MRSA i sykehjem og hjemmetjenesten Isolering Arbeidsrutiner Sosial omgang Sylvi Eikrem, hygienesykepleier, UNN Tromsø

Ansvar I følge Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner § 2-1 skal alle helseinstitusjoner ha et infeksjons- kontrollprogram (IKP). IKP skal inneholde skriftlige rutiner for infeksjonsforebyggende tiltak, blant annet håndtering av MRSA Ansvar lege både når det gjelder start og opphør av isolering. Den enkelte ansatte har ansvar for å kjenne og gjennomføre retningslinjene. Isolering skal starte umiddelbart på mistanke Informasjon – muntlig og skriftlig – hensikt med isolering, hvorfor, hva er smittefarlig og hvordan smiteoverføring skjer, hvilken tiltak som er aktuell og antatt varighet av tiltakenen. Avd.legen må også avgjøre når isolering skal opphøre Sylvi Eikrem Hygienesykepleier

Funn av MRSA Ta i bruk de nedskrevne rutinene for MRSA 1. Isolér pasienten med kontaktsmitteregime med tillegg av kirurgisk munnbind 2. Kartlegg situasjonen Spredningsrisiko: sår, eksem, infeksjon i hud eller luftveier Dersom pasienten har delt rom/hatt nærkontakt med andre pasienter, skal han/hun isoleres med mistanke om kolonisering Helsearbeidere som har hatt direkte kontakt med MRSA-positiv pasient uten bruk av beskyttelsesutstyr, skal ikke jobbe i annen institusjon eller avdeling før negativt svar foreligger Men de forstetter i jobb der de er- Viktig å kommentere at MRSA smitter ved kontakt og hvis helsearbeiderene har fulgt standa Sylvi Eikrem Hygienesykepleier

Isolat Et komplett kontaktsmitteisolat: Enerom med eget bad med toalett/dusj og dekontaminator Forgang med ren og uren sone for av- og påkledning av beskyttelsesutstyr Kun nødvendig utstyr inne på rommet Flergangsutstyr må tåle desinfeksjon Innventar og vegger må tåle desinfeksjonsmidler Dekontaminator hindrer risko for smittespredning Sylvi Eikrem Hygienesykepleier

Alternativt isolat Enerom Eget bad som ikke benyttes av andre Alternativt dostol/bekken på rommet - Hvis ikke forgang, oppbevares rent utstyr i skap, hyller eller tralle rett utenfor inngangsdøren Beskyttelsesutstyr: Påkledning i korridor Avkledning på pasientrom ved døren Mulighet for håndhygiene Enerom med forgang og bad med dekontaminator Dette er ofte ikke tilgjengelig på langtidsinstitusjoner Isoleringen tilpasset de enerom som institusjonen råder over. Sylvi Eikrem Hygienesykepleier

Beskyttelses utstyr ved MRSA Alle som går inn på isolatet, skal bruke: kirurgisk munnbind smittefrakk lateks/nitril hansker Sko overtrekk skal ikke brukes Det er bevist at fingrene blir forurenset ved at man tar nede på skoene Sylvi Eikrem Hygienesykepleier

Smittefrakk Flergangs/ engangs Lange ermer med mansjetter. Brukes ved isoleringssituasjoner og ved fare for tilsøling av arbeidstøy med blod/ andre kroppsvæsker. Flergangs –skiftes når den er tilsølt. Ellers minimum en gang pr døgn. Etter morgenstellet Skal henge på knagg. Henger den i pasient rom – utsiden ut. Sluse forgang innsiden ut. Engangs kastes etter bruk. Sylvi Eikrem Hygienesykepleier

Munnbind Kirurgisk munnbind Brukes i risikosituasjoner Bruk ikke munnbind utenfor pasientrommet Skiftes når det er fuktig Brukes kun én gang – skal ikke legges i lommen eller henge rundt halsen Utfør alltid håndhygiene rett etter at munnbindet er tatt av Risikosituasjoner – smittefarlige pasienter – spesielt urene arb.oppgaver skylleromarb, sårstell med mye sekresjon, pasienter som har rikelig med ekspektorat Sylvi Eikrem Hygienesykepleier

Hansker Hansker Husk: Lateks/nitril hansker til isolerte pasienter Ingen garanti mot smitteoverføring – kan ha mikroskopiske hull Husk: skift hanske mellom urent og rent område hos samme pasient Kastes etter bruk Utfør håndhygiene umiddelbart etter bruk av hansker Sylvi Eikrem Hygienesykepleier

