- Hverdagsrehabilitering Del 4 - Hva er det i praksis? Samarbeidsprosjekt mellom: Froland, Arendal, Risør, Grimstad, Åmli, Tvedestrand og Vegårshei

Hverdagsrehabilitering i praksis Kartleggingsverktøy brukes av ressurspersoner for å kartlegge brukers ressurser og mål Eksempler: COPM, IPLOS, TUG Legg evt til flere hvis den aktuelle kommune bruker flere, eller andre. Fjern det som er uaktuelt. Dette er en kort presentasjon av kartleggingsverktøyene, slik at alle har en forståelse av hva som ligger bak tiltak og vedtak. Ressurspersonene får en grundigere innføring i hvordan de brukes.

COPM Identifiserer problemer bruker har med daglige aktiviteter ifht egenomsorg, arbeid og fritid. Bruker skal også vurdere viktigheten/betydningen av hver aktivitet, på en skala fra 1-10, ut fra egne meninger. Kartleggingen inkluderer ADL-aktiviteter, sosiale aktiviteter og mobilitet. Denne sliden kan evt fjernes hvis COPM er uaktuelt i kommunen De som ønsker å sette seg mer inn i dette, anbefales å lese på nettsidene til ergoterapiforbundet; netf.no

IPLOS Kartlegger boforhold, privat hjelp i hjemmet, bistandsbehov ifht transport til aktiviteter utenfor hjemmet Dersom noen av disse opplysningene ikke stemmer i aktuell kommune, fjern fra lysbildet.

TUG ”Timed up and go” Bruker sitter på stol, skal reise seg, gå 3 meter, snu og gå tilbake og sette seg. Tiden tas. Gir indikasjon på styrke, ganghastighet og balanse

Søren Kierkegaard: ”Hvis man i sandhed skal lykkes at føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først og fremst passe på at finde ham der, hvor han er og begynde der. For i sandhed at kunne hjælpe en anden, må jeg først forstå mer end hen, men dog vel først og fremst forstå det han forstår. Når jeg ikke gjør det, så hjælper min merforståen han slet ikke.”

Arbeidsprosessen Kartlegging Vurdering Mål Valg av tiltak Gjennomføring Evaluering Oppfølging Kartlegging: hva trenger vi å vite? Hvordan? Ressurser/utfordringer ifht deltagelse, aktivitet, fysisk/psykisk, diagnose? Vurdering: Hva er viktigst for brukeren? Realistisk uten å ta motet fra bruker. Er rehabilitering riktig for denne brukeren? Det er ikke svaret på alt, men kan hjelpe mange Mål: kortsiktige og langsiktige mål kan være aktuelt å ha med. Alle må kjenne til målene. De bør formuleres med brukers ord. Tiltak: Hvilke tiltak er aktuelle? Hvor skal de gjennomføres? Med hvem? Gjennomføring: egen slide Evaluering: gjøres underveis og ved slutt. Rehabilitering er tidsavgrenset. Evaluering både fra brukers og hjelpeapparatets side. Oppfølging: trygghet og vedlikehold av integritet. Hva trengs videre; tjenester fra hj.spl? Trening hos fysioterapeut? Trening på treningssenter? Deltagelse i kulturarrangementer? Dagsenter? osv

Gjennomføring Utfordringer: - god kartlegging - Urealistiske mål - Samarbeid - Kommunikasjon - Fleksibilitet - Motivasjon - Eierforhold for alle - Ressurser * Hvis vi er flinke til å kartlegge; øker muligheten for at framgangen under rehabiliteringen blir vedlikeholdt etterpå ved at brukerens ressurser brukes og stimuleres gjennom daglig aktivitet. Kartleggingen er også vesentlig for at vi skal skape positive forventninger til ”resultatet” hos både personal og bruker Konsekvent spørre bruker hvordan han gjør ting, ikke hva han trenger hjelp til. Vurdere de løsningsmuligheter som finnes ifht målene innenfor gitte ressursrammer og ifht omgivelsene Både brukers pågangsmot og personalets tro på ressurser er viktig Alle må være bevisst på hva som er hensikten med de ulike tiltakene Viktig med oppmuntring underveis! Peke på fremgang, veilede og holde oppmerksomhet rettet mot målene. Evt endre noe på planen underveis, om nødvendig. Revurdering av mål er mulig.

Hva påvirker prosessen? Personlige faktorer: Kontroll over eget liv: Opplevelsen av å ikke har kontroll over eget liv kan være sykdomsfremkallende i seg selv Det er ønsket adferd i kurativ medisin å gi fra seg kontroll og avgjørelser til fagfolkene. Det er de ”greie” brukerne som gir fra seg nøkler, hus og kontroll til personalet Sum litt to og to

Hva påvirker prosessen? Tap, sorg og krise: Både sorg og krise utløses av tap Det er ikke bestemte hendelser som skaper kriser, men hvordan den enkelte opplever hendelsen Evnen til å mestre kriser svekkes ikke med alderen, men eldre opplever ofte tap i rask rekkefølge og dette kan øke risikoen for krise Sorg er en naturlig reaksjon på tap Krise oppleves når man ikke mestrer situasjonen man kommer opp i. Tap, sorg og krise kan gi mange kroppslige reaksjoner, mangel på tiltakslyst og depresjon. Dette kan igjen føre til inaktivitet og påfølgende redusert muskelstyrke. Her kan vi som er innom kanskje bidra til å snu en negativ spiral og gi økte mestringsopplevelser i hverdagen.

