Eierskap, markedsorientering og nyhetsprioritering Sigurd Allern Institutt for medier og kommunikasjon

Medieeierne, hovedtyper Den familieeide bedriften (AS) Den lokale bedriften med spredt eierskap (AS) Den organisasjonseide bedriften (AS) Den konserneide (og børsnoterte) bedriften

Mediene og markedsaktørene Kapitalmarkedet: investorene Reklamemarkedet: annonsørene Informasjonsmarkedet: de profesjonelle kildene Publikumsmarkedet: konsumentene

Medieeiernes styringsrett De dominerende aksjeeierne (generalforsamlingen) velger nyhetsbedriftenes styre og fastsetter bedriftenes vedtekter, inkludert mediebedriftens formålsparagraf Styret ansetter (og avsetter) ansvarlig redaktør (og disponent/direktør) Styret vedtar budsjetter og investeringsplaner, inkludert på det redaksjonelle området Styret bestemmer dekningsområdet (for aviser) og redaksjonelle satsningsområdet (for eksempel som magasiner)

Redaktørplakaten Redaktøren forutsettes å dele sitt mediums grunnsyn – og formålsparagraf. Redaktøren plikter å trekke seg hvis han/hun kommer i en uløselig konflikt med mediets grunnsyn. Innenfor denne rammen har redaktøren en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen Redaktøren er bindeleddet mellom utgiver/styret og de redaksjonelle medarbeiderne.

Kommersialisering 1) Kommersialisering av mediebedriftene Fra politisk og kulturell kapital til krav om høyest mulig avkastning på investeringene 2) Kommersialisering av medienes innhold Lavkostnadsjournalistikk, sensasjonalisme, redaksjonelle miljøer som genererer reklame

Publikums oppmerksomhet som vare Publikum med penger viktigere enn publikum med lite penger (Spør Dagens Næringsliv) Konsentrert publikum gir høyere reklameinntekter en spredt (Spør Aftenposten) Publikum med høyt forbruk (ungt, middelaldrende) viktigere enn eldre (Spør TV2) Hva betyr dette for strategisk styring av redaksjonelle tilbud?

Publikumsorientering og ”målgruppetenkning” Ekstrem variant: Løssalgsavisenes forsider Fjernsynskanalene: ’rating’ og markedsandel som målestokk for styring av ’prime time’ P!, P2 og P3 (for ikke å snakke om P4) ”Aviser for alle”: seksjonering, magasiner Nisjeaviser: spesialisering, alternative markeder, ”supplement”

Tekstreklame og reklametekst ”Gi aldri tilsagn om redaksjonelle motytelser for reklame ” (Vær Varsom-plakaten) ”Tekstreklame oppstår når produkter og kommersielle interesser blir eksponert eller positivt omtalt på redaksjonell plass ut fra andre hensyn enn uavhengig og kritisk journalistikk” (Tekstreklameplakaten) Ivar Andenæs undersøkelse av nordnorske aviser Marit Aschehoug i Østlandets Blad: reklametekst (”horehus med rød lykt”)

Bilagsjournalistikken Bolig (inkludert interiør). Bil (produktorientert) Reiseliv (opplevelse, produkt) Helse (skjønnhet, velvære)

Nyhetsverdier (lærebokdefinisjoner) Vesentlighet Identifikasjon Sensasjon Aktualitet Konflikt (Øvrebø/Østlyngen: Journalistikk) Nærhet i tid Konsekvensnærhet Nærhet i geografi Kulturell nærhet Følelsesmessig nærhet (Olav Njaastad: TV-journalistikk)

Tradisjonelle nyhetskriterier (1) 1)   Jo nærmere en begivenhet er medienes publikum, desto større er sjansen for at begivenheten blir dekket som en nyhet.   2)   Jo flere lesere/lyttere/seere begivenheten får konsekvenser for, desto større er sjansen for at den dekkes som en nyhet. 3)   Jo flere mennesker som er innblandet i begivenheten, desto større sjanse har den for å bli til en nyhet. 4)   Jo flere mennesker en person representerer, desto større sjanse har han eller hun for å komme med sitt syn i nyhetene.

Tradisjonelle nyhetsverdier (2)  5)   Jo mer makt en person har, desto større sjanse har han (ikke så ofte hun) til å komme med sitt syn i nyhetene.   6)   Jo mer penger det er snakk om i en begivenhet, desto større sjanse er det for at den blir til en nyhet. 7)   Jo mer uvanlig en begivenhet er, desto større sjanse har den for å komme med i nyhetene. 8)   Jo nærmere økonomisk og kulturelt samkvem vi har med et land, desto større sjanse har begivenheter fra dette landet for å komme med i nyhetene her hjemme.

Kommersielle nyhetsverdier (1) 1)   Jo større ressurser i form av arbeidstid, personell og penger det koster å dekke en begivenhet, følge opp eller avsløre en sak, desto mindre sjanse er det for at den blir til en nyhet. 2)   Jo dyktigere kildeorganisasjonen (avsenderen) har tilrettelagt en sak journalistisk, og kan tilby den kostnadsfritt til redaksjonen, desto større sjanse er det for at den blir prioritert som en nyhet.