Arbeidsrutiner ved isolering Håndhygiene Hånddesinfeksjon/håndvask utføres når isolatet forlates Dokumenter Pasientens dokumenter skal ikke bringes inn på isolatet Bestikk/servise Vanlig bestikk og servise kan brukes Varmedesinfiseres umiddelbart etter bruk – i oppvaskmaskin eller dekontaminator Engangsbestikk kan vurderes ved store utbrudd Oppvaskmaskin – vask alene – ha gjerne en ekstra skylling hvis ikke det er høy nok temperatur på maskinen v/85 grader Legg bestikk i ren pose og sørg for at dekontaminator/oppvaskmaskin er ledig

Arbeidsrutiner ved isolering Skittentøy Behandles som smittetøy – emballeres etter vaskeriets retningslinjer Skal legges direkte i emballasje/pose på pasientrom Sengetøy Håndtering av sengetøy kan lett føre til stor spredning av smittestoff Unngå unødvendig risting av sengetøyet – rull det forsiktig sammen inne på pasientrommet Avfall Følg avfallsrutinene på institusjonen Eksterne rutiner Risikoavfall skal emballeres Hva er smitteavfall ved kontaktsmitte – avfall som inneholderinnfeksiøst materiale - brukte bandasjer, drenasjemeaeriell, hansker, bleier, munnbind, bleier osv Ikke aviser/blomster/innpakkningspapir osv

Arbeidsrutiner ved isolering Flergangsartikler skal helst være rombundet Bringes ut til desinfeksjonsrom i plastpose dersom det ikke er dekontaminator på isolatet Daglig rengjøring Vanlig rengjøring Daglig desinfeksjon av flater, inventar og berøringspunkter som lysbryter og dørhåndtak Flekkdesinfeksjon Utføres umiddelbart ved søl Kjemisk desinfeksjon kan brukes når utstyr ikke tåler varmedesinfeksjon. Husk vanlig rengjøring etter kjemisk desinfeksjon Rengjøring – vanlig rengjøringsmiddel, rommet tas sist, rengjøringspersonalet må bruke beskyttelsesutstyr,eget rengjøringsutstyr INVENTAR – nattbord, hodegjerde på seng, bordflater Kontakt

Arbeidsrutiner ved isolering Besøkende Antall begrenses Samme retningslinjer for påkledning som personalet Smittefrakk brukt av besøkende skiftes/kastes etter bruk Pasient må ha samtykket i besøket Opphør av isolering Desinfeksjon med godkjent desinfeksjonsmiddel Ved rydding og desinfeksjon av rommet bruker personalet det samme beskyttelsesutstyr som ved pågående isolering Antall 1 til 2 personer Pasient skal ha samtykket – sensitive opplysninger

Kan pasienten komme ut av isolatet? Ja, under forutsetning av at Pasienten er nydusjet Rent tøy, ha ren rullestol Eventuelle bandasjer og bleier skal være nyskiftet og godt festet Håndhygiene utføres på pasienten rett før isolatet forlates Info til eventuelt mottakersted (sykehus, poliklinikk, legekontor) Ikke oppholde seg i felles venterom, tas sist på dagen Portør på sykehus og ambulansepersonell får også informasjon Mottakersted skal ha informasjon for å klargjøre

Sosial omgang Ved langvarig bærerskap må isoleringen revurderes Informasjon – trygghet Tiltak relatert til spredningsrisiko Hvert tilfelle er unikt Rutiner for screening – hvem/hvor ofte Spredningsrisiko – sår, luftveier 15

Kronisk bærer- alternative løsninger Ammerudlunden, Oslo Begrense kontakten med andre beboere og ansatte Fast personale som ikke arbeider andre steder Organisere arbeidet i forhold til risikoen for smitte Enerom og liten enhet/avdeling Risiko-soner Lavrisikosoner Høyrisikosoner Fast personale som ikke jobber andre steder – stillingsbrøk Personale som ikke har eksem Hvilke andre beboere kan være på enheten? Ikke beboere som ofte er i kontakt med sykehuset/hjemmetjenesten Økt risiko for å utvikle infeksjon – sår, nyoperert, nedsatt immunforvar Sylvi Eikrem Hygienesykepleier

Høyrisikosone Beboerens rom og bad/toalett Stell, av- og påkledning,sengereiing,sårskift Begrenset adgang til rommet Isoleringsprosedyre inne på rommet Beskyttelsesregler når beboer forlater rommet Enkel innredning Sylvi Eikrem Hygienesykepleier

Lavrisiko sone Felles oppholdsrom, spiserom, korridor og pårørenderom Når beboerne oppholder seg her skal smittefarlige områder på kroppen være dekket Personalet bruker normalt arbeidsantrekk Kontakt med pårørende skjer i lavrisiko sone Innredningen er mer hjemmevennlig Nøye etterlevelse av standardtiltakene Sylvi Eikrem Hygienesykepleier

Utfordringer Kronisk bærer – en utfordring Smitteverntiltak er basert på Frivillighet Faglighet God kommunikasjon Godt samarbeid