Kunnskapssenterets årskonferanse i Trondheim 13. september 2007 Er helsetjenesten kunnskapsbasert? 604 millioner kroner til sykmeldte – hvorfor? Steinar.

Presentasjon om: "Kunnskapssenterets årskonferanse i Trondheim 13. september 2007 Er helsetjenesten kunnskapsbasert? 604 millioner kroner til sykmeldte – hvorfor? Steinar."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kunnskapssenterets årskonferanse i Trondheim 13. september 2007 Er helsetjenesten kunnskapsbasert? 604 millioner kroner til sykmeldte – hvorfor? Steinar Westin Institutt for samfunnnsmedisin NTNU

2 … når Stortinget blar opp med godt over en halv milliard til et så spesifikt formål, må vi anta at vedtaket bygger på en eller annen kunnskap.

3 - For det første vil vi gjerne føle oss trygge på at det problemet Stortinget har fått seg presentert, selve diagnosen, er noenlunde riktig.

4

5 … når Stortinget blar opp med godt over en halv milliard til et så spesifikt formål, må vi anta at vedtaket bygger på en eller annen kunnskap. - For det første vil vi gjerne føle oss trygge på at det problemet Stortinget har fått seg presentert, selve diagnosen, er noenlunde riktig. - Dernest vil vi gjerne vite om forslaget til behandling kommer til å ha den ønskede effekt.

6 ”,,,Kjøp av helsetjenester til yrkesaktive har tidligere vist seg lite virksomt for å få ned sykefraværet” ”En fornyet satsing på kjøp av helsetjenester til yrkesaktive utfordrer helsetjenestens verdigrunnlag og står i motsetning til arbeidet med å redusere sosiale ulikheter i helse”

7 … når Stortinget blar opp med godt over en halv milliard til et så spesifikt formål, må vi anta at vedtaket bygger på en eller annen kunnskap. - For det første vil vi gjerne føle oss trygge på at det problemet Stortinget har fått seg presentert, selve diagnosen, er noenlunde riktig. - Dernest vil vi gjerne vite om forslaget til behandling kommer til å ha den ønskede effekt. - Og ikke minst – spørre oss om behandlingen er beheftet med alvorlig risiko eller betydningsfulle bivirkninger.

8 ….En fornyet satsing på kjøp av helsetjenester til yrkesaktive utfordrer helsetjenestens verdigrunnlag og står i motsetning til arbeidet med å redusere sosiale ulikheter i helse

9

10

11 Kjøp av helsetjenester til yrkesaktive sykmeldte 1988: Prøveprosjekt i noen fylker for utvagte pasientgrupper 1997: Avgrenset til yrkesaktive (85 millioner kr) 1999: Integreres i trygdeetatens oppfølging av sykmeldte 2001: Landsomfattende, permanent, som ledd i IA-avtalen 2006: Sykelønnsutvalget setter av 631 millioner kr til ny opptrapping av ordningen

12 ”Raskere tilbake” Målsetting: Redusere utgiftene til sykelønn Tilrettelegges av NAV, -som velger ut deltakere, dels på eget initiativ, dels ved henvisning fra fastlegene -et flertall har fått behandling ved private sykehus (3 av 4), og andelen har vært økende (NOU 2003:1, NOU 2000:27)

13 Forutsetninger: Du må være yrkesaktiv Du må være sykmeldt …eller stå i fare for å bli det (tillegg etter høringer) Du må være mottaker av sykepenger Du må stå på venteliste for utredning eller behandling Sykdommen/skaden må være enkel å behandle Det må være stor sannsynlighet for at behandling gir arbeidsførhet …og at du faktisk kommer raskere tilbake i jobb (enn ved vanlige rutiner)

14 Virker det? Enkle a priori nytte-kostnadsanalyser (pris for operasjon/behandling vs antatt sparte trygdekroner) i et korttids perspektiv spår økonomisk gevinst Men: 27 prosjekter i perioden 1992-1997 med 1800 trygdede med muskel- og skjelettplager: ”Tilbakeføring til yrkeslivet er ubetydelig.” Halvorsen 1997 92 forsøk fra 1993-94. Lavere henvisningsterskel -> økt antall henvisninger -> ventetiden øker… Magnussen et al 1995

15 Utvelgelse: ”…Utvelgelsen av sykmeldte pasienter for kjøp av operasjon ble gjort ut fra en ren kostnadsvurdering der operasjonsprisen ble holdt opp mot den innsparingen som kunne oppnås ved å redusere pasientens ventetid før operasjon.” Magnussen et al 1995: 164

16 Tre problemer: 1.Virker det – godt nok? 2.Har det for store bivirkninger? – utfordrer helsetjenestens verdigrunnnlag (Verdimeldinga fra Geir Sverre Braut, Lønning II etc) 3.Kan bidra til å øke sosiale ulikheter i helse?

17 Var det kanskje best (for Bjarne Håkon Hanssen) at det ikke var kunnskapsbasert?

18 Et hvilket som helst tiltak har en rekke konsekvenser. Den mest attraktive eller dekorative av disse kalles målet. Ottar Brox 2001