1 Læringsmiljøet for studenter med nedsatt funksjonsevne Presentasjon på nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø, Trondheim, 15. okt. 2012 Truls.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

Kvinner og politikk Kvinnelig valgmobilisering i Nord-Norge: Glasstak eller etterslep? Marcus Buck.
1 NTNUs Multimediesenter 1.Integrasjon 2.Produksjon 3.Framtidsvisjon NTNUs Multimediesenter REN Medlemsmøte Trondheim 31. August 2005.
1 Kontakt på lærerstedet Kontaktgrad per lærested – minst 2 ganger per måned •Tabellen viser andelen av alle studentene på lærestedene som har.
1 Læringsmiljøundersøkelse Om undersøkelsen 1.
1 Arbeidssted, bruk av fasiliteter og - mengde 5.
Litt mer om PRIMTALL.
Nye internettsider for Høgskolen i Østfold Resultat fra brukerundersøkelse.
Ti måter å ødelegge en CT-undersøkelse av halsen på
Teknologi for et bedre samfunn 1 Asbjørn Følstad, SINTEF Det Digitale Trøndelag (DDT) Brukervennlig digitalisering av offentlig sektor.
Holdning til norske folkehøgskoler blant norske ledere Informasjonskontoret for Folkehøgskolen.
”Jeg reiser smart”-kampanjen 26. april – 12. juni 2010
7. Fysisk arbeidsmiljø Jeg er fornøyd med den ergonomiske utformingen av arbeidsplassen min Jeg er fornøyd med inneklimaet på arbeidsplassen.
1 Arbeidssted, bruk av fasiliteter og - mengde 5.
©TNS Norsk Finansbarometer 2013 Norsk Finansbarometer 2013 Det norske skadeforsikringsmarkedet og dets bevegelser Grafikkrapport – Skadeforsikring.
Prosjekt:Elektronikkbransjen – Julegaver 2013 Prosjektleder: Morten Island Rapport av markedsundersøkelse.
Møre og Romsdal. 2 Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus (ikke kirke) i nærheten av der du bor? (n=502) i prosent.
Test av skjermer på fergene Horten - Moss
1 Konkurranseforhold mellom studentene 9. 2 •Få mener at det er negativ e konkurranseforhold mellom studentene, med unntak for UiO, der 15% har en slik.
NRKs Profilundersøkelse NRK Analyse. Om undersøkelsen • NRK Analyse har siden 1995 gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK.
Fra forelesningene om involveringspedagogikk Et utviklingsarbeid Philip Dammen Manuset er under arbeid.
Oslo kommune Utdanningsetaten Hva er en god elev og en god lærer? Presentasjon av miniundersøkelsen på ungdomsskoler og videregående skoler Høsten 2009.
Presentasjon Fylkesbiblioteket i Akershus. Spørreundersøkelse blant bibliotekansatte i Akershus. 1.
Oslo kommune – Helse- og velferdsetatenprosjektnummer /2010 Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2010 Grafikkrapport - praktisk bistand Leverandør.
Highlights fra markedsundersøkelse Utarbeidet av Inger Marie Brun,
Klepp Kvinner Elite m arkedsføringshuset 1 Rapport på merkevareundersøkelse for Klepp Kvinner Elite Januar 2008.
©TNS Norsk Finansbarometer 2013 Norsk Finansbarometer 2013 Det norske pensjons- og livsforsikringsmarkedet og dets bevegelser Grafikkrapport – Livsforsikring.
Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 TNS Gallup Oslo, 2012 Det norske skadeforsikrings- markedet og dets bevegelser.
Om Norsk Finansbarometer 2014
Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske livs- og pensjonsforsikrings- markedet.
Norsk Finansbarometer 2011 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske skadeforsikrings- markedet og dets bevegelser Grafikkrapport - total.
Norsk Finansbarometer 2011 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske livs- og pensjonsforsikrings- markedet og dets bevegelser Grafikkrapport - total.
