Varig tilrettelagt arbeid i et samfunnsøkonomisk perspektiv Nordnes Verksteders jubileumsseminar Bjarte Sandal, bjarte.sandal@stud.nhh.no Hvorfor er vi her – tema. Presentere seg selv x2 Hvem er vi? Jobba med utrednignene forrige halvår. Gleda oss lenge til å presentere resultatene. Bergen, 27.10.11

Er varig tilrettelagt arbeid lønnsomt i samfunnsøkonomiske termer? Bjarte To oppgaver om temaet Samfunnsøkon. verdi VTA?

Er varig tilrettelagt arbeid lønnsomt i samfunnsøkonomiske termer? Kortversjon av konklusjon: Ja, VTA er lønnsomt! For å unngå å stille sprsm uten å gi svar - Det er lønnsomt tiltak for samfunnet.

Disposisjon Kort om utredningene Bakgrunn: Sysselsettingspolitikk, uføreproblematikk og VTA Hva er samfunnsøkonomisk analyse? Forutsetninger og analytiske resultat ”De lønnsomme arbeiderne” ”Hva er verdien av Varig tilrettelagt arbeid?” Konklusjon Margrete begynner.

Kort om utredningene Stipend utlyst av ASVL Del av masterstudiet i samfunnsøkonomi ved NHH To komplementære utredninger: Psykisk utviklingshemmede Uførepensjonister med rus- og/eller psykiske lidelser Hvordan valgte vi temet? Ukjent stoff for alle før vi begynte. Søkte på stipendet som var utlyst av ASVL gjennom NHH. Oppgavene er en avsluttende del av studiet I samfunnsøkonomi. Flere interesserte I temaet – to komplementære utredninger. Psykisk utviklingshemmede. Rus/psykisk lidelser Bjarte

Kort om utredningene Utgangspunkt: Uførepensjonister med rus- og/eller psykiske lidelser Bjarte Tittelen er relativt avslørende for konklusjonen. Utgangspunkt: rus og psyk.lidelser. Kine-Marte Igland Bjarte Sandal

Kort om utredningene Utgangspunkt: Psykisk utviklingshemmede MARGRETE og Linn Renate Andersen har skrive oppgaven Hva er …. VTA? PU? Margrete Laland Linn Renate Andersen

Disposisjon Kort om utredningene Bakgrunn: Sysselsettingspolitikk, uføreproblematikk og VTA Hva er samfunnsøkonomisk analyse? Forutsetninger og analytiske resultat ”De lønnsomme arbeiderne” ”Hva er verdien av varig tilrettelagt arbeid?” Konklusjon Bjarte: Nå zoomer vi ut og skal ha bakgrunn for tematikken som oppgavene er basert på.

Bakgrunn: Arbeid er viktig! Det norske samfunnet er basert på arbeid Framtidig arbeidsinnsats utgjør 80 % av nasjonalformuen Petroleumsressurser, real- og finanskapital står for resten Effektiv utnyttelse av arbeidskraft er avgjørende for framtidig økonomisk vekst Forutsetning for opprettholdelse av høy levestandard og velferdstilbud Høy yrkesdeltakelse er derfor avgjørende for bærekraften i de offentlige velferdsordningene Bjarte Snakke gjennom punktene. Arbeid er viktig for framtidig økonomisk vekst. Økon.vekst er sentralt for opprettholdelse av velferdsstaten etc. Arbeid er sentralt for opprettholdelese av arbeidskraften.

Bakgrunn: Arbeid er viktig! Det norske samfunnet er basert på arbeid Framtidig arbeidsinnsats utgjør 80 % av nasjonalformuen Petroleumsressurser, real- og finanskapital står for resten Effektiv utnyttelse av arbeidskraft er avgjørende for framtidig økonomisk vekst Forutsetning for opprettholdelse av høy levestandard og velferdstilbud Høy yrkesdeltakelse er derfor avgjørende for bærekraften i de offentlige velferdsordningene Egenskaper Utfordringer Høyt utdanningsnivå Aldrende befolkning Mange sysselsatte Yrkespassivitet med utgangspunkt i helserelaterte årsaker Lav arbeidsledighet I Norge har vi egenskaper: ..

Bakgrunn: Arbeid er viktig! Det norske samfunnet er basert på arbeid Framtidig arbeidsinnsats utgjør 80 % av nasjonalformuen Petroleumsressurser, real- og finanskapital står for resten Effektiv utnyttelse av arbeidskraft er avgjørende for framtidig økonomisk vekst Forutsetning for opprettholdelse av høy levestandard og velferdstilbud Høy yrkesdeltakelse er derfor avgjørende for bærekraften i de offentlige velferdsordningene Egenskaper Utfordringer Høyt utdanningsnivå Aldrende befolkning Mange sysselsatte Yrkespassivitet med utgangspunkt i helserelaterte årsaker Lav arbeidsledighet Utfordringer: Aldrende befolkning Yrkespassitivitet med utg.punkt I helserelaterte årsaker .  Hvorfor oppgavene vår er viktige. Utgangspunkt for utredningene

Uføreproblematikk: Stadig flere står utenfor arbeidslivet 299 568 uførepensjonister (desember 2010) 689 040 personer i yrkesaktiv alder med helserelatert trygdeytelse som primærinntekt – nesten én av fem Utgifter til helserelaterte trygdeytelser: 111 milliarder kroner Utgifter til alderspensjon: 105 milliarder kroner Margrete Antall uførepensjonister – figuren til venstre % er befolkning i yrkesaktiv alder. 10 % uføretrygdede 10 % utenfor ar.marked m utg. i helserelatert ytelse. Man ser at det har vært en vekst i trygdeytelser over tid (stopper i 2009 pga. stopp i begr.stønad).  Utgifter til helserelaterte ytelser # ytelser til alderspensjon Ca 3 000 000 personer i Norge i yrkesaktiv alder.

