Arbeidsevnevurdering i NAV

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Arbeid Trygd Bistans Attføring Trygdekontorprogrammet
Advertisements

Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Hvilke regler skal gjelde for Arbeid med Bistand og andre tiltak i 2006? Odd Wålengen, ASD.
ARBEIDSEVNEVURDRING I NAV
RAFT Prosjekt hørsel Leif Foss, NAV Lerkendal Marianne Simensen, NAV Sør-Trøndelag.
Bakteppe. Definisjon av rehabilitering
Regelverk og tilbud i NAV sin regi Hvordan jobber NAV?
Arbeidsplassvurdering på oppdrag fra NAV
© Bergen kommune TETT PÅ •Tett individuell oppfølging, et nasjonalt forsøk i perioden 2006 – 2008, knyttet til Handlingsplan mot fattigdom som sikter seg.
Mulighetenes Oppland Hvilke lovverk bør du som rådsmedlem ha kjennskap til? En kort gjennomgang av de mest sentrale lovene.
NAV’s rolle i forhold til rusarbeid
NY ARBEIDS OG VELFERDSFORVALTNING
Agenda - Prinsipper for bistand til brukerne - Rammeverk for arbeidsmetodikk i NAV - Arbeidsevnen i sentrum - Planer og velferdskontrakter - Tiltak og.
Først vil jeg takke for at Arbeidstilsynet er invitert hit til å holde innlegg om hvordan vi jobber med på å sette fokus på helsefremmende arbeidsplasser.
NAV-kontor NAV Rogaland
Overordnet målbilde for nye arbeids- og velferdskontor
Koordinering og samarbeid NAV lokal og andre enheter
Arbeids- og Velferdsdirektoratet
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
Serviceerklæringer i Oslo kommune
Attføringsbedriftene og Ernæring – hva har vi gjort? •5. oktober 2006 arrangerte vi et dagsseminar om ernæring sammen med GIAX hvor om lag 20 medlemsbedrifter.
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Eldrid Hodneland Rasmussen
Arbeidsgivers losteam Arbeid og psykisk helse
Arbeidsmarkedsbedriftene – veien videre
NAV Drammen 04. september 2012 Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere John Dutton NAV leder NAV Drammen.
Kommunestyremøte Levanger 21. mai 2008 Jan Arve Strand NAV Partnerskap.
Joachim Bjerkvik
NAV Hjelpemiddelsentral Oppland
Norsk Industri – Inkluderende arbeidsliv i praksis
ARBEIDSEVNEVURDERING
Arbeid med bistand Rapportering.
ARBEIDSRETTET REHABILITERING METODEUTVIKLING
Dialogseminar Åre 15. – – NAV v/Jostein Solberg Dialogseminar Åre, 16. februar 2006.
NAVs rolle i attføringspolitikken Ingar Heum Arbeids- og velferdsdirektoratet.
NAV – REFORMEN Innhold og utfordringer i NAV-kontorene. 12 K PLO-nettverk 27.september 2006 Live Jetlund, rådgiver, Fylkesmannen i Vestfold.
Arbeidsevnekartlegging
ASVL’s Vinterkonferanse 2010
NAV og flyktningearbeidet ”Nytt oppdrag – nye muligheter!”
Fibromyalgi og trygd Hvilke utfordringer ser NAV ved denne diagnosen
Stolt og unik Liv Overaae KS nfu konferanse 4. november 2008
Den vanskelige samtalen Rusforum i Nord-Østerdal
Ny IA-avtale ”Aktiviserings og nærværsreformen”
Likestillings- og diskrimineringsombudet
NAV-reform Arbeidsevnevurdering Arbeidsavklaringspenger
Husbankens boligsosiale utviklingsprogram
Forsøk med Utdanningspermisjoner/ Utdanningsvikariater Seniorrådgiver Kirsten Nieuwejaar, Arbeids- og velferdsdirektoratet 14. Oktober 2008.
Arbeid er førstevalget
Nytt fra NAV på boligfeltet Hege Løchen, KS storbyforum
Brukerundersøkelse for Etat for byggesak og private planer
NFU arbeider for at: Flere personer med utviklingshemming kan få arbeid i ordinære bedrifter VTA bedriftene fortsatt skal gi et godt tilbud til.
Brukermedvirkning og skreddersøm Ingar Heum
Prosjektleder Inger Svendsrud
Oppfølging i bolig- nye grep i bydel Stovner
Fritid med Bistand.
NAV alene, eller sammen med andre? Hvordan kan NAV inngå som en del av et helhetlig velferdstilbud i kommunene?
Drammen | Sosial- og helsedirektoratets rolle Et fagdirektorat underlagt HOD og AID  Fagdirektoratsrollen Følge utviklingen og samle inn kunnskap.
Sosialtjenesten i Bergen
Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar Attføringsmessa 2006 Det inkluderende arbeidsliv. Erfaringer og veien videre.
Samarbeid mellom NAV Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK) om opplæring for l ærekandidater og lærlinger med behov for tilrettelegging,
Kommunekonferansen 10. februar 2009 Status og samarbeid med kommunene ved Tor Saglie, Arbeids- og velferdsdirektør.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 2 Rammeverk for helse- og omsorgstjenester i kommunen 1Del 2.
Eva Buschmann Generalsekretær i CP-foreningen NAV og arbeidsavklaringspenger.
FARVE-prosjektet: «Samarbeid i og etter introduksjonsprogrammet» NAV Oppland, NAV Hedmark, IMDI Indre Øst, Fylkesmannen i Oppland, NHO Innlandet, Gjøvik.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Arbeidsrettede virkemidler
Behovs- og arbeidsevnevurdering
Opplæring Koordinatorer 1. november 18
NAV mulighetenes marked
KBL Boligkonferanse, Sarpsborg 29
Utskrift av presentasjonen:

