Hygieniske forhold i ledningnett

Presentasjon om: "Hygieniske forhold i ledningnett"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hygieniske forhold i ledningnett
Hva er problemet Vekst av biofilm Karakterisering av biofilm Modellering av biofilmvekst Kontroll av biofilmvekst TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

2 Mikroorganismer i vannmassen
Mikroorganismer i biofilm TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

3 Mikrobielle og kjemiske omsetninger i drikkevann
Løst stoff Partikulært stoff input output Prosesser ved/nær veggflaten Clark and Greyman 1998 Besner et al. 2001 TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

4 Prosesser som påvirker vannkvalitet ved/nær ledningsvegg
Organiske S edimentering forbindelser a v partikler Mikroorganismer Uorganiske Uorganiske Mikrobielle produkt f or bin delser f or bin delser Av - Av - k orrosjons Utlekking riving riving produkter a v stoff Ledningsvegg Korrosjon B elegg Slimlag Korrosjon Kvalitetsparametre Årsaker til endring Oksygen Forbrukes v/ korrosjon og biofilmdannelse Farge (rødt, brunt) Korrosjonsprodukter og biofilm (Fe,Mn bakt.) Turbiditet Avriving av korrosjonsprodukter og biofilm Lukt og smak Biofilm, stagnerende forhold Mikroorganismer (e.g kimtall, patogene mikroorganismer) Dannelse av biofilm og korrosjonsprodukter TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

5 Biofilm i ledningsnett kan resultere i:
1. Hva er problemet Biofilm i ledningsnett kan resultere i: Høyt kimtall (heterotrofe bakterier) Positive bakteriologiske tester (koliforme bakterier) Vekst av opportunistiske patogene bakterier Økt klorforbruk/behov for å opprettholde klorrest Økt risiko for korrosjon og Økt misfarging av vann Økt lukt og smak Vekst av hjuldyr, nematoder etc. Økt friksjon, redusert kapasitet, trykktap TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

6 Helsemessig effekt av kimtall-bakterier er ikke godt kjent
1.1 Høyt kimtall Eksempler på kimtall- bakterier: Pseudomonas Sarcina Flavobacterium Bacillus Actinomyces En stor andel av mikroorganismene i biofilm består av heterotrofe bakterier (HPC, kimtalls-bakterier) Helsemessig effekt av kimtall-bakterier er ikke godt kjent Noen av dem er opportunistisk patogene Flere undersøkelser har vist at drikkevann som tilfredstilte forskriftene mhp innhold av termotolerante koliforme bakterier (indikatorbakterier) likevel medførte sykdomsutbrudd TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

7 Negative effekter av biofilm i ledningsnettet:
1.2 Positive bakteriologiske tester (koliforme bakterier) Negative effekter av biofilm i ledningsnettet: Tilførsel av mikroorganismer (og turbiditet, farge) til ledningsnettvann via løsriving av biofilm Eksempel: Ut fra renseanlegg: 0.03 koliforme bakterier (cfu) /100 ml I ledningsnett: koliforme bakterier (cfu) /100 ml Årsak: Økning pga løsriving av biofilm Beskyttelse av uønskede mikroorganismer ved desinfeksjon Vekst av uønskede mikroorganismer LeChevallier et al 1987 TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

8 Positiv effekt av biofilm i ledningsnett.
Eksempel: Utlekking av stoff fra støpejernsledninger med innvendig tjærebelegg: PAH Drikkevannsforskrift: PAH grenseverdi= 0.1g/l Forhold som reduserer aerob biofilmvekst (klor, anaerobe forhold) kan øke PAH innholdet i vann TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

9 Development of the PAH concentrations during the stepwise reduction of the chlorine dosage.
Maier et. al Reprinted from Water Research, Copyright, with permission from Elsevier Science. TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

10 Mulige årsaker til høye kimtall (> 500-1000/ml) i vann
1. I råvann: Innhold av assimilerbart organisk carbon (AOC) 2. I renvann: Nytt organisk belegg i kontakt med vannet i behandlingsanlegget Eks. Epoxybelegg i reaktorer: AOC som lekker ut fra belegget (mykner), er bakteriemat. Vannbakterier vokser og danner biofilm på materialet, løsner og kommer ut i vannet i store mengder. 3. I ledningsnettet: Høyt innhold av AOC i vannet, bakterier danner biofilm på rørveggene, biofilmen løsner Lavt innhold eller fravær av restklor Innsug av forurenset vann ved lekkasje/trykktap TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

