Et velfungerende forskningssystem? Jan Fagerberg, Universitetet i Oslo Innledning til diskusjon på dialogmøte 31 Mai 2010

2 Utfordringen - Tora Aasland •Gode nok data? •Dilemmaer og forbedrings- punkter •Hva kan gjøres? •Debatt nødvendig •Innhente råd og synspunkter ”Vi må våge å stille kritiske spørsmål om det er god nok sammenheng mellom de ressurser vi setter inn i forskningen og resultatene vi får” ”vi” = utvalget?

3 Hvor utføres den offentlig finansierte forskningen?

4 Viktige funksjoner i alle forskningssystemer •Produsere ny kunnskap •Vedlikeholde kunnskap og holde oss oppdatert •Tilføre oss ferdigheter som gjør oss bedre i stand til å bruke kunnskap (uansett hvor den er utviklet) •Reprodusere systemet - rekruttering •Møte nye behov - fornyelse Dilemmaer : Spissing versus bredde (Statisk) effektivitet versus fornyelse

5 Et velfungerende forskningssystem har …. •Gode arbeidsbetingelser for forskere som har vist de kan hevde seg internasjonalt (de beste) •Høy grad av konkurranse •Stor åpenhet for nye ideer, iniativer og aktører: Ingen vet hvor gjennombruddene vil komme •Et mangfold av aktører både blant de som forsker og de som finansierer forskning: nei et sted bør ikke være den endelige dommen •Bred mobilisering av forskerne: Et system som ikke bruker de menneskelige ressursene godt, er ikke velfungerende

6 Hva er god forskning? Hvordan får vi mer av det? •God forskning: Forskning som verdsettes og brukes av andre fagfolk. Det mest relevante kriteriet for god forskning er bruk (siteringer), ikke antall eller publikasjonskanal •Forskning kan måles (produksjon, siteringer, prosjekter, doktorgrader) … hvis vi vil … •Hvordan fremme god forskning: klar sammen- heng mellom måloppnåelse og ressursfordeling på alle nivåer (transparens og forutsigelighet) •Organisasjonslinjens utilstrekkelighet: Hvordan sikrer vi gode forskerne og forskningsgruppene tilstrelkkelig handlingsrom?

7 Det norske systemet: Symptomer •Offentlig støtte til privat forskning: Etablerte aktører i tradisjonelle næringer og utvalgte områder prioriteres (unntak: Skattefunn) •Offentlig forskning: Konsentrasjon om store organisasjoner (U&H-sektoren), utvalgte temaer (programmer) og et fåtall “eksellente” miljøer •Fellestrekk: Lite “åpenhet” for nye aktører/ideer •De store vil ha mer (Handlingsroms-utvalget) •Stor misnøye blant vanlige forskere i U&H sektoren (få eller ingen mulighet til å konkurrere om støtte til sin forskning)

8 Fra “forskerene” i U&H sektoren … ”Vi foreslår (…) at Forskningsrådets midler til fri prosjektstøtte bør økes, og at enkeltforskere og små samarbeidende grupper av forskere bør ha mulighet til å søke om støtte til driftsmidler og stipendiat(er) (…). Slike søknader blir i dag avvist av Forskningsrådet og henvist til søkerens institusjon. Erfaring viser at institusjonene ikke har et betryggende vurderingsapparat, at vurderingene ofte lar fagpolitiske og strategiske hensyn telle med i tillegg, og av og til i stedet for, de rene faglige kvalitetshensyn. Habilitetsproblemene ved denne type lokale vurderinger er også betydelige.” (Walløe-utvalget,s. 53) For få muligheter, for lite konkurranse, ikke betryggende vurderingsapparat ….

9 “Fri forskning” utrydningstruet?

10 Det norske systemet: Diagnose(r)? •Politikerne: Stor styringsvilje men hva med resultatene? •Sektorprinsippet: Særinteresser driver verket, leder til programforskning •Forskere på felter med lav politisk prioritet møter stengte dører •Hvem tar ansvar for helheten? KD? NFR? •Men hvem “råder” i forskningsrådet? •Resultatbasert styring – når signalene/ incitamentene fram til forskerne? Balanseproblemer?

11 Mulige terapi-elementer? Bedre balanse (sær- interesser/helhet) •Hvordan leve med “Sektorprinsippet”? •En“handlingsregel” for forskningspolitikk: 50% til fri forskning? •Finansiert gjennom en egen “overhead” på all offentlig finansiert forskning, utredning og konsulentbistand? Mer mangfold – økt konkurranse? •Fornyelse – en hovedoppgave for forskningsrådet? •Stengte dører? Behov for flere forsknings- finansierende aktører? •Bedre metoder (resultat- måling) •Klarere sammenheng mellom resultater og finansiering på alle nivåer?