Dialogkonferanse om dørmiljø 21. mai, Næringslivets Hus Etat for Utbygging, Bergen (EFU) Undervisningsbygg Oslo KF NHO/KS Regionalt program for leverandørutvikling

Agenda Innledning Om NHO/KS Regionalt program for leverandørutvikling Hensikt med dagen Kort presentasjon av EFU og UBF Om NHO/KS Regionalt program for leverandørutvikling Presentasjon av utfordringer/behov, dialog og diskusjon Veien videre

Hensikt med dagen Presentere EFUs og UBFs utfordringer og behov Komme i dialog med markedet Innspill til hvordan behov og utfordringer kan dekkes Eksisterende løsninger? Interesse for en innovasjonskonkurranse Innspill til innovasjonskonkurranse

Etat for Utbygging (EFU) Tor Milde, prosjektleder EFU

Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Etat for utbygging

Etat for utbygging Ca. 25 årsverk pr. april 2014. Hovedoppgaver: Forprosjekter (utredninger) Gjennomføre byggeprosjekter (nye bygg) Gjennomføre større rehabiliteringsprosjekter Status pr. april 2014: Ca. 80 bygge- og rehabiliteringsprosjekter

-f- Etat for utbygging har ansvar for gjennomføringen av nybygg og større rehabiliteringsprosjekter i regi av Bergen kommune og er en av Bergens største utbyggere. Etat for Bygg og Eiendom (EBE) overtar og drifter og vedlikeholder kommunale bygg

EFU Prosjekter Skole og barnehage / Idrettsbygg / Helsebygg Kulturbygg / Andre byggeprosjekter

Undervisningsbygg Oslo KF (UBF) Tore Fredriksen, Eiendomsdirektør Undervisningsbygg Oslo KF

Et skolebygg å være stolt av! Fyrstikkalleen 8-13 skole på Helsfyr

Fakta om Undervisningsbygg - Eier og drifter 177 skoler med ca. 750 bygg i Oslo Ca. 1,3 millioner kvadratmeter Våre bygg benyttes av ca. 93.000 elever og ansatte Investeringsbudsjett 2014: 3,5 milliarder kroner Investeringer på over 20 mrd. kr. de kommende ti år 150 fast ansatte Kjelsås skole, ferdig til skolestart 2012

Investeringsprosjekter 2013 pr. desember 32 utbyggings- og totalrehabiliteringsprosjekter 34 større og mindre rehabiliteringsprosjekter 24 utviklingsprosjekter

Hva er innovasjon? I Norge legger Regjeringen og Innovasjon Norge til grunn følgende definisjon for innovasjon:[1] «en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier.» Introduksjon av en ny vare, ny metode for produksjon, nytt marked, ny kilde av råvare eller halvfabrikata, ny organisasjon

Hvorfor innovasjon i Undervisningsbygg? Verdigrunnlag – profesjonell, nytenkende, modig, redelig Langsiktig mål – en effektiv og nyskapende leverandør og forvalter av skolebygg UBF - den største utbygger (landbasert) – målt i investeringer 2013/2014. Skaper positivt omdømme

Advertoprisen Varmepumpeprisen Seksjonsleder for Energi og miljø, Bjørn Antonsen, mottar prisen. Rekrutteringskampanje i 30 leskur vant Advertoprisen. I konkurranse med Statoil og AC Enko Klima og Energi AS vant Undervisningsbygg for bruk av innovative og miljøvennlige varmeløsninger.

Politiske vedtak Oslo kommune skal være en foregangsby for utvikling av og utprøving av nye energi- og miljøeffektive løsninger og produkter. Det skal også stilles miljøkrav ved innkjøp/anskaffelser. Oslo kommune skal gå foran som et godt eksempel for å nå målet om 50 % reduksjon av Oslos klimautslipp (i forhold til 1990-nivå) innen 2030.   Det skal stilles krav om at alle kommunale nybygg som hovedregel skal bygges etter og tilfredsstille krav til passivhusstandard fra 2014, der dette er mulig og hensiktsmessig.

Gymbygget på Østensjø Skole Undervisningsbyggs første passivhus ble tatt i bruk fra skolestart 2012. Pilotprosjekt på 3D-prosjektering (BIM).

Innovasjon i UBF Superkuben Prefabrikkert modulbygg Utviklet 2008 – 2010 Skøyen, Rødtvedt ferdigstilt 2012 Trasopp 2013 Hva skjer videre?