Om Norsk Finansbarometer 2014
Månedsbrev Smørblomst
Vokabular barneoppdragelse (m) bleie (f/m) blikk (n) bortskjemt (adj.)
11 IKT-baserte læremidler Arne Ketil Eidsvik Avd. for lærerutdanning.
SINTEF Teknologi og samfunn PUS-prosjektet Jan Alexander Langlo og Linda C. Hald 1 Foreløpig oppsummering – underlag for diskusjon på PUS-forum
Malverk intern produktopplæring
GRØNNALGER BRUNALGER RØDALGER
1 BM-dagen 29.okt BM1 Fysisk miljøplanlegging Studieprogram for Bygg- og miljøteknikk Meny Prosjektoppgaven Arealbruk og befolkning Transport og.
Bakgrunn Det er tredje gangen MMI har gjennomført undersøkelsen i Hamar kommune. Undersøkelsen er nå noe forkortet. I hovedsak lik tidligere års. MMI.
En retrospektiv journalstudie
Brukerundersøkelse Klikk Helse (antall respondenter: 439) Gjennomført i perioden 17. septmeber til 29. oktober 2008 Av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck.
Undersøkelse om undervisningsmateriell for psykisk helse
Møte med veiledere og kontaktpersoner Informasjon om en ukes praksis på fjerde semester av Lektorprogrammet.
PROSJEKT: UADRESSERT REKLAME Omnibus: 23. august – 30 august 2006
”Jeg reiser smart”-kampanjen 16. september – 30. oktober 2010.
Virksomhetsrapport Oktober Innhold 1. Oppsummering 2. Hovedmål 3. Pasient 5. Aktivitet 4. Bemanning 6. Økonomi 7. Klinikker 2.
Oppfølging av studenter ved HF: Hvor står vi og hvor går vi? Gro Bjørnerud Mo, studiedekan Studiekomiteen
1 Læringsmiljøundersøkelse Om undersøkelsen 1.
Agenda: Kort gjennomgang av ARK, innhold og teori Gruppearbeid
LMU Studiebarometeret. Ny nasjonal studentundersøkelse Første nasjonale undersøkelse som måler studentenes tilfredshet med studiekvaliteten.
Brukerundersøkelse gjennomført for Bergen kommune Foresattes tilfredshet med kommunens barnehager © TNS Gallup – Politikk & samfunn Avdelingsleder.
Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelser (ARK)
Virksomhetsrapport August Innhold 1. Oppsummering 2. Hovedmål 3. Pasient 5. Aktivitet 4. Bemanning 6. Økonomi 7. Klinikker 2.
Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelser (ARK)
Dagligbankundersøkelsen 2014
1 Trivsel Utvalg Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt Snitt Trivsel Brannfjell skole (Høst 2014)
Dagligbankundersøkelsen Fakta Dagligbankundersøkelsen intervju Befolkning 15 år + TNS Gallup Ansvarlig for grafene Bente Pettersen Roar.
Kapittel 1, oppgave i) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer.
Dagligbankundersøkelsen Fakta Dagligbankundersøkelsen intervju Befolkning 15 år + TNS Gallup Forfatter Bente Pettersen Roar Thorvaldsen.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Basisgrupper en nær professoren-opplevelse Knut Kaasen Nordisk institutt for sjørett Det juridiske fakultet Knut Kaasen 1.
1 Kontakt på lærestedet 8. 2 Kontakt på lærerstedet.
Presentasjon 10. nasjonale konferanse om inkluderende læringsmiljø, Trondheim 21. oktober 2015 Truls Nedregård avdelingsleder, TNS Gallup.
1 Arbeidssted, bruk av fasiliteter og - mengde 5.
Rusforebyggende arbeid i et læringsmiljøperspektiv Presentasjon 2. sept i Trondheim SHoT 2014.
1 Konkurranseforhold mellom studentene 9. 2 Få mener at det er negativ e konkurranseforhold mellom studentene, med unntak for UiO, der 15% har en slik.
Kontakt på lærerstedet
Læringsmiljøundersøkelse 2012
Utskrift av presentasjonen:

1 Læringsmiljøet for studenter med nedsatt funksjonsevne Presentasjon på nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø, Trondheim, 15. okt Truls Nedregård Avd.leder TNS Gallup

2 Læringsmiljøundersøkelse 2012 Datainnsamlingen ble gjennomført med totalt 8532 intervju på internett i perioden fra 13. mars til 22. april E-post med lenker til skjema ble sendt til norske heltidsstudenter, fordelt på læresteder, fakultet og avdelinger. Svarandelen er 34%. 36% svar blant kvinner, 30% blant menn. Omfatter 34 hovedrapporteringsenheter (fakultet/avdelinger) med svarandeler fra 17% til 57%. Har du varig skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse? % 4% ønsket ikke å besvare spm., og er holdt utenfor beregningsgrunnlaget

3 Andel med funksjonsnedsettelser

4 Trivsel på utdanningsinstitusjonen

5 Skalagjennomsnitt I undergrupper blant de med annen varig funksjonsnedsettelse

6 Trivsel på utdanningsinstitusjonen avh. av varig skade, sykdom eller funksjonsneds.

7 Fornøyd med studiet

8 Skalagjennomsnitt I undergrupper blant de med annen varig funksjonsnedsettelse

9 Tilfredshet med selve studiet avh. av varig skade, sykdom eller funksjonsneds.

10 Skalagjennomsnitt Trivselselementer – Hvilken betydning har faktorene nedenfor for din trivsel som student? Stor positiv betydning Stor negativ betydning

11 Trivselselementer avhengig av type funksjonsnedsettelse Skalagjennomsnitt Stor positiv betydning Stor negativ betydning

12 Inkludert i fagmiljøet

13 Konkurranseforhold mellom studentene

14 Selvopplevd forskjellsbehandling eller trakassering/mobbing i løpet av siste år Har selv opplevd forskjellsbehandling på grunn av kjønn, etnisitet, seksuell legning eller funksjonsnedsettelse (%) Har selv opplevd annen trakassering eller mobbing (%) Hvem utførte..? % Studenter med annen varig funksj.nedsettelse som har opplevd

15 Ambisjoner

16 Hvordan påvirker skaden, sykdommen eller funksjonsnedsettelsen gjennomføringen av studiene? Base: studenter med funksjonsnedsettelse Hvordan påvirker skaden, sykdommen eller funksjonsnedsettelsen din deltagelse i det sosiale miljøet på studiestedet? Base: studenter med funksjonsnedsettelse

17 Andel som påvirkes negativt av varig skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse når det gjelder … - avh. av type funksjonsnedsettelse … gjennomføringen av studiet… deltakelse i sosialt miljø på studiestedet

18 Mottar du hjelp/tilrettelegging på studieinstitusjonen pga. nedsatt funksjonsevne? Base: studenter med funksjonsnedsettelse Blant studenter med behov, dvs. ekskl. de som sier at de ikke har behov ovenfor:

19 Mottar du hjelp/tilrettelegging på studieinstitusjonen pga. nedsatt funksjonsevne? – avh. av type funksjonsnedsettelse

20 Vurdering av tilretteleggingen Base: studenter med funksjonsnedsettelse, og som mottar tilrettelegging - Uvektet Avhengig av type funksjonsnedsettelse – NB: kun indikasjoner pga. lav n!

21 Andelen som bruker tjenesten i semesteret – avh. av funksjonsnedsettelse (%) Samskipnadens psykososiale rådgivningstjeneste Tilretteleggingstjenestene for studenter med nedsatt funksjonsevne

22 Kontakt minst 2 ganger per måned – avh. av funksjonsnedsettelse (%) Medstudenter Forelesere eller annet undervisningspersonell

23 Tilstrekkelig kontakt Ikke funksjonsnedsettelse eller KUN astma, allergi, eksem Annen varig funksjonsnedsettelse

24 Tilstrekkelig kontakt – avhengig av funksjonsnedsettelse Psykososial rådgivningstjenesteTilretteleggingstjenestene

25 Studieprogresjon

26 De viktigste årsakene til forsinket progresjon. Flere svar mulig (%) •Basen er de som ikke har oppnådd den studieprogresjonen som hhv. de selv forventet og/eller som utdanningsinstitusjonen forventet.

