Hvordan ivareta BRUKERMEDVIRKNING ved rehabiliteringsforløp Hvordan ivareta BRUKERMEDVIRKNING ved rehabiliteringsforløp. Eksempler på tiltak og verktøy BRUKERMEDVIRKNING. Bortsett fra at det er grunnleggende fornuftig er det også klare føringer fra sentralt hold om BRUKERMEDVIRKNING. Hvordan få dette til i praksis, i den travle hverdag. Kort om: Hvem er det som skal rehabiliteres – hvilke faktorer spiller inn Hvordan blir BRUKERMEDVIRKNING ivaretatt ved REHABILITERINGSENHETEN, Geriatrisk seksjon UNN. Presenterer et kartleggingsverktøy for ergoterapeuter COPM Spesialergoterapeut Else Kristin Jensen Terapeutavdelinga / Geriatrisk seksjon UNN 25.04.13

Brukerens perspektiv Endring i livet ved akutt oppstått sykdom Ny situasjon og ukjent framtid Brudd på vaner og livsstil som har dominert hverdagen Individet er utgangspunkt, men befinner seg i fremmed landskap Det er personen som må endre sine vaner. Det er sentralt at han er med og utformer forløpet.

Utgangspunktet er individet HVEM er dette? Tidligere livserfaringer Hvordan har situasjoner og endringer vært taklet tidligere? Familie Arbeidsliv Tatt vare på sin helse

Ved oppstart av et rehabiliteringsforløp er det viktig å få fatt på: Hva er viktig i livet Hvilke handlingsmuligheter finnes Forståelse av og innsikt i situasjonen Viktige faktorer for motivasjon og engasjement HÅP Det er her vi rehabiliteringsfagfolkene kommer inn, Ut over tenke og starte funksjonsgjenvinning er det viktig: Skape tillit for at det skal finnes en vei videre. Andre har gått den før. Peke ut / se handlingsalternativer. Egne ressurser – men også se løsninger som involverer andre. Sykdomsinformasjon. Informere om forløp. Gi oversikt. Formidle at du blir ivaretatt. Forklare situasjonen ut fra ulike vinkler og gi informasjon i konkrete situasjoner. VIKTIGE STØTTESPILLERE I en omveltet livssituasjon kan det på kort sikt være enkelt å la andre bestemme. Følge de som har kompetanse og erfaring Men for egen utvikling er det viktig og nødvendig å komme i gang med framoverrettet prosess; gradvis økende

Rehabiliteringsenheten ved Geriatrisk seksjon, UNN Utviklet egen versjon av ICF som verktøy ved rehabiliteringsvirksomheten. Tverrfaglig team, oppgavefordeling Tilpasset egne forhold og harmonert mot sykehuset ellers Brukermedvirkning er nedfelt i praksis Struktur som sikrer pasient i fokus. OG TATT MED FRA START (Bruker ikke klassifiseringsdelen.) Harmonert til sykehuset gjennom bruk av eksisterende sykepleiedokumentasjon DIPS OG BEHANDLINGSPLAN. Det skal være gjennomførbart, NYTTIG. alle i tverrfaglig team skal kunne bidra. Dette ble det lagt vekt på ved utvikling, omforent om hvordan opplegget skulle være. Fysioterapeut Katy Sørheim i spissen, vi var tverrfaglig gruppe Utviklet over lang tid, og revidert i forhold til DIPS og elektronisk pas. journal Lagt vekt på at det skal være GJENNOMFØRBART. Ikke unødig bokholderi!

ICF-versjon ved Geriatrisk seksjon, UNN Disposisjon for kartlegging Disposisjon for mål og tiltak Arbeidsark for rehabiliteringsmål Prosedyre for individuelle rehabiliteringsplaner Prosedyre for kontaktpersoner Prosedyre for tverrfaglig rapport og fagvedlegg, skriving, arkivering og utsendelse Prosedyre for tverrfaglige pasientmøter ved Hentet fra Prosedyrebok for Geriatrisk avdeling Jeg vil trekke fram praksisen som fremmer og garanterer for brukermedvirkning. Struktur for pasientforløpet. I morgen vil kollegaer Brit Olsen og Grete Jakobsen presentere hvordan rehabiliteringsopplegget er på geriatrisk. Ved interesse ta kontakt. Tar tid i starten men grundig kartlegging og arbeid med målsetting gir resultater, og sørger for bedre oversikt.

