Barn og unge i krig

Barn og unge i krig Hvordan er det å vokse opp i krig? Hva kan skje med familien? Venner og naboer? Hva med skolegang? Mat? Kino? Bøker? Telefoner? Fritid?

Barn er sårbare og skal vernes! Barn skal være gjenstand for spesiell respekt og skal vernes for enhver for overgrep. Partene i konflikten skal yte dem slik omsorg og hjelp som de har behov for. – Artikkel 77 i tilleggsprotokollen for Barns rettigheter

Traumer Barn og unge er ofte vitner til eller deltar i grusomme handlinger Drap, tortur, forfølgelser og blodbad er daglige hendelser i en krig ”Når brødrene mine og jeg ble tatt til fange sa LRA til oss at ikke alle fem brødrene kunne tjene i LRA fordi vi ikke ville prestere så godt. Så de bandt fast mine to yngste brødre og sa at vi skulle se på mens de slo dem i hjel med kjepper. De sa at det skulle gi oss styrke til å sloss. Min yngste bror var 9 år.” Martin P ,13 år

Barn som soldater

Barn som soldater Barnesoldater er ikke noe nytt fenomen. Forskjellige regimer har rekruttert barn til sine væpnede styrker i tidligere tider. Det skjedde før WW2, og det skjer i dag. Et forsiktig anslag på antall barnesoldater i dag er ca 400 000, først og fremst i fattige land. 120 000 av disse barna er jenter. Totalt har mer enn 2 mill barn dødd som en direkte følge av krig siden 1990.

Barn som soldater I mange land rekrutteres barnesoldater pga sosiale forhold som gatevold, ekstrem fattigdom og manglende sosiale støttestrukturer. Å bli rekruttert kan være en måte å skape sosial status og beskyttelse på – og kan være den eneste måten å overleve på.

Barn som soldater Barn er lette å manipulere, de forstår ikke farene forbundet med å gjøre ulike oppgaver og har uklare begreper om rett og galt Utrustet med dødelige våpen, ruset på alkohol og dop for å gjøre dem voldelige, fryktløse og avhengige av gruppene som har rekruttert dem, blir barna levende drapsmaskiner og en fare for seg selv og andre De er fratatt familie og utdanning og alle muligheter for en normal barndom som grunnlag for et normalt voksenliv. De blir både ofre og gjerningsmenn…

Barnesoldater i Uganda Barn bortføres i hopetall fra sine hjem, skoler eller langs veiene av soldater på begge sider av krigen De blir slått ofte og tvunget til å utføre raid eller plyndringstokter, slå eller drepe sivile og å bortføre andre barn Barna utfører enten slavearbeid eller blir gitt våpen for å sloss, mens jentene blir ”koner” for soldatene

Barnesoldater i Uganda LRA bruker brutale taktikker for å gjøre barna lydige, og de blir ofte hjernevasket med ny identitet og suggestive teknikker Straffen for ulydighet, å rømme, knekke sammen under marsj etc er døden

The Child Soldier By Betty Ejang The load on my head, The rashes on my skin, The soreness on my feet The pangs of hunger inside The despair of being alone. Around me is a river of blood A mess of flesh, The dying groans of fellow children That my hands have hacked, The unshakable deep seated guilt inside me Life is but an everlasting nightmare. I have no future to look forward to. The soldiers regard me as a spy. The rebels as a betrayer. My hope: this line between life and death, My ambition is but a moment’s fantasy. God! I have deprived the beasts of their residence, Saved and destroyed their food. Yet I’m more or less one of them. With no shoulder to cry on, And no laughter to share. Pain at sunrise, regrets at sunset, Dawn or dusk, Life is not fair.

Nattpendlere For å slippe unna raidene går tusenvis av barn hver natt inn til Gulu sentrum og sykehuset i Lacor, de såkalte nattpendlerne De søker tilflukt på verandaer, på busstasjonen, i kirken og i fabrikker før de går tilbake neste morgen Nattpendlere som sover i en fabrikk i Gulu

Nattpendlere sover på en bussterminal

Livet som barnesoldat

dåp Et par dager etter man har blitt tatt blir man ”døpt”. Først blir de slått for å herdes til et liv som soldat, så innsmurt med olje på pannen, brystet, ryggen, hender og føtter, med beskjeden om at ”nå er du ikke lenger med din mor og far, men med LRA. Hvis du rømmer, vil de drepe deg…”

vold Barna blir slått for bagateller, for å gå fortere eller holde ut lange marsjer De må ofte tvunget til å straffe en av sine med-fanger selv, for å avskrekkes til å rømme selv eller fostre samhold. Dette gir naturligvis mye skyldfølelse og skam, og bidrar til at de føler at de aldri kan passe inn noe annet sted – for ingen kan vel elske et monster…

Hardt arbeid Barna må gjøre slavearbeid, som å vaske, hente vann, bære ting, stjele fra åkrer og hjem og bortføre andre barn ”Når vi ikke sloss, gravde og plantet vi åkrer utenfor leirene. Om ettermiddagene kuttet vi trær for å lage kull. Vi hadde aldri nok mat og vi spiste ofte ville røtter og blader.” – Matthew A.