Uføreproblematikk: Absolutt økning både blant unge og gamle Andel uførepensjonister er tiltakende med alder 18-29 år: < 3 % 60-67 år: 35-40 % Utviklingen i andel uførepensjonister er imidlertid størst i de yngste aldersgruppene Stadig flere eldre i befolkningen vil gi stadig flere uførepensjonister Margrete Uførepensjonister er tiltakende med alder, men so vi ser I figuren nede til venstre er det høyest/mest drastisk økning blant unge. Nedadgående trend for de eldste, men pga eldrebølgen får vi økning I absolutte tall.

Uføregrad og restarbeidsevne Uføregrad skal gjenspeile faktisk arbeidsevne Statsbudsjettet 2010: 24,1 % av de helt uføre hadde arbeidsinntekt Gjennomsnittlig lønnsinntekt 0,66 G (~kr 50 000) Gjennomsnittlig lønnsinntekt i Norge ~ 6 G Arbeidskraftpotensiale blant helt uføre: 11 % (minimumsanslag basert på inntekt) Én arbeidsdag annenhver uke 26 500 årsverk 6,25 milliarder i trygdeutgifter Uføregrad 2010 I alt 299 568 100 % Tom. 49 % 1 119 0,4 % 50-69 % 38 060 12,7 % 70-99 % 14 305 4,8 % 244 496 81,6 % Uoppgitt 1 588 0,5 % Inntekts-intervall i G 0–0,5 G 0,5-0,8 G > 0,8 G I alt 2003 15,4 3,6 5,1 24,1 2006 14,3 5,3 23,2 2007 14,8 3,8 5,7 24,4 2008 15,2 3,9 5,6 24,7 Gjennomsnitt 14,9 3,7 5,4 Bjarte I Statsbudsjettet for 2010 er det utfyllende informasjon som mottar lønn og også uførepensjon. Oversikten over uføregrad er også hentet fra statsbudsjettet.  Gjort et anslag på restarbeidsevne blant uførepensjonister. Dette tilsvarer 26 500 årsverk. Tilnærmet 250 000 uføre i 2010 – drøyt 24,1 % hadde ekstrainntekt. Dette tilsvarer 60 000 uføre med arbeidsinntekt i tillegg til uførepensjon. Uføregrad danner grunnlag for uførepensjonen man får. Skal gjenspeile faktisk arbeidsevne – uføregrad på 100 % vil si at man er 100 % arbeidsufør og ikke har restarbeidsevne. Uføregrad på 50 % vil si at man er 50% arbeidsufør og ikke har restarbeidsevne. Forklare hvor de 11 % kommer fra!

Uføregrad og restarbeidsevne Uføregrad skal gjenspeile faktisk arbeidsevne Statsbudsjettet 2010: 24,1 % av de helt uføre hadde arbeidsinntekt Gjennomsnittlig lønnsinntekt 0,66 G (~kr 50 000) Gjennomsnittlig lønnsinntekt i Norge ~ 6 G Arbeidskraftpotensiale blant helt uføre: 11 % (minimumsanslag basert på inntekt) Én arbeidsdag annenhver uke 26 500 årsverk 6,25 milliarder i trygdeutgifter BETYDELIG RESTARBEIDSEVNE BLANT UFØREPENSJONISTER! Uføregrad 2010 I alt 299 568 100 % Tom. 49 % 1 119 0,4 % 50-69 % 38 060 12,7 % 70-99 % 14 305 4,8 % 244 496 81,6 % Uoppgitt 1 588 0,5 % Inntekts-intervall i G 0–0,5 G 0,5-0,8 G > 0,8 G I alt 2003 15,4 3,6 5,1 24,1 2006 14,3 5,3 23,2 2007 14,8 3,8 5,7 24,4 2008 15,2 3,9 5,6 24,7 Gjennomsnitt 14,9 3,7 5,4 Med utgangspunkt i dette har vi gjort et enkelt regnestykke basert på de 100 % arbeidsuføre som arbeider.  Gjort et anslag på restarbeidsevne blant uførepensjonister. Dette tilsvarer 26 500 årsverk. Gjennomsnittlig lønn I Norge er omlag 6 G. Dermed har vi at arbeidskraftspotensiale blant uføre 11 % - tilsvarende 0,66 G. 11 % arbeidskraftspotensiale tilsvarer 1 arbeidsdag annenhver uke eller at 11 % av de 250 000 uføre jobber fullt = 26 500 årsverk. Måler vi det I kroner, utgjør det 6,25 milliarder I trygdeutgifter.

