Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Med henblikk på universell utforming Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås Takker for invitasjonen. Det er meget positivt at Norges Handikapforbund, Norges blindeforbund og Hørselshemmedes Landsforbund nå går sammen for en storsatsing på universell utforming.

Likestillings- og diskrimineringsombudet Tema Likestillings- og diskrimineringsombudet Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Universell utforming Henvendelser om DTL i 2009 Forbundenes muligheter Jeg har blitt invitert for å snakke litt om diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, med fokus på universell utforming. Jeg ønsker kort å gi en kort presentasjon av ombudet og hvordan vi arbeider, før jeg går over til å snakke mer om diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. I forlengelsen vil jeg også si noe om hvor mange og hvilke typer henvendelser vi har fått om loven så langt i år, for deretter å se nærmere på hva universell utforming er. Til slutt vil jeg peke på noen av forbundenes nye muligheter i forbindelse med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Likestillings- og diskrimineringsombudet Frittstående offentlig organ Ingen instruksjonsmyndighet Administrativt underlagt Barne- og likestillingsdepartementet Diskrimineringsombudsloven rammeverket for ombudets arbeid Ombudet er et frittstående offentlig forvaltningsorgan. Ombudet er administrativt underlagt BLD. Departementet kan verken instruere ombudet når det gjelder enkeltsaker eller faglige vurderinger for øvrig. En egen lov som legger rammene for ombudets arbeidsoppgaver, kompetanse og funksjoner; diskrimineringsombudsloven.

Kompetanse- og pådriverrolle Ombudets roller Lovhåndheverrolle Uttalelser Juridisk veiledning Tilsyn Kompetanse- og pådriverrolle Arbeid for å fremme likebehandling Ombudets arbeidsoppgaver følger av diskrimineringsombudsloven§ 3. Kort sagt kan oppgavene deles inn i to; en håndheverrolle og en kompetanse- og pådriverrolle. Som lovhåndhever behandler ombudet for det første klager fra enkeltpersoner, organisasjoner osv. Vi kan også ta opp saker på eget initiativ. Ombudet tar så standpunkt til sakene i uttalelser. Uttalelsene er ikke rettslig bindende. Den eller de som har diskriminert retter seg likevel ofte etter ombudets uttalelser. Det kan også sies å være i strid med god forvaltningsskikk ikke å rette seg etter uttalelsene. Uttalelsene kan dersom partene er uenig i resultatet bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda, som kan fatte rettslig bindende vedtak. Ombudet gir også juridisk veiledning i stort omfang til personer som sender e-post eller ringer til oss. Og vi fører tilsyn med at diskrimineringslovgivningen etterleves. Herunder hører det med at ombudet skal føre tilsyn med de relevante FN-konvensjonene, herunder den nye FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter. Ombudet gir ut en årlig rapport over hvilke saker vi har behandlet hvert år; PRAKSIS. Kompetanse- og pådriveroppgaven er den andre hovedoppgaven til ombudet. Ombudet skal være en ”kompetansebank” på fakta om likestilling og diskriminering, og vi skal arbeide mot diskriminering. Ombudet arbeider for likebehandling gjennom å forsøke å endre diskriminerende praksiser, holde foredrag og gi veiledning. Ombudet utgir årlig et samfunnsregnskap for likestilling; saLDO.

TILGJENGELIGHETSLOVEN DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN Ny lov som trådte i kraft 1. januar 2009. Tidligere gjaldt forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne kun innenfor arbeidsliv. Den nye loven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne på alle samfunnsområder.

Formålet ”Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes”, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 1. Formålet med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven går frem av § 1. Det såkalte diskrimineringsgrunnlaget, det vil si hvem som er beskyttet, etter den nye loven er personer med ”nedsatt funksjonsevne”. Man har altså valgt å bytte ut begrepet funksjonshemming, fordi man mente at begrepet var uheldig. En person med nedsatt funksjonsevne vil ikke være funksjonshemmet dersom samfunnet er tilrettelagt. Funksjonshemming er situasjonen som oppstår i det individet med nedsatt funksjonsevne møter barrierer i samfunnet. For eksempel vil ikke en person i rullestol være funksjonshemmet dersom det er mulighet for å bruke heis.

Lovens utgangspunkt Todelt Aktivitetsplikt for diskrimineringsdel tilgjengelighetsdel Aktivitetsplikt for offentlige myndigheter arbeidsgivere i privat sektor som jevnlig sysselsetter mer enn 50 arbeidstakere Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven består av to deler: en diskrimineringsdel og en tilgjengelighetsdel. De to delene henger sammen, ved at manglende tilgjengelighet kan være å anse som diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne. Men samtidig kan det være snakk om diskriminering selv om det ikke har noe med universell utforming og tilgjengelighet å gjøre. For eksempel diskriminering i forbindelse med ansettelser og utestedsdiskriminering. Loven inneholder også en bestemmelse om aktivitetsplikt. I følge bestemmelsen skal offentlige myndigheter og privat virksomhet med mer enn 50 ansatte arbeide aktivt og planmessig for å fremme lovens formål.