Arbeidsevnevurdering i NAV ASVL’s Vinterkonferanse 2010 Forum arbeidsevnekartlegging Ingar Heum Arbeids- og velferdsdirektoratet 1

Utgangspunkt i 2005 NAV Aetat En felles metodikk for alle brukere Mange ulike metoder og arbeidsprosesser, ulik terminologi, ulike IKT-systemer… men ofte de samme brukerne! Trygdeetaten Oppfølging av sykmeldte og deres arbeidsgivere, samt varig uføre Aetat Oppfølging av arbeidsledige og arbeidsgivere Sosialtjenesten Det kommunale sikkerhetsnettet NAV En felles metodikk for alle brukere

Fra målgruppetenkning til individfokus Hvem? Målgruppens kjennetegn Basert på diagnose og kartlegging av forhistorie Brukerens nåsituasjon Basert på en forståelse av brukerens ressurser og omgivelsenes krav Hva? Brukerens behov Generell virkemiddelmeny Rammeverk Skjønnsutøvelse Målgruppens rettigheter Målgruppebaserte virkemidler Detaljert regelverk

Arbeidsevnevurdering Oppfølgingsmodellen Med oppfølging forstås all samhandling mellom bruker og NAV som har til formål å understøtte framdriften i den enkeltes prosess mot et mål. Bestilling Kartlegging Arbeidsevnevurdering Inngangsvilkår ytelser Plan Gjennomføring Evaluering Oppfølging Midlertidige ytelser Varige ytelser Arbeid og deltakelse Formålet med oppfølgingen er å sikre kontinuitet på veien mot den enkeltes målsetting, samt å sikre at samhandlingsmønstre tilpasses den enkeltes behov. Brukermedvirkning og systematisk oppfølging er en utfordring og en forutsetning for å dreie etatens ressurser i retning av aktivitet, og til individuelt tilpassede tjenester basert på den enkeltes behov. Samtidig skal oppfølgingen avdekke om virkemidlene er hensiktsmessige og om brukeren gjennomfører de avtaler som er inngått. Oppfølgingen vil fra brukers ståsted samtidig bidra til å synliggjøre forvaltningens ansvar og skape trygghet for at det som avtales blir gjennomført. Oppfølgingsarbeidet skal sikre en kvalitativ god veiledning som motiverer bruker til aktivitet, og som leder til mest mulig individuelt tilpassede tiltak ut fra den enkeltes behov. Oppfølgingen bør være en del av en plan eller konkret avtale som er utarbeidet i samarbeid med bruker og må derfor understøttes av en kvalitativ god veiledning som motiverer brukeren og øker mestringsevnen. Oppfølgingen må understøtte formålet om å forenkle for brukerne og tilpasse forvaltningen til brukernes behov gjennom en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Forklaring til de enkelte ”oppfølgingsområdene” (de blå boksene): Bestilling: Brukeren presenterer sitt behov og sine forventninger, for at vi skal kunne iverksette de riktige tjenestene. Kartlegging: En oversikt over brukers situasjon innhentes, brukers muligheter og hindringer belyses i forhold til en presentert bestilling. Arbeidsevne-/funksjonsevnevurdering: Den enkeltes evne til å møte de krav som stilles i utførelsen av et arbeid eller deltakelse i dagliglivet vurderes. Plan: En gjensidig avtale som forplikter begge parter utarbeides, planen brukes for å systematisere arbeidet mot målet. Gjennomføring: Planlagte aktiviteter iverksettes i henhold til plan, aktivitetene følges opp underveis. Evaluering: Gjennomførte aktiviteter vurderes for å avdekke om målet er nådd og om aktivitetene har blitt gjennomført i følge plan.