Varig tilrettelagt arbeid En rekke sysselsettingstiltak i NAV-systemet for personer som midlertidig er utenfor arbeidslivet eller står i fare for å gjøre det For uførepensjonister finnes imidlertid i praksis bare VTA VTA er et arbeidstilbud til personer som har fått uføretrygd, som trenger betydelig tilrettelegging, men som kan jobbe I all hovedsak organisert i skjermet virksomhet Diagnoser 2009 Antall Prosent Utviklingshemming 2 724 35 Psykiske lidelser 1 060 14 Nevro. sykdommer 471 6 Muskel og skjelett 422 5 Ukjente sykdommer 595 8 Andre og ikke reg. 32 Margrete Punktene Økning over tid Diagnosebakgrunn – utviklingshemming er størst. Etterfulgt av psykiske lidelser. Sistnevnte er I størst vekst. Svært variert diagnosebakgrunn – 1/3 er I gruppen med ‘andre’ sykdommer.

Varig tilrettelagt arbeid VTA Vekst-bedriftene NAV Bonuslønn Økonomisk tilskudd Varer og tjenester Uførepensjon Tilrette-legging Bjarte begynner deretter utfyllende: Dere som er her, dere arbeider med dette I det daglige. Vi vil derfor ikke presentere I detalj, men kjapt gå gjennom hovedelementene vi vil benytte senere I presentasjonen. Gjennom sysselsettingsopplegget er det høyt fokus på indivituell tilrettelegging.

Varig tilrettelagt arbeid Interessegruppe Virkning Uførepensjonister Bonuslønn Vekstbedriftene Driftstilskudd fra stat og kommune Økt omsetning Økte lønnskostnader (instruktører, arbeidsledere, deltakere) Staten Driftstilskudd Økt inngang av inntektsskatt Økt inngang av arbeidsgiver- og merverdiavgift Kommunene NAV Økte lønnskostnader For å spesifisere virkningene = For uførepensjonisten er overgangen å overta bonuslønn for ellers lik tidsbruk Vekstbedriftene = omsetning. Staten:

Disposisjon Kort om utredningene Bakgrunn: Sysselsettingspolitikk, uføreproblematikk og VTA Hva er samfunnsøkonomisk analyse? Forutsetninger og analytiske resultat ”De lønnsomme arbeiderne” ”Hva er verdien av varig tilrettelagt arbeid?” Konklusjon Bjarte: Vi har nå vist at det er viktig at folk er i arbeid, vi har også nevnt litt om omfanget av de som ikke er I arbeid og vist litt Nå har vi bakgrunnen – det innledende I begge oppgavene. Nå skal vi over på elementer brukt I samfunnsøkonomisk analyse.

Hvorfor samfunnsøkonomisk analyse? Knappe ressurser “Kartlegge, synliggjøre og systematisere konsekvensene av tiltak og reformer før beslutninger fattes”. Finansdepartementet, 2005 Hva menes med et tiltak? Margrete Offentlige ressurser er knappe. Vi har ikke ubegrensede ressurser. Når et tiltak skal iverksettes er det viktig at konsekvensene er gjort kjent gjennom en samfunnsøkonomisk analyse. Samfunnsøkonomiske analyser bidrar til å styrke beslutningsgrunnlaget for om tiltak skal gjennomføres eller ikke. Hvilke fordeler og ulemper finnes ved de ulike tiltakene, og hvilke grupper vil påvirkes dersom de gjennomføres? Er gevinstene ved tiltaket store nok til at man kan forsvare den offentlige ressursbruken? Hva vil alternativet til å gjennomføre tiltaket være?

Hvorfor samfunnsøkonomisk analyse? Knappe ressurser “Kartlegge, synliggjøre og systematisere konsekvensene av tiltak og reformer før beslutninger fattes”. Finansdepartementet, 2005 Hva menes med et tiltak? By Margrete Hva mener vi med et tiltak. To byer ligger ved en fjord. Hver dag kjører pendlere fra den minste byen til den største for å arbeide. Veien er slitt, og kjøreturen er lang. Det blir foreslått å bruke offentlige midler til å bygge bro. Tiltaket som vurderes mot dagens situasjon – basisalternativet – må analyseres gjennom samfunnsøkonomisk prosjektvurdering. Pendlerne vil spare tid Estetisk situasjon Hvordan skal broen finansieres? Dagens situasjon: bilvei Fjord By

Hvorfor samfunnsøkonomisk analyse? Knappe ressurser “Kartlegge, synliggjøre og systematisere konsekvensene av tiltak og reformer før beslutninger fattes”. Finansdepartementet, 2005 Hva menes med et tiltak? By Margrete Hva mener vi med et tiltak? To byer ligger ved en fjord. Hver dag kjører pendlere fra den minste byen til den største for å arbeide. Veien er slitt, og kjøreturen er lang. Det blir foreslått å bruke offentlige midler til å bygge bro. Tiltaket som vurderes mot dagens situasjon – basisalternativet – må analyseres gjennom samfunnsøkonomisk prosjektvurdering. Hvilke besparelser og kostnader vil prosjektet føre til ifht. dagens situasjon? For å nevne noe: - Pendlerne vil spare tid Estetisk stygt Oppsummering: Samfunnsøkonomisk analyse sammenlignes et tiltak opp mot basisalternativet. Kostnader og gevinster ved tiltaket vurderes mot basisalternativet eller dagens situasjon. Dagens situasjon/ basisalternativet: bilvei Fjord Tiltak: bro Lønnsomhetsvurdering By

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Bedriftsøkonomi Inntekter > Kostnader  lønnsomt Inntekt 500 000 - Kostnad 200 000 = Gevinst 300 000 Bjarte Bedriftsøkonomi: En investering er lønnsom dersom kostnadene < inntektene.

