Vannkvalitetsendring i ledningsnett for drikkevann Per Henriksen, leder Stiftelsen Rent Norsk Vann (RNV) Vannkonferansen 2007 21. – 23. august.

Presentasjon om: "Vannkvalitetsendring i ledningsnett for drikkevann Per Henriksen, leder Stiftelsen Rent Norsk Vann (RNV) Vannkonferansen 2007 21. – 23. august."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vannkvalitetsendring i ledningsnett for drikkevann Per Henriksen, leder Stiftelsen Rent Norsk Vann (RNV) Vannkonferansen – 23. august

2 Oppdatering på norsk vannkvalitet
Har vi verdens beste vannkvalitet?

3 Innhold FHI-rapport: Vannkvalitetsendringer i ledningsnett
– en kompleks problematikk Praktiske erfaringer Biofilm Humus Belegg Korrosjon

4 FHI-rapport: ”Vannkvalitetsendringer i ledningsnett for drikkevann – en kompleks problematikk”
Publisert , oppdatert: , kl. 15:13 Når ferdig behandlet drikkevann distribueres til abonnentene via ledningsnett, bassenger, pumpestasjoner og diverse armatur, vil det som regel skje en endring av vannkvaliteten. Dette kan få helse- og bruksmessige konsekvenser for abonnentene, og økonomiske konsekvenser for vannverket. Vannkvalitetsendringene kan skyldes prosesser inne i distribusjonssystemet, og de kan skyldes at fremmedvann eller annen væske utenfor distribusjonssystemet lekker inn og forurenser drikkevannet.

5 FHI-rapport: Utdrag Vannkvalitetsendringer forårsaket av innlekking
Innlekking skyldes at vann eller annen væske utenfor vannledningene eller bassengene trenger inn i distribusjonssystemet. Dette kan skje gjennom utettheter, ved diffusjon igjennom ledningsmaterialet, eller ved at annet vann eller væske suges eller pumpes inn i vannledningen via abonnentenes eget distribusjonssystem (interne fordelingsnett).

6 Lekkasjer medfører støtvise innslipp av kloakk på drikkevannet
Praktiske erfaringer Lekkasjer medfører støtvise innslipp av kloakk på drikkevannet

7 FHI-rapport: Utdrag Tilbakeslag fra internt fordelingsnett
Tilbakeslag fra abonnentenes egne ledninger kan skje dersom det oppstår undertrykk i vannverkets ledning eller ved at pumping i det interne fordelingsnettet skaper overtrykk. Typiske situasjoner hvor undertrykk kan forekomme, er knyttet til rørbrudd eller brannslukking som medfører vesentlig økning av strømningshastigheten i vannverkets ledning.

8 FHI-rapport: Utdrag Tilbakeslag fra internt fordelingsnett (forts.)
Der det er kobling mellomdrikkevannsledningen og ledninger for transport av annen væske, for eksempel prosessvann, kjemikalier eller vann fra andre kilder, vil det være en viss sannsynlighet for at dette kan trenge inn i vannverkets ledning. Behovet for tilbakeslagsvern må derfor alltid vurderes der ledninger som fører drikkevann, er koplet sammen med ledninger som fører annen type væske.

9 FHI-rapport: Utdrag Utett ledningsnett
Vann som lekker inn i ledningsnettet, medfører stor smittefare. Fellesgrøfter for vann- og avløpsledninger er meget vanlig, og det påvises jevnlig koliforme bakterier i grøftevann selv der vannet ikke er direkte påvirket av kloakk. Både vann- og avløpsledninger har normalt betydelige lekkasjer.

10 FHI-rapport: Utdrag Utett ledningsnett (forts.)
Forurensninger som har trengt inn i ledningsnettet, er vanskelige å oppdage. Et ”støtinnslipp” vil kunne bli ført konsentrert gjennom store deler av ledningsnettet, og vil sannsynligvis ikke bli oppdaget ved analyse. Abonnentene vil tidligst kunne merke at drikkevannet er forurenset av kloakk når konsentrasjonen er over 1%. Kloakkvannet utgjør stor smittefare lenge før konsentrasjonen når dette nivået.

