Kommunal planstrategi.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kommunens rolle som samfunnsutvikler er under endring
Advertisements

Nordisk tilsynskonferanse
Ny plan- og bygningslov og nye muligheter for uu-arbeidet
Nyere tids kulturminner i kommuneplanens arealdel
Kommunal planlegging Orientering – Innherred samkommune – Samkommunestyret sak 16/04, – Johannes Bremer LEVANGER KOMMUNE KOMMUNAL PLANLEGGING.
Folkehelse i Plan 29. august 2007 Lillehammer INTRODUKSJON TIL DRØFTING Asle Moltumyr HOD/MD/SHdir.
Hva er planlegging? Hva mener vi med begrepet bærekraftig planlegging?
Levanger kommune enhet Velkommen! Bunntekst 1. Levanger kommune enhet Bunntekst 2 Kommunedelplan oppvekst Hvorfor lager vi kommunedelplaner? Behov for.
Samspill mellom de nye plantypene
1. Gran kommune – planstatus:  Kommuneplanens samfunnsdel: – vedtatt i 1989 – vedtatt i 1998 – vedtatt i 2007  Kommuneplanmelding: – vedtatt i 2008.
FRIVILLIGHETSMELDING Hedmark fylkeskommune 1. Verbalforslag årsbudsjett 2011 “Fylkestinget ber fylkesrådet utarbeide en frivillighetsmelding med fokus.
NTP og RTP – grensesnitt og samspill Fylkesordførernes/- rådsledernes sommermøte 2011 Vest-Agder, Kristiansand 8/8 Jan Fredrik Lund, leder NTP-sekretariatet.
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Dialog om kommunal og regional planstrategi Marit Moe, KS Midt-Norge/Nord-Trøndelag, rådgiver
Planstrategi som nytt verktøy
Reguleringsplaner.
Bruk av ulike plantyper og utredninger
Ny plandel i plan- og bygningsloven. 2 Miljøverndepartementet februar 2008 Ny plandel i PBL Ny plandel av plan og bygningsloven Lovforslaget lagt fram.
Klima- og bærekraftstrategier i DK Status Framtidens Byer – 4 departementer, 13 bykommuner – intensjonavtale : Areal og transport Stasjonær energi.
Repparfjord. Nei til dumping i sjø !! Natur og Ungdom.
Regionalplan for folkehelse 2013 – 2017 Inghild Vanglo Leder politisk styringsgruppe Rogaland fylkeskommune.
Ny plan- og bygningslov – ny struktur Planlegging i kommunen med fokus på kulturlivet Arild Axelsen, plan- og bygningssjef Frosta kommune Leder Frosta.
Arbeidet med ny kommuneplan Karlsøy kommunestyre
Planlegging 12 år frem i tid! Kommuneplanens samfunnsdel Plan- og utviklingsenheten.
Nasjonalt forventningsbrev Statens forventninger/erfaringer
Aktørenes roller i planprosessene
Innherred samkommune 1 Mulig organisering av arbeidet med felles kommuneplan Dialogseminar Åre 13. mars 2007.
Informasjon og nyheter: Ny plandel til plan- og bygningsloven Framtidens byer - Fornebu Seniorrådgiver Øyvind Aarvig.
Evaluering av rådmannen ved Finn Christian Brevig
Tjenestestedets navn Kommuneplanen – muligheter og utfordringer Mange bra forslag – mye tilpassning til god praksis Samfunnsdelen blitt tydeligere § 11-2.
1 Temadag kommunedelplan Tromsdalen Enhetsleder Øivind Holand.
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling Nettverk natur og kulturbasert nyskaping i Nord-Trøndelag? Turid Haugen, KS.