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Bedriftsøkonomi Inntekter > Kostnader  lønnsomt Inntekt 500 000 - Kostnad 200 000 = Gevinst 300 000 Samfunnsøkonomi Kostnad ved tiltak < Kostnad ved dagens situasjon  lønnsomt Kostnad ved dagens situasjon 500 000 - Kostnad ved tiltak 200 000 = Gevinst 300 000 Samfunnsøkonomisk lønnsomt fordi kostnaden ved å gjennomføre tiltaket er lavere enn kostnaden ved å la være. Bjarte Bedriftsøkonomi: En investering er lønnsom dersom kostnadene < inntektene.

Metode – sentrale elementer Ikke-prissatte effekter Svært negativ effekt Ingen antatt effekt Svært positiv effekt ---- --- -- - + ++ +++ ++++ Bjarte I samfunnsøkonomisk analyse er det ikke bare kostnader og inntekter i form av kroner og øre som spiller inn på resultatet. Tar hensyn til alle andre typer virkninger: miljøstøy, estetikk – monstermaster i en fjord i hardanger, livskvalitet. Måten som blir benyttet for å vurdere ikke-prissatte effekter er å rangere virknignene fra svært negativ til svært positivt effekt på det samfunnsøkonomiske resultatet. I en samfunnsøkonomisk analyse legges de ikke-prissatte effektene på til slutt. Deretter ser man hvordan resultatet påvirkes. Er de ikke-kvantifiserbare nyttevirkningene nok til å veie opp for den samfunnsøkonomiske kostnaden? Det er vanlig å rangere effektene fra svært negativ til svært positiv effekt. Et annet sentralt element i samfunnsøkonomisk analyse er alternativkostnad. Alternativkostnad handler om hvor ressursene til et tiltak hentes fra. Den er gitt ved verdien av ressursen i alternativ anvendelse. Eksempel: Arbeid – Dersom vi henter arbeidskraft fra ufrivillig ledighet…… Bruker man altnernativkostnadsvurdering av om man skal på ferietur ser man ikke bare på hvor mye turen koster med fly og hotell, men man tar også hensyn til tapte arbeidsinntekter. Metoden anbefales ikke – vil ikke ende opp på ferie… 

Metode – sentrale elementer Ikke-prissatte effekter Alternativkostnad Hvor hentes ressursene? Eksempel: Arbeid Svært negativ effekt Ingen antatt effekt Svært positiv effekt ---- --- -- - + ++ +++ ++++ Margrete Et annet sentralt element i samfunnsøkonomisk analyse er alternativkostnad. For å få en god forståelse, trengs det en grundig gjennomgang. Det er det ikke tid til her. Alternativkostnad = verdien av ressursen i sin beste alternative anvendelse. Eksempel: Kostnaden ved å dra på ferie – dersom man skal inkludere alternativkostnaden er det ikke bare utgiftene til hotell og fly man må ta hensyn til, men også den tapte arbeidsinntekten – da denne representerer verdien av ressursen (deg) i beste alternative anvendelse, som er jobb.

Metode - Skattekostnad Pris TILBUD Skattekile Cost of Funds(CF)=1,2 1 krone inn eller ut av statskassen er verdt 20 % mer enn en krone inn eller ut av en privat lomme pEt t p* Margrete Skattekostnad er oppstått fordi at man ikke lenger har optimal allokering av ressursene I markedet, man beveger seg bort fra optimal likevekt For å ta hensyn til at man bruker skatt til å finansiere offentlige utgifter inkluderes dermed skattekostnaden I beregeinen av den samfunnsøkonomiske verdein av offentlige tiltak. I Norge har finansdepartementet satt denne til 1,2 – 1 kroner inn eller ut av statskassen er verdt 20 % mer enn en krone inn eller ut av en privat lomme. Ettersom arbeidsmarkedstiltaket vi har analysert er skattefinansiert, har vi inkludert denne skattekostnaden, eller cost of funds, på 20 % I våre analyser. pTt ETTERSPØRSEL qt q* Kvantum

Disposisjon Kort om utredningene Bakgrunn: Sysselsettingspolitikk, uføreproblematikk og VTA Hva er samfunnsøkonomisk analyse? Forutsetninger og analytiske resultat ”De lønnsomme arbeiderne” ”Hva er verdien av varig tilrettelagt arbeid?” Konklusjon Bjarte Da har vi vært gjennom de sentrale aspektene ved en samfunnsøkonomiske analysen. Nå vil resultatene fra de to ulike oppgavene vi har skrevet bli presentert. Margrete vil I all hovedsak ta seg av presentasjonen av oppgaven til hun og Linn Renate. Deretter presenterer jeg resultatet fra vår oppgave.