11 1.3 Vekst av patogene/ opportunistiske patogene bakterier
Eksempler på sykdomsfremkallende bakterier som kan finnes /vokse i transportsystemet Type Sykdom Klebsiella pneumoniae lungebetennelse, urinveisinf. Mycobacterium betennelse i slimhinner/sår Pseudomonas aeruginosa betennelse i slimhinner/sår Aeromonas hydrophila diare, betennelse, urinveisinf. Legionella pneumophila ”influensa”, Legionærsykdom Klebsiella: Kooij 1987 vann inneholdt 3.6 mg/l doc , inokulerte i I l flasker ved 15 oC raskest vekst i nærvær av karbohydrater 25 ug/l Blir utkonkurrert av Flavobakterium ved lave konsentrasjoner Indikerer relativt høy AOC Aeromonass Kooij og Hijnen 1988 Aeromonas arter er ofte observert i råvann og klorert vann Forårsaker hudinninfeksjon ,potensiell enteropatogen trenger kriterier for vekstbetingelser vekst ved 10 ug C/l vekst jhast 0.1/h Tilsatt C-kilde var henholdsvis o.o5% og 0.15% av DOC i(2-3 mg/l) 2 vanntyper ca 2% av naturlig DOC var AOC0> samlet AOC var 50ug C/l TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

12 Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU
TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

13 Flere eksempler på opportunistisk patogene og patogene bakterier som er funnet i ledningsnett-vann og i biofilm Microorganism Ledningsnett vann Biofilm Flavobacterium sp. + Pseudomonas sp. Mycobacteria sp. Campylobacter jejuni + (v/sviktende desinfeksjon) + (labforsøk) Salmonella sp. (”) Shigella sp. Helicobacter pylori Legionella sp + ( labforsøk) Percival et. al 2000 TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

14 Kan forårsake: lukt og smak, allergi-reaksjoner
Andre (patogene) mikroorganismer som er funnet i ledningsnett-vann og som kan overleve i biofilm Sopp Få studier Kan forårsake: lukt og smak, allergi-reaksjoner Protozoer Giardia Cryptosporidium Kan overleve i biofilm Trenger vert for å formere seg Virus Få biofilmstudier (e.g. B oxackievirus) TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

15 Overlevelse av poliovirus (vaksine strains 1-3) i biofilm (lab-forsøk)
Hock and Botzenhart 2002 TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

16 Metallflaten blir flekkvis tildekket, ved:
1.5 Økt risiko for korrosjon. Galvanisk strøm og korrosjon oppstår når for eksempel: Metallflaten blir flekkvis tildekket, ved: Beleggdannelse ved humusstoffer eller ved bakterievekst (biofilm). Sedimentering av partikler fra vannet i områder med lav strømnings-hastighet (Korro-sjonsprodukter og andre partikler i vannet). Det oppstår spenningsforskjell mellom område med oksygenrikt vann og blottlagt metall, V1, og område med belegg (rustprodukter, biofilm), V2. Metall = Me H2O O2 Korrosjon Me+ V2 V1 Elektroner Fe2O3 TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

17 1.6 Økt misfarging av vann Jern og manganbakterier kan gi rustbelegg og brunstein og misfarget vann Oksygenfritt vann Grunn- vann Innsjøvann m/Fe++ Mn++ + Oksygen Jern og mangan-bakterier Sedi- menter Fe2O3 MnO2 Rust Brunstein TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU Etter K.Ormerod

18 1.7 Økt lukt og smak Lukt og smak i vann Det er kjent at nærvær av sopp, bakterier (Actinomyceter eller sulfatreduserende bakterier som produserer H2S) og alger kan forårsake lukt og smak-problemer. Både sopp, alger, Actinomyceter og sulfatreduserende bakterier er funnet i biofilmer i ledningsnett TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