DISKRIMINERINGSDELEN . DISKRIMINERINGSDELEN

Diskriminering Direkte og indirekte diskriminering er forbudt Trakassering er forbudt Instruks om å diskriminere er forbudt Gjengjeldelse er forbudt Positiv særbehandling er tillatt Diskrimineringsdelen i loven følger mønsteret til de andre diskrimineringslovene. Ellers forbyr loven trakassering, instruks om diskriminering og gjengjeldelse, og den har bestemmelser om positiv særbehandling. Dette er etter samme mønster som de andre diskrimineringslovene.

Forbudet mot diskriminering Direkte og indirekte diskriminering på grunn av; funksjonshemming som er nedsatt antas å være nedsatt har vært nedsatt vil kunne bli nedsatt tilknytning Loven forbyr for det første direkte og indirekte diskriminering, og den forbyr ikke bare diskriminering på grunn av funksjonsevne som ER nedsatt. Også funksjonsevne som antas å være nedsatt, har vært nedsatt eller vil kunne bli nedsatt, omfattes. Det betyr altså at diskrimineringsgrunnlaget favner vidt. Også diskriminering på grunn av tilknytning til personer med nedsatt funksjonsevne omfattes. For eksempel hvis en mor eller far blir dårlig behandlet på arbeidsplassen fordi hun eller han har et barn med nedsatt funksjonsevne, eller dersom man nektes inngang på et utested fordi man er i følge med en venn med nedsatt funksjonsevne.

Direkte diskriminering Kvinne ble nektet barneforsikring for sin datter, på grunn av ADD Ombudet har ikke mottatt mange klager om direkte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Et eksempel er imidlertid en sak som ombudet har under behandling. En kvinne ble nektet å tegne barneforsikring for hennes datter, på grunn av at hun hadde diagnosen ADD (Attention Deficit Disorder). Etter et brev fra ombudet tilbød selskapet henne barneforsikring likevel, men satte noen vilkår for en eventuell utbetaling, ombudet skal se nærmere inn på dette.

Indirekte diskriminering FØRERHUND PÅ RESTAURANT. Eksempel på indirekte diskriminering. Forbudet på denne restauranten er et nøytralt forbud, men det fører til at blinde med førerhund ikke kan besøke restauranten. Dette er et typisk eksempel på indirekte forskjellsbehandling etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Adgang til å gjøre unntak, jf. § 4 fjerde ledd Forskjellsbehandling er tillatt dersom saklig formål nødvendig ikke uforholdsmessig inngripende Forskjellsbehandling i arbeidslivet må i tillegg være nødvendig for utøvelsen av arbeid eller yrke Ifølge § 4 er en forskjellsbehandling tillatt dersom den er nødvendig for å nå et saklig formål og den ikke er uforholdsmessig inngripende. Interesseavveining. Også dette er i tråd med de øvrige diskrimineringslovene, som har tilsvarende unntaksbestemmelser. Ifølge forarbeidene vil hensynet til andres sikkerhet være et typisk saklig formål. Å stille fysiske krav til piloter vil derfor kunne være et saklig formål. Ifølge forarbeidene kan også hensynet til økonomisk vinning ”under visse omstendigheter” være saklig. Dette er imidlertid ikke presisert nærmere. Vi vet imidlertid fra vår praksis på kjønnsdiskriminering at det skal en del til for at forskjellsbehandling skal være tillatt på dette grunnlaget.

TILGJENGELIGHETSDELEN . TILGJENGELIGHETSDELEN

Individuell tilrettelegging Tilgjengelighet Universell utforming Manglende universell utforming er diskriminering Individuell tilrettelegging Manglende individuell tilrettelegging er diskriminering Som nevnt er diskriminerings- og tilgjengelighetsdelen todelt, og den andre delen er tilgjengelighet. Loven inneholder en plikt både til universell utforming (eller generell tilrettelegging), og en plikt til individuell tilrettelegging. Det som er interessant for ombudet er at manglende universell utforming og generell tilrettelegging er å anse som diskriminering. Videre vil jeg i min presentasjon rette fokuset på universell utforming.

Offentlige virksomheter Private virksomheter Pliktsubjektene Offentlige virksomheter Private virksomheter som er rettet mot allmennheten Eks: Skoler, sykehus, trygdekontorer, fritidsklubber, idrettsanlegg og kulturbygg Arbeidsplasser generelt ikke omfattet, avgjørende om publikumsrettet Borettslag, boligsameier og liknende – anses ikke som rettet mot allmennheten NB Det er virksomheten som er ansvarlig for å tilrettelegge – virksomheter som driver i leide lokaler kan ikke fraskrive seg ansvaret

Universell utforming ”Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig” Universell utforming er en rettslig standard, kravene kan endres over tid, for eksempel som følge av teknologisk utvikling.