”De lønnsomme arbeiderne” ”Er det lønnsomt å sysselsette uførepensjonister gjennom varig tilrettelagt arbeid? Dersom så er tilfelle, har ordningen de nødvendige økonomiske og motivasjonsmessige egenskapene som gjør dette mulig?” Utgangspunktet for vår oppgave er litt annerledes enn utgangspunktet for Margrete og Linn. Problemstillingen er nokså lik, men ikke helt lik deres problemstilling. To spørsmål som skal besvares

”De lønnsomme arbeiderne” ”Er det lønnsomt å sysselsette uførepensjonister gjennom varig tilrettelagt arbeid? Dersom så er tilfelle, har ordningen de nødvendige økonomiske og motivasjonsmessige egenskapene som gjør dette mulig?” Funn: Ja, det er samfunnsøkonomisk lønnsomt Det er samf.økon lønnsomt.

”De lønnsomme arbeiderne” ”Er det lønnsomt å sysselsette uførepensjonister gjennom varig tilrettelagt arbeid? Dersom så er tilfelle, har ordningen de nødvendige økonomiske og motivasjonsmessige egenskapene som gjør dette mulig?” Funn: Ja, det er samfunnsøkonomisk lønnsomt Funn: Ikke nødvendigvis – i alle fall ikke for alle Har ordiningen de nødevendige… ikke nødvendigvis..

Målgruppe: Psykiske – og/eller ruslidelser Motivasjonen for å ta utgangspunkt I dene målgruppen er at flere og flere har psykiske lidelser som årsak til uførepensjonering. I litteraturen blir perosner med psykiske lidelser og rusproblemer ofte behandlet I samme. Tilnærmet behov for oppfølging Omtrent samme erfaring fra arbeidslivet. Aftenposten 01.10.11

Avgrensning og struktur Avgrensninger Marginalbetraktning: Effektene av å sysselsette én uførepensjonist Øyeblikksbilde: Ingen tidsdimensjon og følgelig ikke fokus på fremtidig utvikling Har utført en marginalbetraktning. Sett på verdien av å ansette én uførepensjonist gjennom VTA, der alternativet er at uførepensjonisten er I dagsenter. Vi har et øyeblikksbilde - Ingen tidsdimensjon.

Avgrensning og struktur Avgrensninger Marginalbetraktning: Effektene av å sysselsette én uførepensjonist Øyeblikksbilde: Ingen tidsdimensjon og følgelig ikke fokus på fremtidig utvikling Oppbygning Samfunnsøkonomisk analyse Analyse av økonomiske og motivasjonsmessige egenskaper Anvender resultater fra 1 og 2 til å mene noe om dagens ordning og eventuelle tilpasninger som er nødvendig for at et sysselsettingstiltak for uførepensjonister skal ha størst mulig gjennomslagskraft Oppbygging av analyse og drøftelse Anvender resultatene fra analysen til å mene noe om dagens ording.

Samfunnsøkonomisk analyse: Basisalternativ Målgruppe: Diagnoser knyttet til psykiske lidelser og rusmisbruk Store spenn i behandlings- og oppfølgingsbehov Utfordrende å definere et basisalternativ som omfatter alle Utfordring å beskrive dagens situasjon på en god måte som treffer vår gruppe.

Samfunnsøkonomisk analyse: Basisalternativ Målgruppe: Diagnoser knyttet til psykiske lidelser og rusmisbruk Store spenn i behandlings- og oppfølgingsbehov Utfordrende å definere et basisalternativ som omfatter alle Avgrensning: Uførepensjonister med psykiske lidelser eller rusproblemer som benytter seg av en dagsenterplass Ytterligere avgrensing - … benytter seg av en dagsenterplass. Finnes en rekke dagtilbud for uførepensjonister med mange deltagere med bakgrunn psykiske lidelser og rusmisbruk.

Samfunnsøkonomisk analyse: Basisalternativ Målgruppe: Diagnoser knyttet til psykiske lidelser og rusmisbruk Store spenn i behandlings- og oppfølgingsbehov Utfordrende å definere et basisalternativ som omfatter alle Avgrensning: Uførepensjonister med psykiske lidelser eller rusproblemer som benytter seg av en dagsenterplass Basisalternativ: Dagsenter Utfordrende å anslå kostnader pga. stor variasjon i aktivitetstilbud NOU 2005:8 ”Likeverd og tilgjengelighet” Minst ressurskrevende brukere kr 110 000 årlig Mest ressurskrevende brukere kr 400 000 årlig Vanskelig å estimere kostnaden ved dagsenter Tatt utgangspunkt I NOU Forskjellen I kostnadsestimatene er tatt på bakgrunn av hvor stor oppfølging en deltaker trenger.

