Side1 Utarbeidet av:

Side2 Konjunktursvigninger - store samfunnsmessige konsekvenser · Konjunkturer påvirker flytting og dermed befolkningsutviklingen i Nord-Norge · Flyttemønstret i Nord-Norge har de siste 20 årene vært sterkt konjunkturpreget · Lavkonjunkturer gir lav nettoutflytting og høykonjunkturer gir høy nettoutflytting fra landsdelen · Til tross for perioder med stor nettoutflytting fra landsdelen er sammensetningen av arbeidsstyrken tilnærmet normal både med hensyn til alderssammensetning, kjønnsfordeling og utdanningsnivå · Lavkonjunkturperioder er sterkt preget av nedlegginger, rasjonaliseringer, omstillinger og sentralisering av arbeidsplasser

Side3 Konjunkturindikatorer nasjonalt Kilde: NORUT Samfunnsforskning

Side års bølgen har rammet aksjemarkedene Markedene har falt med rundt 40 til 60 pst siste 2 1/2 år. I krakket i 1987 falt markedet ca 25%. Utviklingen i kvartal er først og fremst et resultat av regnskapsjuks og tvangs-salg av aksjer; deretter har verdifallet gitt nedjustering av inntjenings- og vekstutsikter

Side5 Depressivt aksjemarked i 3.kvartal Ble bunnen passert primo oktober ?

Side6 Scenarier for 2003

Side7 Forventning om rentenedsettelse i EU, Sverige og Norge

Side8 Hovedtendenser nasjonalt •Fortsatt internasjonal nedgang •Sterk krone •Høyt rentenivå •Høy lønnsvekst •Økt ledighet Utviklingen i norsk økonomi er i stor grad påvirket av internasjonal økonomi og konjunkturer

Side9 Sysselsettingsutviklingen i Nord-Norge og Norge Kilde: NORUT Samfunnsforskning Indeks: Sysselsetting 1986=100.

Side10 Prosentvis vekst i lønnskostnader pr time i industrien Mangel på arbeidskraf t

Side11 Sterk økning i antall helt ledige Antall ledige Ledige i % av arbeidsstyrken Endring i antall ledige ifht mars 2001 i % Nordland4 3593,716 Troms2 3533,013 Finnmark18244,815 Nord- Norge ,615 Norge ,225 Kilde: Månedsstatistikken for arbeidsmarkedet. Aetat BARE STARTEN

Side12 Hovedtendenser arbeidsmarkedet •25% økning i ledigheten sammenlignet med september 2001 •Dette er den største økning siden 1993 •De aller fleste yrker er berørt •Mindre økning i ledigheten i Nord-Norge enn i landet som helhet •Økende ledighet i 2003

Side ,3% 15,5% 13,0% 10,7% 9,9% 7,1% 6,5% Offentlig sektor Varehandel, hotell og reiseliv Finans, eiendom og forr.tjenesteyting Industri og bergverk Jordbruk, fiske, oppdrett Bygg og anlegg Transport, post, tele Jordbruk, skogbruk 3.8% Fiske, oppdrett 6.1% Varehandel 12.0% Turisme 3.5% Næringsfordelingen i NORD-NORGE (etter antall sysselsatte)

Side14 Sektorenes sysselsettingsandeler Kilde Arbeidsgiver- og Arbeidstagerregisteret NordlandTromsFinnmarkNord-NorgeLandet Primærnæringene7 %6 %8 %7 %4 % Bergverk og industri11 %7 %10 %9 %15 % Reiseliv11 %9 % 10 %9 % Energi1 % Bygg og anlegg7 % Privat tjenesteyting23 %28 %21 %25 %33 % Offentlig sektor39 %41 %43 %40 %32 % Totalt100 % i prosent, 2001.

Side15 Sysselsetting i Nord-Norge Offentlig og privat sektor Kilde: NORUT Samfunnsforskning

Side16 Offentlig sektor •Regionalmeldingen: opprettholdelse av innbyggertall i regioner og landsdeler  økt grad av regional sentralisering •Kommunenes finansieringsbehov  ny debatt om kommunesammenslåing Utflytting av statlige virksomheter kan få sterk betydning for sysselsetting og kompetansemiljøer

Side17 Konjunkturer i bransjer i Nord-Norge - Sysselsetting (1) Kilde: NORUT Samfunnsforskning

Side18 Relative sysselsettingsandeler primærnæringene, NorgeNord-NorgeNordlandTromsFinnmark Jordbruk Skogbruk61110 Fiske og fangst Fiskeoppdrett57885 Fiskeforedling Primær totalt100 Kilde: PANDA.

