Bakgrunn Frostatingskommunene vil utrede en felles satsning på kultur og naturbasert turisme og vil ha kartlagt det som allerede finnes av utredninger før vedtak fattes.

Prosjektgruppe Inger Marie Bakken, Verdal Kommune PA Torunn Hernes Bjerkem BNK, PL Styringsgruppe: Knut Baglo, Innherred vekst Odd Petter Haugseth, Stjørdal Næringsforum Lars Myraunet, Frosta Kommune Turid Hofstad, Stiklestad Nasjonale Kultursenter Oddbjørn Nordset, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Stig Anders Solum, Verran Næringsutvikling Torbjørn Wekre, Steinkjer Næringsselskap

Lagt fram rapport på møte 6. sept Ordfører Per Sverre Rannem, Steinkjer Ordfører Svein Jørum, Inderøy Varaordfører Tomas Iver Hallem, Verdal Ass rådmann Inger Marie Bakken, Verdal Ordfører Odd Thraning, Levanger Ass. Rådmann Alf Birger Haugnes, Levanger Kultursjef Odd Håpnes, Levanger Rådmann Sylvi Hopland, Frosta Enhetsleder Arne Ketil Auran, Frosta Tor Albriktsen, Frosta Utvikling Ordfører Johan Arnt Elverum, Stjørdal

Tidligere utredninger 1 ”Strategibok for Merkevaren Norge” Norges Turistråd Div. markedsdata, statistikk og trendanalyser mv (Innovasjon Norge) Merkevarestrategi for Trøndelag som reisemål for feriereisende og kurs/konferansegjester (powerpoint-presentasjon) ”Destinasjon Trøndelag” av Anders Sønstebø, NTF "Den moderne turismens næringsmessige konsekvenser" (2002) av Gjermund Wollan, NTF Småskala reiseliv i N-T, en kartleggingsundersøkelse 2003. (NTF)   Rapport om naturbasert reiseliv i inngrepsfrie naturområder (upublisert enda), NTF

Tidligere utredninger 2 Forprosjektet SOT - utført i den hensikt å finne en fornuftig næringsmessig etterbruk basert på Spenning - Opplevelse - Trivsel i og omkring Fosdalen Bergverk v/Verran Næringsutvikling AS (2004) Reisemål Innherred, v/ Bedriftskompetanse (Innherred Vekst/SNS) (2005) Historielandet i Trivelege Trøndelag, v/Bjerkem Natur og Kultur DA (SNS) (2005)

Offentlige styringsdokumenter TØI-rapport: Reiselivets økonomiske virkninger for Nord-Trøndelag og Nord-Norge (2001) Handlingsplan for reiselivet i N -T 2001-2004 (samt evaluering) Reiselivets økonomiske virkninger i Trøndelag og Nord-Norge 2004 Felles fylkesplan 2005 – 2008 for Trøndelag Samhandlingsprogram for Trøndelag 2005 (handlingsdelen av fylkesplan) Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag 2005 Forstudie næringsutvikling i utmark (Innovasjon Norge og Fylkeskommunen). En oppfølging av Handlingsplanen. Næringsplan for Inderøya

Hovedfunn Markedet vokser Konkurransen om kundene skjerpes Vinnerne i kampen er reisemål med klar profil og evne til å kommunisere dette mot kundene Det finnes gode planer, men lite penger Reiselivsnæringen i Trøndelag er preget av mange små bedrifter med få ressurser Reiselivsnæringen i Trøndelag opptrer relativt fragmentert og lite samordnet

Tall viser At for hver krone en turist legger igjen i turistnæringer i Nord-Trøndelag – bruker turistene 30 – 40 øre i andre næringer. Samla omsetning fra turister i NT er 2,8 mrd. kroner! Dette utgjør ca 8% av verdiskapingen, det offentlige holdt utenfor. Både i Sør-Trøndelag og i hele Nord-Norge er andelen av ”bruttofylkesprodukt” fra turister oppe i 10 %

Tall viser Nord-Trøndelag har status quo når det gjelder markedsandeler av turiststrømmen som kommer til Norge gjennom de siste 10 årene. Norge som helhet taper markedsandeler i verden (men turiststrømmen går likevel opp.)

