Drikkevann – hvordan tolker vi vannanalyser

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Prøvetaking iht. ”Drikkevannsforskriften” Dion Christensen, prosjektavd. leder Aqua Unique Norge AS Vannkonferansen – 23. august.
Advertisements

Avlsarbeid og fiskehelse
Utbrudd av matbåren sykdom i Tana
Smitteverntiltak ved kontakt med mulig syk fugl Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om fugleinfluensa,
Utlendinger i landbruket
EHEC-infeksjoner og HUS: overvåking, smittesporing og oppfølging
Kristin Aamodt Støylen, DK Søre Sunnmøre
Kakerlakker – allergi og smittespredning
Georg Kapperud Utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer
Dialogkonferanse Svartediket Onsdag 14.mai 2014 Margrethe Wold – Mattilsynet Distriktskontor for Bergen og omland Viktigheten av sikker vannforsyning.
Indikatorbakterier i drikkevann.
Vannkjemi - Egenskaper til viktige analyseparametere
Grunnvann - kvalitet og utfordringer
Hygieniske barrierer i vannforsyningen Jens Erik Pettersen Finnsnes, oktober 2005.
Norsk vann: ODP- prosjektet Kravet om to hygieniske barrierer + Klorresistente parasitter + Hva gjør andre land? Behov for revisjon av desinfeksjonspraksis.
Hvor er fugleinfluensaen og hvor flyr den?
Drikkevannsseminar – Finnsnes
Metode for test av sykdomshemmende egenskaper i kompost Bruksområder – hvem er kunden ? Pythium ultimum Seminar: Kompostprodukter – veien ut i markedet,
SARS: Viruset og Status for virologisk diagnostikk Olav Hungnes Avdeling for infeksjoner som smitter via luftveiene, Folkehelseinstituttet
Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene
Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus
Giardia-epidemien i Bergen
Uønskede bestanddeler i næringsmidler
Pressebrief om fugleinfluensa Oslo, 4. oktober Helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen.
Mikrobiologisk prøvetaking og transport
Smittevernseminar 3. mars 2010
En robust vannkilde ! Råvannskvaliteten i inntaket svekkes lite av vær, vind og andre påvirkninger.
Metoder og indikatorer for beskrivelse av vannkvalitet
Hva er en hygienisk barriere?
Ny influensa A(H1N1) – status og fremtidsutsikter Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene
Rengjøring av utstyr på legekontor
Vannbårent campylobacterutbrudd på Røros, mai 2007
Trygg mat i helseinstitusjoner
Vaksine WHO-møte 2 ggr. år bestemmer sammensetningen Vanligvis 3 stammer A(H 1 N 1 ), A(H 3 N 2 ) og B Kommende sesong: –A/New Caledonia/20/99(H1N1) –A/Wisconsin/67/2005.
Hva er farlig? Konkrete råd til publikum for å forebygge smitte
Blir vi syke av norsk kjøtt?
Kartlegging eller løpende kontroll?
Drikkevannsforsyningen i Troms - basert på Vannverksregisteret Tilbakeblikk - status - utfordringer Jens Erik Pettersen Finnsnes, Oktober 2005.
Omgangs syke Smittsomhet og hygiene
Status og utfordringer innen vannforsyningen Jens Erik Pettersen Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kurs/årsmøte Mai 2005 Ulsteinvik.
Faktorer som påvirker forekomsten av infeksjonssykdommer
Flyktninghelsetjenesten Feb 2012
Mattilsynet Distriktskontoret for Midt- og Nord-Helgeland Foredrag: ”Mattilsynets fokus i forhold til drikkevannskvalitet og beredskapsplaner”. VA-fagsamling,
SMITTE OG SMITTESPREDNING.
Tiltak ved norovirusutbrudd Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Krisekommunikasjon i Mattilsynet
(12) Ordstyrer setter oss på sporet Hvilke utfordringer står vi overfor når vi skal vurdere om vannforsyningen har tilstrekkelige hygieniske.
Smitteverntiltak ved kontakt med mulig syk fugl Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om fugleinfluensa,
Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Da Oslo kokte Presentasjon Folkehelseinstituttets smitteverndager 4. og 5. juni 2008 Frantz Leonard Nilsen, smittevernoverlege.
Georg Kapperud E. coli-utbruddet 2006 Smitteverndagene mai 06 X Laboratorie-basert etterforskning.
Immunologisk beskyttelse
Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet
Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet Aviær influensa A(H5N1)- diagnostikk hos mennesker Olav Hungnes WHO nasjonalt influensasenter Avd. for virologi Divisjon.
Studiekrav 3 - Hygiene Tema: Smittekjeden Gruppe B1.2 Laget av:
Infeksjonssykdommer. Mål fra LK06 Forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom. Beskrive hvordan man kan forebygge og behandle infeksjonssykdommer.
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
NorLab as Fagsamling Sortland september 2009 Prøvetakning av vannprøver Theresa Oxem.
Vannleveranse og beredskap Tilfeldigheter eller planer……..? Erling Aass Drammen kommune, vann og avløp.
Smittefare og sykdom i barnehagen Litt om behandling og karantenetid.
Grunnleggende mathygiene Ågot Li, seniorrådgiver Mattilsynets distriktskontor i Drammen.
Arvid Børretzen vaktmeister/dagleg leiar Måleusikkerhet Indikatorbakteriar Barrierar.
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
Vesuv - modulen i CIM Kommuneoverlegemøte 14. juni 2017
Hygieniske forhold i resipienten
Hygieniske forhold i kilde og resipient
Hygieniske barrierer Hvilke utfordringer står vi overfor når vi skal
TRENDER VEDRØRENDE DRIKKEVANNSKVALITET OG VANNKVALITETSSTANDARDER
Utskrift av presentasjonen:

Drikkevann – hvordan tolker vi vannanalyser Sjefingeniør Wenche Fonahn Nasjonalt folkehelseinstitutt

Avføring i vannet Avføring fra beitemark Husdyrgjødsel Måker Ender Bever Campylobacter Salmonella Yersinia Cryptosporidium Giardia Cryptosporidium Campylobacter Salmonella typhimurium

Hygieniske barrierer er viktige Mikrober – kjemiske og fysiske agens

Bakterier, virus og parasitter Kan gi sykdom ved engangseksponering med meget lave konsentrasjoner Broad Street pump 1854

Smittespredning via drikkevann Hyppigst forekommende sykdom : Gastroenteritt Smitte skyldes avføring som inneholder patogener (fra mennesker eller fugler/dyr)

Smittespredning via drikkevann Noen smittestoff smitter direkte ved at folk drikker vannet, andre må først formere seg i mat Ikke all avføring inneholder smittestoffer Ikke alle dyr/mennesker som utskiller smittestoffer, er syke!! Smittedose lav – høy

Hva analyserer vi? Koliforme bakterier: E. coli Inneholder som gruppe også naturlige vann/jord-bakterier. Kan indikere ”gammel fekal forurensning” E. coli Stammer fra avføring fra varmblodige dyr, og mennesker. Overlever begrenset tid i vann. Viser fersk fekal forurensning Clostridium perfringens Stammer i Norge antakelig fra avføring, som E. coli. Overlever lenge i vann. Viser fekal forurensning.

Robuste smittestoffer Virus Norovirus Protozooer Giardia intestinalis Cryptosporidium parvum Entamoeba Bakterier sporeformende bakterier

Smittespredning via drikkevann Funn av indikatorbakterier medfører ikke nødvendigvis at man blir syk av å drikke vannet! Fravær av indikatorbakterier garanterer ikke at vannet et fritt for smittestoffer (overlevelsestid)!

Bakterieanalyser høsten 2004 Svartediket Alarmen gikk 29.10.04

Giardiaanalyser per 10 liter presumptive - konfirmerte 9. November Svartediket 5, 0, 2, 0, 2, 0, 3 10. November Mulen/Skredderdalen 3, 0, 2, 0, 5, 0, 2 11. November Svartediket 3, 5, 3, 3, 2, 0, 3 12. November Svartediket 0, 3, 3

Bakteriologiske analyser Hver høst blir det forhøyete verdier av termotolerante koliforme bakterier (eller E. coli) i Svartediket Men det har ikke blitt giardiaepidemi hver høst!

Hva betyr råvannsanalysene? Analysene må alltid vurderes sammen med potensialet for forurensning Enkeltstående og sporadiske overskridelser kan være harmløse Systematiske overskridelser kan være alvorlige

Hovedprinsipper Det er bedre å ha produksjonskontroll enn sluttproduktkontroll Internkontroll og beredskap like viktig som tekniske løsninger Analyser brukes til verifikasjon – ikke alarm!