Rehabiliteringspasienten har faste kontakter, 2 pleie- og 1 terapeutkontakt. Være pasientens kontaktperson i teamet Koordinere det tverrfaglige arbeidet rundt pasienten, ha oversikt over rehabiliteringsprosessen, stimulere pasienten til aktiv deltakelse i sin egen plan og prosess. Daglig oppfølging. Ha ansvar for at kontakt med pasientens nærmeste og eksterne instanser blir ivaretatt. Hentet fra Prosedyrebok for Geriatrisk avdeling

Møter under oppholdet. Ansvarlig for at tverrfaglige møter blir forberedt sammen med pasienten; informasjon om hva som skjer på møtene, arbeide med forventninger, ønsker/mål, justering av mål underveis/nye mål, evaluere hva som er oppnådd. Dette er noe alle i teamet har ansvar for, men kontaktpersonene har et spesielt ansvar. Hentet fra Prosedyrebok for Geriatrisk avdeling

Evaluering av forløpet / tverrfaglige møter Kartleggingsmøte Målsettingsmøte Evaluering av forløpet / tverrfaglige møter (Utskrivingsmøte v/ lange rehabiliteringsforløp) Kartleggingsmøte etter ca 1 uke Pasientens syn forventes ved kartleggingsmøte, og etterspørres. Målsettingsmøte innen 1 uke etter dette. (Hvem som skal delta er avtalt. For mange? + kunne svare på spørsmål) Lages rom for PASIENT og PÅRØRENDE: får en del av møtet til å komme med sitt : Spørre og informere – ÅPENT VIKTIG: En del pasienter har kanskje ikke så mange forslag eller planer å komme med: det er en ny situasjon. Ønsker å ta imot avdelingens tilbud. Men dialogen i møtet åpner for pasientens synspunkter. Tydelig signal til pasienten at han har noe å bringe / skal høres. DU er VIKTIG: Tverrfaglig team legger fram sine vurderinger. Det legges en plan for rehabiliteringa. Det kan være vanskelig å si noe sikkert om utfallet så tidlig i forløpet, åpenhet om dette TIDSBRUK: tar tid men nødvendig. SOLID GRUNNLAG for videre prosess. ÅPNER FOR DIALOG ++ TILBAKEMELDINGER. Verdsatt. Sikrer aktiv deltakelse. Medvirker til økt forståelse, oversikt og mulige grep. Utgangspunkt for å ta inn ny tilværelse.

Grunnlag for aktiv deltakelse og medvirkning Bidrar til økt forståelse Oversikt Handlingsalternativer Utgangspunkt for prosessen med en ny tilværelse Får fatt på hva som er viktig for pasienten. Ikke alt kan imøtekommes, Men ha målet klart, stake ut veien. Sortere hva som skal til for å nå dit. Ha en plan: Hva må til Hva kan gjøres Evalueringsmøter : ha noe konkret å forholde seg til Også ved justering av mål

COPM Canadian Occupational Performance Measure Får fram pasientens vurdering av egen AKTIVITETSUTFØRELSE – over tid Resultatmåling av rehabiliteringsforløp Identifiserer problemområder Får fram hvordan pasient prioriterer sine daglige aktiviteter Oversatt til norsk av Ingvild Kjeken, NRRK. 2008 Utarbeidet av og for ergoterapeuter – MEN til nytte for hele den tverrfaglige innsatsen. Interessant og et mulig verktøy da alle rehabiliteringsteam / tverrfaglig virksomhet innen dette feltet - har ergoterapeut. Godt verktøy for rehabiliteringsprosesser. Informasjonen tilflyter hele gruppa. Benytte anledningen til å gjøre dette mer kjent. OPPLEVD HVERDAGSLIV Ingvild Kjeken : Nasjonalt Revmatologisk Rehabiliterings- og Kompetansesenter