Tall viser 1950: 25 millioner turister krysset grenser 2000: 1 milliard

Markedet Økt konkurranse medfører at kravene til markedsføring av Trøndelag i Norge og i utlandet øker Med en utvikling som går i retning av stadig større grad av individuelle reiser, og hvor den enkelte feriereisende oversvømmes av informasjon om ulike kjøpsalternativer, er det viktig at den nasjonale og internasjonale profilering og markedsføring av Trøndelag som turistmål er så enhetlig og konsentrert som mulig I konkurransen om feriereisendes oppmerksomhet blir det stadig viktigere at budskapet er tydelig og lett gjenkjennelig

Viktige grunner for ikke å ha trønderske produkter i sine programmer Viktig årsak til å ikke ha trønderske produkter Danmark Nederland Tyskland Totalt For dårlig kvalitet ,0 10,0 5,6 For dyrt 30,0 16,7 Uinteressante attraksjoner 20,0 11,1 Uinteressante aktiviteter Har for dårlig kjennskap til hva som finnes 85,7 100,0 50,0 66,7 Kundene/markedet har for dårlig kjennskap til hva som finnes 42,9 80,0

”Hva synes du om følgende beskrivelse av Trøndelag” ”Det passer bra med:” Det historiske Trøndelag – 84 % Det trivelige Trøndelag – 74 % Trøndelag – stedet for naturbaserte aktiviteter – 63 % Det kulturelle Trøndelag – 60 % Det rene Trøndelag – 54 % Kilde: Gjermund Wollan (2002), NTF: Den moderne turismens næringsmessige konsekvenser

Hva er en merkevare ? Merkevarer er ustabile masser. Det er alltid en risiko for at neste erfaring ikke innfrir forventningene. Merkevarebygging er derfor en kontinuerlig prosess, som må overvåkes og justeres. En merkevarestrategi som ikke er forankret i erkjennelsen av at den må følges opp og med åpenhet for at man må gjøre endringer, vil mest sannsynlig ikke lykkes.

En merkevare lever kun i våre hoder Merkevarer er lagrede erfaringer og inntrykk, og fremtidige forventninger til produktet Forventninger …som skaper nye ... … leder til kjøp og derav …. Inntrykk Merkevaren Understrek at merkevaren lever kun i våre hoder … skaper nye ... Erfaringer

Hva kan være merkevarer ? Fysiske produkter Smil, Nescafé, Volvo, Dagbladet etc Tjenester American Express, SAS, DnB, Hertz etc Kjeder/distributører Rimi, McDonalds, Body Shop, Shell, etc Organisasjoner Gjensidige NOR, Amnesty, Samsung, Norsk Hydro, Greenpeace, etc Sport, underholdning James Bond, Fleksnes, Die Hard, Rolling Stones, NRK, CNN etc Mennesker Bill Gates, Cindy Crawford, Carl I. Hagen, etc

Hva kan være merkevarer? Også i reiselivet kan man utvikle merkevarer, på ulike nivå: Land Hellas, Spania Region/ett område Provence, Toscana, Lofoten, Finnmark By/sted Barcelona, Venezia, St.Tropez, Chamonix, Alta Attraksjon Vigelandsparken, Kardemommeby, Legoland, Tivoli i København, Nordkapp

