Samhandling, velferdsteknologi og næringsutvikling KS Agder, Kristiansand 14. oktober 2010 Ved utvalgsleder Kåre Hagen INNOVASJON OG OMSORG Kan redde oss?

Det store paradokset  I hele vår moderne historie har vi mennesker gjort alt vi kan for å leve så lenge som mulig.. Og så gjør vi det!  Og så vi har ikke tenkt over hva dette betyr, vi har ikke planlagt for hva slags samfunn vi da får..  Dermed blir vi redde for det vi ønsker..  Eldrebølgen, pensjonskrisen  Personellmangel, kommuneøkonomi  Ensomhet, demens, uverdighet

 I mulighetene for at flere eldre kan klare seg selv bedre lenger i sin egen bolig?  I mulighetene til å oppheve avstandens betydning for tjenesteproduksjon?  I måten vi tenker de profesjonelles rolle i omsorgstjenestene?  I forestillingene om hva vi vil ha som god aldring og god livsavslutning?  Om vi er nysgjerrige på teknologi og organisering - i de femten årene vi har til å planlegge? Tenk heller om vi står ved inngangen til en revolusjon!

• Virker ikke denne over hele Norge? • Varsler den ikke helt til noen hjelper? • Åpner den ikke dører og låser? • Har den ikke GPS? • Sender den ikke om brukeren faller? • Slår den ikke på lys? • Varsler den ikke brann? • Er den ikke en klokke eller et smykke? • Osv. osv.osv. • NÅR TEKNOLOGIEN ER DER? • TIL EN BILLIG PENGE? • MED STOR VELFERDSEFFEKT? • OG MED STOR RENTE PÅ INVESTERING? HVORFOR??

Utvalgets mandat: Fire fokusområder 1. Ny teknologi (i en konservativ sektor?) 2. Ny arkitektur (i en boligmasse som må være tilpasset) 3. Organisering og eierskap (i samspill offentlig/privat) 4. Forskning ( en sektor/næring vi vet utrolig lite om)  ”Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer”

’Teknologien finnes - men den tas ikke i bruk’ Hva finnes? • Flere kan bo hjemme lenger • Enklere liv (smarthus, talestyring, dørkontroll, finne ting, toalettbesøk) • Økt selvhjelpskapasitet (robotassistanse, muskelstøtte, medisinering) • Flere kan bo tryggere hjemme • Varsling av hjelpebehov (pårørende, nabo, tjenesteapparat) • Reduksjon av bekymring og hendelser (fall, brann, vandring, ensomhet) • Flere kan få flere og bedre tjenester hjemme • Online hjemmesykepleie (sårbehandling, diagnostisering) • På mindre belastende måter for pleier (fra tunge til lette løft) • Tjenesteyter kan få sikrere informasjon om helsetilstand • Aktivitetsdata (for tidligere og forebyggende inngripen) • Som overføres raskere mellom aktører som bør samhandle • Tjenesteyter kan øke egen arbeidsproduktivitet • Redusere belastning, tidstyveri og transaksjonsmengde • Riktig informasjon til rett tid om rett oppgave 

Teknologien finnes – hvordan bruke den klokt og konkret? Innovasjon, teknologi og omsorg FALL ENSOMHET KOGNITIV SVIKT

Teknologien finnes – hvordan bruke den klokt og konkret? Innovasjon, teknologi og omsorg FALL ENSOMHET KOGNITIV SVIKT Samhandling med andre forsinker utvikling av sansetap Bedre mental og fysisk helse reduserer ulykkesrisiko Reduseres frykten for fall øker deltakelsen i sosiale fellesskap

Teknologien finnes – hvordan bruke den klokt og konkret? Innovasjon, teknologi og omsorg FALL ENSOMHET KOGNITIV SVIKT Samhandling med andre forsinker utvikling av sansetap Bedre mental og fysisk helse reduserer ulykkesrisiko Sannsynlighet Konsekvens Varsling Selvtrening Glemsomhet Lysstyring (X: farmasien?) Lekedyr Tidlig varsling Feilmedisinering Visuell kommunikasjon Personlig hygiene Sosiale medier Reduseres frykten for fall øker deltakelsen i sosiale fellesskap