…i de fysiske forholdene Hovedløsningen …i de fysiske forholdene hovedinngang holdeplass for transportmidler resepsjon/skranke prøverom Plikten til universell utforming gjelder hovedløsningen av de fysiske forholdene. Det vil typisk si inngang til for eksempel butikken eller restauranten. Det er ikke nok at man kan gå inn kjøkkenveien eller bakdøra. Det vil gjelde prøverom, resepsjon mv.

Bildet er tatt av en ansatt ved ombudet, og er fra en universitetsbygning i Tyskland. Man ser her at funksjonshemmede har tilgang til bygget, men de kommer ikke inn hovedinngangen, der de uten funksjonshemming kommer inn. Isteden må personer i rullestol rulle rundt hele bygget, og gå inn søppelinngangen. Som dere vet veldig godt, er dette langt fra noe enestående eksempel på universell utforming!

Bildene er tatt i England hvor ombudet deltok i en konferanse Bildene er tatt i England hvor ombudet deltok i en konferanse. Bildene illustrerer en utmerket universell utforming av hovedinngangen, samtidig som hensynet til byggets verveverdige fasade ivaretas.

Fysiske forhold som er nødvendig for å få tilgang til virksomheten Alminnelig funksjon Konkret vurdering Fysiske forhold som er nødvendig for å få tilgang til virksomheten Eks: en restaurants alminnelige funksjon servering av mat og drikke ved bord mot betaling. Inkluderer også tilgang til toalett, mens kjøkken, lager og personalrom faller utenfor et transportmiddels alminnelige funksjon forutsetter mulighet til av og påstigning, billettkjøp og informasjon om stoppesteder en klesbutikks alminnelige funksjon forutsetter tilgang til der klærne henger, prøverom og kasse for betaling

Rett til individuell tilrettelegging Arbeidsplass og arbeidsoppgaver Utdanningsmuligheter Barnehagetilbud Tjenestetilbud etter sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven av varig karakter Plikten til individuell tilrettelegging finnes i lovens § 12. Plikten gjelder for: -arbeidsgiver -skole- og utdanningsinstitusjon -kommuner når det gjelder barnehagetilbud og tjenester etter sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven av varig karakter Brudd på plikten er diskriminering

Brudd på plikten ”Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten.” Brudd på plikten er diskriminering

Uforholdsmessig byrde Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på Tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer Hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art De nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen Virksomhetens ressurser Sikkerhetsmessige hensyn vernehensyn

Eksempel på ombudets vurdering av uforholdsmessig byrde Ombudet fikk klage på tilgjengeligheten til 7-eleven Røa. 7-eleven Røa har en trapp med flere trinn som gjør det vanskelig og/eller umulig å komme inn i butikken for bevegelseshemmede, for eksempel rullestolbrukere. 7-eleven Røa har heller ingen alternativ inngang for bevegelseshemmede. Her konkluderte ombudet med at 7-eleven ikke brøt diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, da en utbedring ville være uforholdsmessig byrdefullt på nåværende tidspunkt. I vurderingen ble det lagt vekt på; Ombyggingskostnader på over 300.000kr ville medføre at kiosken måtte legge ned. Videre gikk selskapets leiekontrakt ut om kort tid. Selskapets lovnad om å ta hensyn til plikten til generell tilrettelegging ved inngåelse av ny leiekontrakt ble også tillagt stor vekt i vurderingen.

Henvendelser til ombudet om DTL Fra lovens ikrafttredelse og frem til 21. sept.2009 har ombudet mottatt; 388 veiledningssaker 110 klagesaker Ombudet har hatt stor pågang av saker siden den nye loven trådte i kraft. Veiledningssaker går ut på å gi informasjon og råd om den nye loven, hvilke rettigheter man har og hva som omfattes. Klagesakene går ut på konkrete tilfeller hvor en person har opplevd å bli diskriminert på grunn av sin nedsatte funksjonsevne. Ofte har mange et inntrykk av at saker vedrørende nedsatt funksjonsevne først og fremst gjelder rullestolbrukere, men som disse eksemplene viser så er det langt mer som omfattes.

Eksempler på saker En kvinne med cøliaki jobber i en bedrift hvor kantina ikke vil merke hvilke matvarer som er glutenfrie Tromsø lufthavn, adkomst kun via trapper til toll og bagasjeutlevering. Heis finnes, men aldri vært i bruk. Manglende tilrettelegging for hørselshemmet murerlærling To henvendelser om skolefruktordningen og barn som er allergiske mot sitrusfrukter Person med nedsatt bevegelsesevne fikk ikke stol til prøverommet. Det var imot klesforretningens ”policy” Disse eksemplene illustrerer at den nye loven favner vidt, og handler ikke bare om rullestoler.