Samfunnsøkonomisk analyse: Virkninger Interesse-grupper Uføre- pensjonister Staten Kommunene Vekst-bedriftene NAV Effektene av å ansette en uførepensjonist vil påvirke ulike interessenter. Uførepensjonisten selv NAV Vekst-bedrift Stat/ kommune

Samfunnsøkonomisk analyse: Virkninger Interessegruppe Virkning Uførepensjonister Bonuslønn Vekstbedriftene Driftstilskudd fra stat og kommune Økt omsetning Økte lønnskostnader (instruktører, arbeidsledere, deltakere) Staten Driftstilskudd Økt inngang av inntektsskatt Økt inngang av arbeidsgiver- og merverdiavgift Kommunene NAV Økte lønnskostnader, men ikke inkludert i analysen For å spesifisere virkningene = For uførepensjonisten er overgangen å overta bonuslønn for ellers lik tidsbruk Vekstbedriftene = omsetning. Staten:

Samfunnsøkonomisk analyse: Sammenstilling Inntekter Kostnader TapVTA = kr 69 474 Varig tilrettelagt arbeid kr 87 417 kr 156 891 TapDAGSENTER = kr 113 345 Dagsenter kr 113 345 For VTA er den totale kostnaden ved å ansette en person være 156 891 kroner I ett år. Samtidig vil den uførepensjonisten generere verdiskapaning for 87 417 kroner. Man får dermed et tap på 69 474 kroner. Da har vi oversikt over inntekt og utgifter ved VTA. Er personen på dagsenter, har vi en kostnad som er lavere ved deltakelse I VTA, men vi har ingen inntekter, dermed er hele kostnaden tap I samfunnsøkonomisk forstand. Er VTA lønnsomt?

Samfunnsøkonomisk analyse: Sammenstilling Inntekter Kostnader TapVTA = kr 69 474 Varig tilrettelagt arbeid kr 87 417 kr 156 891 TapDAGSENTER = kr 113 345 Dagsenter kr 113 345 Regnestykke som slår ut positivt for VTA. Ved å overføre en person med psykiske lidelser (eller annen måte å få frem diagnosebakgrun på) fra dagsenter til VTA får vi en samfunnsøkonomisk gevinst på I overkant av 40 000 kroner på. Måten å beregne verdien på er å sammenligne kostnader og inntekter ved VTA med kostnader og innteker ved dagsenter. Tapet blir redusert krone for krone med de inntektene man genererer med økt omsetning.

Samfunnsøkonomisk analyse: Sammenstilling ”Er det lønnsomt å sysselsette uførepensjonister gjennom varig tilrettelagt arbeid? Dersom så er tilfelle, har ordningen de nødvendige økonomiske og motivasjonsmessige egenskapene som gjør dette mulig?” Funn: Ja, det er samfunnsøkonomisk lønnsomt

Samfunnsøkonomisk analyse: Ikke-prissatte effekter Økt sosialt nettverk Følelsen av å gjøre noe meningsfylt Personlig utvikling/vekst = Livskvalitet Positive ikke-prissatte effekter styrker konklusjonen om at varig tilrettelagt arbeid er samfunnsøkonomisk lønnsomt Svært negativ effekt Ingen antatt effekt Svært positiv effekt ---- --- -- - + ++ +++ ++++ En gjennomgang av de ikke-prissatte effektene støtter ytterligere opp om konklusjonen om at Varig tilrettelagt arbeid er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Med samfunnsøkonomisk analyse ser vi også på de ikke-prissatte effektene, skal ikke gå i detalj, men fremtredende virkninger er at man får økt sosialt nettverk, man får følelsen av å gjøre noe verdifullt. Man har fått personlig utvikling vekst. Samtlige effekter er positive, og alle har innvirkning på livskvalitet. De positive ikke-prissatte effektene støtter det kvantitative resultatet om at Varig tilrettelagt arbeid er lønnsomt.

Økonomiske og motivasjonsmessige egenskaper ved VTA Lønnsomhet betyr ikke nødvendigvis at tiltaket er attraktivt og anvendbart for vår målgruppe Utvider målgruppe til uførepensjonister med erfaring fra ordinært arbeidsliv Forskning antyder at det er uproblematisk å motivere utviklingshemmede (stor tilfredshet, lavt sykefravær, lite lyst på ferie) Personer med erfaring fra ordinært arbeidsliv kan være vanskeligere å motivere Frykt for å ikke lykkes Forventninger om hva en arbeidssituasjon skal innebære Frykt for stigmatisering VTA har ikke de egenskapene som trengs for å motivere personer I denne målgruppen over I jobb. Vi har benyttet resultatene fra vår oppgave for å forsøke å utvikle et alternativt sysselsettingstiltak. Grunnprinsipper bak et slikt tiltak: Utnytte mest mulig av arbeidsevnen Deltakerne må ikke under noen omstendighet komme dårligere ut enn ved å ikke jobbe Det må ikke utgjø®e noen risiko for deltakeren – må ikke miste retten til uførepensjon. Tiltaket må være gunstig for deltaker og arbeidsgiver Ordinær eller skjermet virksomhet?