11 Praktiske erfaringer Vanskelig å detektere forurensning som følge av støtvise innslipp av kloakk til drikkevannet pga. for sjelden analysetaking

12 FHI-rapport: Utdrag Utett ledningsnett (forts.)
Det har vært hevdet at restklor i ledningsnettet vil uskadeliggjøre mikrobiologisk forurensning. Undersøkelser har imidlertid vist at klorkonsentrasjoner som er vesentlig høyere enn det som er vanlig å benytte i Norge, ikke gir noen garanti for at selv meget små mengder smittestoff blir uskadeliggjort. Den hygieniske sikkerheten må derfor bygges inn i distribusjonssystemet på annet vis. Det er snakk om en rekke tiltak av forebyggende art, både tekniske og driftsmessige.

13 FHI-rapport: Utdrag Utett ledningsnett (forts.)
Brannventiler kan være kritiske punkt, fordi de kan åpne seg ved trykkfall i ledningen. Står det da grøftevann over ventilen, vil dette trenge inn i distribusjonssystemet. Ledningsnettet bør planlegges slik at det er mulig å avgrense de delene som blir trykkløse mest mulig. Før ledningsstrekket settes i normal drift må det desinfiseres.

14 FHI-rapport: Utdrag Andre årsaker til innlekking
Petroleumsprodukter vil kunne diffundere igjennom veggene i plastrør og derved sette lukt og smak på vannet. Lekkasjer fra nedgravde oljetanker bør derfor påaktes også i drikkevannssammenheng.

15 FHI-rapport: Utdrag Vannkvalitetsendringer forårsaket av prosesser i ledningsnettet Vannkvalitetsendringer som skyldes prosesser inne i distribusjonssystemet, forbindes først og fremst med beleggdannelse og korrosjon. Utlekking fra materialer som står i kontakt med drikkevannet, for eksempel produkter som benyttes til tetting, beskyttende lag og enkelte plastmaterialer, kan også påvirke vannkvaliteten. Man må ikke benytte materialer som setter dårlig lukt og smak på vannet, eller som inneholder helseskadelige herdere eller myknere.

16 Beleggsdannelse Korrosjon
Praktiske erfaringer Beleggsdannelse Korrosjon

17 FHI-rapport: Utdrag Beleggdannelse
Beleggdannelse kan skyldes mikrobiologisk vekst, kjemisk utfelling og sedimentering av partikulært materiale. Konsekvensene av beleggdannelse kan være mange: Slamdannelse, groptæring og rustknolldannelse, gjentetting av rør, dårlig lukt og smak på vannet, grumsete og brunt vann, dannelse av allergifremkallende stoffer og høyt bakterieinnhold.

18 Farget vann fra tappekran
Praktiske erfaringer Farget vann fra tappekran

19 Praktiske erfaringer Etter hvert som partikkelinnhold og fargetall øker, reduseres effekten på UV-desinfiseringen - Grenseverdi for fargetall - UV-transmisjon ved 20 mg Pt/l DK DK (humus)

20 FHI-rapport: Utdrag Beleggdannelse (forts.)
Høyt humusinnhold er vanlig i norske overflatekilder. Humusstoffer kan danne tette og godt fastsittende belegg i vannledninger som andre partikler i vannet lett kan fanges opp i. Vannets innhold av organisk stoff som er lett nedbrytbart, gir gode oppvekstvilkår for bakterier. Bakterier på fastsittende flater i kontakt med strømmende vann, kan vokse selv ved lave konsentrasjoner av lett nedbrytbart organisk stoff, og danne belegg som lett rives løs. Etter hvert som humus og bakteriebelegg er etablert, vil sopp og større mikroorganismer som ernærer seg av belegget, kunne utvikle seg.

21 Humus/organisk belegg i partikkelfilter
Praktiske erfaringer Humus/organisk belegg i partikkelfilter

22 FHI-rapport: Utdrag Beleggdannelse (forts.)
De fleste bakteriene er ufarlige, men enkelte bakterier vil kunne utvikle seg i slike mengder i belegget at de kan medføre sykdom, for eksempel magebesvær, luftveisinfeksjoner eller andre betennelser. Legionella-bakterien, som kan medføre alvorlig lungebetennelse, vil under gunstige temperaturforhold (20-55 gr. C ) kunne utvikle seg i belegg.