Verdiane endrar seg over tid … Samlar- og Landbruks- Industri- Informasjons- Det 5. samfunn: jegersamfunnet samfunnet samfunnet samfunnet Drømmesamfunnet Tidsepoke 10000 f.Kr. 3000 f.Kr 1800 e.Kr 1960 2010 – 2050 ? Ressurs Erfaring Erfaring Kapital Bokleg kunnskap Fantasi Sosial struktur Gruppe Familie Hierarki Hierarki Nettverk Drivkraft Muskelkraft Hestekraft Kol og olje Elektronikk Bilete Statusperson Eldste Familiefaren Kapitaleieren Vitenperson Historieforteljaren Verktøy Gravestokken Plogen Dreiebenken PC’en Virtual reality Møtestad Nomadeteltet Garden Fabrikken Konferansehotell Stadane Aktivitet Rituala Familien Arbeidet Arbeidet Leiken Tidseining Dagen Året Åra Åra Dagen Verdibegrep Naturen Gud Nytta Viten Forteljinga Setting Åpne land Marka Byen Forstaden Byen Kilde: Institutt for fremtidsforskning, København

Trøndelag Reiseliv har bestemt Hovedstrategien for Trøndelag skal omfatte markedet for ferie- og fritidsreiser og kurs- og konferansemarkedet. Innenfor dette markedet skal vi konkurrere om nordmenns korte feriereiser gjennom hele året: fra 3-4 dagers turer til reiser med ca. én ukes varighet, samt utlendingers lengre rundreiser hvor Trøndelag en del av opplevelsen eller det endelige reisemålet. Strategien skal ha hovedfokus på å synliggjøre ulike typer opplevelser en ferie i Trøndelag kan gi uten å begrense mulige reisemønstre.

Det norske feriemarkedet Analyse sommer/høst 2002 Detaljert innsikt i rasjonelle og emosjonelle feriebehov som ligger til grunn for nordmenns valg av ferieform og destinasjon. Disse tilsvarer internasjonale feriebehov. 7 ulike behovsgrupper Relasjon og forutsigbarhet Kulturell utforskning Begeistring og mangfold Aktiviteter og utfordringer i naturen Sol og varme i trygge omgivelser I harmoni med naturen og lokal kultur Urban moro

Segment 2: Kulturell utforskning Behov og opplevelser som er lite utbredt: Flykte fra hverdagen Oppleve nattelivet Gå i butikker/shoppe Oppleve noe overraskende og uforutsigbart Delta i utfordrende aktiviteter som rafting, fjellklatring etc Kjernebehov og opplevelser: Bli kjent med lokale mattradisjoner og lokalbefolkningen Besøke historiske steder og museer Utforske livet på landsbygda og leve meg inn i den lokale kulturen Se på folkelivet

Segment 2: Kulturell utforskning Hvordan ferierer de: 51% eier eller disponerer hytte/fritidsbolig. Relativt sett bruker personer i dette segmentet hytta flest ganger pr år: hele 60% har vært på hytta minimum 4 ganger (tre netter eller mer) de siste 12 månedene Personer i dette segmentet har i gjennonsnitt også vært på flest kommersielle feriereiser i løpet av de 12 siste månedene: Hele 44% har vært på minimum 3 slike feriereiser i Norge og/eller utlandet 41% har det siste året feriert både i Norge og utlandet mens 37% bare har vært utenlands Attraktive utenlandske destinasjoner: Spania, Hellas, Frankrike. Sammenlignet med de øvrige segmenten spesiell interesse for Italia og England Nest høyeste gjennomsnittlige årlige forbruk på ferie- og fritidsreiser i dette segmentet: ca. kr. 25.500,- pr husstand Flere i dette segmentet enn i de øvrige pleier å bo på hotell/motell når de ferier i Norge (61%) Interesse for ”temareiser” i Norge: historiske Norge, kystkultur, kunst og kultur, matkultur, brukskunst og håndverkstradisjoner, Hvem befinner seg i segmentet: Dette er det største av de 7 behovssegmentene: 20% av den norske befolkning”tilhører” segmentet Forholdsvis jevn kjønnsfordeling: 48% menn og 52% kvinner Vi finner en overvekt av ”godt voksne” mennesker i segmentet: 55% er i aldersgruppen 45-64 år, mens ytterligere 10% er 70 år eller eldre 67% har ikke hjemmeboende barn