Saker om universell utforming Sameie med bom som holdes stengt på kvelds- og nattestid. Alle beboerne har nøkkel, men bommen er tung og rullestolbrukere klarer ikke å åpne den Et rådhus bygg mangler heis til annen etasje, hvor flere av de offentlige kontorene ligger. Bygget hadde også tunge inngangsdører og manglet HC-toalett. Restauranter som har sitteplasser som ikke er tilgjengelige for rullestolsbrukere, videre var adkomst til toalettene kun via noen trappetrinn. Borettslag og sameier er unntatt fra plikten til universell utforming da de ikke driver en virksomhet rettet mot allmennheten, men de er ikke unntatt fra forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. En bom som begrenser bevegelsesfriheten til en person i rullestol, vil medføre at vedkommende stilles dårligere enn andre. .. Innehaveren i restauranten hadde lite forståelse for henvendelsen fra ombudet, de mente at de hadde løse skinner som de la ut på 1-2 minutter, så dette kunne da ikke være noe problem, således var deres oppfatning at restauranten deres var tilgjengelig for alle. Denne siste saken viser at det er et stort behov for å få ut informasjon om den nye loven, og hva universell utforming vil si. Ombudet blir i sin saksbehandling ofte møtt med at innklagede diskriminerer ikke, de likebehandler alle. Her er det faktisk viktig med forståelse for at av og til må det enkelte grupper særbehandles for å sikre tilgjengelighet for alle.

Ombudets uttalelser og henleggelser Ving reisebyrå; inngangspartiet var ikke tilrettlagt for rullestolsbrukere. Styremedlem bedt om å trekke seg fra sitt verv på grunn av CP og talevansker. Barnehageansatt oppsagt på grunn av epilepsi. Henleggelser; Klagen trekkes tilbake av innsender Andre forhold, eks. ”HC-toalett på hotell” Ombudet kan avgi uttalelser om hvorvidt det har skjedd brudd på diskrimineringslovgivningen. Ombudet kan også avvise saker eller henlegge dem når forholdene tilsier det. I tillegg til saken om 7-eleven nevnt ovenfor har ombudet truffet uttalelser i følgende saker; 1) Ombudet konstaterer at 14 centimeter er en barriere som hindrer funksjonshemmede, herunder rullestolbrukere, å få tilgang til Vings lokaler. I medhold av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 omfattes virksomheter, så som Ving, av plikten til å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne får adgang til virksomhetens fysiske forhold som er rettet mot allmennheten. 2) CP og talevansker, her kom ombudet til at det ikke var i strid med DTL, da talevanskene ikke hadde hatt betydning i denne prosessen. Organisasjonen var misfornøyd med utviklingen og ønsket å bytte ut både styreleder og nestleder. Det ble holdt en skriftlig og demokratisk avstemning, hvor klager fikk 2 stemmer, mens en annen kandidat fikk 10 stemmer. 3) Barnehageansatt ble sagt opp fra stillingen sin på grunn av at hun hadde epilepsi. Barnehagen begrunnet oppsigelsen med at de anså det som uansvarlig opptreden fra den ansatte ikke å ha medisiner når han skulle arbeide i barnehagen. Epilepsi er en nedsatt funksjonsevne etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Når arbeidstaker har en nedsatt funksjonsevne, har arbeidsgiver en tilretteleggingsplikt. Ombudet har vurdert saken, og konkluderer med at Barnehagen ikke har oppfylt tilretteleggingsplikten i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 12 HENLEGGELSER; Fra tid til annet kommer partene til enighet etter at ombudet blir involvert i saken. Når partene kommer frem til en minnelig ordning, så er det lite hensiktsmessig å fortsette behandlingen av saken. Hotell-saken, saken dreide seg om klage på HC-toalett ved et hotell. Det viste seg at hotellet hadde HC-toaletter som oppfylte krav til universell utforming, og at klager hadde vært på et annet toalett.

Forbundenes muligheter Informasjon til ombudet Samarbeid i påvirkningsarbeidet Utnytte kompetanse i ulike organisasjoner Forbundene og organisasjonene vet hvor skoen trykker, og kan gi informasjon og tips til ombudet. Samarbeid vil bedre sjansene for å få igjennom nye forslag. Ombudet gir gratis veiledning over telefon, e-post eller ved fremmøte.

Likestillings- og diskrimineringsombudet Ny adresse!; Mariboesgate 13, Oslo E-post; post@ldo.no Telefon; 23 15 73 00 Grøntnr; 800 41 556