Økonomiske og motivasjonsmessige egenskaper: Stigmatiseringsproblematikk Skjermede arbeidsplasser ofte fremstilt med negativt fortegn Ofte basert på allmenne, men feilaktige antakelser Klarer ikke å identifisere seg med, og vil ikke bli satt i bås med utviklingshemmede Status – arbeid er viktig både for selvbilde og andres inntrykk Lav økonomisk kompensasjon – veier ikke opp for marginalofferet ved å arbeide Status og lønn overordnede flaskehalser for at VTA skal være attraktivt for uførepensjonister som tidligere har hatt tilknytning til det ordinære arbeidsliv VTA har ikke de egenskapene som trengs for å motivere personer I denne målgruppen over I jobb. Vi har benyttet resultatene fra vår oppgave for å forsøke å utvikle et alternativt sysselsettingstiltak. Grunnprinsipper bak et slikt tiltak: Utnytte mest mulig av arbeidsevnen Deltakerne må ikke under noen omstendighet komme dårligere ut enn ved å ikke jobbe Det må ikke utgjø®e noen risiko for deltakeren – må ikke miste retten til uførepensjon. Tiltaket må være gunstig for deltaker og arbeidsgiver Ordinær eller skjermet virksomhet?

”De lønnsomme arbeiderne” ”Er det lønnsomt å sysselsette uførepensjonister gjennom varig tilrettelagt arbeid? Dersom så er tilfelle, har ordningen de nødvendige økonomiske og motivasjonsmessige egenskapene som gjør dette mulig?” Funn: Ja, det er samfunnsøkonomisk lønnsomt Funn: Ikke nødvendigvis – i alle fall ikke for alle Har ordiningen de nødevendige… ikke nødvendigvis..

”De lønnsomme arbeiderne” ”Er det lønnsomt å sysselsette uførepensjonister gjennom varig tilrettelagt arbeid? Dersom så er tilfelle, har ordningen de nødvendige økonomiske og motivasjonsmessige egenskapene som gjør dette mulig?” Funn: Ja, det er samfunnsøkonomisk lønnsomt Funn: Ikke nødvendigvis – i alle fall ikke for alle Anvender resultater fra 1 og 2 til å mene noe om dagens ordning og eventuelle tilpasninger som er nødvendig for at et sysselsettingstiltak for uførepensjonister skal ha størst mulig gjennomslagskraft Har ordiningen de nødevendige… ikke nødvendigvis..

Egenskaper ved nytt sysselsettingstiltak Grunnprinsipper Utnytte mest mulig av arbeidsevnen til målgruppen Deltakerne skal ikke komme dårligere ut økonomisk Ingen risiko for deltakerne Riktige insentiver for både deltaker og arbeidsgiver Ordinær eller skjermet virksomhet? Stigmatisering Fortrengningseffekter Utnytte kompetanse Lønn og finansiering Uførepensjon som lønnstilskudd til bedriften som effektivitets- og tilretteleggingskompensasjon Deltakers lønn: lønnstilskudd + bidrag til verdiskapning > ordinær pensjonsutbetaling Selvfinansierende - ingen økte kostnader for staten, snarere tvert imot

Egenskaper ved nytt sysselsettingstiltak Grunnprinsipper Utnytte mest mulig av arbeidsevnen til målgruppen Deltakerne skal ikke komme dårligere ut økonomisk Ingen risiko for deltakerne Riktige insentiver for både deltaker og arbeidsgiver Deltakere beholder uførestatus Sikkerhetsnett og senker terskel for å prøve seg i arbeidslivet Ingen risiko for tap av rettigheter Øvre inntektsgrense Økt lønn vitner om økt bidrag til verdiskapning vitner om økt arbeidsevne vitner om redusert behov for lønnstilskudd Avkortning i lønnstilskudd når arbeidsevnen nærmer seg ordinære arbeidstakere, men ikke så stor reduksjon at det ikke lønner seg å arbeide mer

Disposisjon Kort om utredningene Bakgrunn: Sysselsettingspolitikk, uføreproblematikk og VTA Hva er samfunnsøkonomisk analyse? Forutsetninger og analytiske resultat ”De lønnsomme arbeiderne” ”Hva er verdien av varig tilrettelagt arbeid?” Konklusjon Margrete

Problemstilling Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid (VTA) for psykisk utviklingshemmede? Funn Derfor valgte vi å avgrense oppgaven og se på gruppen med diagnosebakgrunn: psykisk utviklingshemming.

Problemstilling Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid (VTA) for psykisk utviklingshemmede? Funn Varig tilrettelagt arbeid er samfunnsøkonomisk lønnsomt i forhold til basisalternativet dagsenter FUNN: Varig tilrettelagt arbeid er samfunnsøkonomisk lønnsomt ifht. Dagsenter. Overgang fra VTA til ordinært arbeid med tilrettelegging er lønnsomt ved suksess.

Metode Tre virkemidler: dagsenter, VTA og ordinært arbeid m/tilrettelegging. Tre scenario: I oppgaven vår har vi sett på tre ulike virkemidler: Dagsenter VTA Ordinært arbeid m/tilrettelegging Disse har vi brukt til å sette sammen tre ulike scenario: Basisalternativ: samtlige i utvalget er i dagsenter Dagens situasjon: Halvparten i dagsenter, og halvparten i VTA Ønsket utvikling: En andel går over fra VTA til ordinært arbeid med tilrettelegging, og antallet VTA-plasser økes. Gjennom oppgaven skal dermed dagens situasjon og en situasjon hvor enkelte går over i ordinært arbeid bli sammenlignet med BASISALTERNATIVET, dagsenter. I det påfølgende vil resultatene av virkemidlene først presenteres, deretter vil disse brukes til å illustrere de ulike scenariene, aggregert sett for Norge, basert på analyser vi har gjort basert på informasjon fra Bergen Kommune.

