Forelesning 19: Vitenskapelige Lover, Metoder, Hypoteser Narve Strand

Det er lett å ramse opp vitenskaper (fysikk, geologi, biologi, o.s.v.) MEN:

Hva er Vitenskap? Hva er det som gjør noe til vitenskap? Har vitenskap særlige kjennetegn? Kan vi gi et rasjonelt forsvar for vitenskap og framskritt?

Vitenskapsfilosofien Beskjeftiger seg med disse spørsmålene Prøver å forstå grunnlaget for vitenskapelig aktivitet og Bedømme metoden(e) som brukes Datamateriale: Vitenskapshistorien!

Grekerne og Den Vitenskapelige Revolusjonen Vitenskapen er kritisk (jmf. L1-6 forelesning 2) Vitenskapen er ikke bare abstrakt men ofte kontraintuitiv Vitenskapen støtter seg mest på (i) matematiske modeller, (ii) kontrollerte eksperiment, (iii) teknikk (teleskop o.s.v.)

Dette gjør oss istand til å skille vitenskap fra myter, religion, hverdagserfaring MEN: Er all vitenskap sånn? Bruker all vitenskap samme metode? Gir den oss helt nøyaktig og sikker kunnskap?

Biologien Charles Darwin (1809-1882) Utviklingslæra: Artene har oppstått gradvis over milliarder av år gjennom mutasjon og naturlig utvalg Verken observeres direkte eller bevises gjennom kontrollerte eksperiment!

Fysikk i det 20. århundre Relativitetsteorien Kvantefysikken Fysikken gir oss ikke nødvendigvis helt nøyaktig eller sikker viten heller

Deduktive Argument Slutte fra noe generelt: (1) Alle mennesker er dødelige (2) Sokrates er et menneske (3) Sokrates er dødelig For formelt. I beste fall: Organisere hva vi allerede vet, ikke redegjøre kunnskapservervelse

Induktive Argument Slutte til noe generelt: Observasjon, eksperiment enkelttilfeller → allmene lover, sannheter

Induktive Slutninger Fra mange enkelttilfeller Sannsynliggjør at generell utsagn, lov er sant/riktig

NB! Viktigst: Isolere, utelukke det tilfeldige, minske variasjon, ikke utelukke enhver tvil eller logisk mulighet

J. S. Mill Si noe om dette Samvariasjonsmetoden (”method of concomitant variation”) Galileos skråplanforsøk

Forskjellsmetoden (”method of difference”)

Samsvarsmetoden (”method of agreement”) NB! Viktigst for MILL: Forskjellsmetoden.

NB. Korrelasjoner, ikke årsak/virkning egentlig NB! Korrelasjoner, ikke årsak/virkning egentlig. Statisk, ikke nødvendig sammenheng

Problemer Hva er relevante faktorer, hva ikke? (Post hoc, ergo propter hoc) Ikke etablere sammenheng mellom symptom og ukjente faktorer Induksjonsproblemet (Hume)

Hypotetisk-Deduktive Metode (HDM) Viten oppnås og forsvares v/ anta og teste hypoteser!

OPPSKRIFT HDM: Lag en hypotese for fenomen X Avled en testbar konsekvens (prediksjon) Test; se om denne foreligger (a) Hvis ikke → hypotesen forkastes (b) Hvis → ”korroborer”

Eksempel: Einsteins gravitasjonsteori HVIS gravitasjon = → SÅ lysstråler fra fjerne stjerner fordreid fordreininger i rommet av solens gravitasjonsfelt Observert av Eddington v/ solformørkelse i 1919!

HDM vs ADM Ikke-formal viten (vs. Aristoteles og Euklids geometri) Formulere H, mest mulig generell Formulere H klart, hvilke andre H avhengig av Framdeles mulig m/ hypotetisk-deduktivt system av ikke-nødvendige, ikke- innlysende sannheter

HDM og Deduktiv-Nomologisk Forklaringsmodell Svar på et hvorfor-spørsmål Bruke abstrakte vitenskapelige prinsipper forklare konkrete, hverdagslige fenomener

Tre kriterier (Carl Hempel) (1) Konklusjon (”explanandum”) følge logisk fra premiss (”explanantia”) (2) Alle premissene sanne (3) Minst en allmenngyldig lov

Skjema Explanans: Universell(e) lov (er): L¹…Lⁿ Randbetingelse(r): C¹…Cⁿ Explanandum: E, beskrivelse hva som skal forklares L1: Loven om legemers oppdrift C1: Legeme A større egenvekt enn vann, B mindre E: A synker, B ikke NB! Også forutsigelse

FLAGGSTANGEKSEMPLET: Allmenngyldige lover: L1: Lys beveger seg i rette linjer L2: Trigonomiens lover Partikulære fakta: F1: Solas høydevinkel er 37° F2: Flaggstanga er 15 meter høy → Skyggen er 20 meter lang

Problemer: SYMMETRIPROBLEMET RELEVANSPROBLEMET

Rimelighetsargument (”Inference to the Best Explanation”; ”Abduksjon”) Slutte ved noe (1) Det er bare smuler igjen av osten i spiskammeret (2) Krafselyder ble hørt fra spiskammeret i går natt (3) Derfor, osten ble spist av en mus Det vi slutter ved: Det som er mest rimelig, normalt

EKSEMPEL 1: Darwins utviklingslære Evolusjon: Mutasjon + naturlig utvalg = Ikke eneste mulige: Beste forklaring av data

Kritikk abduksjon Det vi slutter ved (rimelige, normale): Kommet til ved induksjon! Appell til verdier (enkelhet, påholdenhet) for å velge mellom mulige forklaringer enten: (a) Ikke nok ekskludere alle andre alternativ (b) Avhengig av antagelse av at naturen er sånn

Spørsmål: Finnes det én metode eller slutningsform (algoritme) for all vitenskapelig aktivitet? Er det mulig å gi et rasjonelt forsvar for vitenskap og framskritt egentlig?