23 Biofilm Grunnlaget for bakteriologisk oppblomstring

24 Biofilm Grunnlaget for bakteriologisk oppblomstring

25 Biofilm Grunnlaget for bakteriologisk oppblomstring Bakterier fester seg i biofilm

26 Biofilm Grunnlaget for bakteriologisk oppblomstring
Bakteriekoloni i biofilm

27 Biofilm Grunnlaget for bakteriologisk oppblomstring
Spredning til bakteriekolonier i biofilm Temp > 25°C

28 Biofilm Grunnlaget for bakteriologisk oppblomstring
Masseutbrudd

29 FHI-rapport: Utdrag Beleggdannelse (forts.)
Bakterier som bederver matvarer, vil også kunne få gode vekstvilkår. Disse er lite ønsket av næringsmiddelindustrien. Belegget vil også kunne skjerme smittefarlige bakterier og på denne måten redusere desinfeksjonseffekten ved klorering av forurenset ledningsnett.

30 FHI-rapport: Utdrag Beleggdannelse (forts.)
Vannets innhold av metaller vil også bidra til beleggdannelse, enten ved kjemisk oksidasjon ved at vann med lavt oksygeninnhold kommer i kontakt med luft slik at metallene feller ut, eller ved at ”jern- og manganbakterier” kan utvikle seg og danne belegg og flyteslam. Utfelte jernoksider vil gjøre vannet rustbrunt. I grunnvannsbrønner med mye mangan kan det dannes et nesten svart belegg i rørene.

31 FHI-rapport: Utdrag Beleggdannelse (forts.)
Det vil alltid være noe beleggdannelse i ledningsnett. Belegget kan begrenses ved å fjerne årsakene til dannelsen. Vannets farge er en god indikator på innholdet av humusstoffer. Kjemisk oksygenforbruk er den av drikkevannsforskriftens analyseparametere som best representerer vannets innhold av lett nedbrytbart organisk materiale, og grenseverdien er satt ut fra erfaring med fra hvilket nivå man må forvente begroing i et omfang som kan medføre problemer.

32 Praktiske erfaringer Problemer med akkumulert forurensing slam Beredertømming Skyllekum for autoklave

33 FHI-rapport: Utdrag Beleggdannelse (forts.)
Bakterier løsner lett fra overflaten av belegget. Dersom enkeltprøver viser høyt kimtall, kan dette skyldes tilfeldig løsrivelse av belegg. Dersom 22 oC-kimene ligger jevnt over 100/ml bør man undersøke årsaken. Kimtallsøkning kan bety at det har etablert seg belegg der det foregår omfattende bakteriell aktivitet. Kimtallsøkningen gir dermed indikasjon på at det kan være på tide med rengjøring, enten ved spyling eller ved pluggkjøring.

34 FHI-rapport: Utdrag Korrosjon
Norsk råvann er ofte aggressivt overfor metaller. Vannkvalitetsparametre av betydning er blant annet pH og alkalitet. I oksygenrikt vann øker vannets aggressivitet med synkende pH-verdi, og for mange metaller også med avtakende alkalitet. De nevnte parameter er de viktigste for ledninger av jern, og de er også viktige for kobber og messinginstallasjoner.

35 FHI-rapport: Utdrag Korrosjon (forts.)
Jern og stål brukes mye i hovedvannledninger og i forgreninger av disse fram til abonnentene. Korrosjonsangrep på materialer av jern og stål kan føre til rustfarget vann, eller dannelse av tykke lag av jernhydroksider og jernoksider som blir sittende fast på materialet. Forhøyede konsentrasjoner av jern i drikkevannet har ingen påviselig helseskadelig effekt, men det kan gi betydelige estetiske ulemper, gjøre vannet lite egnet til konsum og ubrukelig til for eksempel klesvask.

