En lærers betraktninger - med Klasse 10B som eksempel

Er det rart man gruer seg? ”Jeg er ikke beredt til å ta på meg rollen i det hele tatt. Kravene er så utrolig høye. Det er dritskummelt. Jeg tisser i buksa ved tanken” (Håvard Johnsen, lærerstudent, 2010) ”Det er så ufattelig mange oppgaver utover akkurat det å undervise. Du skal oppdra unger, integrere dem. Og absolutt alle har en mening om det du gjør.” (Mattis Beyer-Olsen, lærerstudent, 2010)

Dannelse eller ledelse? Karianne Bjellås Gilje, redaktør i Prosa, kommenterer ”Tid til læring” (stortingsmelding 2010) i Dagbladet 19. juni 2010: ”Men hva er så de viktigste oppgavene til landets 65 000 grunnskolelærere? Lære elevene fagkunnskap. Være grei. Gi elevene sosiale ferdigheter. Utdanne elevene til kunnskapsrike samfunnsborgere. Kort sagt dannelse.” ”Skolemeldingen nevner riktignok ikke dannelse én eneste gang. Her er det ledelse som er løsningen for skolens framtid. Og ikke minst effektivisering. For i tillegg til ”mer effektiv utnyttelse av lærernes tid”, finner vi moteordet effektivisering 54 ganger i den 112 siders korte meldingen.”

Lærerrollen og klasseledelse (Erling Lars Dale) Lærerstudentene blir ikke profesjonelle under studiene. Uten hjelp og veiledning blir de nødvendigvis heller ikke det når de begynner å arbeide ute på skolene. Den profesjonelle lærer begrunner sin praksis, og han kan forklare den overfor kolleger, elever og foreldre. Samtidig utvikler han sitt praktiske nivå på bakgrunn av sine refleksjoner. Refleksjon er rutinens største fiende. Nyutdannede lærere må få hjelp til å finne sammenheng mellom de teoretiske begreper og undervisningssituasjonen, hvor de hele tiden blir tvunget til å handle øyeblikkelig. Nyutdannede lærere må ha en pedagogisk veileder, som gir respons og følger med i utviklingen. Ellers kommer de ikke videre, men forblir i handlingstvangen og løser situasjonen ved å gjenta seg selv. Det er nesten umulig for lærerstudentene å lære å reflektere over egen praksis under studietiden. Derfor er det viktig at skolen avsetter tid, slik at læreren kan utvikle teori om sin egen praksis.

Obligatorisk praksisår Nyutdannede lærere må følges opp av erfarne lærere på egen arbeidsplass Tid til refleksjon knyttet til egen praksis 100% lønn, 80% jobb, 20% refleksjon Veiledes av erfarne lærere med veilederkompetanse som har dette som en del av sin stilling Refleksjon, kollegaveiledning Rett og plikt til etterutdanning

Mange nyutdannede møter ”Klasse 10B“ Bråk og støy, tull og tøys Fravær av fungerende rutiner og strukturer Et sovende regelverk Klassen bestod av ulike klikker med en tydelig hierarkisk rangordning Elevene hadde ingen fellesskapsfølelse. De brydde seg i liten grad om andre i klassen enn seg selv og egne venner Hvis lærer korrigerte enkeltelever, hadde elevene en merkelig form for lojalitet seg i mellom. ”Det er, uansett hva som har skjedd, lurt å forsvare andre, fordi det som skjer med andre kan også skje med meg.” Mange elever opplevde hverken faglig eller sosial mestring Uengasjerte elever uten faglige mål Klassen gjorde det svært dårlig på nasjonale prøver Dårlige karakterer var et adelsmerke Elever uten tillit til lærere og skolesystem

Trist, men sant….. ”Hvorfor skal jeg komme på skolen? Her er det jo ingen som savner meg om jeg ikke dukker opp. Det er ingen lærere eller klassekamerater som bryr seg om meg.” (Elev fra ”Klasse 10B”)

Pedagogiske grep i ”Klasse 10B” Grundig kartlegging av elevene Tilpasset undervisningen for elever som hadde behov for det Elevene måtte ”lære seg å lære”: Hvor er vi? Hvor skal vi? Hvordan skal vi komme dit? Elevene fikk grundig opplæring i studieteknikk og ulike læringsstrategier Praksisnære oppgaver med fokus på mottakerbevissthet og formål Varierte undervisningsmetoder Vi fikk elevene til å sette seg storslagne mål Bevisst bruk av uformelle daglige elevsamtaler for å skape relasjoner, motivere, strukturere og forplikte den enkelte elev Fellesskapsfølelsen ble styrket gjennom samarbeidsøvelser: ”Hva kan jeg bidra med for å gjøre andre gode?”

Hvilke resultater oppnådde vi i ”Klasse 10B”? For noen var tiden på ungdomsskolen dessverre ødelagt, selv om prosjektet ga dem et faglig løft Økt trivsel, klassen lo med hverandre, ikke av hverandre Nye vennskapsbånd ble skapt Elevene fikk fornyet respekt for hverandre Elevene oppdaget at resultater skapes gjennom hardt arbeid over lengre tid Tilliten til lærere og skolesystem ble gjenopprettet Elevene fikk tilbake læringslysten og nysgjerrigheten Det ble kultur for å gjøre det bra på skolen Kort sagt: Elevene opplevde mestring og fikk økt selvrespekt Klassen fikk ikke landets beste eksamensresultater, (heldigvis, vil nok mange si) men alle fra klasse 10B går i dag fortsatt på skole

Hva fikk vi bekreftet? Klasseledelse er helt avgjørende for suksess Tar vi oss tid til hver elev og behandler den enkelte med respekt og verdighet, er det nesten ingen grenser for hva vi kan oppnå.

Hva gikk feil? ”Jeg hadde full kontroll hele høsten, men i november tok det fullstendig av! Det dukket plutselig opp mange vanskelige elevsaker, jeg skulle skrive en haug med IOP’er og jeg kom på etterskudd med rettinga. Jeg fant også ut at jeg ikke hadde bredt nok vurderingsgrunnlag. Og på toppen av det hele, tror du ikke jeg ble syk i tillegg!” (Nyutdannet lærer på ungdomstrinnet)

”De frafalne” – elever som slutter Simen Sætre intervjuer i Morgenbladet 8. juli 2011 elever som sliter på skolen: - Jeg sliter med å konsentrere meg. - Oppgavene jeg gjorde, ble aldri bra nok. Jeg forsøkte å løse dem, men forsto dem ikke. Da læreren forklarte, forsto jeg ikke forklaringen, og da ga jeg opp. - Jeg følte meg egentlig helt fortapt og skolen gjorde meg ”kjei” og deprimert. - Da jeg sluttet, følte jeg meg ”slaskete”. Jeg skammet meg.

Arbeid med relasjoner ”Det kan hevdes at kvaliteten på relasjonen mellom lærer og elev er avgjørende i alle former for undervisning.” (Thomas Nordahl) Undervisning er samhandling, og da må lærere være i stand til å prioritere relasjonsarbeidet mellom lærer og elev. Lærerutdanninga må derfor i større grad forberede studentene på betydningen av gode relasjoner mellom lærer og elev Klasseledelse er en helhetlig kompetanse og dreier seg om å arbeide med klassekultur, vurderingsmåter, møblering og relasjoner til enkeltelever. Klasseledelse handler om lærerens kompetanse, hvilke ferdigheter, egenskaper eller metoder en lærer må utvikle.