Samarbeid hjem-skole, v/seniorrådgiver i FUG Randi H. Jørgensen Seminar Sandefjord KFU 2.november 2009

UTFORDRINGER

Avklar forventningene Hva er skolens ansvar? Læring? Oppdragelse? Hva er hjemmets ansvar? Læring?

Utfordringer: Å få skolen til å se på foreldre som reelle samarbeidsparter og legge til rette for medvirkning Å få foreldrene til å engasjere seg og ta ansvar Gjensidig informasjon – begge veier

LOVER

FNs menneskerettserklæring som Norge har sluttet seg til Artikkel 3 ”ved alle handlinger som vedrører barn og som foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal det først og fremst tas hensyn til hva som gavner barnet best.” Artikkel 26 ”Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.”

Barnelova § 30. Innhaldet i foreldreansvaret.        Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov.       Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad.

Opplæringslova Første avsnitt: Nytt formål for opplæringa fra 01.01.09 Første avsnitt: ”Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.” Opplæringslova § 1-1

Rett og plikt § 2-1. Rett og plikt til grunnskoleopplæring Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikten kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna, tilsvarande opplæring.

Foreldreråd - FAU § 11-4. Foreldreråd ved grunnskolar        På kvar grunnskole skal det vere eit foreldreråd der alle foreldre som har barn i skolen, er medlemmer.        Foreldrerådet skal fremje fellesinteressene til foreldra og medverke til at elevar og foreldre tek aktivt del i arbeidet for å skape godt skolemiljø. Foreldrerådet skal arbeide for å skape godt samhald mellom heimen og skolen, leggje til rette for trivsel og positiv utvikling hjå elevane og skape kontakt mellom skolen og lokalsamfunnet.        Foreldrerådet vel eit arbeidsutval. Arbeidsutvalet vel to representantar med personlege vararepresentantar til samarbeidsutvalet. Leiaren for arbeidsutvalet skal vere den eine av representantane.

Tilpasset opplæring § 1-3. Tilpassa opplæring Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

Elevenes arbeidsmiljølov § 9a-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. § 9a-2. Det fysiske miljøet Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. § 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.

SU og SMU ”Samarbeidsutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolen.” (Det skal være to foreldre i SU) ”Skolemiljøutvalet skal medverke til at skolen, dei tilsette, elevane og foreldra tek aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø. Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet”. ( I SMU skal elever og foreldre tilsammen ha flertall.)

Kunnskapsløftet Generell del Foreldrene har primæransvaret for oppfostringen av sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves også i samarbeidet mellom skole og hjem. For læringsmiljøet favner også foreldrene. Dersom skolene skal fungere godt, forutsettes ikke bare at elevene kjenner hverandre, men at også foreldrene kjenner både hverandre og hverandres barn.

Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringa Foreldre har hovedansvaret for egne barn og de har stor betydning for barnas motivasjon og læringsutbytte. Samarbeidet mellom skole og hjem er sentralt både i forhold til å skape gode læringsvilkår for den enkelte og et godt læringsmiljø i gruppen og på skolen. En forutsetning for godt samarbeid er god kommunikasjon… Samarbeidet mellom skolen og hjemmet er et gjensidig ansvar, men skolen skal ta initiativ og legge til rette for samarbeidet… Foreldrene skal ha reell mulighet for innflytelse på egne barns læringsarbeid faglig og sosialt. Læringsplakaten: Skolen skal legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres medansvar i skolen

FORSKNING

Forskning viser Foreldrene er usikre på hva som forventes av dem Foreldre uteblir fra samarbeid som oppleves som problematisk Den største gruppen foreldre vil stille opp hvis de får god informasjon og gode grunner til at de trengs Foreldre viser mindre interesse for hjem-skole-samarbeidet etter hvert som barna blir eldre

Det viktigste er det foreldrene gjør hjemme Den britiske forsker Charles Desforges sier at de viktigste funn han har gjort, er at foreldreinvolvering i formen ”god foreldreoppfølging hjemme” har en betydelig positiv effekt på barns resultater og tilpasning også etter at alle andre faktorer er fjernet.

Dette er noe av det han mener med foreldreoppfølging: Stabilt miljø Intellektuell stimulering Diskusjoner mellom barn og foreldre Gode rollemodeller Høye ambisjoner God informasjon mellom foreldre og skole Deltagelse i det som skjer på skolen

Spiser, prater og leser seg bedre "Felles måltider, fulle bokhyller og engasjert diskusjon i hjemmet. Det er oppskriften på suksess i skolen." Det er mulig å bryte et mønster, sier den danske seniorforsker Beatrice Schindler Rangvid. Foreldres utdannelse betyr mye for hvor godt barn gjør det i skolen, men andre faktorer er også viktige.   Rangvid sier blant annet at "Barn som har en aktiv familiekultur, klarer seg bedre i skolen og gjennomfører i større grad."

