Bostad först i Norge Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Innledning på seminaret Utmana hemlösheten Lunds Universitet, 6. november 2009
Rammene for en sosial boligpolitikk: •Det sosialdemokratiske eierlandet – mellom 75 og 80 prosent eierboliger •Ca. 4 prosent offentlig eide boliger, ca. 1,5 prosent til vanskeligstilte •Et lite, uprofesjonelt og utstabilt/fleksibelt privat leiemarked
Tre modeller for å motvirke bostedsløshet •Normalisering: en optimistisk modell - innflytting direkte i egen bolig, hjelp og støtte om det er behov •Kjedemodell: en realistisk modell - innflytting i egen bolig etter en avgrenset overgangs-/treningsperiode, hjelp og støtte •Trappetrinnsmodell: en oppdragende modell - gradvis opplæring til å bo selvstendig, ikke alle vil lykkes
Stortingsmelding om utjevning (Utjamningsmeldinga) •Regjeringa vil vurdere ”trappemodellen” som virkemiddel for gradvis bosetting av bostedsløse •Hvert trappetrinn er ledd i en progresjon mot egen bolig •Juridisk regulert, kan gå inn med sanksjoner •Utkasting kan som regel skje på dagen •Dersom den bostedløse bryter en avtale eller skaper problemer, må personen ned ette eller flere steg
Housing first i Norge •Politisk aksept for at bostedsløse trenger permanente boliger – ingen hensikt å ”gå i trapper” •Normalisering – ikke forandre personen, men gi hjelp og støtte etter behov •Mange ulike boliger og tilbud
Housing first - eksempler •Egen leilighet – med støtte •Småhus – danske modellen ”skjeve huse” •Selvbyggerprosjekter – bygger eller pusser opp, leier, mål å overta/eie •Samlokaliserte leiligheter – flere leiligheter i et bygg, i en oppgang •Kategoriboliger
Utfordringer •Antall bostedsløse har økt ( ) •Flere unge bostedsløse •Tallet på utkastelser i de største byene har økt •”Rusblokka” (”droghöghus”) – det dårligste segmentet i boligmarkedet •Kommunenes vurderingen: for få boliger •Store velferdsreformer – bostedsløse kan lett bli taperne