Mer om arbeidstilbud Humankapital Forelesning 3: 5.9.2012 Mer om arbeidstilbud Humankapital

Kvinners arbeidstilbud

Årsaker til vekst i kvinners arbeidstilbud: Økning i lønn Færre barn Mindre tidkrevende hjemmearbeid Endring i preferanser Økt omfang av offentlige omsorgstilbud Økt etterspørsel etter kvinnelig arbeidskraft

Lønnselastisiteter

Eksempel: Kontantstøtten Kontantstøtten: Månedlig støtte til barn mellom 1-2 år som ikke går i barnehage Innført i 1998 for å gi familier større valgfrihet.

Hva sier økonomisk teori? Kontantstøtten Øker den relative prisen på ekstern barnepass (barnehage) relativt til egen omsorg Øker arbeidsfri inntekt Redusert arbeidstilbud for den personen som er mest involvert i barneomsorg

Eksempel 1: Mor yrkesaktiv og benytter barnehage Substitusjonseffekt: fritid blir relativt billigere Inntektseffekt: inntekten totalt sett øker mer fritid, mindre arbeid

Eksempel 2: Mor yrkesaktiv og benytter dagmamma

Eksempel 3: Mor ikke yrkesaktiv

Hva viser empiriske undersøkelser i Norge? Kontantstøtten har redusert arbeidstilbudet for kvinner med små barn Effekten på den ekstensive marginen er sterkere enn på den intensive marginen Ingen effekter for far

Humankapital Investering i utdanning og kompetanse Noen fakta om utdanning i Norge Økonomisk teori om humankapital Nåverdien av investering i utdanning Forholdet mellom utdanning og lønn Beslutningen om utdanningslengde Forskjell i diskonteringsrate Forskjell i evner Utdanning som et signal Investering i humankapital etter fullført utdanning Empiriske undersøkelser av avkastningen av utdanning

Utdanning og arbeidsmarked   Grunnskole Videregående Universitet Alle: Yrkesdeltakelse 46,7 69,4 85,0 Arbeidsledighetsrate 6,3 2,7 1,6 Månedslønn 29 900 36 200 48200 Menn: 52,8 75,2 86,6 7,3 2,9 1,8 31 100 38900 53400 Kvinner: 41,1 62,9 83,9 6,5 2,5 1,7 28000 32000 42900

Avkastning av utdanning i Norge og andre land Note: De europeiske resultatene er nye beregninger foretatt i forbindelse med PuRE-prosjektet. (Se note 1 og note 5). De nord-amerikanske tallene er hentet fra Card (1999) og gjelder både menn og kvinner i 1995. Lønnspremie per år med utdanning. Gjennomsnitt for menn 1980–1995

Humankapitalteori Gary Becker (1964): Utdanning betraktes som en investering Gevinst: Høyere inntekter Kostnad: To typer - direkte: semesteravgift, bøker, reise osv - indirekte: tapt arbeidsinntekt

! Utdanning ingen egenverdi – kun verdi fordi det øker fremtidig inntekt

Nåverdi Neste år: 𝑁𝑉= 𝑦 1+𝑟 Om t år: 𝑁𝑉= 𝑦 (1+𝑟) 𝑡

Nåverdien av investering i utdanning Går på universitetet B Slutter etter videregående A 18 67 A: Kostnader ved utdanningsprosjektet B: Inntekter ved utdanningsprosjektet

Nåverdi av kun videregående utdanning: 𝑁𝑉 𝑉𝐺𝑆 = 𝑤 𝑉𝐺𝑆 + 𝑤 𝑉𝐺𝑆 (1+𝑟) + 𝑤 𝑉𝐺𝑆 (1+𝑟) 2 +…+ 𝑤 𝑉𝐺𝑆 1+𝑟 49 = 𝑡=0 49 𝑤 𝑉𝐺𝑆 (1+𝑟) 𝑡 Nåverdi av høyere utdanning: 𝑁𝑉 𝐻𝑈𝑇 =−𝐻− 𝐻 1+𝑟 − 𝐻 1+𝑟 2 − 𝐻 1+𝑟 3 + 𝑤 𝐻𝑈𝑇 (1+𝑟) 4 + 𝑤 𝐻𝑈𝑇 (1+𝑟) 5 +…+ 𝑤 𝐻𝑈𝑇 1+𝑟 49 = 𝑡=0 3 − 𝐻 1+𝑟 𝑡 + 𝑡=4 49 𝑤 𝐻𝑈𝑇 1+𝑟 𝑡 Direkte kostnader Inntekter

Ta høyere utdanning hvis 𝑁𝑉 𝐻𝑈𝑇 > 𝑁𝑉 𝑉𝐺𝑆

Eksempel: Individ, lever to perioder: (1) ikke gå på skolen i det hele tatt, tjene 200 000 kr hver periode (2) ta utdanning, direkte kostnader på 15 000 kr i periode 1, tjene 450 000 kr i periode 2

𝑁𝑉 (1) =200000+ 200000 1+𝑟 𝑁𝑉 (2) =−15000+ 450000 1+𝑟 r=0,05 => 𝑁𝑉 (1) =390476 𝑁𝑉 (2) =413571 Velg alternativ (2) – ta utdanning

𝑁𝑉 (1) =200000+ 200000 1+𝑟 𝑁𝑉 (2) =−15000+ 450000 1+𝑟 r=0,2 => 𝑁𝑉 (1) =366667 𝑁𝑉 (2) =360000 Velg alternativ (1) – ingen utdanning

Diskonteringsfaktoren r: Markedsrente Tidspreferanse Høy r => liten vekt på fremtiden => lite utdanning

Forhold utdanning - lønn Alternativ formulering av «stopping rule» – optimal utdanningslengde Lønn assosiert med enhver utdanningslengde for en gitt person

Lønn og utdanningskurven Viktige egenskaper: Stigende kurve Helningen viser hvor mye lønna øker ved ett ekstra år med utdanning Konkav Lønn 500,000 400,000 300,000 200,000 År utdanning 12 13 14 18

Optimal utdanningslengde Rente Tilpasning der MRR = r Velger s* år med utdanning s’ => r’ > r => ta mer utdanning r’ r MRR År utdanning s’ s*

To grunner til ulik utdanningslengde: Forskjell i diskonteringsrater Forskjell i evner

Forskjeller i diskonteringsrate Rente Lønn POla wfullføre rPer wdrop-out PPer rOla Utd.år Utd.år 11 12 11 12

Forskjeller i evner 11 Rente Utd.år r 12 Ola Per Lønn Z wfullføre Ola wPer Per wdrop-out Utd.år 11 12

Empiriske undersøkelser av avkastning av utdanning ln w =β𝑆+andre kontrollvariabler Problem: Ulike evner. Løsning: Naturlig eksperiment Instrumentvariabler