Segment 4: Aktiviteter og utfordringer i naturen Behov og opplevelser som er lite utbredt: Oppleve nattelivet Gå i butikker/shoppe Leve meg inn i den lokale kulturen og bli kjent med lokalbefolkningen Oppleve sol og varme Være på steder jeg føler meg trygg Oppfylle forpliktelser overfor slekt og familie Slappe av Bo lettvint og komfortabelt Kjernebehov og opplevelser: Oppleve det ekte og uberørte Se vakker, dramatisk og vill natur Få mye frisk luft og delta i utendørsaktiviteter som sykling, skigåing etc Delta i utfordrende aktiviteter som rafting, fjellklatring etc Oppleve noe overraskende og uforutsigbart

Segment 4: Aktiviteter og utfordringer i naturen Hvordan ferierer de: Relativt sett størst andel som har hytte/fritidsbolig i dette segmentet (54%). Mange bruker hytta flittig. Personer i dette segmentet reiser i gjennomsnitt på nest flest kommersielle feriereiser (3 stk siste 12 måneder). Så mange som 26% har vært på minimum 4 kommersielle feriereiser i Norge og/eller utlandet i løpet av de siste 12 månedene. Relativt sett finner vi den laveste andelen her som bare har feriert i utlandet det siste året (28%). Attraktive utenlandske destinasjoner: Spania, Frankrike, Australia, Island Husstander i dette segmentet bruker også mest på ferie- og fritidsreiser: I gjennomsnitt brukte de ca. kr 26.100,- i løpet av de siste 12 måneder. 16% har brukt mer en kr.50.000,-. Sammenlignet med de øvrige segmentene bruker flere personer i dette segmentet vanligvis telt eller leid hytte/hus på kommersielle Norgesferier: 2 av 10 pleier vanligvis å overnatte i telt, mens 41% pleier å leie hytte/hus Her finner vi den største relative andelen (tilsvarende som i segment 6) som oppfatter Norge som et svært attraktivt sted å feriere i Norge: Hele 67% gir dette svaret Interesse for ”temareiser” i Norge: gå i fjellet, alpinferie, arktiske Norge, fjord og fjell, jakt og fiske, langrennsferie, sykkelferie og villmarkssafari Hvem befinner seg i segmentet: 14% av den norske befolkning tilhører segmentet Relativt sett er dette segmentet med flest menn: 66% 6 av 10 er mellom 30 og 49 år 73% er gift eller samboere og 52% har hjemmeboende barn Høyere utdannelsesnivå enn gjennomsnittet: 31% har minimum 4 års utdannelse på høyskole/universitet

Segment 6: I harmoni med naturen & lokal kultur Kjernebehov og opplevelser: Føle meg i ett med naturen og oppleve stillhet og ro Få mye frisk luft og ny energi Oppleve det ekte og uberørte Flykte fra hverdagen og være sammen med familien Utforske livet på landsbygda og bli kjent med lokale mattradisjoner Utvide min horisont Behov og opplevelser som er lite utbredt: Oppleve nattelivet Besøke byer og steder der det skjer mye Delta i aktiviteter som rafting, fjellklatring etc Gå i butikker/shoppe Oppleve mye i løpet av kort tid

Segment 6: I harmoni med naturen & lokal kultur Hvordan ferierer de: 51% har tilgang til hytte eller fritidsbolig, og mange av disse bruker hytta flittig Personer i dette segmentet har i gjennomsnitt foretatt (litt) færre kommersielle feriereiser i Norge og/eller utlandet de siste 12 måneder enn markedet totalt sett. Så mange som 38% har kun hatt en slik feriereise I dette segmentet finner vi relativt sett den største andelen (34%) som kun har feriert i Norge de siste 12 månedene. Gjennomsnittlig husstandsforbruk på ferie- og fritidsreiser siste 12 måneder er ca. kr. 23.800,-. 37% pleier å leie hytte/hus når de ferier i Norge, og ikke er på egen hytte. Dette er relativt sett en signifikant høyere andel enn i de fleste øvrige behovssegmentene Så mange som 67% synes det er svært attraktivt å feriere i Norge Interesse for ”temareiser” i Norge: fjord og fjell, gå i fjellet, midnattssol, kyst-kultur, brukskunst og håndverks-tradisjoner, historiske Norge, matkultur Hvem befinner seg i segmentet: Segmentstørrelse: 14% av markedet i volum Noen flere kvinner (56%) enn menn tilhører segmentet 65% av personene i segmentet er i alderen 35 – 59 år. Jevn alders-fordeling. 58% har ikke hjemmeboende barn Noe lavere utdanningsnivå enn gjennomsnittet: 17% har inntil 9 års skolegang