Trening og kamp ”I militærtreningen vår var vi i grupper på 50 barn, de yngste 8 eller 9 år. Vi lærte å gå i formasjon og parade, skyte, rengjøre, sette sammen og ta fra hverandre maskinvåpen. Treningen varte i flere uker, og hvis du gjorde en feil fikk du juling.” – Matthew A. 15 år

Treningen er ofte mangelfull, og barn vet ofte ikke hva de skal gjøre i kaotiske situasjoner. Underernærte, skadde og utslitte blir barna de første som dør i kampene…

Jenter: slaver, koner, mødre Yngre jenter blir ofte slaver for offiserene, og må jobbe hele dagen, fra soloppgang til langt på natt. Hvis de ikke arbeider hardt, blir de slått eller drept. Det er ofte konene, som selv har vært slaver når de var yngre, som straffer jentene for selv små feil… Etter puberteten blir jentene tvunget til å bli offiserenes koner, de blir ofte gravide og føder barna i bushen, og får seksuelt overførbare sykdommer som HIV, gonore, syfilis og klamydia

Slave, kone og mor For mange blir livet som kone bedre enn før, de jobber ofte mindre og får bedre mat. Når de har barn, deltar de ikke i raid eller kamper. Livet kan også bli verre, med mer vold og seksuelt misbruk

” Da jeg var femten ble jeg smurt inn med olje og fortalt at nå tilhørte jeg kommandør Okeny. Det første barnet mitt, en gutt, kalte jeg Komakeck, som betyr ”jeg er ulykksalig”. Datteren min kalte jeg Can-Oroma. Det betyr ”jeg har lidd mye”. – Angela P.

flukt Til tross for risikoen ved å rømme, klarer noen barn å flykte fra LRA. Andre overgir seg til regjeringshæren, blir tatt til fange under kamp eller ”befridd”. Noen blir etterlatt under marsjer. ”Etter et angrep ble jeg skadd i beinet, og det gjorde veldig vondt å gå på det. Av og til kom soldater og slo meg med kjepper mens de sa ’gå fortere’. Til slutt ble sårene mine så ille at de lot meg ligge igjen i en busk. Jeg ble etterlatt for å dø, men jeg bestemte meg for å krabbe på alle fire til jeg fant en grusvei. Til slutt kom en syklist forbi og lot meg sitte på.” – James K. 17 år.

Etter flukten Barna som unnslipper LRA blir brakt til en spesiell Child Protection Unit i Gulu, hvor de blir debriefet og får medisinsk behandling. Etterpå overføres de til rehabiliteringssentre i Gulu, Kitgum eller Pader som støttes av ikke-statlige organisasjoner. Her får barna medisinsk oppfølging, testing av seksuelt overførte sykdommer, rådgivning/terapi, yrkestrening og annen hjelp. Sentrene hjelper dem å finne familiene sine og jobber med både barna og familiene for å reintegrere barna i samfunnet.

Hva med fremtiden? For de fleste, ender ikke prøvelsene med å ha unnsluppet LRA. Mange er redd for å bli bortført på nytt og noen kan ikke vende tilbake til hjemstedet pga LRAs aktiviteter eller tvangsforflytting. Mange har søsken eller andre familiemedlemmer fortsatt i fangenskap, og de som har fått barn frykter at de ikke kan forsørge dem uten jobb eller skole. De fleste har fått fysiske eller psykiske arr…

Psykologiske vansker Mange sliter med posttraumatisk stress: mareritt og flashbacks, taushet og tilbaketrekking Skyld, skam og stadig frykt for framtiden gjør barna sårbare for angst og depresjon, rus og andre lidelser Ritualer, tilgivelse og gjenforening er tre viktige stikkord for å bearbeide barnas opplevelser

Hva nå? Politisk press nytter. Organisasjoner som Røde Kors, Redd Barna og Caritas legger press på makthavere – både internasjonalt og nasjonalt. Det er lys i tunnelen: det er færre barnesoldater og nattpendlere nå enn det var for kun få år siden.

Ingen fred uten barn ”Det er helt nødvendig å sette fokus på barn og unge som en gruppe med spesielle behov i fredsprosesser.” ”Hva vil det bety for fremtidens Uganda at halvparten av barna i enkelte deler av Nord-Uganda har opplevd å bli bortført av LRA? Barn er både overgripere og ofre.” Betty Bigombe fra Uganda under et Norges-besøk.