekteskaps mørke») Hos Rosmer har det vokst fram en kjærlighetsfølelse overfor Rebekka Rebekka har følt et begjær mot Rosmer, ikke kjærlighet til å begynne med I løpet av tiden på Rosmersholm, har det også vokst fram en kjærlighetsfølelse hos Rebekka. Dette beklager hun.

Hvem er den hvite hesten? Rebekka: «Det var meg som lokket Beate» (s. 40) Hvit hest = hvitt ullsjal S. 43: Madam Helseth antyder at Rebekka litt for lett tar på seg skylden Er det Beate? Bl. a. fordi hun ved ikke å kunne få barn vil være skyld i at Rosmer-slekten dør ut? Er det hennes minne som tynger så mye at Rosmer og Rebekka kaster seg i fossen? Er det Rosmer? Som gjennom slekten sørger for at man verken gråter eller ler på Rosmersholm, dvs. alt er dødt

Rommene Anegalleriet Dagligstuen Arbeidsrommet Soverommet Se på de innledende sceneanvisningene til hver akt

Ullsjalet Se eget ark

Blomster På høyre side: friske bjørkegrener og markblomster: noe er fjernet fra sin naturlige plass og tatt inn På venstre side: oppsats med blomster og planter: dvs. blomster som er dyrket inne, deres naturlige plass er inne

Linjer til andre Ibsenskuespill 1 Brand: Prest Vestlige Norge; fjord Både Brands og Rosmers kvinne har en fortid «å leve i sannhet, troskap mot kallet»

Linjer til andre Ibsenskuespill 2 Peer Gynt Rebekka: «Ja, for det stod som en kamp på bådkølen mellem Beate og meg i den tid.» Rosmer: Du var visselig den stærkeste på Rosmersholm. Stærkere, end både Beate og jeg til sammen. (s. 45) REBEKKA Hvilket? BRENDEL (tar hende lempeligt om håndledet). At den kvinde, som elsker ham, gladelig går ud i køkkenet og hakker sin fine rosenhvide lillefinger af, - her, - just her ved det midterste led. Item at bemeldte elskende kvinde - ligeledes gladelig - snitter af sig det så uforlignelig formede venstre øre. (slipper hende og vender sig til Rosmer.) Farvel, min sejrende Johannes. ROSMER Vil De gå nu? I mørke natten? BRENDEL Mørke natten er bedst. Fred være med jer. (s. 49)

Linjer til andre Ibsenskuespill 3 Et Dukkehjem: Rebekkas renkespill og «bak-ryggen»-handlinger «det vidunderlige» ved å leve (s. 28) Spiller Madam Helseth naiv?

Linjer til andre Ibsenskuespill 4 Gengangere: Rosmersholm : Rosenvold; herregård Fjordby i det vestlige Norge «familjenavnets ærværdighet» «Leser de slike bøker»… En pastor/rektor kommer fra byen og forårsaker uro At barn verken gråter eller ler på Rosmersholm har bredt seg ut som en slags smitte (s. 32) Det deterministiske

Linjer til andre Ibsenskuespill 5 En Folkefiende Partipolitikken Det åpne rommet i første akt (R); gjennomtrekken og de åpne vinduene (F)

Linjer til andre Ibsenskuespill 6 Vildanden Rosmers betraktninger om lykken Lysvirkninger: tidspunktene på døgnet; lamper som tennes; skjermer Rosmer vil gjøre alle mennesker til adelsmennesker (Gregers Werle) Ulrik Brendels viktigste skrifter kjenner ingen til ennå; alle hans uskrevne verker (Hjalmar Ekdal) ROSMER «Så lad mig da få sé, Rebekka, - om du, - for min skyld, - endnu i denne aften. - (afbryder.) Å nej, nej, nej!» (s. 50)

Linjer til andre Ibsenskuespill 7 Fruen fra Havet Rebekkas bakgrunn fra Finnmark og områdene ved havgapet Folketro-motivet Kroppslig begjær Idéene om frigjorthet

Linjer til andre Ibsenskuespill 8 Hedda Gabler Trærne som synes utenfor i bakgrunnen Anegalleriet «familjenavnets ærværdighet» Rebekkas renkespill Ulrik Brendels viktigste skrifter kjenner ingen til ennå, alle hans uskrevne verker (Ejlert Løvborg); en livsnyter, sybaritt (assessor Brack)

Linjer til andre Ibsenskuespill 9 John Gabriel Borkman Rebekka West – Fanny Wilton En (fra)fallen mann som vandrer rundt i huset med den tyngende fortida bak seg

Determinismeproblemet (s. 37) Arv og miljø Rebekka tror at Dr. West ikke er hennes far Hun har blitt behandlet dårlig av Dr. West Likevel har hun pleiet ham og ofret seg for ham Kroll ser på dette som et utslag av datterlig instinkt (arve-faktoren) Begrunner det med bl. a. at det ligger til slekten å hoppe over et år Dermed er det kanskje Kroll som representerer de mest ortodokse determinisme-tankene, og er dermed mest i pakt med tiden Eller at skuespillet peker på et absurd, paradoksalt utslag av arvelighetsfaktoren