36 Korrosjon medfører lekkasjer og brudd i rørledninger
Praktiske erfaringer Korrosjon medfører lekkasjer og brudd i rørledninger

37 FHI-rapport: Utdrag Korrosjon (forts.)
Groptæring starter ved at det dannes flekkvis belegg på metalloverflaten. Forskjellen i oksygenkonsentrasjon fører til en elektrisk potensialforskjell mellom vann og vegg. Dette fører til at det under belegget dannes en grop der metallet er løst ut.

38 FHI-rapport: Utdrag Korrosjon (forts.)
En viktig årsak til dannelse av rustknoller, er vannbakterien Gallionella Ferruginea. Vekst av voluminøse rustknoller virker sterkt begrensende på ledningenes kapasitet. Rustknollen er innhul og kan brekke i stykker ved større forandringer i vannets strømningshastighet og -retning. Vannet vil da inneholde rustpartikler av større eller mindre størrelse. Første tegn på rustknollkorrosjon er redusert vannføring i rørene eller periodisk innhold av rustpartikler i vannet. Lekkasje på grunn av gjennomtærede rør kommer først senere.

39 Praktiske erfaringer Belegg og korrosjon fører til dårlig kapasitet, lekkasjer og grums/partikler

40 FHI-rapport: Utdrag Korrosjon (forts.)
Kobberrør brukes til stikkledninger og fordeling av vann inne i bygninger. I nybygg tar det en tid før rørene får et innvendig belegg som beskytter mot videre korrosjon. I nye store boligkomplekser, hvor det kan være lange strekk med kobberrør, kan konsentrasjonen i kranvann være over 1 milligram per liter til enhver tid.

41 FHI-rapport: Utdrag Korrosjon (forts.)
Høye kobberkonsentrasjoner gir vannet en bitter smak. Det antas at langvarig diaré hos barn i en del tilfeller kan skyldes høye konsentrasjoner av kobber i drikkevannet. Kjeler av aluminium som regelmessig brukes til oppvarming av vann, vil med tiden få et sort innvendig belegg av utfelt kobber. Det er registrert forgiftningstilfeller med kraftige brekninger i forbindelse med at slike kjeler leilighetsvis er brukt til oppvarming av sure drikker som løser opp kobberet, for eksempel ved juletider med tilberedning av gløgg.

42 FHI-rapport: Utdrag Korrosjon (forts.)
Kobber i vannet fører lett til grønn misfarging i sanitærinstallasjoner. Ved spesielt høye konsentrasjoner kan personer med lyst hår få et grønnskjær i håret ved hårvask. Groptæring som beskrevet for jern, kan også skje i kobberledninger. Groptæringen oppdages normalt først når lekkasjene er et faktum. Omfattende groptæring er påvist i surt vann med relativt mye karbondioksid.

43 FHI-rapport: Utdrag Korrosjon (forts.)
Kalsiumoksid vil bli utløst fra sementbaserte materialer (asbestsement, mørtelforede rør, sementkummer o.l.) hvis vannet er surt eller inneholder lite karbonat. Hvis vannet ikke blir skiftet ut tilstrekkelig ofte, hvilket bl.a. kan skje i endeledninger med få abonnenter, kan pH stige til Slikt vann kan være øyeirriterende. Det kan også være korrosivt overfor andre materialer for eksempel aluminium.

44 Praktiske erfaringer Oppsummering av fakta:
Tradisjonelt dårlig vannkvalitet Surt, tærende vann (lite karbonater) Belegg av organisk og kjemisk materiale Ledningsnett opp til 150 år gammelt Rørledninger av dårlige materialer Treg sanering (minimum 100 – 200 år) Dårlig vedlikeholdt forsyningsnett pga. resursmangel Ideelt vekstgrunnlag for biofilm 50 % lekkasjer i vannforsyning 30 % lekkasjer i kloakkledningsnett

45 Praktiske erfaringer Flere aktører innen næringsmiddel- og annen industri har laget interne forskrifter for dessentral vannrensing får å sikre god nok vannkvalitet inn på sine installasjoner.

46 Praktiske erfaringer Krav til vannkvalitet
Grunnleggende kvalitetskrav fra HOD ”Drikkevannsforskriften” Egne forskrifter for industrien Egne forskrifter for næringsmiddelindustri Ingen egen forskrift for helseforetak