19 Utviklings-stadier av biofilm
2. Vekst av biofilm Utviklings-stadier av biofilm Stages of biofilm formation© Mark Wiencek, author. Licensed for use, ASM MicrobeLibrary (linked to ttp:// TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

20 Hva er fordelen for bakterien ved å befinne seg i en biofilm?
Økt tilgang på næringsstoff Endret veksthastighet som kan øke motstanden mot stressfaktorer i miljøet (for eksempel mot biocider) Større produksjon av ekstracellulære polymere (eks.karbohydrater) som kanskje bidrar til å øke motstandsevnen mot stressfaktorer Beskyttelse mot f.eks biocider (som klor), antibiotika, beitedyr Nærhet til andre celler som kan ha positiv, synergistisk effekt TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

21 AOS AOS Hva er fordelen for bakterien ved å befinne seg i en biofilm?
Bakterie i (stillestående) vann på jakt etter mat AOS AOS Kari Ormerod, Folkehelsa TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

22 Bakterier i biofilm i kontakt med rennende vann
Kari Ormerod, Folkehelsa TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

23 Bakterier – Partikler- Ledningsoverflate
Generelt varier bakterie-størrelsen mellom um, Langsomt-voksende bakterier er små, hurtigvoksende er større Bakterier har vanligvis negativ overflate Minst 50% av bakteriene i vann forekommer som aggregater > 5 um, eller knyttet til ikke-biologiske partikler > 5um i diameter1 Partiklene kan sette seg på ledningsveggen i et heterogent mønster eller i form av tuberkler Klorering:kan gi ca 50% reduksjon av bakteriestørrelse i biofilmen 1Microbial aspects of biofilms in drinking water. Percival et al. 2000 TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

24 FAKTORER SOM KAN GI BAKTERIEVEKST
Nok assimilerbart organisk karbon. AOC = 10ug/l er foreslått som grenseverdi for vekst i ledning Tilgang på Fe, Mn (gir vekst av jern og manganbakterier) Passende temperatur Passende pH (ca 7 er optimalt for de fleste biofilmbakterier) Mangel på desinfeksjon (30% av befolkningen i Norge mottar ikke -desinfisert vann)/fravær av restklor i transportert vann TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

25 Biodegraderbart organisk materiale BOM:
2.1 Nok assimilerbart karbon Biodegraderbart organisk materiale BOM: Humus-forbindelser Karbohydrater Proteiner Organiske syrer Aldehyder TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

26 Store molekyler (for eksempel humus) kan være biodegraderbare og gi opphav til AOC
Kari Ormerod, Folkehelsa TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

27 Ledningsmateriale og bakteriell vekst
Undersøkelser har vist at ulike materialer som finnes i ledningsnettet vil kunne stimulere bakteriell vekst: Gummi Silikon Poyvinylklorid (PVC) Polyethylen (PE) Bitumen belegg TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

28 Konsentrasjon av næringsstoff og veksthastighet. Monod’s vekstligning:
 = max S = konsentrasjon av begrensende næringsstoff  = mikrobiell veksthastighet max= største mikrobielle veksthastighet Ks = halvmetningskonstant  S Ks max max2 TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene

29 Vannbehandling kan påvirke begroings-potensialet, dvs innhold av nedbrytbart organisk karbon (AOC, BDOC) : Koagulering/flokkulering/separasjon kan gi reduksjon (>75%) ved høye koagulantdoser og moderat reduksjon (35-75%) ved lave doser Ozonering kan gi sterk økning Høye klor-doser kan gi økning UV-behandling kan gi ingen effekt eller økning avhengig av UVdose og vannkvalitet TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

30 Ozonation by-products in Nes water treatment plant
Melin, E. 1997 TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

31 Temperaturens innvirkning på vekst
2.3 Temperaturens innvirkning på vekst TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

32 Veksthastighet som funksjon av temperatur.
max (t), som funksjon av max (topt): max (t) = max (topt) exp (-( )2) TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

33 Andre vannkvalitetsparametre som påvirker mikrobiell vekst
2.4 Andre vannkvalitetsparametre som påvirker mikrobiell vekst Oppløst oksygen : lavt innhold begrenser vekst av aerobe bakterier Alkalinitet (buffervirkning): har betydning for pH som kan påvirke vekst direkte og indirekte Nitrogen (ammonium og NOx): Påvirker vekst av nitrifiserende og denitrifiserende bakterier pH (i kloret vann): påvirker HOCl/OCl- fordeling v/desinfeksjon TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