Hva påvirker prosessen? Mestringsstrategier Handler om erfaringer og hvordan den enkelte har lært seg å takle utfordringer Vår utfordring er å finne mestringsstrategier som bruker er vant til å bruke Få dem til å tro på egne evner til å løse problemer; til å tenke løsninger og muligheter Vi har lett for å gå inn i rollen som den som ordner og fikser – kan gi lært hjelpesløshet

Restriksjoner En del diagnoser kan gi restriksjoner ifht bevegelse: Operert med hofteprotese: Skal ikke krysse operert ben over kroppens midtlinje Skal ikke ha mer enn 90 grader i hofteleddet

Restriksjoner Slagrammet med lam arm: Skal ikke løfte armen over skulderhøyde Som hjelper må man ikke dra i lam arm!

PAUSE

Case 1 Per Hansen, 87 år, bor alene i leilighet Artrose begge knær Redd for å falle Inaktiv Spiser lite Går med rullator Datter kontakter kommunen med ønske om hjelp fra hj.spl til stell og matlaging (samme slide som første undervisningsdag) Nå har deltagerne lært mer om prinsippene i hverdagsrehabilitering; Hva kan dere tenke dere er aktuelle mål for denne brukeren? Hvilke tiltak vil være viktigst å prioritere og hvorfor? Temaer for diskusjon etter hvert: Hvordan er brukermedvirking i deres ”fasit”? Er det lagt fokus på brukers ressurser? Tverrfaglig samarbeid?

Case 4 Johanne, 55. Fikk slag for 1 år siden. Har bl.a. vansker med å gå i trapp og bidrar ikke i husarbeid. Bor i enebolig med ektefelle og 1 sønn. Har kommet inn i rutine etter slaget som har vedvart, hvor mann og sønn gjør alt husarbeid og matlaging. Er avsluttet fra oppfølging av kommunal fysioterapeut, fått treningsprogram. Har hj.spl innom for hjelp med medisiner og smøre mat midt på dagen. BPA følger henne til avtaler hos lege etc. Tidl jobbet som rengjører på industribedrift, nå ufør. Har tidl likt å gå på kino, gå turer i skogen og var i klubb med venninner hver mnd. Bruk et par eller alle casene til gruppearbeid -Hva kan være aktuelle mål? Fks: Kunne gå i trapp uten tilsyn, slik at hun kan komme seg ut av huset selv og til avtaler og klubbkvelder. Kunne lage middag til familien, og slik føle at hun bidrar. Pleide alltid å lage middagen før slaget. Kunne vaske tøy Hva kan aktuelle tiltak være her? ”fasit”: Man må trene på det man vil bli god på, hvis man skal bli god på det! Trene på å gå i trapp. Hvis vanskene går på styrke eller balanse, kan en legge inn ekstra øvelser ifht dette. Trene på å lage rutiner for gjennomføring av å vaske tøy, henge opp, brette sammen. Finne teknikker som fungerer for Johanne. Evt sette inn hjelpemidler som arbeidsstol, flytte klessnor/stativ. Det som var praktisk før slaget er ikke nødvendigvis praktisk nå. Trene på å lage middag; planlegge rekkefølge, finne teknikker for å kutte opp ting, lese oppskrifter, dekke bord

Case 5 Pål, 72 år. Bor i lite hus alene. Skittent og rotete inne. Han har diabetes, røyker, er overvektig, høyt alkoholinntak. Spiser og drikker det han får lyst på. Sårproblematikk. Ustabilt blodsukker. Ingen pårørende. Fastlegen søker kommunen om hjelp til medisinhåndtering og sårstell. -Er dette en aktuell kandidat for hverdagsrehabilitering? Hva kan mulige mål være? Mulige tiltak? La gruppene diskutere en stund. Kom så med denne tilleggsopplysningen: Pål mistet kona i kreft for 1 år siden Hva gjør dette med hvordan dere tenker om Pål? Verdighet dere møter ham med? Endrer det hva dere ser på som mulige mål og tiltak?

Case 6 Arne, 78. Bor i enebolig. Har falt flere ganger og har da ringt familien for hjelp til å komme opp. Søker nå om trygghetsalarm. Hva kan mulige tiltak være i tillegg til trygghetsalarm? ”Fasit”: - Gjennomgå bolig ifht fall-feller som løse tepper, trangt mellom møblene, dårlig belysning Gi Arne kunnskap om fallfarer og –tiltak mot dette Gi Arne øvelser som styrker ben og balanse; dette hjelper på å minske fallfaren Trene på å komme seg opp fra gulv hvis han faller igjen: en metode: komme opp på alle 4, krabbe til stol, bruke amene på stolen, sette opp ett ben og så skyve seg helt opp i stående.