Nye kontraktsformer Samspillkontrakter i tidligfase - Nordpolen, Hersleb Prosjektkonkurranse - Tokerud, Vollebekkveien

FutureBuilt – to forbildeprosjekter Nye Bjørnsletta skole og rehabilitering av Stasjonsfjellet skole – redusere klimagassutslipp med 50 prosent. Nye Bjørnsletta 1-10 skole, ferdigstillelse skolestart 2014. Rehabiliteringen av Stasjonsfjellet skole, ferdigstillelse skolestart 2014.

Utfasingsprosjektet Utfase av oljefyring som grunnlast innen innen 2011 Innovasjon i offentlige anskaffelser og leverandørutvikling

Målsetning med etablering av toppsystemet Toppsystemet skal utformes slik at det er tilpasset driften og tjenestene til eiendomsavdelingen, ved at den enkelte seksjon kan hente ut nødvendig informasjon for å kunne forvalte, drifte og vedlikeholde eiendommene så godt og effektivt at totale kostnader minimaliseres, samtidig som innemiljø, energiforbruk og komfort ivaretas etter brukernes spesifikasjoner.

UTVIKLE ELLER AVVIKLE STATUS QUE INTET ALTERNATIV

Takk for oppmerksomheten!

Innovative anskaffelser som drivkraft til næringsutvikling Dialogkonferanse Undervisningsbygg og Bergen kommune 21.05 2014

Pilotprosjekt – Stavanger kommune: Nytt sentraldriftssystem Bakgrunn Etablere et nytt sentraldriftssystem som skulle bidra til energibesparelser og mer effektiv drift av kommunen. Foreløpig resultat Kommunen fikk gjennom dialogaktivitetene god kunnskap om hva markedet kunne tilby. Kommunen fikk innspill på systemer som de ikke visste om som kunne effektivisere driften av kommunen. Utlyst desember 2013 - kåret en vinner april 2014. 28

Innovasjon er en ny og bedre løsning Hva er innovasjon Innovasjon er en ny og bedre løsning Det er stor fokus på innovasjon – innovasjon i offentlig sektor - innovasjon i næringslivet – men det vi snakker om er nye og bedre løsninger, forbedringer eller løsninger inn i en annen sektor.

69 % 28 % Hvordan treffe i markedet Finne behovet i markedet Spontane ideer 28 % Når det offentlige arrangerer en dialogkonferanse og fokuserer på behov – betyr det større treffsikkerhet for dere som leverandører. Dere kan nå på et tidlig stadiet sjekke om dere allerede har løsningen som etterspørres eller om dagens løsning må forbedres – eller om dere må tenke nytt. Kilde: Jacob Goldenberg, Donald Lehmann, og David Mazursky, Marketing Science Institute. MSI working rReport no. 99-110, 199-197 innovation projects

Nasjonalt program for leverandørutvikling Pådriver og fasilitator av innovative offentlige anskaffelsesprosesser Leverandørutvikling er et samspill mellom det offentlige og leverandører, hvor det offentlige tilrettelegger anskaffelses prosesser som utfordrer og utvikler leverandørmarkedet. Hvem er vi – og hvorfor gjør vi dette.

Anskaffelse Markeds-undersøkelse Leverandør- konferanse Dialog-konferanse En-til-en møter Plan og design-konkurranse Funksjonell kravspesifikasjon Fremover vil dere som leverandører møte mange former for dialogaktiviteter – og alt dette skjer i forkant av en anskaffelse og deres innspill skal bidra til at kravspesifikasjonen blir funksjonell og åpner seg for flere muligheter. Mitt råd til dere er å følge med på kunngjøringer på Doffin på deres fagområdet, det vil komme flere og flere av disse utlysningene fremover fra statlige virksomheter og kommuner. Her visualiserer vi selve prosessen: I hvilken rekkefølge de ulike aktiviteter kommer - man benytter kanskje ikke alle aktiviteter. Dersom markedsundersøkelse benyttes – starter prosessen med den. Leverandørkonferanser er et informasjonsmøte –målet med den er å gi leverandørene forutsigbarhet, nå de ulike konkurranser kommer . Dialogkonferanse og en til en møter er dialog, her inviteres leverandøren til å bidra NB Markedsundersøkelsen er / kan være dialogkonferanse og en til en møter . Innspillene kan premieres gjennom en plan og designkonkurranse som nevnt tidligere. Anskaffelse