34 2.5 Mangel på desinfeksjon kan gi bakterievekst/muliggjøre overlevelse
Klor reaksjoner med vann: (dissosiasjon er pH avhengig) HOCl mere effektiv enn OCl- Klor vil også reagere med andre stoffer enn mikroorganismer f.eks ikke biologiske, reduserte forbindelser (e.g. Fe2+) som derved øker klorbehovet TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

35 Klorering av biofilm på ulike ledningsmaterialer:
Samme dosering ga større biofilmtetthet på støpejern enn på plastmateriale pga at Fe2+ forbruker (oksyderes av) klor, og dermed blir innholdet av fritt klor som kan benyttes for desinfeksjon redusert. Kontinuerlig vann-gjennomstrømning, 0.01 m/s TOC= 3.7 mg/L, AOC = g/L Biofilmalder: dager) Holden et al. (1995) Water sci. techn TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

36 Biofilmundersøkelser
3. Prøvetaking/karakterisering av biofilm Biofilmundersøkelser 1. Testrigg med rørenheter som kan tas ut og erstattes med nye enheter 2. Laboratorieforsøk. Kar med neddykkede kuponger av for eksempel glass TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

37 Karakterisering av biofilm
Mikroskopering av overflate med biofilm og telling av bakterier (antall/cm2) Avskraping av biofilm og overføring av biofilm i løsning. Ulike metoder for karakterisering benyttes: Biomasse-måling: Totalt celletall Karbohydrat-innhold Lipopolysakkarid (LPS) fettsyre-innhold ATP Dyrkbare bakterier: kimtall Biofilm-aktivitet: Enzymaktiviteter (lipase, proteinase) TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

38 Vannkvalitetsmodeller: EPANET Piccolo
4. Modellering av biofilmvekst og for vannkvalitet Vannkvalitetsmodeller: EPANET Piccolo Biofilmmodeller for vannledninger: Sancho Biofilm Accumulation Model (BAM) Two-dimensional Biofilm Model (2-D) Dukans modell m/ Piccolo TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

39 Fastsittende bakterier
Modellering Netto økning Frie bakterier forbrukes dannes Fritt klor protozoer SUBSTRAT detachment dannes forbrukes avsetting Fastsittende bakterier Netto økning TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

40 Komponenter i en biofilmmodell
TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

41 Modellering av forhold i ledningsnett vha SANCHO
TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

42 Frie, aktive bakterier i transportert vann
Modellering Frie, aktive bakterier i transportert vann (D=100mm, V=1m/s, t=20oC) Dukan et al 1996 TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

43 Frie, aktive bakterier i transportert vann
Modellering Frie, aktive bakterier i transportert vann (D=100mm, V=1m/s, BDOC=0.5 mg/L) Frie aktive bakterier/mL Dukan.et al 1996 TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

44 Vann som ikke fremmer vekst av mikroorganismer.
5. Kontroll av biofilm Biostabilt vann: Vann som ikke fremmer vekst av mikroorganismer. TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

45 Grenseverdier for organisk stoff i drikkevannsforskriften (2002)
Alle typer: TOC (mg Carbon /L) : Humusstoffer: Fargetall mg Pt /L < 20 Kjemisk nedbrytbart organisk stoff: KOFMn (mg Oksygen /L): 3 – 5 Disse verdiene er ikke primært satt for å begrense mikrobiell vekst i vannet, men av estetiske (farge) eller helsemessige (DBP) årsaker TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

46 FAKTORER SOM KAN HINDRE BAKTERIEVEKST
Lavt innhold av nedbrytbart organisk karbon. AOC = 10ug/l er foreslått som grenseverdi for heterotrof vekst i vannledninger Lavt innhold av Fe, Mn ( hindrer vekst av jern og manganbakterier) Restklor i transportert vann. Gir ingen beskyttelse ved lekkasje/innsug, til det er aktuell klormengde for lav. Kontrollerer ikke biofilm (doser på 12 mg/l har ikke vært nok) Spyling, gir begrenset effekt TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

