Prosjekt Skadestatistikk - Bakgrunn Møte i referansegruppen 17. september 2004.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Informasjon om plan for SAMARBEID SKOLE – NÆRINGSLIV i Askøy kommune
Advertisements

Hva skal jeg snakke om •Bakgrunn NAKU •Hovedoppgaver •Prosjekter •Kommende prosjekter •NAKU trenger referansegruppe.
Hvordan sikre nødvendig kontroll med legemiddelutgiftene dersom bruken av individuell refusjon reduseres? FFO-seminar 24. mai 2007 “Hvor står vi – hvor.
I.
Nye lover og forskrifter relatert til planlegging og ansvar
SIO- Folkehelse.
Fysisk aktivitet og helse
Forebyggende arbeid satt i system
Bakgrunn og rammer for revisjon av rammeplan for ingeniørutdanning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen.
Om barn og unges mulighet for medvirkning
Jakt, fiske og friluftsliv som næring
Ny IA-avtale – hvor står vi? Tor Idar Halvorsen Rådgiver i LOs Forhandlings- og HMS avdeling.
Nasjonal strategi for diabetesområdet
Screening – spedbarn - høreapparater Fagnettverk for hørselsrehabilitering Tromsø 16. og 17. september 2010.
Bakgrunn for stillingen
Læring av uønskede hendelser – for bedre pasientsikkerhet
Legemidler for livskvalitet, helse og velferd Rapport fra LMI Konsekvenser av individuell refusjon via § 10a 8 hovedkonklusjoner samt illustrasjon av saksgangen.
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
Sosiale ulikheter i helse
Prosjektet ”Nasjonalt pasientregister for muskelsyke”
NVHs kvalitetssystem Oslo: 2. mai NVHs sentrale prinsipper for kvalitetssystemet •Kvalitetssystemet skal inngå som integrert del av NVHs ledelses-,
Praksis, metode og effektevaluering av Samhandlingsteamet i Bærum
Trygge eldre, et prosjekt i regi av Eldresikkerhetsrådet
”Fra helsestasjon til sykehjem” Ergoterapeuter i forebyggende arbeide NETF 12. mai 2009.
Bosetting Nina Gran.
KS Konsultasjoner HVORFOR NY BOSETTINGSMODELL :Vanskelig å få kommuneplasser ÅRSAK: -Regjeringen: kommunene var uvillige. Stort.meld nr 17.
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
Er vi forberedt på neste infeksjonskatastrofe? SHE-dag 24. Oktober -03 Synnøve Roald Underdir., Eieravd., Helsedep.
TANKESMIA AS Medieanalyse for Helse Sunnmøre 06. feb 2008.
Oppfølging av samhandlingsavtalen – utvikling av felles kompetanseplan Geiranger 6. mai 2011 Opplæringsleiar Bodil Haugen Våge Prosjektleiar Vegard Sperre.
Arbeidslivsfag Kan arbeidslivsfaget bidra til at ungdomskoleelevene blir mer motivert??
Regionalt kompetansesenter odontologi M-N Presentasjon Fylkesutvalget
Samsvarsuttalelse (SUT) litt historie
Kompetanseutvikling om universell utforming regionalt og lokalt i fylker og kommuner Plan for statlig samarbeid om utarbeidelse av program for arbeidet.
Landsmøte i Medisinsk teknisk forening april 2006 Stavanger Rådgiver Bård Skage Informasjon fra Nasjonal kompetansegruppe for behandlingshjelpemidler.
Regionalplan for folkehelse 2013 – 2017 Inghild Vanglo Leder politisk styringsgruppe Rogaland fylkeskommune.
Arbeidstillatelser i Norge Noen utviklingstrekk 1998 til 2004 Alf Erik Svensbraaten Avdeling for faglig strategi og koordinering, Enheten for statistikk.
Forventninger til samhandlingsreformens betydning for funksjonshemmede Hva er, hvem har behov for koordinerte tjenester?
Prosjekt: Bedre individuell refusjon Fagdag i helseøkonomi 3. mars 2009.
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
© EL & IT forbundet, tirsdag, 15. juli 2014 Lysbilde nr.: 1 Forsvar AFP konferanse Sørmarka 13. september 2007 Innledning ved Hans O. Felix Forsvar AFP.
Forebyggende arbeid satt i system. De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre.
Boligsosialt arbeid Formålet med det boligsosiale arbeidet er å motvirke og bekjempe bostedsløshet ”På vei til egen bolig” er regjeringens strategi for.
Næringskonferansen Vest Hva gjør Askøy for å tilrettelegge For rekruttering på kort og lang sikt? Ordfører Siv Høgtun.
IKVOs landskonferanse oktober 2006 Voksenopplæringens plass i det kommunale integreringsarbeidet Statssekretær Libe Rieber-Mohn.
Finansiering av spesialisthelsetjenesten – konsekvenser for MS-pasientene Innlegg på Dagens Medisin seminar 8/ Bjørn Svendsen Norges Handelshøyskole/
Leieprisstatistikk for Oslo Markedsleie og Gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 1. kvartal 2009 Leieprisstatistikk for Oslo Utarbeidet av.
Et kompetansemiljø for skadeforebygging og sikkerhet Prosjektleder Lill Klæboe Telefon
1 VEIEN TIL IA-SUKSESS. IA-prisen 2013 Unner ingen å få prisen Fraværet har gått opp siden Sovepute? 2.
”Skolens yrkes- og utdanningsveiledning” - tiltak i St. meld. nr. 16 ( ) …og ingen sto igjen Innlegg på konferanse, Bergen, september.
Fusdalbråten botiltak - et botiltak med recovery orientering.
Utfordringer og muligheter mellom det offentlige og det frivillige skadeforebyggende arbeidet Sverre Røed-Larsen Skadeforebyggende Forums årskonferanse.
Sentral støtte til lokal innsats Direktør Bjørn-Inge Larsen.
v/seniorrådgiver Asbjørn Haugsbø
”Selvhjelp og Vilje” – veien til mer helse av Irene Sørensen Konferansen i Lyngen
Tverrfaglig samarbeid er ditt ansvar! Flink med folk i første rekke Fagnettverkssamling Royal Garden Trondheim, 19.juni 2009 Ann Sissel Misund Nedberg,
Hva skal til – sett fra en helseregion Christel G. Meyer Spesialrådgiver Medisinsk og helsefaglig avdeling HELSE ØST.
Regjeringens integreringspolitikk Statsråd Erna Solberg 19. april 2004.
1 Nasjonale målsettinger ved bosetting og integrering av flyktninger Tromsø 11. mars 2004 Statssekretær Cathrin Bretzeg.
Nasjonal overdosestrategi Helse - og omsorgskomiteen Asker kommune 6. Mai 2015.
Inkludering og mangfold. Hva betyr inkludering? Inkludering Når enkeltmennesker eller ulike sosiale grupper blir del av et nytt fellesskap som består.
Forebygging i skolen
| Tema for presentasjonen | 1 Arbeid med statistikk i forhold til psykisk helse- og rusarbeid ved Helsedirektoratet.
Innspill til strategi og satsingsområder Vestre Viken og kommunehelsesamarbeidet Overordnet samarbeidsutvalg 7. Desember 2015 Klinikkdirektør Kirsten Hørthe,
Forebygging i skolen Tromsø 19. mars 2013 KoRus-Nord.
Folkehelsearbeidet i Norge. Hva er folkehelse? Folkehelsa beskriver helsetilstanden til befolkningen sett under ett Ikke en beskrivelse av helsa til hver.
Hovedmomenter i forslagene til tiltak:
Frisklivssentraler inn i KOSTRA?
Ny gjennomføringsløsning for eksamen og prøver
Direktoratet for e-helse
Utskrift av presentasjonen:

Prosjekt Skadestatistikk - Bakgrunn Møte i referansegruppen 17. september 2004

| Skadestatistikk - referansegruppen | 2 Noen fakta om ulykker • ulykker krever legebehandling hvert år • Ca av disse krever sykehusinnleggelse • I 2002 døde 1715 av ulykker hvorav 687 var under 65 år

| Skadestatistikk - referansegruppen | 3 Ulykker koster • 10 % av sykehussengene er til enhver tid opptatt av pasienter med ulykkesskader • Ulykkesskadene er beregnet å koste oss om lag 25 milliarder kroner årlig (behandling, produksjonstap og materielle kostnader) • Medisinske behandlingskostnader inntil et år etter skaden er beregnet til 1,55 milliarder kroner årlig

| Skadestatistikk - referansegruppen | 4 Forebygging i fokus I St.meld. nr. 37 ( ) ”Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid” var forebygging av ulykker ett av fire nasjonale satsingsområder. Handlingsplanen ”Forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid” hadde som overordnet mål å redusere antall skader som fører til dødsfall, sykehusinnleggelser og legebehandling på grunn av ulykker.

| Skadestatistikk - referansegruppen | 5 Stortingsmelding nr. 16- (2002 – 2003) "Resept for et sunnere Norge" • Meldingen dokumenterer at skader og ulykker fortsatt er en vesentlig årsak til lidelse og død, uførhet og sykefravær, samt allmenn funksjonsnedsettelse. • Regjeringen ønsker derfor å videreføre arbeidet med en handlingsplan for ulykkesforebygging • Sosial- og helsedirektoratet bes om å utvikle en ny strategi for dette arbeidet. • En landsdekkende registrering av skader og ulykker innenfor et personentydig register etterlyses.

| Skadestatistikk - referansegruppen | 6 Må ha kunnskap for å forebygge • For lokalt forebyggende arbeid har god lokal statistikk vist seg å være en av de viktigste suksessfaktorene for skadeforebyggende program, samtidig som det har vist seg å være vanskelig å få gode systemer som opprettholdes over tid. • Utvikling av riktige og gode registrerings- og analysemetoder er en sentral faktor for å kunne lykkes i det skadeforebyggende arbeid. • Skaderegistreringen har hittil ikke vært landsdekkende og ikke basert seg på samme datasett.

| Skadestatistikk - referansegruppen | 7 Mange aktører • Forebygging av ulykker og skaderegistrering er et omfattende område med mange aktører. • Sosial- og helsedirektoratet har fått et særskilt ansvar for å følge opp ny strategi for det ulykkes- og skadeforebyggende arbeidet • SHdir satte skadestatistikk på dagsorden på en konferanse på Gardermoen 6. mai 2003 og fikk positiv tilslutning til å styrke arbeidet med nasjonal skadestatistikk.

| Skadestatistikk - referansegruppen | 8 Prosjektet • SHdir initierte høsten 2003 et forprosjekt for å planlegge og forberede hovedprosjekt. KITH fikk i oppdrag å lede forprosjektet. • Rapport fra forprosjektet ble avgitt 15. januar • I tråd med anbefalingene fra forprosjektet, etablerte SHdir et hovedprosjekt med oppstart KITH har også fått i oppdrag å lede dette.

| Skadestatistikk - referansegruppen | 9 Forslag til nye områder? • Arbeidsulykker (under planlegging) • Rus (ses i sammenheng med annen russtatistikk) • Brannskader på øverste nivå • Vold