Sammenstilling av samfunnsøkonomisk nåverdi over 10 år av de ulike alternativene Gevinst, sammenlignet med dagsenter Basisalternativ: Dagsenter - 2 919 922 - Alternativ 1: VTA - 757 984 2 161 939 Alternativ 2: VTA m/ordinært arbeid - 389 891 2 530 031 Fordi vi har en tidsdimensjon har vi regnet ut nåverdien av de ulike alternativene, og gevinstene i forhold til VTA presenteres. At en person er i VTA i stedet for dagsenter utgjør 2.161.939 kroner over en periode på ti år per deltager, som tilsvarer gevinsten av alternativ 1. Dersom en person går fra dagsenter og over til VTA, hvor det i tillegg tas hensyn til at noen kan gå over fra VTA til ordinært arbeid, øker gevinsten for samfunnet til i overkant av 2,5 million kroner per person for samme periode (2.530.031 kroner). --- Dette er regnestykket vi sitter igjen med for alternativ 2 – går ikke i detalj rundt det. Når det gjelder virkemiddelet ordinært arbeid er dette en situasjon hvor vi må ta hensyn til at det er en sannsynlighet, p, for at overgangen til ordinært arbeid er vellykket. Dette innebærer en sannsynlighet 1-p for at det ikke er vellykket. Som vi så i treet vi viste tidligere har vi antatt sannsynligheten for suksess til 60%. Vi beregner dermed den samfunnsøkonomiske verdien for personene som er i feil tiltak og går over i AB, og deretter ordinært arbeid ved suksess, og ikke-suksess. Den første parantesen viser kontantstrømmen for situasjonen hvor overgangen til ordinært arbeid er suksess. Den andre parantesen viser kontantstrømmen for perioden med ikke-suksess, der de tre første årene er perioden med AB og fra år 4 går vedkommende tilbake i VTA. Tilfellet med ordinært arbeid og suksess, gir samfunnet en gevinst på over to millioner kroner. Mens ordinært arbeid uten suksess medfører et tap på 772.949 kroner per deltager. Med en sannsynlighet for suksess på 60 % får vi dermed forventet nåverdi av virkemiddelet ordinært arbeid i overkant av 1 million kroner.   Fra treet husker vi at vi har definert at det kun er 20 % sannsynlig at en deltaker er i feil tiltak, og dermed 80 % sannsynlig at en person er i riktig tiltak (VTA). Dette må vi ta hensyn til. Vi finner den skattejusterte samfunnsøkonomiske effekten av at en person starter i VTA, hvor det er tatt hensyn til en sannsynlighet for at personen kunne fungert i ordinært arbeid. Dette gir en netto nåverdi som representerer en samfunnsøkonomisk kostnad på 389.891 kroner per deltager på en tiårsperiode, som igjen er verdien av alternativ 2.

Konklusjon VTA er samfunnsøkonomisk lønnsomt. De som vil ønsker å delta i VTA, bør få mulighet. Et samfunn som ikke evner å mobilisere ressursene enkeltmennesker innehar, går glipp av potensielt store gevinster både på individ- og samfunnsnivå. VTA er samfunnsøkonomisk lønnsomt De ikke-prissate effeketene tyder på at resultatene er undervurdert De som vil ha VTA, bør få mulighet. Per i dag ventelister i de fleste kommuner. Et samfunn som ikke evner å mobilisere ressursene enkeltmennesker innehar, går glipp av potensielt store gevinster både på individ- og samfunnsnivå.

Disposisjon Kort om utredningene Bakgrunn: Sysselsettingspolitikk, uføreproblematikk og VTA Hva er samfunnsøkonomisk analyse? Forutsetninger og analytiske resultat ”Hva er verdien av varig tilrettelagt arbeid?” ”De lønnsomme arbeiderne” Konklusjon Nå har vi gått gjennom resultatene fra oppgavene – VTA er lønnsomt.

VTA er samfunnsøkonomisk lønnsomt! Konklusjon VTA er samfunnsøkonomisk lønnsomt! For å unngå å stille sprsm uten å gi svar - Det er lønnsomt tiltak for samfunnet.

Konklusjon Det koster ingenting med flere VTA-plasser. Man sparer penger krone for krone ved å øke antall plasser. Utfordring I: Kommunale og statlige budsjett Utfordring II: Økt antall deltakere i skjermet virksomhet kan skvise ut de svakeste. Behov for en større verktøykasse. Paradoks at det finnes ledige VTA-plasser i bedriftene og samtidig ventelister for å få plass.

Varig tilrettelagt arbeid i et samfunnsøkonomisk perspektiv Nordnes Verksteders jubileumsseminar Bjarte Sandal, bjarte.sandal@stud.nhh.no Hvorfor er vi her – tema. Presentere seg selv x2 Hvem er vi? Jobba med utrednignene forrige halvår. Gleda oss lenge til å presentere resultatene. Bergen, 27.10.11