MARKEDSBASERT FORVALTNING Stein Ivar Steinshamn Senter for fiskeriøkonomi SNF.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvorfor overfisker Ivan
Advertisements

Forslag til ny havressurslov Innledning til representantskapsmøtet i Sør-Norges Trålerlag 4. februar 2008 Seniorrådgiver Gunnar Frogner Dahl.
Hvordan forvalte bestandene? Neste generasjons forvaltningsstrategier Sverre Johansen Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Bergen –
John R. Isaksen/10. oktober 2006 © Fiskeriforskning - Kan kopieres/videreformidles når kilde oppgis Kan fiskeflåtens atferd harmoniseres med fiskeindustriens.
Økosystemforvaltning i nordområdene
Imperfekt konkurranse (Monpol, Oligipol)
SAMMENLIKNING KLIKKPRIS AVTALE MED RENT-A-PRINTER LEIE AVTALE
1 Regjeringens næringspolitikk og dens betydning for treforedlingsindustrien Nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen
Utredning av konsekvenser av fiskeri i området Lofoten - Barentshavet Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet.
Livet i havet – vårt felles ansvar Fiskebåtredernes Forbund Liv Holmefjord, fiskeridirektør Nye utfordringer for forvaltningen.
2007 Utfordringer for finanspolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Faglig-pedagogisk dag, 3. jan.
Enkel Keynes-modell Lukket økonomi
Oppsummering Econ 3730 Høsten 2012.
Formålet med produktkalkyler
Eksterne virkninger og offentlige goder
Moralsk arbeidsdeling og bedrifters samfunnsansvar Alexander W. Cappelen Senter for etikk og økonomi, NHH.
Fiskeflåten 2020 Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen
Regulering av fiske. Hvem tar gevinsten?
Tromsø, den 23. oktober 2012 Reidar Nilsen Norges Fiskarlag Bør næringa selv ta ansvaret for en effektiv fiskeriforvaltning?
Fiskeripolitikk i bevegelse Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt.
Stortingsrepresentant Steinar Gullvåg, Arbeiderpartiet
Langesund 11. august 2011 Norges Fiskarlag Jan Skjærvø
Forelesning i mikroøkonomi.
Forelesning i mikroøkonomi.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Klimapolitikk og teknologisk utvikling.
Ressurs og reguleringer i fisket Sunnmøre og Romsdal Fiskarlags årsmøte 2004, Molde, november 2004 Politisk rådgiver Jorhill Andreassen, Fiskeri-
Eksamen i samfunnsøkonomi Oppgave 1
Fisk, Finnmark og omstilling Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen
Verdsetting av miljøgoder1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 11 Verdsetting av miljøgoder Kapittel 6 Foreleser: Finn R. Førsund.
Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Del 3 Erstatningsrett
4.4 Immaterialrett Hovedproblemstillinger: Hvordan virker immaterialrettigheter (særlig patentrett)? Hvilke rettigheter bør vi ha? Hvordan bør rettighetene.
"Verdier fra havet - Norges framtid"
Løsningsforslag Eksamen 2008
Norwegian Ministry of Fisheries Til: fiskerinæringen Fra: fiskeriministeren ”Konkurransekraftige rammebetingelser for norsk marint næringsliv” Fisk 2003.
2005 PRODUKTIFISERING OG PRISSETTING AV HUMSAM-KUNNSKAP OPPSUMMERING: Verdien av ditt produkt PRODUKTIFISERING Definisjon Hvorfor produkt? Hvorfor ikke.
Norwegian Ministry of Fisheries Er omsettelige kvoter fremtiden for fiskeflåten? Nord-Norges Rederiforenings årsmøte 15. – 16. November 2002 Fiskeriminister.
Mevit2529 Medieretorikk Forelesing 2:”Retorikk i vår tid” Espen Ytreberg.
Årsmøte Fiskarlaget Vest Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen Bergen 12. mai 2005.
Kalkulering Formål med kalkyle Kostnadsstruktur Kalkulasjonsmetode.
UFLP modeller. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Det skal opprettes p fasiliteter (lager) for å betjene en gitt mengde kunder. Kundenodene er også potensielle.
LOG530 Distribusjonsplanlegging
Virkemidler1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 5 Virkemidler Avsnitt Foreleser: Finn R. Førsund.
Forurensninger over landegrenser1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 10 Forurensninger over landegrenser Kapittel 5 Foreleser: Finn.
Valg mellom direkte og indirekte virkemidler 1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 7 Valg mellom direkte og indirekte virkemidler.
Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne.
Kapittel 2 – Tilbud og etterspørsel. I kapittel 2 skal du lære: Hvilke forhold som bestemmer etterspørselen etter en vare Hvilke forhold som bestemmer.
Møte med Jonas Gahr Støre 29. august Den havgående flåten Står for over 70% av verdien og 80% av volumet i villfiskfangsten Nærings- og fiskeripolitikken.
Produktnavn Tittel på presentasjon. Oversikt Gi en kort beskrivelse av produktet eller tjenesten, brukerproblemene som løses, og brukerne produktet eller.
M&L2 Kap. 7, del 2 Prisstrategier Oslo, januar 2010.
Foreleser: Finn R. Førsund
Kapittel 19 Verdiskaping, vekst og velferd
Oppsummering ECON 3610/4610 – høst 2015
Kapittel 13 Kollektive goder og eksterne virkninger
Allmenningens tragedie
Kapittel 7 Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC)
Nasjonalregnskapet Regnskapet for AS Norge Hovedformål
Microeconomics (ECON 1010) Førstelektor Ivar Bredesen
Kapittel 7 Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC)
Investering og finansiering INEC 1800
Kapittel 7 Markedsteori 1.
Kapittel 6 Tilbudskurven 1.
Kapittel 8 Bedriftens tilbud 1.
The Rise and Fall of Industries
Kapittel 13 Prissetting Forklare hva som menes med kundeverdi
Kapittel 14 Prissetting.
Kapittel 7 Inntekter, kostnader og resultat – en teoretisk modell
Tilbud og etterspørsel
Sett inn bilde av produkt her
Formålet med produktkalkyler
Utskrift av presentasjonen:

MARKEDSBASERT FORVALTNING Stein Ivar Steinshamn Senter for fiskeriøkonomi SNF

Hva er markedsbasert forvaltning  Hvordan fastsette størrelsen på selve kvoten  Hvordan fiske opp og fordele en gitt kvote.

Hvordan fordele en gitt kvote  Markedsbasert forvaltning betyr å bruke markedsmekanismen  Insentivbasert forvaltning (Rettighetsbasert fiske)  Ved å gi aktørene eiendomsrett til en del av ressursen vil de ikke bare høste fordelene av vellykket forvaltning, de vil også føle ulempene ved en mislykket eller dårlig forvaltning.

 Trenger ikke bare være omsettelige kvoter i tradisjonell snever forstand.  Kan også være:  grupperettigheter  territorielle rettigheter  basert på fiskeri i stedet for på enkeltarter

Fordeler ved insentivbasert forvaltning  Effisient fordeling av kvotene  Reduserer overkapasitet i fangstleddet  Direkte og indirekte reduksjon av presset mot overbeskatning  Mer miljøvennlig fangst

Problemer med omsettelige kvoter  Dumping av bifangst  Dumping av mindre verdifull fisk: kan løses ved å gjøre kvotene verdibasert  Lang overgangsfase  Initiell fordeling  Varighet

Andre former for markedsbasert forvaltning  Skatt (landingsavgift) som alternativ til kvoter.  Hva som er best avhenger av forholdet mellom marginal nytte og marginale kostnader.

Markedsbasert kvotefastsetting  Bruke kunnskap om markedet (tilbud og etterspørsel) i bioøkonomiske modeller for å bestemme optimale kvoter/uttak.  Avtakende etterspørsel i stedet for konstante priser.  Stigende grensekostnader i stedet for konstante kostnader.

 Dette resulterer bl.a. i jevnere kvoter over tid og dermed mer stabile rammevilkår.  Høgere netto avkastning (verdiskaping) selv om de totale kvotene ikke nødvendigvis er høgere.

Sild: Observert pris og estimert etterspørsel

Sild: Faktisk og optimal fangst som funksjon av bestand

Sild: Faktisk og optimal fangst over tid

Torsk: Observert pris og estimert etterspørsel

Torsk: Faktisk og optimal fangst samt tilvekst som funksjon av bestand

Torsk: Faktisk versus optimal fangst over tid

Torsk: Bestand i forhold til optimal bestand og i forhold til moratorienivå

Torsk: Faktisk og estimert utvikling i nettoavkastning (verdiskaping)

Kan også kombineres med flerbestandsmodellering

Oppsummering / konklusjoner  Markedsbasert forvaltning kan gi vesentlige bidrag til økt verdiskaping i fiskerinæringa.  Tradisjonell tolkning:  rettighetsbasert fiske, dvs. rettigheter som kan omsettes i et marked (f.eks. omsettelige kvoter)  redusert overkapasitet / mindre press på ressursene / mer miljøvennlig fangst

Oppsummering forts.  Markedsbasert kvotefastsetting.  Trekke kunnskap om markedet inn i modellene for å bestemme optimal fangst.  Gir jevnere kvoter over tid.  Gir ofte mer konservativ fangst men samtidig høgere nettoinntekter / verdiskaping.