Planstrategi og planhierarki
Kommunal planstrategi Teknisk sjef Ove Røys. Stikkordsmessig disposisjon: Hvorfor planlegge ? Det kommunal plansystemets oppbygging og lovgrunnlag Kommunal.
Kommuneplanlegging Lokale utfordringer sett fra regionalt ståsted Dato 11.juni 2012 Foto: Peter Hamlin.
Ny planlov, nye muligheter Morten Strand, spesialrådgiver i KS.
NVF-seminar Forvaltningsreformen og samferdsel Plan- og beslutningsprosesser KVU/KS1-prosesser og planprosess etter plan- og bygningsloven Marit Winther.
Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.
Kommunal planstrategi Temadag Regionalt planforum 12. april 2016.
Foto: Bjørn Erik Olsen Kommunal planstrategi Tim Chr. Tomkins-Moseng Dato Plannettverk Salten.
Arealplanlegging Kommunestyret Fagområde - Plan Medarbeidere: Wenche Hagestuen Dale, kommuneplanlegger Gunhild Haugum, arealplanlegger - 2.
Dialog i plansaker Bodø 21. april Pbl. § 1-1, andre ledd Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver.
Kommunal planstrategi Folkevalgtopplæring Sigdal Kommune Tyrifjord Hotell
Velkommen til folkemøte Politisk: Knut Sletten, Leder Planutvalget Hans Henrik Hansen, Nestleder Planutvalget Laila Benjaminsen, Medlem Planutvalget Helge.
Foto: Bjørn Erik Olsen Dialogmøte planlegging Greta Johansen 21.April 2014.
Konsekvensutredning og kunnskapsgrunnlaget Rådgiver Marianne Siiri, plan og miljø plannettverDato Foto: Peter Hamlin.
………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………… Innlegg – plannettverk på Sortland 6/ v/ teknisk sjef.
Plansamling - Hadeland Samhandling - effektive planprosesser Runa Bø – 3. november 2016 Bilde.
Prioriteringer og handlekraft Sammenheng fra overordnede mål til handling 1.
KOMMUNEPLANENS AREALDEL Folkemøte: Midsund skule den Midøy Grendahus den Heggheim den
Forventninger til kommunal planstrategi Tim Christian Moseng Dato Sortland Skulpturlandskap Nordland – Meløy Foto: Aina Sprauten.
Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven
Kommunal planstrategi
Kommuneplanen – samfunnsdel og økonomi
KS 10 råd 10 RÅD FOR ET VELFUNGERENDE OG EFFEKTIVT PLANSYSTEM
Kommunal planlegging.
Velkommen til folkemøte
Samhandling for effektive planprosesser
Effektiv kommunal planlegging Oversiktlig plansystem med klar arbeidsdeling mellom plannivåene og plantypene Rådmannen må se kommunal planstrategi.
Bærekraftig samfunnsutvikling
Tips, råd og verktøy til kommunenes planstrategier
Bærekraftig samfunnsutvikling
Samhandling om plan Fylkeskommunens rolle Regionalt planforum
Hva jobbet vi med i går? Kommunen i systemet Rollene og spilleregler
Samordningsforsøket – hva har vi lært?
RULLERING HOVEDPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV
Jevnaker kommune, May-Britt Nordli
Arrangementsstrategi Lillehammer-regionen
Prioriterte mål i kommunalt og fylkeskommunalt planarbeid
Av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Utskrift av presentasjonen:

Kommunal planstrategi. Fokus på barn og unge / kommune-delplan oppvekst

Pbl. § Kommuneplan Planstrategi Kommunedelplan Økonomiplan? Samfunnsdel og arealdel Planstrategi Kommunedelplan Bestemte områder, temaer, virksomhets-områder Pbl. § Planstrategien er ikke en plantype, men et hjelpe-middel for fastlegging av videre planarbeider. Virksomhetenes handlingsplaner / reguleringsplaner Økonomiplan? (Kommuneloven) Planhierarkiet – plan- og bygningsloven skal sikre helhet i kommunens planlegging og samordning av planer Beredskapsplaner / kriseplaner / prosedyreplaner

Trenger vi å inkludere barn og unge i kommunens planstrategi? Om arbeidet med kommunal planstrategi – hva trenger kommunens planleggere for å kunne inkludere barn og unge i kommunens planstrategi? Trenger vi å inkludere barn og unge i kommunens planstrategi? Er det andre utfordringer kommunen bør ha fokus på i en planstrategi enn barn og unge?

….. og svaret på spørsmålene finner du på denne «siden» Grunnlaget for utarbeidelsen / vedtaket om planstrategi er utfordringer kommunen har og står ovenfor på sentrale områder innenfor samfunnsutvikling, miljø-, natur og ressursforvaltning osv. Grunnlaget skal først og fremst være basert på utviklings-trekk, fakta og prognoser samt erfaringsbasert kunnskap, ikke interesse eller profesjonsbasert («farget av interesse-områder»). Hvilke planer og planavklaringer har kommunen av strategisk / taktisk karakter for å møte utfordringene? Hvilke planer og planavklaringer av mer operativ karakter har kommunen behov for, for å ivareta de strategisk taktiske valg, pålagte oppgaver, behov og forventninger. Planstrategien - fastlegging av videre planarbeider. Videreføre Revisjon Nye Utgå Vi trenger dette; fakta m.v. innenfor «området» barn og ungdom! Vi trenger vurderinger av foreliggende planer og nye planbehov med relevans til barn og ungdom!

Planstrategi Kommune-plan Kommunedelplaner- Strategisk / taktisk plan for hvordan utfordringer i kommunen som samfunn og organisasjon skal møtes, løses, ivaretas. Retningsgivende for annen planlegging og kommunens virksomhet. Klare prosedyrekrav m.h.t. gjennomføring. Planstrategi Kommune-plan Strategisk / taktisk plan på viktige politikkområder og / eller områder hvor stor grad av medvirkning m.v. er ønskelig. Klare prosedyrekrav m.h.t. gjennomføring. Planstrategien er ikke en plantype, men et hjelpe-middel for fastlegging av videre planarbeider. Videreføre Revisjon Nye Utgå Kommunedelplaner- område, tema, sektor Operative planer, mer detaljerte handlingsplaner. Ulike og mer fleksible krav til organisering, deltakelse og gjennomføring Planer etter særlover, sektor-planer, temaplaner, virksom-hetenes handlingsplaner

Om arbeidet med kommunal planstrategi – hva trenger kommunens planleggere for å kunne inkludere barn og unge i kommunens planstrategi? Grunnlaget for utarbeidelsen / vedtaket om planstrategi er utfordringer kommunen har og står ovenfor på sentrale områder innenfor samfunnsutvikling, miljø-, natur og ressursforvaltning osv. Grunnlaget skal først og fremst være basert på utviklings-trekk, fakta og prognoser samt erfaringsbasert kunnskap, ikke interesse eller profesjonsbasert («farget av interesse-områder»). Hvilke planer og planavklaringer har kommunen av strategisk / taktisk karakter for å møte utfordringene? Hvilke planer og planavklaringer av mer operativ karakter har kommunen behov for, for å ivareta de strategisk taktiske valg, pålagte oppgaver, behov og forventninger. Planstrategien - fastlegging av videre planarbeider. Videreføre Revisjon Nye Utgå Vi trenger dette; fakta m.v. innenfor «området» barn og ungdom! Vi trenger vurderinger av foreliggende planer og nye planbehov med relevans til barn og ungdom

Administrasjonens jobb Vise fakta, prognoser og trender (statusbeskrivelse) Identifisere aktuelle utfordringer – faglig sett Vise regionale og statlige mål / føringer – innebærer disse nye utfordringer. Vise eksisterende planer og styringsverktøy – hva trenger vi for å møte utfordringene? Noe som er uaktuelt? Politikernes jobb Drøfte statusbeskrivelsen og statlige og regionale føringer. Identifisere aktuelle utfordringer – politisk sett. Drøfte eksisterende planer og styringsverktøy – hva fungerer bra som politisk verktøy, hva fungerer ikke? Anbefale videreført, revidert, nytt, avvikla.

Oppvekstplan Mange plankrav Mange planinnspill Mange og ulike forventninger til kommunenes arbeid med planstrategi og planlegging Folkehelseplan Kompetanse- og rekrutteringsplan Mangfolds- og integreringsplan Oppvekstplan Klima- og energiplan Kommunedelplan for vindkraft og småkraftverk Kommunal infrastrukturplan Landbruksplan Arealplaner Osv. Med begrensa planressurser, hvorfor prioritere barn og ungdom spesielt? Med en rekke nåværende planer, mange plankrav og ulike forventninger, hvorfor en oppvekstplan? Er det ikke andre områder kommunen bør ha større fokus på m.h.t. planlegging ut fra tilgjengelige planressurser og ut fra utfordringer kommunen står ovenfor?

