Utfordringer for språkrøkten i Norge i dag Dag Finn Simonsen Språkrådet Borgå, 4. september 2009
Utfordringer for språkrøkten i Norge i dag Hva er språkrøkt? Språkrøkt og språknormer Språkrøkterne og deres behov Språkrøkt på de formelle nivåene av språket Språkrøkt på de ikke-formelle nivåene (ordvalg, syntaks osv.) Hvordan kan vi møte utfordringene? Utfordringer for språkrøkten i Norge i dag 2
Operative språknormer eksisterer som en stilltiende overenskomst mellom språkbrukerne styrer språkbrukernes korrekthetsoppfatninger og språklige samhandling er språkets eksistensform – et språk eksisterer i den grad det finnes operative normer som medlemmene av et språksamfunn har konvergerende intuisjoner om er ikke formulert – unntagen i enkelte tilfeller fragmentarisk og etterskuddsvis av empiriske lingvister Foreskrevne (preskriptive) normer er med nødvendighet formulert foreligger når noen har fastsatt at noe er riktig i språket er ikke uten videre operative, men kan bli det (Etter Helge Dyvik) Operative og foreskrevne språknormer 3
Utfordringer for språkrøkten i Norge i dag Svar på forespørsler per e-post til Språkrådets svartjeneste i 2006, fordelt på ulike typer emner 4 Skrivemåte og bøyning11,6 % Skriveregler21,9 % Uttale1,6 % Betydning, ordhistorie11,1 % Ordlegging, ordvalg30,0 % Avløserord, terminologi, egennavn11,1 % Andre spørsmål12,8 % I alt100 %
Utfordringer for språkrøkten i Norge i dag 5 Privat riksmålsnormOffisielt bokmål tidentiden el. tida en tiden tid el. ei tid åreneårene el. åra kastetkastet el. kasta fremfrem el. fram ligneligne el. likne selvselv el. sjøl flerre, fremdelesflerre el. flære, fremdeles el. framleis tyve, tredvetjue, tretti vidne, videnskapvitne, vitenskap Riksmålsbegrepet oppstod rundt 1900, og riksmål ble offisielt omdøpt til bokmål i 1929 (landsmål ble samtidig omdøpt til nynorsk). Motstanderne av statens språkpolitikk holdt imidlertid fast ved ordet riksmål om sin mer konservative eller moderate norm.