Prioritering av behovssegmentene En god posisjon favner om flere behovssegmenter uten å bli for generell og dermed miste fokus. I alle lokale møter er de tre segmentene som er merket med rødt prioritert Innbyrdes prioritering mellom disse er; Kulturell utforskning Aktiviteter og utfordringer i naturen I harmoni med naturen og lokal kultur 1 ”Kulturell utforskning” 2 ”Aktiviteter og utfordringer i naturen” 3 ”I harmoni med naturen og lokal kultur” ”Urban moro” ”Relasjoner og forutsigbarhet” Begeistring og mangfold” ”Sol og varme i trygge omgivelser”

Prioriterte behovsmålgrupper AKTIVITETER OG UTFORDRINGER I NATUREN Oppleve det ekte og uberørte, Se vakker, dramatisk og vill natur, Få mye frisk luft og delta i utendørsaktiviteter som sykling, skigåing, fisking og safari. Delta i utfordrende aktiviteter som rafting, fjellklatring. Oppleve noe overraskende og uforutsigbart I HARMONI MED NATUREN OG LOKAL KULTUR Føle meg i ett med naturen og oppleve stillhet og ro. Få mye frisk luft og ny energi. Oppleve det ekte og uberørte. Flykte fra hverdagen og være sammen med familien. Utforske livet på landsbygda og bli kjent med lokale mattradisjoner. Utvide min horisont. KULTURELL UTFORSKNING Bli kjent med lokale mattradisjoner og lokalbefolkningen. Besøke historiske steder og museer. Utforske livet på landsbygda og leve meg inn i den lokale kulturen. Se på folkelivet

Beviser Stiklestad Hegra festning Kulturlandskapet på Innherred Landbruk mellom kyst og høyfjel Dialekt Bølarein Egge Middelalderkirker Frosta/ Tautra Kristninga av Noreg: Mære, Egge, Stiklestad, Nidarosdomen Jakt: Elg- rype Nasjonalpark: Verdal, Sjækra, Lierne, Snåsa Båtkultur: Jekta Pauline, verdens eldste seilende jekt Helleristninger: Stjørdal, Bardal, Bøla Gårdsdrift Mattradisjon De Værdalske Befestninger Hegra festning Frostating Karolinerne Pilgrimsleden Steinvikholmen Meråkerfjell Selbufjell Laksefiske Fjordfiske Hest Aktiviteter Naturen Rent vann Frisk luft Jf. Boka ”God mat – God tur” Stiklestad – Nidarosdomen – Røros – Rørvik Brandheia – Gyldne Omvei – historiske spell Div. martna

Posisjonsformulering ”Trøndelag begeistrer, gir deg kunnskap og tilbyr organiserte aktiviteter i frodige omgivelser og med et trivelig vertskap”

Konsekvenser 1 Kommunikasjonen 2 Leveransen 3 Produktutvikling Posisjon - Trøndelag 3 Produktutvikling 4 Organisering 5 Valg av samarbeidspartnere

Konsekvenser 1 Kommunikasjonen Basert på verdier, ikke produkter Logo, design, bilder og tekst skal være tydelige bærere av posisjonen Posisjon - Trøndelag

Konsekvenser 1 Kommunikasjonen 2 Leveransen Forventninger som skapes i kommunikasjonen skal fylles Posisjon - Trøndelag