Relacom Kravspesifikasjonene ble bedre - kommunene hadde åpenbart tatt innover seg innspill fra leverandørhold. På den måten ble kravene tydeligere og lettere å svare på. Relacom har vunnet frem i pilotprosjekt/anskaffelse i både Vedal og Skien. Om Verdal piloten: Verdal kommune har gått til anskaffelse av varslingsteknologi til bruk i hjemmetjenesten og i Verdal bo- og helsetun, og i anskaffelsesprosessen har de samarbeidet med Nasjonalt program for leverandørutvikling. I forkant av anskaffelsesprosessen gjorde kommunen en grundig jobb med å kartlegge behovet for varslingsteknologiske løsninger bl.a. via det midtnorske velferdsteknologiprosjektet.  Verdal kommune, med bistand fra leverandørutviklingsprogrammet, arrangerte en åpen dialogkonferanse hvor leverandører ble invitert til å høre hvordan kommunen ønsket å legge opp prosessen og hvilke behov de ønsket å få dekket ved den aktuelle anskaffelsen. Som en oppfølging til dialogkonferansen kunne leverandørene levere inn et løsningsforslag som de fikk muligheten til å presentere i en-til-en møter med Verdal kommune. Informasjonen som Verdal kommune fikk via dialogaktivitetene ble brukt i arbeidet med å lage en funksjonell kravspesifikasjon. Anskaffelsen lyst ut juni 2013. Om Skien kommune piloten: Skien kommune har gått til anskaffelse av nye varslingssystemer i Lyngbakken sykehjem. Gjennomført en grundig behovskartlegging ved hjelp av InnoMed.  Skien kommune, med bistand fra leverandørutviklingsprogrammet, arrangerte en åpen dialogkonferanse hvor leverandører ble invitert til å høre hvordan kommunen ønsket å legge opp prosessen og hvilke behov de ønsket å få dekket ved den aktuelle anskaffelsen. Som en oppfølging til dialogkonferansen kunne leverandørene levere inn et løsningsforslag som de fikk muligheten til å presentere i en-til-en møter med Skien kommune. Informasjonen som Skien kommune fikk via dialogaktivitetene ble brukt i arbeidet med å lage en funksjonell kravspesifikasjon. Anskaffelsen ble lyst ut i januar 2013. Intervju John Einar Flasnes Relacom 1. Tilfeldigheter eller et bevisst valg / noe strategi bak deltakelsen? Relacoms svar: Relacom interesserte seg for konkurransene fordi de var i tråd med hva som var deres kompetanse – et ledd i en naturlig prosess. 2. Hvordan ble prosessen forankret i egen bedrift? Er det viktig- evt hvorfor? Relacoms svar: (Se svaret på spm. 1) Hvor sentralt dette med «velferdsteknologi» vil bli i selskapets fremtidige strategi, spår han intet om, men blir dette et offentlig satsingsområde, åpner det seg jo et spennende marked. 3. Hvordan forberedte de seg? Relacoms svar: Det krevdes ingen spesiell forberedelse fra Relacoms side å delta i de to konkurransene. Kabling mellom nye eller nye og gamle systemer er noe de kan og har erfaring med. De enkelte produktene i systemene har de ikke selv, men de kjenner dette markedet og vet hvem de skal alliere seg med i de enkelte oppdragene. 4. Hva var mest positivt med hele prosessen? Relacoms svar: Dialog med kommunene var positivt, ettersom det gav oss verdifull kunnskap om kunden. For det første fikk de bedre begrep om hvor kommunene egentlig ville hen; hva som var deres mål. Dernest åpnet dialogen for at kommunen skaffet seg kunnskap om hva som var av produkter og muligheter i markedet – det visste de ikke så mye om på forhånd. Til sammen gav dette et bedre utgangspunkt for både leverandør og oppdragsgivere: Vi visste bedre hva de jaktet på, og de kunne være mer konkrete i sine krav. Det gir en bedre konkurranse. Kravspesifikasjonene ble bedre - kommunene hadde åpenbart tatt innover seg innspill fra leverandørhold. På den måten ble kravene tydeligere og lettere å svare på. Det er klart at det ble lettere når de to kommunene benyttet hverandres kravspesifikasjon – det ble jo en form for standardisering. 5. Hva var mest krevende? Relacoms svar: Det var krevende – en kommunikasjonsutfordring, å få de enkelte menneskene og etatene i kommunen til å samarbeide og samhandle. Velferdsteknologi er 80 prosent mennesker og 20 prosent teknikk. Skal dette fungere, må kanskje tradisjonelle skott mellom avdelinger rives, og menneskene må forstå at dette ikke er noe som skal ta fra dem jobben, snarere være et verktøy til en enda bedre hverdag i jobben. 6. Hvor ligger gevinsten ved å delta? Relacoms svar: For en leverandør er selvsagt det å få jobben den store gevinsten. Men Flasnes legger også vekt på økt kompetanse i å arbeide med å få en kunde til å erkjenne at det kreves samarbeid på tvers av faggrenser om deres mål om godt fungerende velferdsteknologi skal nås. 7. Viktig læring de tar med seg til neste prosess / anskaffelse? Relacoms svar: Nettopp dette (svar i spm. 6) er en læring – en erfaring – å ta med seg videre. Ikke så å forstå at Relacom tror alle kommuner er like, tvert imot. – Kommunene er veldig forskjellige. Det kan skyldes kultur, geografi, størrelse etc. Gjennom å ha vært med i de to konkurransene har de tilegnet seg mye kunnskap om nettopp dette, slik at de i neste har forutsetninger for å unngå de vanskeligste barrierene i tilnærmingen til samarbeidet. 8. Dersom de skulle gi råd til en annen bedrift som skal gå i gang med en slik prosess for første gang – hva ville det være? Relacoms svar: - Vær åpne for samarbeid med andre leverandører, se dere rundt, ikke vær for selvopptatte. Og finne ut om kunden; lær å forstå ham. 9. Totalopplevelsen på en skala fra 1 – 5 , 5 er høyest- Relacoms svar: En 4’er. En femmer henger høyt, og da skal det ikke være noe å bemerke. Er det småting, som her og som det alltid er i starten av noe, er en 4’er god karakter! John Einar Flasnes tekniker i Relacom