Oppvekst Tilstrekkelig å fokusere på oppvekst som eget tema i kommuneplanens samfunnsdel og i den sammenheng gjøre de strategiske / taktiske valg som skal legges til grunn for sektorene, virksomhetene og den mer operative planlegginga? Eller; kommunedelplan med omfattende prosedyrekrav m.h.t. oppstart, organisering, deltakelse, innhold og gjennomføring (planprogram)? Hva kan man oppnå og ivareta gjennom en egen oppvekstplan som ikke like gjerne kan inngå sektorenes (tradisjonelle) planarbeider, prioriteringer og virksomhet? Hva med sektorenes og virksomhetenes «kamp» om ressursene knytta til barn, ungdom og unge voksne når disse ses samla, men uten at ressursene totalt øker? Hva vil skje mellom sektorene dersom «området oppvekst» best ivaretas ved omfordeling av ressurser, eks.vis fra skole til kultur? Fra …….. til ……….. osv.,

Innledning – formål   Kommunens plansystem Plantyper, plankategorier – generelt Plansystemet i kommunen Erfaringer med gjeldende kommuneplan Samfunnsdelen Arealdelen Overordnede føringer for kommunens planlegging Nasjonale forventninger Regionale innspill Nabokommuner, interkommunalt samarbeid Utviklingstrekk og utfordringer Folketallsutvikling og bosettingsstruktur Barn og ungdom – oppvekstmiljø Helse - folkehelseperspektivet Klima og energi Arealutvikling by- og tettstedsutvikling øvrige arealer inkludert sjøarealer Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Kommunal virksomhet og tjenesteyting Kommunens økonomi Vurdering av planbehovet Plansystem Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Kommunedelplaner Oversikt kommunens planer Prioritering av planoppgaver Vedlegg: Oversikt over ulike planer i kommunen m. kort vurdering av endringsbehov. Nasjonale forventninger til kommunenes planlegging m. vurdering av situasjonen i Lenvik Innspill fra statlige og regionale myndigheter Folketall og bosettingsdata Notat vedr. utfordringer knytta til folketallsutviklinga Innspill barn og ungdom – UNIK, Sjumilssteget, Barnebyen Omstillingsindikatorer utarbeida av Norut Alta på oppdrag av Troms Fylkeskommune Utfordringsnotat som grunnlag for drøftinger av kommunens planstrategi. Innspill fra «Sjumilssteget», «UNIK» og «Barnebyen» et vesentlig bidrag / grunnlag for utfordringsnotatet på områder som berører barn og ungdom.

Kommunedelplan oppvekst: Barn og ungdom og deres oppvekstvilkår er områder som reflekteres i alle deler av kommunens virksomhet og til dels i ulike planer. Sjøl om det arbeides med de beste intensjoner i alle virksomheter er det signaler om at   helhetsperspektivet i en organisasjon med mange enheter kan bli borte forankring av tverrfaglig samarbeid og samhandling kan bli bedre samarbeidet mellom det offentlige og frivillige lag og foreninger kan bli bedre Klare strategiske valg og satsingsområder for utvikling av barnebykommunen vil kunne bidra til større grad av helhetstenking og samordning av tiltak og tilbud. Skal intensjonene om å utvikle Lenvik som barnebykommune og Finnsnes som barneby bør dette bl.a. skje gjennom organisering av og gjennomføring av et kommunedelplanarbeid innenfor rammene av oppvekstplan. Rammene for hva som skal inngå i en oppvekstplan må avklares nærmere i arbeidet med planprogram. Skal et arbeid med omfattende kommunedelplanarbeider gjennomføres må det være med et utgangspunkt om at barn og ungdoms interesser avklares og ivaretas best gjennom en egen plan, ikke gjennom flere ulike sektorplaner. En gjennomgang av barn- og unges interesseområder bør derfor være sentral tidlig i et arbeid. Gjennom en slik systematisk gjennomgang vil områder hvor barn og ungdoms interesser ikke er ivaretatt eller godt nok ivaretatt avdekkes. En kommunedelplan for oppvekst skal når den er ev. er vedtatt være retningsgivende for annen planlegging og virksomhet som berører barn og ungdoms oppvekstvilkår. I barnebykommunen Lenvik bør barn og ungdoms medbestemmelse være et sentralt tema. Gjennom organisering og gjennomføring av et kommunedelplanarbeid vil både deltakelse og medvirkning kunne ivaretas.

Og så det faglige innspillet til kommunens planavdeling v. Odd Fredriksen, Elin Byberg, Mari Odén Halvorsen