Dette er min master Anbefaler Hivolda De som ønsker det kan ta kontakt med meg i etterkant og få oppgaven elektronisk eller papir.

Disposisjon: Kort presentasjon av Standard metode som arbeidsmåte i lærings- og mestringssentere. Hvordan kan man forstå Standard metode teoretisk (som populær organisasjonsoppskrift) Hvordan oppgir de som bruker metoden at de bruker den.. Konklusjoner…. To tilnærminger: En teoretisk dokumentanalyse som setter teori til arbeidsmodellen En undersøkelse av alle LMS i Norge pr 1.1.11

Utgangspunktet, er standard metode et anker på land?

Standard metode: Arbeidsmåten i lærings- og mestringssentrene Nasjonal standard Utviklet i prosjekt for landets første LMS på Aker i 1999 Hovedbestanddeler: Brukermedvirkning Kvalitetssikring Dialog

Standard metode som populær organisasjonsoppskrift Kjell Arne Røvik, dr. philos Hovedtrender på 1990-tallet: kvalitetskonsepter og empowerment Større trender i organisasjonslivet som brytes ned i mindre oppskrifter St met er kvalitetskonsept i form av kvalitetssirkelen og empowerment i form av brukermedvirkning

Definisjon: En legitimert oppskrift på hvordan man bør utforme utsnitt eller elementer av en organisasjon. En oppskrift som fenger og og som har fått en forbilledlig status for flere organisasjoner. Insitusjonalisert/populær innebærer at oppskriften i et tidsrom oppfattes som hensiktsmessig organisering og drift. Multistandardorganisasjonen – en egnet arena for oppskriftene. Syv kjennetegn for oppskrifters potensielle spredbarhet. Eksempler: LEAN, flat struktur, mindfullness, samfunnsansvar, endringsledelse, teambasert ledelse, kompetansekartlegging, medarbeidersamtaler, målstyring, total kvalitetsledelse.

Multistandardorganisasjonen: Større og moderne virksomhet, f. eks. et sykehus, kommune, flyselskap osv.som har tatt inn over seg mange institusjonaliserte organisasjonsoppskrifter over tid. Fem kjennetegn: Høy inntakskapasitet Høy dekoplingskapasitet Høy oversettelseskapasitet Høy uttakskapasitet Høy lagrings- og reaktiveringskapasitet Inntakskapasitet: oppsøke og ta inn oppskrifter Dekoplingskapasitet: Skjule inkonsistens og overlapp mellom oppskriftene Oversettelseskapasitet: Oversette til mer tilpasset form (Lean fra Toyota til UNN) Uttakskapasitet: Kvitte seg med eller lagre Lagrings- og reaktiveringskapasitet: Meditasjon til mindfullness

Syv kjennetegn.…som påvirker en oppskrifts spredbarhet i positiv retning: Sosial autorisering Teoretisering Produktivering Tidsmarkering Harmonisering Dramatisering Individualisering Sosial autorisering - Formidles av autoriteter (Hernes) NK LMS Teoretisering – Universalmiddel for alle typer pas- og pårørendeopplæring Produktivering – Fremstår som et lett kommuniserbart budskap, lett tilgjengelig. (CD). Tidsmarkering – Svarer på utfordringer som er i tiden Harmonisering – Diplomatisk måte, nøytral mht gruppeinteresser (Bruker fagfolk) Dramatisering – formidles som historier (bøye 90 grader i hoften) Individualisering – Tilbud om vekst, utvikling tidsbesparelse for den enkelte (Fagfolk sparer tid på 1:12)

To spredningsteorier: Diffusjonsmodellen (eneste kraft er fra sentrum, energi avtar utover) Oversettelsesmodellen (ny energi tilføres av alle ledd i spredningskjeden, alle ledd bearbeider oppskriften aktivt.) Diffusjonsmodellen, rimelig mht finnmark f. Eks. Men slik er jo befolkningen for øvrig også spredt… Oversettelsesmodellen: Rimer med kommunenes satsning.