’Brukt klokt og konkret’ Hva kan vi realistisk forvente oss? • Mer presis behovsinformasjon • Gir bedre allokering av (dyre/knappe) spesialistressurser • Bedre grunnlagg for forebyggende tiltak • Bekymringsreduksjon hos pårørende • Gjennom enklere tilgang på løpende informasjon • Lavere sannsynlighet for ulykker og hjelpeløshet • Enklere å bo hjemme lenger med større plager • Mer helsehjelp kan gis hjemme • Mer kan kontrolleres med en svakere kropp • Nytt innhold i mer mangfoldig faglig praksis • Økt nysgjerrighet for sektoren fra resten av samfunnet • Mer av samfunnets restarbeidsevne inn i sektoren • Tjenesteyter kan levere andre, bedre (og billigere) tjenester • Ved mer rasjonell samhandling sykehus/kommune • Ved mer innovativ samhandling mellom aldring og omgivelser 

FALLISOLASJON KOGNITIV SVIKT En invitasjon til hele samfunnet * Hva slags aktiviteter er gode å eldes med og med sikker helsegevinst? * Hvordan kan teknologi og arkitektur være ’underleveranse’ til omsorgstjenestene? * Hvordan sikre at brukeren ’myndiggjøres’? *Hvordan fremme en innovasjonskultur, med idéer, prøving, feiling, seleksjon og læring? OG TIL KOMMUNENE SPESIELT  kom opp med en aktivitetsdosett!  dere rår over mer medisin enn dere tror!

’Teknologien finnes - men den tas ikke i bruk’ Hvorfor ikke i bruk? • Risiko • Teknologi gir sårbarhet – nulltoleranse for svikt • Erfaringen vinnes bare ved stor skala og tålmodighet • Ildsjeler, leverandørfeller, og brente barn • Kultur • Emosjonelle og etiske barrierer • Statusstruktur og funksjonell arbeidsdeling • Potensiale for brukerbetaling • Stiavhengighet • Motforestillingene kommer før forestillingene • Insitamentstruktur – gevinsten havner hos andre • Organisatorisk og Fysisk struktur

Lenger hjemme i egen Bolig  Hvordan ønsker fremtidens eldre å bo?  Hvordan om-bygger vi boligmassen?  Bo- og eieformer – det planlagte vennekollektiv?  Boligstrøk, planlegging, eldreghetto?  Boligen som arbeidsplass og sykehus  Språket: gamlehjem, sykehjem, pleiehjem, omsorgsbolig, omsorgsbase, omsorgssenter, seniorbolig, livsløp med mer.  Hvor mye bør folk forventes selv å gjøre/betale?

Organisering og kontroll med eget liv  Kommunalt ansvar og selvorganisering?  Det konstruktive samspill offentlig/privat  Behovet for ’den andre samhandlingsreformen’?  Pårørende og nærsamfunn som (ubrukt) ressurs  Hvordan fostre nyskjerrighet og nytenkning om samspill mellom teknologi, bolig og organisering?  Hvor går de gode grensene mellom ansvaret for egen aldring og fellesskapets forpliktelser til å hjelpe?

Ny kunnskap for bedre praksis ForeldetGod nokBesteNeste!

Ny kunnskap for bedre praksis ForeldetGod nokBesteNeste! Desentral, praksisnær FoU Sentral kunnskapsbank Disiplinbasert Forskning Kommersielle leverandører Krevende Kompetente Kommuner

Ny kunnskap for bedre praksis ForeldetGod nokBesteNeste! Desentral, praksisnær FoU Sentral kunnskapsbank Disiplinbasert Forskning Kommersielle leverandører Krevende Kompetente Kommuner INNOVASJONSKULTUR

Innovasjon og Omsorg NOU våren 2011

Utvalgets medlemmer  Kåre Hagen, Oslo  Siv I. Stormo Andersson, Bjugn  Glenn Kenneth Bruun, Oslo  Siri Bjørvig, Tromsø  Annichen Hauan, Oslo  Karin Høyland, Trondheim  Shahzad Asghar Rana, Oslo  Bente Skansgård, Oslo  Per Gammelsæther, Asker  Tove Johanna Fagertun, Bodø  Ivar Leveraas, Oslo Stortingsmelding nr 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge: ’Utvalget skal være sammensatt på en slik måte at det kan se på omsorgssektoren med nye øyne, med representanter for næringsliv, fagmiljøer og med utviklingsorienterte representanter fra kommunesektoren, omsorgstjenesten og brukerne av den’

INNSPILL TIL UTVALGET  Utvalgets adr: Hagenutvalget, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunetjeneste-avdelingen, Postboks 8011 Dep, 0030 Oslo.  Utvalgsleder: Kåre Hagen, E-post: Telefon  Sekretariatsleder: Steinar Barstad, E-post: Telefon