Konsekvenser 1 Kommunikasjonen 2 Leveransen 3 Produktutvikling Posisjon - Trøndelag 3 Produktutvikling Nye produkter utvikles markeds- orientert og i tråd med posisjonen

Konsekvenser Lokale prosesser og kompetanse 1 Kommunikasjonen 2 Leveransen Posisjon - Trøndelag 3 Produktutvikling 4 Organisering Lokale prosesser og kompetanse

Konsekvenser 1 Kommunikasjonen 2 Leveransen 3 Produktutvikling Posisjon - Trøndelag 3 Produktutvikling 4 Organisering 5 Valg av samarbeidspartnere Partnere som verdibærere

Historielandet i Trivelige Trøndelag Undersøkt Innherred og delt inn hist. funn: Fra 4-6000 år siden – over 12 minnesmerker Fra 2000 år siden – over 20 minnesmerker Fra 1000 år siden – 14 minnesmerker ”I går” - over 30 aktører I dag – foreslår 2 aktører I morgen – foreslår 1 senter

Historielandet Trivelige Trøndelag Foreslår at en velger ut 1 – 3 minnesmerker i hver kategori og satser på disse Foreslår en satsing på gårdsbruksturisme Forslår å skille ut ”i dag” og ”i morgen” som egne prosjekter Hevder at personene det blir satsa på i forbindelse med hver attraksjon er like viktig (om ikke viktigere) enn attraksjonen

Forprosjektet SOT Konkluderer med at mulighetene for attraksjonsoppbygging i Verran basert på lokale natur- og kulturresurser er verdt å satse på når det gjelder utvikling av ny næring basert på spenning, opplevelser og trivsel.

Behov i distriktet Flere organiserte produkter på aktivitetssiden Større forståelse av kunnskapsformidling som en viktig del av produktet Det er ikke nok å ”kunne” en må også kunne formidle Glede og humør som viktigste vertskaps-egenskap

Behov eksternt Midler til synliggjøringsmateriell Midler til å delta i eksterne kampanjer Midler til merkevarebygging

Tilrådinger fra styringsgruppa 1 På høg tid med reiselivssatsing i regionen Behov for økte midler til merkevarebygging Segmentet ”Kulturell utforskning” det mest interessante. SNK viktig som motor Merkevaren bør bygges rundt Trivelige Trøndelag-konseptet, mange minnesmerker fører til at vi er et naturlig ”Historieland” Historien vår er unik i verdenssammenheng

Tilrådinger fra styringsgruppa 2 At vi har flere bedrifter som allerede er i stand til å ta i mot turister innenfor ”Kulturell utforskning” er et pluss. Naturbasert reiseliv har også mange gode tilbydere, men mangler foreløpig et flaggskip ala Stiklestad. En bør derfor først konsentrere seg mest om kulturbasert turisme

Tilrådinger fra styringsgruppa 3 En økt satsing på kultur- og naturbasert turisme må innebære både økt satsing på de store og på underskogen – vi bør stimulere til økt næringssamarbeid innenfor bransjen. SNK bør styrkes ytterligere og pakker knyttes opp mot dem og synliggjøres på SNK. Prosjektet ”Historielandet i Trivelige Trøndelag” bør gjennomføres

Innstilling fra 6. septembermøtet Kommunene bør kunne gå sammen om å søke RUP-en om en satsing på kultur og naturbasert turisme. Dette for å: Markedsføre området og slik turisme Pakke og kvalitetssikre produkter i området Det forutsettes at pengene blir brukt i allerede eksisterende nettverk for kostnadseffektiv utnyttelse av ressurser. Det er ikke et mål å bygge opp konkurrerende nettverk/organisasjoner til de allerede eksisterende.

Økonomi Det ble nevnt summer som 10, 15 og 20 mill kr. uten noen konklusjon. Til sammenlikning: Firmaet Skistar bruker hvert år 20 mill. kr. for å markedsføre Åre som skisted