Vannkvalitet frem til forbruker med ny vannbehandling

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Prøvetaking iht. ”Drikkevannsforskriften” Dion Christensen, prosjektavd. leder Aqua Unique Norge AS Vannkonferansen – 23. august.
Advertisements

Bjarne Pettersen, daglig leder Sterner Aquatech AS – Tekna
Praktiske erfaringer med DynaSand
Markedsinfo fra Bergen kommune – vann- og avløpsetaten
Kristin Aamodt Støylen, DK Søre Sunnmøre
Presentasjon av Forset Vannverk
Vannkvalitetsendring i ledningsnett for drikkevann Per Henriksen, leder Stiftelsen Rent Norsk Vann (RNV) Vannkonferansen – 23. august.
Rent og frisk vann innen rekkevidde Fyll vann fra springen rett i beholderen. Filteret fjerner alle urenheter og tilsetter mineraler. resultatet er et.
VELKOMMEN TIL LILLE-ERTE VBA
Dialogkonferanse Svartediket Onsdag 14.mai 2014 Margrethe Wold – Mattilsynet Distriktskontor for Bergen og omland Viktigheten av sikker vannforsyning.
Indikatorbakterier i drikkevann.
Vannkjemi - Egenskaper til viktige analyseparametere
Forsøk i 9A - Finnes det ioner i saltløsninger?
70-80 tallet, mange men enkle anlegg
Hygieniske barrierer i vannforsyningen Jens Erik Pettersen Finnsnes, oktober 2005.
Norsk vann: ODP- prosjektet Kravet om to hygieniske barrierer + Klorresistente parasitter + Hva gjør andre land? Behov for revisjon av desinfeksjonspraksis.
Biogassavfall – en risiko ved bruk i økologisk landbruk? - et treårig forskningsprosjekt i Presentert av Randi Berland Frøseth Resultater fra.
Drikkevannsseminar – Finnsnes
Presentasjon av isolasjonstesting av porselensisolator
Samspill Jord - Kultur - Dyrking
Optimalisering av korrosjonskontroll –problemer og utfordringer
Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene
2008 INF3400 Interkonnekt Introduksjon INF3400 Interkonnekt Motstand i interkonnekt.
Driftserfaringer med kitosan som koagulant
Vi heller vannet oppi ballongene.. Det har vært kaldt på natten og vannet har frosset til is. - Vav, is, sier Adrian og peker på ballongen.
Prof. Hallvard Ødegaard
En robust vannkilde ! Råvannskvaliteten i inntaket svekkes lite av vær, vind og andre påvirkninger.
Metoder og indikatorer for beskrivelse av vannkvalitet
Hva er en hygienisk barriere?
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 SINTEFs Torskesminar på AQUA NOR 2005 Immunstimulering gir friskere yngel – og bedre overlevelse Jorunn Skjermo, SINTEF.
Karbohydrater Består av grunnstoffene C, H og O
Kartlegging eller løpende kontroll?
Rengjøring - Tunnelbasseng
Forsommerdugnad I fjor hadde vi en meget vellykket dugnad like før St. Hans, der henslengt hageavfall rundt om.
Status og utfordringer innen vannforsyningen Jens Erik Pettersen Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kurs/årsmøte Mai 2005 Ulsteinvik.
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010.
Mattilsynet Distriktskontoret for Midt- og Nord-Helgeland Foredrag: ”Mattilsynets fokus i forhold til drikkevannskvalitet og beredskapsplaner”. VA-fagsamling,
Planteceller og planter
(12) Ordstyrer setter oss på sporet Hvilke utfordringer står vi overfor når vi skal vurdere om vannforsyningen har tilstrekkelige hygieniske.
Presentasjonen er laget av Hilde Hov
MAI 2013 Hur säkerstaller vi drift och skötsel av minireningsverk? 1 Seminar – Uddevalla mai 2013 Avviksbehandling Erik Johannessen, Ph.D.,
SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Vann- og avløpsrensing Helge Brattebø
Viktige grunnleggende begreper innen kjemi -Kjemiske reaksjoner – Nina Aalberg/ Ellen Andersson - Skolelaboratoriet.
NorLab as Fagsamling Sortland september 2009 Prøvetakning av vannprøver Theresa Oxem.
Vannleveranse og beredskap Tilfeldigheter eller planer……..? Erling Aass Drammen kommune, vann og avløp.
Industrikjemikalier MITCO AS Hva er et godt kjølevann? 7. mai 2014 Ved Knut Erik Hansen.
Syrer og baser - Stoffer med motsatt virkning. Syrer  Finnes i bær og frukt, men disse er svake syrer  Andre syrer er giftige og etser  Smaker surt,
SYRER OG BASER - STOFFER MED MOTSATT VIRKNING. SYRER FINNES I BÆR OG FRUKT, MEN DISSE ER SVAKE SYRER ANDRE SYRER ER GIFTIGE OG ETSER SMAKER SURT, ETSER.
VELKOMMEN TIL LILLE-ERTE VBA
VANNBEHANDLINGSLØSNINGER OZON OG BIOFILTRERING
Institutt for vann-og miljøteknikk
VANNBEHANDLING SOM HYGIENISK BARRIERE
Hygieniske forhold i ledningnett
Slambehandling     Kjemisk renseanlegg: Biologisk renseanlegg:
Forslag til en prosedyre for bestemmelse av nødvendig barriereeffekt ved desinfeksjon Det er ikke lett å forholde seg til kravene om to hygieniske barrierer.
TVM 4145 Vannrenseprosesser Karakterisering av vann og avløpsvann:
Fysiokjemiske vannrensemetoder
VANNKVALITET I DISTRIBUSJONSSYSTEMET
Hygieniske forhold i ledningnett
VANNKVALITET I DISTRIBUSJONSSYSTEMET
BEHANDLING AV VANN FRA ELVER OG BEKKER
Hygieniske forhold i ledningnett
Karbonatisering og vannglass, hva skal vi velge hvor?
Prof. Hallvard Ødegaard
BEHANDLING AV DRIKKEVANN Vannverkssituasjonen i Norge
Alternativ vannforsyning for Ålesundsregionen
Salter, bufferløsninger og titrerkurver
Kapittel 3: Hvorfor kan vi drikke vann fra springen?
Kobber som grunnstoff og helsemessige aspekter
Utskrift av presentasjonen:

Vannkvalitet frem til forbruker med ny vannbehandling Lars J Hem, VAV

Innhold Metaller BDOC og biofilm Opportunistiske patogene Lukt og smak ”Farge”

Bakgrunn Inntil 2008 besto vannbehandling i mikrosil (5 μm) og klor, fra 2009 i humusfjerning med koagulering/sedimentering/filtrering, korrosjonskontroll med kalk/CO2 og desinfeksjon med UV (med klor som backup, men med en liten dosering under vanlig drift av beredskapshensyn) Vannkvalitetsendring: Redusert farge Økt pH, kalsium og alkalitet Etter hvert redusert klordosering

Korrosjonsparametre (til dels gammelt nytt fra Skullerud) Mer stabil pH > 90 % reduksjon i kobberinnhold i stagnant vann Derav også mindre kobber i slam fra avløpsrenseanlegg Mindre tydelig effekt på jern

Muggsopp i vann (H5 og Oset)

Opportunistiske patogene bakterier i vann (H5 og Oset)   Water treatment Genus Sphingo- monas Genus Clostri- dium Genus Mycobact- erium Order  Burkholderiales Genus Legion- ella From treatment plant New X H5 Old

BDOC Prøvepunkt BDOC (mg/l) Råvann 0,17 Filtrert vann 0,10 Rentvann Furulund 0,09 Havnabakken 0,14

BFP

Totalantall bakterier (celler/cm2) i biofilm FISH (prober og DAPI) Råvann 7,5 x 106 - 1,7 x 107 Filtrert vann 2,4 x 105 - 2,7 x 105 Rentvann 1,5 x 104 - 4,1 x 104 Furulund 9,0 x 104 - 1,4 x 105 Havnabakken 2,7 x 104 - 4,1 x 104

Biofilmdannelse Prøvepunkt Maksimal mengde biofilm (pmol ATP/cm2) Maksimal biofilmvekst (pmol ATP/cm2*d) Råvann 12,3 0,30 Filtrert vann 0,14 0,006 Rentvann 0,09 0,005 Furulund 0,40 0,013 Havnabakken 0,22 0,015

Antall muggsoppkolonier Muggsopp i biofilm Antall muggsoppkolonier A B C Råvann Overvekst Trichoderma sp. + 1 Mucorales Overvekst Trichoderma sp. Filtrert vann 1 Cladosporium sp. 1 Trichoderma sp. Ingen soppvekst Rentvann Furulund Havnabakken

Opportunistisk patogene bakterier og indikatorbakterier Celler/cm2 biofilm Presumptiv Pseudomonas Presumptiv Legionella Konfirmert Legionella Presumptiv Aeromonas Koliforme bakterier E. coli Råvann 30 114 - 6 21 0,1 Filtrert vann <1 43 15 <0,1 Rentvann Furulund 28 18 Havnabakken 47 27

Lukt og smak I starten klager på klorlukt, særlig ved høye doseringer av kalk og CO2 Mindre klager etter stabil drift med normalt norsk kalsium- og karbonatinnhold Klager fra pasjonerte tedrikkere

”Farge” Da humusfargen ble fjernet fikk vannet en blålig farge som resulterte i en del henvendelser

Konklusjoner Ny vannbehandling reduserte biofilmdannelsen vesentlig Muggsopp, opportunistiske bakterier og indikatorbakterier i biofilm ble vesentlig redusert Legionella ble funnet i biofilm fra råvann, filtrert vann og på nettet