Vær åpne for samarbeid med andre leverandører, se dere rundt, ikke vær for selvopptatte. John Einar Flasnes tekniker i Relacom

Samarbeidspartnere Undervisningsbygg Ivar Lærum AS Når en såpass stor oppdragsgiver innenfor bygg og eiendom inviterer til spennende prosesser med utfordrende problemstillinger, blir jeg tent. Det trigger meg mer enn mye annet, enn f.eks. vanlige anbuds-konkurranser der du skal levere detaljert beskrevet vare. Her var det spørsmål om å bruke hva man kunne, utvikle noe nytt, og da måtte vi selvsagt være med! JO HELGE GILJE DAGLIG LEDER I SPG VARMETEKNIKK SPG Varme-teknikk AS Matene AS Flere av leverandørene som vant med idéforslag har nå fått nye leveranser til Undervisningsbygg og andre offentlige aktører.   Samtidig har Undervisningsbygg fått til innovasjon, økt kunnskap om bransjen og klart utfasing av oljen i henhold til bystyrets vedtak. Det ble gjennomført en evaluering av prosessen. Konklusjonen ble blant annet at kompliserte utbyggings- og utviklingsprosjekter kan bli bedre for alle involverte parter, hvis det gis rom for tidlig dialog og innovasjonsutvikling. Evalueringen peker også på idékonkurranse som et godt virkemiddel for mobilisering og innovasjon blant leverandører og teknologimiljøer. Ved at vi kom i tidlig dialog med Undervisningsbygg gjennom ulike dialogaktiviteter, fikk de tilgang på nye teknologiske løsninger. Vi utviklet også en løsning til idékonkurransen sammen med tre andre samarbeidspartnere, noe som ga oss et bedre samlet produkt enn om vi stod hver for oss.» Vi fikk et «ekstra dytt i baken». Det fikk oss ut av hverdagen. Vi tok fram alt hva vi hadde av kompetanse og innovasjonsvilje og leverte innen en gitt frist. Når en såpass stor oppdragsgiver innenfor bygg og eiendom inviterer til spennende prosesser med utfordrende problemstillinger, blir jeg tent.» Bio8 AS