Side19 Marin sektor •Reduserte førstehåndspriser •Restrukturering av fiskeflåten •Tungt år for industrien –Høye råvarepriser –Sterk kronekurs –Kina – viktig konkurrent •Lave laksepriser og redusert markedsandel i EU Næringen må utvikle nye markeder og levere mer ferske produkter

Side20 Mengde og førstehåndsverdi av oppdrett av laks og ørret Til himmels??

Side21 Kilde: NORUT Samfunnsforskning Konjunkturer og industrien * Konjunkturdrivende og –avhengig. I fase samlet sett * Klar nedadgående trend for sysselsettingen

Side22 Industri •Konkurranseutsatt industri er sårbar. Mange nedlegginger i fiskeindustrien. •Dyrere kraft vil føre til omstillinger i kraftkrevende industri •Skipsindustri i kritisk periode, med unntak av de som leverer til det russiske markedet. •Industrilønn 32 % høyere i Norge enn i de viktigste konkurrentland

Side23  Mennesker  Kompetansekunnskapsøkonomi  Samhandling Marked og teknologi bestemmer utviklingen Hva er fremtidens rammebetingelser?

Side24 Norge:10 % av eksporten er ”verkstedvarer” Sverige:50 % Japan:70 % RåvareeksportPris er fremste (eneste) konkurransefaktor ”Tilsett kunnskap” Bearbeidede varer Markedsføring og kundetilpasning viktigste konkurransefaktor Økt verdiskaping – hvordan?

Side25 Energi •Store forventninger til petroleumsvirksomhet i Barentshavet –Konsekvensutredning først •Rekordstor eksport og produksjon av kraft –Lavere fyllingsgrad –Svært høye priser i vinter •Strømproduksjon i gang ved Havøygavlen (vindkraft), fra november i Kvalsundet (tidevannskraft)

Side26 Konjunkturer i bransjer i Nord-Norge - Sysselsetting (2) Kilde: NORUT Samfunnsforskning

Side27 Privat tjenesteyting •Økt omsetning i varehandel •Flere konkurser i varehandel •Bunnen nådd for IKT? •Svak utvikling på verdipapirmarkedene På grunn av sterkt lønnsoppgjør forventes fortsatt vekst i husholdningenes konsum

Side28 Reiseliv •Færre overnattinger –Færre utlendinger –Mindre kurs- og konferanse •Vekst for Hurtigruta –Stor andel utlendinger –Nye “cruiseskip” –God merkevare! •Naturprodukter og opplevelsesferie er satsingsområder

Side29 Endringer i overnattinger på hoteller fra aug 2001 til aug 2002 Mer fritid?

Side30 Endring i passasjerantall på hurtigruta, 2002 i forhold til 2001 I altNordoverSørover I alt23 %21 %26 % 1. kvartal30 % 2. kvartal20 %16 %24 % April8 %2 %15 % Mai29 %27 %32 % Juni21 %19 %23 % Kilde SSB. merkevare

Side31 Kilde: NORUT Samfunnsforskning Konjunkturer og Bygg og anlegg •Konjunkturfølsom, men noe forsinket

Side32 Bygg og anlegg •Veksten i sektoren har stagnert •Nedgang i boligbygging •Utflating i boligprisene Boligprisene i Nord-Norge har steget med 10% fra sept Tromsø har hatt høyest prisstigning med 15%.

Side33 Prisutvikling på boligmarkedet Kilde: NEF, EFF, Finn.no og ECON.

Side34 Kilde: NORUT Samfunnsforskning Konjunkturer og nettoflytting

Side35 Befolkningsutviklingen •Nedgang i nettoutflytting pga slakkere arbeidsmarked på Østlandet •Trolig fortsatt nedgang i nettoutflytting i 2003 •Nord-Norge har stor netto innflytting fra utlandet

Side36 Sammenfatning og konklusjoner •Sterke nedgangskonjunkturer får stor betydning for Nord-Norge, men mindre enn i Sør-Norge pga stor offentlig sektor og liten tjenesteytende næring •Effektene er størst innen industrien •Effekter for bosettingsmønsteret – sterkere regionalisering •Muligheter: –Bygge verdier i form av kunnskap og merkevare –Nytenkning og verdikjedetenkning innen basisnæringer –Samhandling og kunnskapsdeling mellom bedrifter, mellom offentlig og privat sektor –Samarbeid med virkemiddelapparatet

Side37 Aksjekursindeks og verdipapiromsetning, september 2000 – september 2002, Oslo Børs Kilde: Statistisk sentralbyrå og Oslo Børs.