47 Grenseverdier for innhold av jern, mangan og
organisk stoff er satt på grunnlag av praktiske erfaringer for fra hvilke konsentrasjoner man kan forvente problem. Parameter Største tillatte konsentrasjon Jern, Fe ,200 mg/L1 Mangan, Mn ,050 mg/L 1 hvis jern tilsettes v/vannbehandling: mg/l i effluent TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

48 Fe2+ og Mn2+ kan fjernes ved lufting, men Mn2+ fjernes mere effektivt ved såkalt “greensand”-filtrering, dvs filtrering hvor greensand er dekket med et mangan-belegg. Greensand= naturlig forekommende mineral med grønnlig farge: (K,Na,Ca)1.2-2-(Fe3+,Al,Fe,Mg)4Si7-7.6Al1-1.4O2(OH)4 *nH2O Fe3+ Mn3+ Mn4+ Fe2+ Mn2+ Z- MnO Z- Mn2O3 + Z = greensand TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

49 Effekt av klorering på biofilm
Økende tid Samme biofilm fotografert på ulike tidspunkt etter klordosering Pseudomonas aeruginosa, Klebsiella pneumoniae© Gordon McFeters, author. Licensed for use, ASM MicrobeLibrary (linked to ttp:// TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

50 Metoder for måling av biostabilitet av vann.
1. Assimilerbart organisk karbon (AOC) Måler vekst i vannet av en eller to bakterietyper som på forhånd finnes i suspensjon, f.eks: 1. Pseudomonas fluorescens P Spirillum NOX Det er på forhånd laget en kalibreringskurve hvor maks bakterietall for disse to bakterietypene er plottet som funksjon av kjente mengder AOC (feks. Acetat i vann tilsatt næringssalter og sporstoffer) Veksten av de to bakteriene følges. Det tas prøver etter f.eks 3,7,9 døgn og høyeste bakterienivå bestemmes (f.eks som ATP) . Ved hjelp av kalibreringskurven bestemmes vannets AOC-innhold som angis som mg Ac-C/l TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

51 2. Biodegraderbart organisk karbon (BDOC)
Måler hvor stor del av vannets karbon som kan omsettes av en naturlig blanding av bakterier: Setter til vannprøven en liten volummengde av lite forurenset overflatevann som inokulum. Inokulum er påforhånd filtrert gjennom et filter for fjerning av større mikroorganismer Tilsetter ikke næringssalter Lagrer prøven i mørke i 30 dager v/ 20oC Prøver tas dag 0 og dag 30 og analyseres mhp løst organisk karbon (DOC). BDOC fås ved å beregne forskjellen i DOC mellom dag 28 og dag 0. TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

52 Biofilm kan øke muligheten for elektrokjemisk basert korrosjon
Oppsummering Både oportunistisk patogene og patogene bakterier, virus og protozoer kan overleve i biofilm Den helsemessige betydning av kimtalls-bakterier er gjenstand for ny interesse Biofilm kan ha positiv effekt mhp å hindre tilførsel av uønskede organiske forbindelser fra ledningsmaterialer/belegg til ledningsnettvannet Biofilm kan øke muligheten for elektrokjemisk basert korrosjon TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU

53 Referanser: Besner, M-C. et al. (2001) Understanding distribution system water quality JAWWA no Clark, R. M. and Grayman, W. M. (1998) Modeling Water Quality in Drinking Water Distribution Systems. American Water Works Association Denver Hock, C. And Botzenhart, K. (2002) detection of enteric viruses in biofilms of the drinking water system. Poster. IAW 3rd World Water Congress. Melbourne LeChevallier, M.W. et. al.(1987) Appl. Evironmental Microbiol Maier, M. et.al. (2000 ) Factors influencing the mobilization of polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) from coal-tar lining of water mains. Water Research Percival, S. L. , Walker, J.T. and Hunter, P. R. (2000) Microbiological aspects of Biofilms and Drinking water CRC Press, Washington TVM4710 Modul: Drikkevanns-behandling og vannhygiene Hygieniske forhold Liv Fiksdal i ledningsnett IVM, NTNU