Leverandørenes oppsummerte erfaringer metoden, pilotene og anskaffelsesprosessene Leverandørenes oppsummerte erfaringer ….mener dialogaktivitetene er nyttige, blir motivert til å innovere og utvikle sin konkurransekraft ytterligere. Norsk næringsliv får kunnskap om behov for nye produkter og løsninger av "krevende kunde" Mer læring om innovative offentlige anskaffelser og leverandørprosesser hos næringslivet Punkt 1. Dialogaktivitetene er svært nyttige for kundekontakt og økt kunnskap om kundens behov. I denne fasen gis leverandørene rom til å forbedre seg og tenke nytt. 1/3 av leverandørene blir motivert til å innovere etter en dialogaktivitet. Nye løsninger og nye markedsområder øker leverandørenes konkurransekraft. IKKE KAST BORT LEVERANDØRENS TID: Som innkjøper er det viktig at leverandørene føler at deres innspill i dialogfasen blir tatt seriøst. Og at påfølgende funksjonsbeskrivelse og konkurranse gjenspeiler de innspillene som har kommet. Om dette ikke skjer, da er det færre som stiller ved neste innkjøp. Punkt 2: Leverandørene må har mer kunnskap om prosessene og forstå hvorfor og hvordan de skal delta. Det er for mange som ser dette som en ren salgsarena. Derfor arbeider vi nå med et foredrag/seminar om leverandørdialog for næringslivet.

MER INFORMASJON www.leverandørutvikling.no www.anskaffelser.no

Takk for oppmerksomheten

Utfordringer og problemområder dørmiljøer - lås og beslag - dørlukkere

Lås og beslag Som byggeiere opplever EFU og UBF at tilbehør til dørmiljøer ikke er robuste nok eller har den nødvendige levetid. Formålet for dette prosjektet er derfor å finne riktige produktløsninger for lås og beslag som kan ta opp nødvendig slakk, slik at det ikke oppstår funksjonsfeil ved automatisk låsing.

NYE YTTERDØRER BEVARINGSVERDIGE YTTERDØRER

Hard belastning, mange tusen passeringer pr. dag

Ytterdører – Krav Tilfredsstille krav til universell utforming Tilfredsstille krav til FG-godkjenning Tilfredsstille brann og rømningskrav Tilfredsstille krav til inn- og utsyn Bevaringsverdige dører - Krav til at eksisterende ytterdør rehabiliteres

Ytterdører – Utfordringer Montering av ny teknologi i bevaringsverdige dører. Alarm, motorstyrte låser, dørautomatikk Utfresing i eksisterende karm og dørblad Slagdører er ustabile, dørblad siger Dørautomatikk virker ikke Mange utrykninger fra vaktselskap på feilalarmer Stor slitasje på driftspersonell, merabeide for driftsingeniør, BL … Må etablere låserutiner selv om vi har automatiske låser Misfornøyde brukere, dårlig omdømme

INNVENDIGE DØRER

Innvendige dører - Krav Tilfredsstille krav til universell utforming Tilfredsstille brann og rømningskrav Tilfredsstille krav til inn- og utsyn Tilfredsstille krav til adgangskontroll Tilfredsstille lydkrav Tilfredsstille krav til minimumshøyde på terskler

Innvendige dører - Utfordringer Slagdører er ustabile, dørblad siger Dørautomatikk virker ikke Mange utrykninger fra vaktselskap på feilalarmer Stor slitasje på driftspersonell, merarbeide for driftsingeniør, BL … Må etablere låserutiner selv om vi har automatiske låser Misfornøyde brukere, dårlig omdømme Utfordringer i forhold til motstand i dørpumper

Dørlukker – krav til universell utforming Det søkes dørlukker som tilfredsstiller kravet til universell utforming (UU) om maksimal åpningskraft på 20N i henhold til krav gitt i § 12-15 Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) uten bruk av motor. "Dør som er beregnet for manuell åpning skal kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 20 N." Lukkekraften skal være justerbar og tilstrekkelig til å ivareta lyd- og brannkrav for forskjellige typer dører.

Veien videre Gørill Horrigmoe, NHO

Prosessen videre mai; Questback dialogkonferanse Hensikt er å sjekke ut om det finnes løsninger i markedet eller om det er annet leverandørene ønsker å informere om Innspillene vurderes og tas med videre i prosessen juni; Idekonkurranse utlyses august / september; Innlevering av løsningsforslag september /oktober; Premiering Utviklingsfase => prototype Ordinær anskaffelse

Hvem tar utfordringen?