Arbeidsevnevurderinger i NAV Med arbeidsevne menes den enkeltes evne til å møte de krav som stilles i utførelsen av et arbeid eller deltakelse i dagliglivet - arbeidsevnen framkommer i skjæringspunktet mellom individets ressurser og barrierer og omgivelsenes krav og forventninger. Individets muligheter og begrensninger Omgivelsenes krav og forventninger Muligheter

En metodikk – to formål 1. Oppfølging Arbeidsevnevurderingene skal gi et godt grunnlag for videre oppfølging – beskrive brukerens nåsituasjon i forhold til arbeid og deltakelse Formaliseres gjennom oppfølgingsvedtak (NAV-lovens § 14a) 2. Grunnlag for vurdering av inngangsvilkår Arbeidsavklaringspenger Uførepensjon Kvalifiseringsprogram Arbeidsrettede tiltak

Arbeidsevnemetodikk – innført høsten 2008 Behovsvurdering Identifisere brukere som kan ha behov for mer omfattende bistand rettet mot arbeid Egenvurdering Sikre aktiv brukerdeltakelse i hele prosessen fram til gjennomført arbeidsevnevurdering Ressursprofil En systematisk kartlegging og framstilling av brukerens ressurser og barrierer. Sikre at alle nødvendige faktaopplysninger og vurderinger blir veid opp mot hverandre Aktivitetsplan (inkl. Individuell plan/Kvalifiseringsprogram) Hvilke tiltak er nødvendige/hensiktsmessige for å komme fra nåsituasjon til ønsket tilstand. Bestilling Kartlegging Arbeidsevnevurdering Inngangsvilkår ytelser Plan Gjennomføring Evaluering Oppfølging Midlertidige ytelser Varige ytelser Arbeid og deltakelse

Egenvurdering Skal sikre aktiv brukerdeltakelse i hele prosessen fram til gjennomført arbeidsevnevurdering Synliggjøre hvordan brukeren selv vurderer egne muligheter, og hvilke ønsker brukeren har med tanke på arbeid og aktivitet Styrke brukerens forutsetninger for å vurdere egen arbeidsevne Motivere til handling som fører til endring i egen situasjon rettet mot arbeid og aktivitet Avklare brukerens helhetlige bistandsbehov Få fram individuelle muligheter 8

Ressursprofil En systematisk kartlegging og framstilling av individforhold sett i forhold til relevante omgivelsesforhold Omgivelsenes krav og forventninger - omgivelsesforhold - Arbeidslivsforhold - Dagliglivsforhold Brukerens muligheter og begrensninger - individforhold - Arbeidserfaring - Utdanning/kompetanse/ferdigheter - Interesser/fritid - Personlige muligheter og utfordringer - Sosiale og materielle forhold - Helse 9

Ressursprofilens oppbygging Omgivelsesforhold På arbeidsplass; på arbeidsmarkedet/i bransje; i dagliglivet Individforhold Arbeids- erfaring Utdanning/ kompetanse/ ferdigheter Interesser/ fritid Personlige muligheter og utfordringer Sosiale og materielle forhold Helse Konklusjon = Arbeidsevnevurdering 10

