Fra nukleinsyre til protein

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvordan er et atom bygd opp?
Advertisements

De dårige følelsene. Veiene ut..
CELLER OG VEV: Fra læreplanen:
DNA reparasjon.
Kapittel V Næringsstoffer.
Uten mat og drikke.
Naturfag klasse Av: Karina Schjølberg
Arv.
Fett og helse Det er ikke ett fett.
Kapittel W Enzymer.
Organisk kjemi – hydrokarboner
Organisk kjemi – funksjonelle grupper i molekyler
ANATOMI OG FYSIOLOGI Sykepleierutdanningen i Oslo Høsten 2003
Kap.12. Organisk kjemi Karbonforbindelser Rettlinjede Forgrenede
Celledeling Kapittel 11.
Gener og deres virkemåte
Translasjon Starter når initiell del av mRNA molekylet binder til rRNA i et ribosom. tRNA molekylet med komplementære antikodon binder til eksponerte kodon.
BASIS - CELLER Alle levende organismer er bygd opp av celler
Karbohydrater Består av grunnstoffene C, H og O
DNA/RNA
Rett og galt Kapittel 8 – Horisonter 8.
Integritet TilgjengelighetKonfidensialitet Vårt sikkerhetsnivå.
For eksempel energikilder
ELEFANTKLUBBEN (De eldste barna)
Genetisk informasjon og protein syntese (side 64 – 76, Haug)
DNA metabolisme Winnie Eskild, IMBV 2004.
Johanne Molnes Harkjerr
Protein-DNA interaksjon
DNA og arvelære..
Hva er myelomatose og hvorfor er det så vanskelig å kurere?
Nukleinsyrer og proteinsyntese Pensum: Solomon&Fryhle kap
TEMA: BAKTERIER Hva er egentlig bakterier?.
RNA metabolisme Transkripsjon Winnie Eskild, IMBV 2004.
Nukleinsyrenes struktur
Gen og arv.
Lærebok, forelesninger og pensum Lære bok Forelesninger Tilleggslitteratur.
Nukleotider og nukleinsyrer
Atomer, molekyler m m.
Alkoholer, aldehyder, ketoner, karboksylsyrer, karbohydrater
Estere, fettstoffer og proteiner
Alkoholer, aldehyder, ketoner, karboksylsyrer, karbohydrater
Genetikk Reidun Høines.
Estere, fettstoffer og proteiner
Gener og kromosomer Winnie Eskild, IMBV 2004.
Fra DNA til Protein Medisin stadium IA, 10. september 2012 Anders Sundan.
Energigivende næringsstoffer Protein 1 gram gir 17 kJ Karbohydrater1 gram gir 17 kJ Fett1 gram gir 38 kJ.
Energigivende næringsstoffer Protein 1 gram gir 17 kJ Karbohydrater1 gram gir 17 kJ Fett1 gram gir 38 kJ.
Den genetiske koden ● Alle organismene er bygd opp av celler. ● Noen har få/en celle, andre, som mennesker består av mange milliarder celler ● Arvestoffet-DNA.
GENER, genregulering, og genfamilier 1-A, H-11 Forelesning Frank Skorpen, Institutt for Laboratoriemedisin, Barne- og Kvinnesykdommer, DMF, NTNU.
Fortelling. Grunntrekk Kjernen i en fortelling er handlingen. Handlingen strekker seg over et tidsrom, og underveis er det noe som forandrer seg. Fortellingene.
Grunnstoffene og periodesystemet
Hvordan fungerer de?. Plantecelle Funksjonene i ei plantecelle. Planteceller: Planteceller består av en cellevegg, en cellemembran, en cellekjerne, mitokondrier,
Celledeling Mitose – vanlig celledeling Meiose - reduksjonsdeling.
DNA. Hva er DNA? Deoksyribonukleinsyre (DNA) er den viktigste kjemiske bestanddelen i arvematerialet til levende organismer. «Foreldre» kopierer og overfører.
BASIS - CELLER Alle levende organismer er bygd opp av celler
Biologi handlar om alt det som er levande.
Biologi handler om alt det som er levende.
Fra DNA til Protein Medisin stadium IA, 12. september 2011
LINK: Arv av egenskaper LINK:
Celler er grunnlaget for alt liv
Arv og miljø Kapittel 1.
Celler og arv En oppsummering.
TEMA: BAKTERIER Hva er egentlig bakterier?.
Cellen.
Hva gir oss energi i maten
Celler – grunnlaget for alt liv
Utskrift av presentasjonen:

Fra nukleinsyre til protein Kapittel Y Fra nukleinsyre til protein

Nukleinsyrer Det er to typer nukleinsyrer: - DNA (deoksyribonukleinsyre) - RNA (ribonukleinsyre)

Begge er bygd opp av Ett molekyl sukker (deoksyribose i DNA, ribose i RNA). Ett molekyl fosforsyre En organisk, ringformet base, som er adenin (A), guanin (G), cytosin (C) + tymin (T) i DNA eller uracil (U) i RNA.

Ett molekyl av hver av disse er bundet sammen til et nukleotid. Mange nukleotider bindes sammen til en lang kjede – et polynukleotid.

DNA består av to polynukleotidkjeder, som er bundet sammen med hydrogenbindinger mellom basene. A og T hører sammen, og G og C hører sammen i et basepar.

De to kjedene i DNA er foldet sammen i en dobbeltspiral. RNA er enkeltkjedet. I RNA baseparer A med U istedenfor T. DNA er ca. 2 m langt per cellekjerne!!

DNA-molekylet deles på langs under celledelingen ved at de to kjedene skiller lag. Det settes inn nye nukleotider som baseparer med hver sin kjede. Vi ender da opp med to helt like kopier av det gamle DNA.

Baserekkefølgen i DNA (et gen) gir oss rekkefølgen på aminosyrene i et protein. Når et protein skal lages, åpnes DNA i genet. Baserekkefølgen i genet ”skrives av” i form av et m-RNA-molekyl. Dette m-RNA beveger seg ut av kjerna og bort til ribosomene, der proteinene lages.

Rekkefølgen av 3 og 3 av basene på m-RNA kalles koden Rekkefølgen av 3 og 3 av basene på m-RNA kalles koden. 3 baser i rekkefølge koder for en spesiell aminosyre. Aminosyrene hentes nå av bæremolekylet t-RNA, som frakter dem til ribosomene. Nederst på t-RNA sitter antikoden, som baseparer med koden på m-RNA.

De tre basene leses av, og aminosyrene settes inn i riktig rekkefølge. Dersom det skjer noe galt med en base på DNA, vil dette være en mutasjon.