Standard metode og veien videre? Følger oversettelsesmodellen i forhold til kommunale lærings- og mestringsprosjekter. (har nå ny ”sprengning” ut i kommunene som aktivt oversetter og bearbeider.) Antar nye og moderne former (ny versjon av Standard metode) Mindre synlig i Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokument til de regionale helseforetakene, har stått eksplisitt siden 2003, to av flere mulige årsaker til dette. Utfasing? Så implementert at det ikke lengre sies eksplisitt? Kommunal lms-virksomhet skulle tilsi økt fokus i oppdragsdokument. Kanskje diffusjonsmodellen først og oversettelsesmodellen deretter?

Konklusjon: Arbeidsmodellen Standard metode kan forstås som en populær organisasjons-oppskrift.

Undersøkelsen: Elektronisk spørreundersøkelse sendt ut via QuestBack til alle landets ledere/stedlig ansvarlige i lærings- og mestringssentre årsskiftet -10/-11. 60 av 60 svar Åpne og lukkede spørsmål.

Resultater fra landsundersøkelsen 90 % plassert i hoveddelen av sykehuset eller i egne lokaler i tilknytning til sykehuset. 93% svarer at de bidrar til at helsepersonell kan bli bedre til å lære i fra seg. 92% Har brukerrepresentanter med i alle arbeidsgrupper 85% av fagansatte deltar under hele eller deler av gjennomføringen av tilbud. Her er det stor ”enighet”

.. Flere resultater.. 73% har brukerinnlegg på alle tilbudene og 27 % oppgir at de har det på nesten alle tilbudene. 78% skriver referat fra arbeidsgruppemøtene og 22% gjør ikke alltid dette. 90% evaluerer tilbudene skriftlig. 85% oppgir at de arbeider etter Standard metode. Siste 15% har svart ”Vet ikke”, ”Nei”, eller ikke svart. Stor enighet her også…

Andre resultater(ulike): Det brukes fra 1-20 timer planlegging før første gjennomføring av tilbud, 4 timer og 45 min er gjennomsnittstid. 70% har informasjonssenter. Ulikt hvordan man velger ut og ivaretar brukerrepresentantene. Her er mer ulike resultater.

Slik jeg ser det, er Standard metode ikke et anker på land, men en fyrlykt som hjelper sentrene å manøvrere i ulikt farvann langs en broket kyst.

Innvending: Ulikt kan se ut som likt. Mangfold forsvinner ved identifisering i en oppskrift og komplekse fysiske materielle mangfold transformeres til noe som oppfattes som oversiktlig, sammenlignbart og likt.

Aurelius Augustin: Fasthet i det sentrale, frihet i det perifere, kjærlighet i alt. Fasthet i det sentrale: Stor enighet om de ”viktige” tingene som jeg mener er brukermedvirkning, kvalitetssikring og dialog. Frihet i det perifere: Hvordan ivareta br. Repr. Hvor mange timer planlegging før første gjennomføring. Kjærlighet i alt: Alle svarer på us. 35% påpeker feil i skjemaet. Utfyllende svar.

Veien videre. Her er de tre damene: LMS i Spesialisthelsetjenesten, LMS i kommunehelsetjenesten og Frisklivssentraler. De ser i samme retning. Det som er viktig fremover er at de tar vare på det sentrale: brukermedvirkning, kvalitetssikring og dialog.

Kilder: Røvik, Kjell Arne (1998) Moderne organisasjoner. Trender i organisasjonstenkningen i ved tusenårsskiftet. Bergen: Fagbokforlaget. Røvik, Kjell Arne (2007) Trender og translasjoner. Ideer som former det 21. århundrets organisasjon. Oslo: Universitetsforlaget. HM Kong Harald V (2010) Kongens nyttårstale 2010. Hentet 1. April 2011 på: http://tinyurl.com/44o8ndq

Kontakt: renate.remlo@unn.no