Foreldrestøtte ”Ut fra den dokumentasjonen som er lagt fram, må det betraktes som en naiv tanke å påstå at skolen kan kompensere for foreldrenes rolle og betydning. Foreldrene er svært betydningsfulle for egne barns læring og utvikling, og den eneste empirisk baserte slutning vil være å arbeide sterkt for å styrke alle foreldres rolle og betydning. I stedet for å kompenser for foreldre burde det, ut fra forskningsresultater, i sterkere grad iverksettes tiltak for å støtte foreldre.” Thomas Nordahl, Hjem og skole –hvordan skape et bedre samarbeid? Universitetsforlaget 2007 s. 49.

ALLE FORELDRE HAR RESSURSER

Båstenkning Vi setter hverandre lett i bås: Ressurssterke – ressurssvake Akademiske – ikke akademiske Synlige – ikke synlige Norske –minoritetsforeldre Hjem med kulturell kapital – hjem uten kulturell kapital Gode lærere – dårlige lærere Hvilke konsekvenser får det for samarbeidet?

Alle foreldre ressurs for egne barn ”Alle foreldre har ressurser i forhold til egne barn, og en omtale av foreldre som ressurssvake er nedverdigende, og det vil ødelegge for mulighetene til å samarbeide nært med foreldrene. Det er umulig å vise respekt og gi medvirkning til noen du betrakter som ressurssvak og mindreverdig.” Thomas Nordahl i Hjem og skole – hvordan skape et bedre samarbeid. Universitetsforlaget 2007. s.31

SAMARBEID

Utvikling av samarbeid Utveksling av informasjon – begge parter gir informasjon til hverandre Dialog – kommunikasjon og reelle drøftinger om viktige forhold Medvirkning og medbestemmelse – fatte felles forpliktende beslutninger sammen

Samarbeid mot mobbing Skolen skal ikke lage en plan for å forebygge mobbing og presentere den for foreldrene (informasjon) De kan diskutere mobbeproblematikken med foreldrene og lytte til hva de har å si (dialog) Det beste er at alle i skolen: elever, personale og foreldrene jobber i sine grupper for å komme med innspill til en plan, og når planen er ferdig, tar ansvar for å sette den ut i livet (medvirkning)

Forventningsplakat? Noen skoler lager en forventningsplakat som sier hva foreldre kan forvente av skolen og hva skolen forventer av foreldrene. Eksempel på punkter: Skolen samarbeider med foresatte om elevenes faglige og personlige utvikling. Det innkalles til utviklingssamtaler minimum to ganger i skoleåret. Foresatte møter skolen og de ansatte / andre barn på en positiv måte og snakker ikke nedsettende om skolen/de ansatte i elevenes påhør.

Foreldremøter Foreldre kommer med innspill til foreldrekontakter Kontaktlærer og foreldrekontakt planlegger møtet i fellesskap Innkalling sendes i god tid, gjerne med svarslipp Spesielle tiltak for nye foreldre eller foreldre som sjelden møter. En telefon fra en annen forelder er ofte nok

Rektors oppgave Sørge for at foreldre og lærere kjenner til betydningen av samarbeidet Sørge for at forventinger til samarbeid blir avklart Sørge for at samarbeidet dreier seg om læring og læringsmiljø Sørge for at rådsorganene kommer i gang og at saker blir behandlet med rimelige frister Sørge for at kvaliteten på samarbeidet er høyt på individ, trinn og skolenivå Møtetidspunkt og faste saker i rådsorganene skal framgå av skolens årshjul

Vi er to ulike institusjoner, hjem og skole som arbeider for samme mål Samarbeid kan avklare ulikheter og uenighet Samarbeid er til det beste for eleven fordi det er flere som i fellesskap har fokus på barna og kan skape et trygt nettverk rundt barnet Foreldre kjenner barnet best og kan gi mye verdifull informasjon til skolen Skolen avlastes ved at foreldrene også tar ansvar Foreldre har stor kompetanse på mange av skolens undervisningsområder Hvorfor samarbeid?

Den enkelte elev. Evaluering underveis og mål for den enkelte Den enkelte elev. Evaluering underveis og mål for den enkelte. Tilpasset opplæring Foreldremøtene Leksehjelp på alle nivå Det fysiske skolemiljøet § 9a-2 Det psykiske skolemiljøet § 9a-3 Årsplaner og innhold i undervisningen Undersøkelser om skolen i FAU og Samarbeidsutvalg Grunnskolens uke Hvordan samarbeide

Vi må løfte sammen