27 Studieprogresjon avh. av type funksjonsnedsettelse

28 Oppfatning av vurderingsform

29 Arbeidstimer Hvor mange timer med ORGANISERT UNDERVISNING (forelesninger, seminarer, kollokvier, øvinger osv.) vil du anslå at du deltar på i løpet av en vanlig studieuke, altså IKKE i eksamens- eller praksisperioder? ANGI CA. ANTALL TIMER PER UKE Hvor mange timer vil du anslå at du bruker til SELVSTUDIER (lesing, oppgaver, trening osv.) i løpet av en vanlig studieuke, altså IKKE i eksamens- eller praksisperioder? ANGI CA. ANTALL TIMER PER UKE

30 Arbeidsbelastning

31 Finansiering av studiet - hovedkilde

32 Skifte av studieprogram

33 Andel som bruker fasiliteter minst 2 ganger per uke (%)

34 Tilfredshet med fasiliteter Skalagj.snitt 0 – 100 BLANT BRUKERE

35 Kontakt % Minst 2 g./mnd Minst 1 g./sem.

36 Skalagj.snitt 0 – 100 BLANT DE DET ER RELEVANT FOR Læringsutbytte Hvor mye opplever du at du lærer av …?

37 Tilfredshet •Basene for disse spørsmålene er alle som har brukt tjenestene/tilbudene. Dette omfatter også de som bruker dem sjeldnere enn hvert semester, som dermed vurderer en tjeneste på bakgrunn av en erfaring de har gjort for lenge siden.

38 Oppsummering av hovedfunn

39 1/3 av studentene rapporterer varig skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse. Av disse har 12 prosentpoeng kun allergi, astma eller eksem. Disse skiller seg ikke vesentlig fra studenter uten funksjonsnedsettelser på temaene i undersøkelsen. 22% av studentene har andre varige funksjonsnedsettelser (enn bare allergi, astma, eksem). 8% har andre funksjonsnedsettelser på minst 2 områder. De mest utbredte andre varige funksjonsnedsettelsene er psykiske/emosjonelle plager (9% av studentene), muskel-/skjelettplager (5%), annen kronisk/langvarig sykdom (4%) og lese/skrivevansker (3,5%). 1,7% rapporterer kognitive lidelser. Studenter med annen varig funksjonsnedsettelse trives i noe mindre grad enn andre godt som student ved utdanningsinstitusjonen – og er noe mindre fornøyde med selve studiet - selv om det ikke er snakk om utbredt mistrivsel/misnøye. Trivselen/tilfredsheten er lavest blant studenter med psykiske-/emosjonelle plager eller lese- og skrivevansker.

40 Uten at det nødvendigvis er snakk om stor utbredelse i absolutt forstand så opplever studenter med annen varig funksjonsnedsettelse … i noe mindre grad enn andre at de er del av fagmiljøet på studiet i noe mindre grad at konkurranseforholdet mellom studentene på studieprogrammet er positivt i større grad forskjellsbehandling og trakassering/mobbing i noe mindre grad at kontakten med ulike personer og instanser er tilstrekkelig for deres behov

41 Studenter med annen varig funksjonsnedsettelse … bruker like mye tid som andre på studiene, men opplever i noe mindre grad at arbeidsbelastningen på studieprogrammet - og egen studieinnsats - er passe stor har noe lavere ambisjoner for studiet enn andre har i mindre grad enn andre oppnådd studieprogresjonen som hhv. de selv – og utdanningsinstitusjonen forventet opplever i noe mindre grad at deres kompetanse blir målt på en god og hensiktsmessig måte mener i mindre grad at kontakten med ulike personer og instanser er tilstrekkelig for deres behov bruker lærestedenes sentrale undervisningsfasiliteter i om lag samme omfang som andre, og gir om lag samme tilbakemelding (tilfredshet) på dem avviker lite fra andre når det gjelder vurdering av læringsutbytte fra de fleste kilder som forelesninger, diskusjoner med faglærere, praksis og egenstudier, men avviker litt negativt mht. læringsutbytte fra gruppearbeid (i regi av studiestedet eller studentene selv)

42 7 av 10 med annen varig funksjonsnedsettelse sier at dette påvirker gjennomføringen av studiet på en negativ måte, og 4 av 10 at det påvirker deltakelsen i det sosiale miljøet på studiestedet negativt. 14% av studentene med annen varig funksjonsnedsettelse sier at de ikke får tilretteleggingen de trenger, mens 20% er usikre på hvilket tilbud som er tilgjengelig for dem. 31% sier at de ikke trenger tilrettelegging, mens 16% ikke ønsker det. 18% sier at de får den tilretteleggingen de trenger. 6 av 10 studenter med annen varig funksjonsnedsettelse som mottar tilrettelegging er fornøyd med denne. Det er liten direkte misnøye (8%), men mange (29%) er bare middels fornøyde.