Canadian Model of Occupational Performance AKTIVITETSUTFØRELSE Interaksjon mellom disse forholdene Mennesket – med en eksistensiell kjerne sentralt – åndelig faktor. Personlige daglige aktiviteter: ivareta seg selv slik at man er i stand til å fungere Personlig stell, mobilitet, fungere i samfunnet Produktivitet: økonomisk livsgrunnlag, ivareta hjem og familie, ulike tjenester, personlig utvikling Fritid: Fri fra forpliktelser. Rolig fritid, fysisk krevende fritidsaktiviteter, sosiale aktiviteter Balanse mellom aktivitetsområdene Fokus på aktivitetsutførelse. Ut fra personens perspektiv, egne erfaringer – IKKE ut fra andres observasjon Hvordan det utføres – og hvor tilfreds en er med det. Opptrening av funksjoner kan være nødvendig for å støtte opp om aktivitetsutførelse

COPM Informasjonsinnhenting og måleinstrument Alle aldersgrupper Ved varige sykdommer og funksjonsproblemer Semistrukturert intervju: pasient beskriver aktivitetsutførelse – ergoterapeut styrer samtalen

Skjema

Trinn 1: Beskrive aktivitetsproblem Pasienten forteller om hvilke aktiviteter han vil / må / forventes å gjøre i løpet av en vanlig dag. Klarer han det på en måte han er tilfreds med? Det er pasientens oppfatning som gjelder. Kan være utgangspunkt for diskusjon. Pasienten eier problemet. Eller oppfatter det ikke som et problem. Viktig å notere seg selv om det ikke tas opp OBS urealistiske oppfatninger Ved urealistiske egenvurderinger, viktig å bruke pårørende. IGJEN – det er deres oppfatning, ikke hva de tror pasienten mener eller synes.

Trinn 2: Vurdere betydning På en skala fra 1 – 10 Grunnlag for prioritering av innsatsområder. Behandlingsplan

Trinn 3: Velge ut prioriterte områder Hvilke områder skal det gjøres noe med, hva er viktigst nå? (max 5 områder) Pasient bekrefter disse aktivitetene, eller velger andre Måler på skala 1 - 10: Hvordan er utførelsen? ikke god – svært bra Tilfredshet? Pasienten måles mot seg selv Høyeste score under trinn 2

Trinn 4: Oppfølging / revurdering COPM-intervju bidrar til brukermedvirkning. Pasienten blir tatt på alvor. Gir grunnlag for motivasjon. Starter en prosess Målrettet rehabiliteringsforløp

COPM-intervju bidrar til brukermedvirkning Pasienten blir tatt på alvor Gir grunnlag for motivasjon Starter en prosess Målrettet rehabiliteringsforløp

Når er det aktuelt å gjennomføre et COPM-intervju? Så tidlig som mulig i rehabiliteringsforløpet, men skal ha opplevd hverdagsliv. Etter akuttfasen. Nyttig redskap for å bli kjent, få fram hva som er viktig. Nyoppstått situasjon: vanskelig å kunne si noe om dette For tidlig – emosjonelt vanskelig. Når hele livet er snudd på hodet: fra å være selvgående til å bli forflyttet med hjelp til og fra rullestol – HVOR tilfreds kan du være. Men litt ut i rehabiliteringsforløpet, få fatt hva som betyr noe Ved Dagrehabilitering! Midt i blinken Kommunehelsetjenesten: få fatt i det som virkelig betyr noe For all slags innsats: støtte funksjon i hverdagen. Opprettholde aktivitet. Eller hverdagsrehabilitering Gripe fatt i det viktige. Godt grunnlag for å avklare. Forhold kan komme frem som ikke ville blitt tatt opp om ikke spørsmål ble stilt. (Kan virke kunstig – men god erfaring; er det ikke noe problem så er det bare å gå videre)

Pasientgruppe? Kriterier? Må kunne formidle seg Ved kognitiv svikt. Intervjuet må tilpasses Redusert innsikt Gripe fatt i det viktige. Godt grunnlag for å avklare. Forhold kan komme frem som ikke ville blitt tatt opp om ikke spørsmål ble stilt. (Kan virke kunstig – men god erfaring; er det ikke noe problem så er det bare å gå videre) Ved redusert hukommelse: ta for seg ett tema om gangen, hvis det blir for stort spenn: alle områder og så peke ut hva som er viktig – fungerer ikke. En kategori om gangen

Eksempel

COPM norsk utgave 2008 v/ Ingvild Kjeken, ingvild. kjeken@diakonsyk COPM norsk utgave 2008 v/ Ingvild Kjeken, ingvild.kjeken@diakonsyk.no Nasjonalt Revmatologisk Rehabiliterings- og Kompetansesenter www.nrrk.no