Ressursprofilens innhold - individforhold Arbeidserfaring Ordinært arbeid, tiltak, arbeidserfaring fra utlandet, ulønnet arbeid (omsorgsarbeid, praksiserfaring, etc.), frivillig arbeid/ organisasjonsarbeid Utdanning/kompetanse/ ferdigheter Formell utdanning (fullført/ikke fullført), grunnleggende ferdigheter (lesing, skriving, regning, IT), praksisferdigheter, språk, flerkulturell forståelse Interesser/fritid Verv i organisasjoner, borettslag, idrett, trening, politisk og kulturelt arbeid, friluftsliv, reiser, hobbyer Personlige muligheter og utfordringer Fleksibilitet, egne forventninger, selvstendighet, stabilitet, læringserfaring, selvbilde, opplevd egenhelse, generelt vanskelig livssituasjon, lese- og skriveforståelse Sosiale og materielle forhold Opplevelse av egen økonomi, evne til å administrere egne penger, offentlig og privat gjeld, samhandling med andre familiemedlemmer, venner, naboer og arbeidsgiver, boforhold – boligbehov, familieforhold: barn – omsorgsansvar, behov for hjelp og tilrettelegging for dagligliv, transport, arbeidssituasjon Helse Sykdom, skade og lyte, bevegelseshemming, orienteringshemming (nedsatt syn, hørsel, psykisk utviklingshemming), misbruksproblematikk

Ressursprofilens innhold - omgivelsesforhold Arbeidslivs-forhold Bedriftsinterne muligheter - nå og på lenger sikt - muligheter for tilrettelegging /endrede oppgaver/universell utforming Krav og forventinger fra arbeidsgiver(e), krav og forventninger i yrker og bransjer Arbeidsmarkedet lokalt, regionalt og generelt. Krav og tilretteleggingsmuligheter innen yrker eller bransjer bruker er kvalifisert for. Universell utforming eller tilrettelegging på arbeidsplass Arbeidsmarkedsutvikling, konjunkturer, teknologi, etc. Offentlig kommunikasjon/andre transportmuligheter og –behov til/fra arbeid/utdanning/aktivitet Utdanningsmarkedet, mulighet for å formalisere kunnskap ervervet gjennom verv Dagliglivs-forhold Økonomisk situasjon, boforhold/boligbehov Familieforhold, sivilstand, barn/omsorgsansvar Behov for barnehageplass, transport - mobilitetsmulighet Sosialt nettverk - støttespillere/ressurser det kan spilles på både sosialt og jobbrelatert Lokalt organisasjonsliv og frivillige, lokale hjelpetiltak, tilgjengelige behandlingstilbud

Arbeidsevnevurderingen Ressursprofilen, basert på egenvurderingen og øvrig kartlegging, skal munne ut i en konklusjon – en arbeidsevnevurdering – som blant annet vil danne grunnlag for vurdering av inngangvilkår til ytelser og tiltak. NAV-kontoret skal utarbeide ressursprofil og konklusjonen i samarbeid med brukeren. Målestokk: ”…som har fått sin arbeidsevne nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å skaffe seg eller beholde (inntektsgivende) arbeid.” 13

Hva er en god arbeidsevnevurdering??? Målrettet Ivaretar brukermedvirkning Tydelig argumentasjon og dokumentasjon

Hvordan sikrer vi gode arbeidsevnevurderinger? Brukerens mål Formålet med vurderingen Intern fagkompetanse sosialfag + arbeidsmarked Bruker medvirkning Lovverk Veilednings- kompetanse og samtalemetodikk Tilstrekkelige opplysninger om brukeren Samarbeidende brukernære instanser Skjønns- prosedyrer Ressurs- profil Tilstrekkelige opplysninger om omgivelsene Skjønns- kompetanse Tilgjengelige virkemidler og økonomi Resonere og dokumentere beslutning Arbeidsgiver- kontakt Veien videre… 15

Aktivitetsplan Et dokument som beskriver hvilke tiltak og aktiviteter som anses som nødvendige og hensiktsmessige for å komme fra nåsituasjon til ønsket tilstand (veien fram) Et dokument som beskriver og tydeliggjør arbeidsdelingen mellom bruker, NAV og eventuelle andre aktører. Et dokument som skal bidra til å strukturere brukerens prosess mot et mål, samtidig som den sikrer at NAV iverksetter og følger opp de avtaler som er nedfelt i planen Planen kan omfatte: Økonomisk rådgivning Skaffe bolig Rusbehandling Arbeidstrening Kvalifisering Praksis Tilrettelegging Formidlingstiltak 16