Kommersielle nyhetsverdier (2) 3)   Jo mer eksklusivt slike informasjonssubsidier tildeles, for eksempel gjennom at journalisten kan presentere den som sin egen nyhet, med egen byline, desto lettere blir det til en nyhet. Her hjelper det at verken redaktører, vaktsjefer eller lesere vet hvem som er den opprinnelige avsenderen. 4)   Jo mer den redaksjonelle strategien bygger på å vekke sensasjon for å fange publikums oppmerksomhet, desto større er sjansen for en ”medievri” der underholdningselementer teller mer enn kriterier som relevans, saklighet og nøyaktighet.

Redaksjonell markedsstrategi Journalistiske verdier og vurderinger Markedsmessige verdier og vurderinger = Redaksjonell markedsstrategi

Krim/ ulykker, sport og populærkultur i ti norske aviser Avis Andel (N: 1000 cm2)  1) VG 46 (297) 2) Oppland Arbeiderblad 30 (194) 3) Haugesunds Avis 25 (224) 3) Adresseavisen 25 (289) 5) Hordaland 22 (100 6) Nordlands Framtid 20 (256) 6) Nordlandsposten 20 (219) 8) Helgelands Blad 19 (102) 9) Vårt Land 12 (151) 10) Dagens Næringsliv 5 (196)   Alle 24 (2.029)

Krim/ulykker, sport og populærkultur i fire Oslo-aviser 1965 og 1995 Krim/ulykker, sport og populærkultur i fire Oslo-aviser 1965 og 1995. Prosent Avis 1965 1995 VG 37 44 Dagbladet 26 51 Aftenposten morgen 27 24 Aftenposten Aften 13 40 Arbeiderbladet 27 28 (Kilde: Hille 1995)

Forsidene i tre aviser ”Konstruert uke” (seks nyhetsdager) 1998-99. 54 hovedoppslag/toppoppslag i ti aviser Én dag hvor flere (3) aviser hadde samme toppsak Totalt 364 oppslag på side én. 94 prosent ”eksklusive” VG, Vårt Land, Dagens Næringsliv. Hvor mange felles saker på forsiden?

Felles nyhetssaker i prosent av alle nyhetssaker Felles nyhetssaker i prosent av alle nyhetssaker. Nordlandsposten/Nordlands Framtid 1998/99 Nyhetsområde Andel felles saker (N)   Innenriks og lokalnyheter 7 (589) Sport 7 (118) Kultur 10 (104) Utenriks 12 ( 61) Alle 8 (872)

Journalistikkens oppgaver. Skillet mellom ideal og virkelighet Bør legge/legger stor vekt på følgende oppgaver Overvåke næringslivet Sette begivenheter inn i større sammenheng Gi de som ikke har makt og myndighet en stemme Overvåke pol. myndigheter og offentlig forvaltning Sette den politiske dagsordenen Gi informasjon slik at ulike sider og syn på en sak kommer fram Bør Legger i dag Skille 91 31 + 60 91 39 + 52 91 41 + 50 96 51 + 45 82 51 + 31 97 71 + 26

Journalistikkens oppgaver. Skillet mellom ideal og virkelighet (2) Bør legge/legger stor vekt på følgende oppgaver Gi forbrukerinformasjon Rapportere om det som berører folks liv/lokalsamfunn/nærmiljø Underholde publikum Nyheter om artister, skuespillere og andre kjente personer Bør Legger i dag Skille 53 35 + 18 81 72 + 9 30 32 - 2 10 29 - 19

Journalistikkens oppgaver. Skillet mellom ideal og virkelighet (3) Norske medier samlet, hvordan løses oppgaven med kritisk søkelys på egen makt og samfunnsrolle Hvordan løser din egen redaksjon målsettingen om kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle? M.godt/godt M.dårlig/dårlig 19 44 20 37

I hvilken grad opplever du på ulike områder en konflikt mellom journalistiske mål og manglende ressurser/tidspress? Prosent Journalistisk område Sterk/en viss konflikt Reportasjearbeid i ulike miljøer 65 Godt og levende språk 63 Kildekritisk evaluering før publisering 62 Rask nyhetsdekning 62 Allsidighet mht. journalistiske sjangrer 59 Rettskriving og korrektur 58 Nøyaktighet med faktaopplysninger 47 Balansen mellom seriøst og underholdningspreget stoff 37

To typer ’egenkapital’ Egenkapital i bedriftsregnskapet: Eiendeler minus gjeld Egenkapital i det redaksjonelle regnskapet: Redaksjonelle kunnskaper, integritet, etisk fundament som gir troverdighet minus alt som svekker dette (manglende kildekritikk, sensasjonalisme, tekstreklame..) Redaksjonell egenkapital er en symbolsk kapital basert på tillit og troverdighet. Den tar lang tid å bygge opp og kort tid å rive ned.