Eventyr som litterær sjanger Sjangertrekk og struktur

Dagen i dag Folkeeventyr og kunsteventyr Eventyrsjangeren Stilen Episke lover Greimas’ aktantmodell

Historisk bakgrunn for eventyret i Norge ævintyrr, aventura, adventure - dvs gammelt - fra ind/gr og rom myter Perioden for eventyrene slik vi kjenner dem - 1300-1500 Den sosiale situasjonen stillestående jordbrukssamfunn (97% bønder) ættesamfunn Analfabeter - Hvordan memorere? fortette, forenkle, konkretisere

Folkediktning Ukjent forfatter Overlevd i muntlig tradisjon Internasjonalt stoff og internasjonal tradisjon Særegne nasjonale og lokale trekk Mange varianter av samme eventyr, f eks 600 varianter av Presten og klokkeren. Internasjonal vandrelitteratur.

Folkediktningens funksjon underholdende - humor oppdragende og kulturvernende eskapisme (virkelighetsflukt) kompensatorisk funksjon (erstatning) nasjonalromantisk

Hva er en sjanger? Mønster for tekster; forventninger Felles grunnleggende trekk i konkrete tekster, mao tekster med de samme grunnleggende trekkene tilhører samme sjanger Normsystem i litteraturen Faste og løse sjangre Eks fast: værmeldingen; løs romanen, diktet

Særtrekk ved eventyrsjangeren (1) Fiksjonsmarkering Forteller Persongalleri typer - ett karaktertrekk dramatiseres - og roller ”flate”personer - uforanderlige, endimensjonale Klart utpekt hovedperson

Særtrekk ved eventyrsjangeren (2) Handlingsgangen Problem Klar struktur - 3, 7, 12 Omfordeling - sosialt og økonomisk Lykkelig slutt - økonomisk omfordeling, varig kjærlighet

Særtrekk ved eventyrsjangeren (3) Struktur Begynnelse og slutt Enstrenget fortelling Kronologi Reise - hjemme-ute-hjem Spenningskurve - et problem skal løses Språklige formler

Særtrekk ved eventyrsjangeren (4) Den andre verden (kosmologien forskjellig fra vår) Omskaping Personifisering Hjelp magiske hjelpemidler - fløyte, skip anonyme hjelpere - en gammel mann, en fugl på en grein

Særtrekk ved eventyrsjangeren (4) Polarisering - ulike verdier er klart satt opp mot hverandre Ikke tid- og stedfestet Folkeeventyret - en død sjanger?

Eventyrstilen Formelfast stil, jf Olriks episke lover nedenfor Rytmisk stil - regler og språklek Dynamisk handlingsgang Talemålsgrunnlag fra de ulike dialekter Nedskriving på dansk-norsk i 1840-årene

Olriks episke lover (9) innledningslov, lov om handlingsenhet, midtpunktloven, totallsloven, motsetningsloven, tretallsloven, tvillingloven, loven om bakvekt, hvileloven

Greimas’ aktantmodell viser forholdet mellom personene 6 grunnleggende aktanter aktør = den enkelte, medvirkende person modellen går på to plan - horisontalt og vertikalt helten = subjektet - som har et bestemt prosjekt

Ulike typer eventyr Dyreeventyr Skjemteeventyr Egentlige eventyr Legendeeventyr Novelleeventyr