NAV-loven § 14a Bestemmelsen trer i kraft 1.2.2010 En rettighetsfesting av de sentrale elementene i oppfølgingen av den enkelte bruker. NAV-loven § 14a gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid Arbeidsevnevurdering ved behov for en mer omfattende vurdering Aktivitetsplan dersom man har et bistandsbehov Den enkeltes behov skal sammenfattes i et Oppfølgingsvedtak som i tillegg skal beskrive: Brukerens mål Bistand som kan være aktuell for å nå målet Bestemmelsen trer i kraft 1.2.2010 17

NAV-lovens § 14a Vurdering av behov for bistand for å beholde eller skaffe seg arbeid og rett til aktivitetsplan Alle som henvender seg til kontoret, og som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, har rett til å få vurdert sitt bistandsbehov. Brukere som har behov for en mer omfattende vurdering av sitt bistandsbehov har rett til å få en arbeidsevnevurdering. Brukeren skal få en skriftlig vurdering av a) sine muligheter for å komme i arbeid b) hva slags arbeid som skal være målet c) behovet for bistand for å komme i arbeid d) om, og eventuelt hvor mye, arbeidsevnen er nedsatt e) hvilken type bistand som kan være aktuell for brukeren Vedtak etter første ledd kan påklages til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Brukere som har fått fastslått at de har et bistandsbehov har rett til å delta i utarbeidelsen av en konkret plan for hvordan de skal komme i arbeid (aktivitetsplan). Det skal likevel ikke utarbeides aktivitetsplaner for personer som har rett til kvalifiseringsprogram etter sosialtjenesteloven kapittel 5A. Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for at vurderingene blir gjennomført og at aktivitetsplanene blir utarbeidet. For brukere som samtidig har krav på en individuell plan etter § 15 skal arbeids- og velferdsforvaltningen legge til rette for at aktivitetsplanen og den individuelle planen så langt som mulig blir samordnet. Departementet kan i forskrift fastsette at visse grupper skal unntas fra retten til arbeidsevnevurderinger og nærmere regler om innholdet i arbeidsevnevurderingen.

Oppfølgingsvedtak Brukerens behov skal sammenfattes i et Oppfølgingsvedtak som i tillegg skal beskrive: - Brukerens mål - Aktuell bistand for å nå målet

(Individuell plan/Kvalifiseringsprogram) Fire innsatsnivåer Behovsvurdering Arbeids- evne- vurdering Standard innsats Situasjons- bestemt innsats Spesielt tilpasset innsats Varig tilpasset innsats Aktivitetsplan (Individuell plan/Kvalifiseringsprogram)

Fire innsatsnivåer 1. Standardinnsats Tilbys brukere som forventes å kunne nå sitt mål i hovedsak gjennom egenaktiviteter og i løpet av relativt kort tid 2. Situasjonsbestemt innsats Tilbys brukere som har vansker med å skaffe seg eller beholde arbeid. Ofte sammenheng med endringer i arbeidsmarkedet eller en mismatch mellom den enkeltes kvalifikasjoner og arbeidslivets krav. 3. Spesielt tilpasset innsats Tilbys brukere som etter en arbeidsevnevurdering har fått fastslått at arbeidsevnen er nedsatt. Brukeren vil kunne skaffe seg eller beholde arbeid (på sikt). 4. Varig tilpasset innsats Tilbys brukere som etter en arbeidsevnevurdering har fått fastslått at arbeidsevnen er varig nedsatt. Brukeren vil ikke kunne skaffe seg eller beholde ordinært arbeid 21

”Vi gir mennesker muligheter!” Nok av utfordringer… I 2010 skal vi i NAV gjennomføre mer enn 100.000 arbeidsevnevurderinger. Hver arbeidsevnevurdering tar i snitt 4 timer. I tillegg skal vi gjøre 300-400.000 behovsvurderinger… …og kanskje opp mot en halv million oppfølgingsvedtak… ”Vi gir mennesker muligheter!” 22