Lars-Marius Ulfrstad Husbanken Sandnes 1. september 2011

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Nye oppgaver for ergoterapeuter i kjølvannet av Samhandlingsreformen
Advertisements

Presentasjon av.
1 TUD – erfaringer og problemstillinger sett fra kommunehelsetjenestens side Trond Hatling.
HVORDAN MØTE MENNESKER MED SAMTIDIG RUS- OG PSYKISKE LIDELSER 21.September 2011 Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken Bærum DPS.
Det sømløse helsevesenet – Erfaringer fra Trondheim
Rusavhengige en vanlig pasientgruppe?
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
Prosjekt Housing First Trondheim
System og individperspektiv i spesialpedagogisk arbeid
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
Lars-Marius Ulfrstad Avdelingsdirektør Husbanken Bærum
§12 konferanse Sandnes/Åna 1. Og 2. september 2011
Joachim Bjerkvik
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata Direktør Gudrun Haabeth Grindaker, KS.
Strategisk informasjonsarbeid - grunnleggende informasjonsteorier
Boligbrua og værestedet Stovner
Mandal kommune Housing First –Mandal Geir Henriksen.
Veksthuset Molde. Veksthuset Molde Veksthuset Molde.
Presentasjon Av Rusbehandling Midt-Norge HF Dagseminar
Som bakteppe i arbeidet ved Voksenhabiliteringstjenesten
Fellesmøte Helsetilsynet, Pasientombudene og Rusforetaket
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n Tema 1.
Oppsummering av FOU - prosjekt
Forventninger til samhandlingsreformens betydning for funksjonshemmede Hva er, hvem har behov for koordinerte tjenester?
Side 1 Husbankens arbeid mot bostedsløshet Kriminalomsorgen Overgangsboligsamling Stavanger 13. – 14. mars 2006 Geir Barvik.
Stolt og unik Liv Overaae KS nfu konferanse 4. november 2008
Den vanskelige samtalen Rusforum i Nord-Østerdal
HKH – Hurtig Kartlegging & Handling Ingelin Tangestuen - prosjektleder
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
Husbankens boligsosiale utviklingsprogram
Planlegging og organisering av boligsosialt arbeid
SSØ-dagen 091 Hva er forholdet mellom kontroll og utvikling? – Om forvaltningens evalueringer og Riksrevisjonens kontroll Eksp. sjef Jens Gunvaldsen, Riksrevisjonen.
SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak blant barn og unge.
Del 3 God intern kommunikasjon – vær trygg
Østerdalsgata boliger – gode naboer
Recovery i praksis - muligheter og utfordringer
Fritid med Bistand.
”Ditt valg – Bolig først” Drammen
NAV alene, eller sammen med andre? Hvordan kan NAV inngå som en del av et helhetlig velferdstilbud i kommunene?
Drammen | Sosial- og helsedirektoratets rolle Et fagdirektorat underlagt HOD og AID  Fagdirektoratsrollen Følge utviklingen og samle inn kunnskap.
Boligutfordringer i Oslo og Akershus Innlegg ved politisk rådgiver Roger Iversen Kommunal- og regionaldepartementet.
Statusrapport Boligsosialt utviklingsprogram fase 1 Kommunestyret 3
Hva kjennetegner god ansvarsgruppe jobbing Rakkestad 19 mars 2015
WayBack 1 WayBack er en bro tilbake til samfunnet.
Bo-team Metodebok i boligsosialt arbeid Bo-team Fra prosjekt til metodebok.
OMSORG 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet – Prioritere områder i omsorgsfeltet – Styrke kvaliteten og kompetansen.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan.
1 Innledning på plankonferansen Utbygging av IC-triangelet innen sammen om bedre og mer effektive planprosesser.
”Alle skal bo trygt og godt” Fylkesmannen i Troms v/ rådgiver Eva Angell
Sluttanalyse Boligsosialt utviklingsprogram i Asker kommune
Oppsummering av FOU - prosjekt
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Ledelse - pasientens helsetjeneste og behovet for et paradigmeskifte ?
Boligsosiale utfordringer, - og vår måte å møte dem på
Paradigmer og ulike kultur i psykisk helsetjeneste
Hvordan møte brukere med sammensatte behov.
Housing First Trondheim: Brukerstyring over styr?
Oppsummering av FOU - prosjekt
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Husbankens boligpolitiske utfordringer
Boligsosialt utviklingsprogram
Helse- og sosialkomiteen 28. februar 2008
På vei til egen bolig Alle skal bo selv om du har dårlig økonomi
SAMLING FOR KOORDINATORER
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Evaluering av strategien "På vei til egen bolig"
Utskrift av presentasjonen:

Lars-Marius Ulfrstad Husbanken Sandnes 1. september 2011 Boligsosialt arbeid Lars-Marius Ulfrstad Husbanken Sandnes 1. september 2011

Tema Hva karakteriserer velferdsoppgavene vi jobber med? Har vi et «wicked problem»? Strategier for å løse komplekse og fragmenterte problemer Hva er boligsosialt arbeid? Dagens situasjon i offentlig boligsosialt arbeid Ny metode: «Housing first» Veien videre

Boligsituasjonen for Løslatte som komplekst problem Problemets årsak…: Bolig Rus Psykiatri Fattigdom Nettverk Ressurser/ mestring Motivasjon Utløsende faktorer

Boligsituasjonen for Løslatte som komplekst problem Problemets årsaker…: Bolig Rus Psykiatri Fattigdom Nettverk Ressurser/ mestring Motivasjon Utløsende faktorer

Boligsituasjonen for Løslatte som komplekst problem Problemets årsaker…: Bolig Rus Psykiatri Fattigdom Nettverk Ressurser/ mestring Motivasjon Utløsende faktorer

Boligsituasjonen for løslatte som «wicked» problem Problemets årsaker…: Feilernæring Somatisk helse Lærevansker Bolig Rus Psykiatri Fattigdom Nettverk Ressurser/ mestring Motivasjon Utløsende faktorer Oppvekstvilkår Vold/mishandling Skilsmisse Utskriving fosterhjem Utkastelse Gjeld Kriminalitet Antisosial atferd Løslatelse Arbeidsløshet

“Some problems are so complex that you have to be highly intelligent and well informed just to be undecided about them.” Laurence J. Peter

«Wicked problem» Komplekst problem Fragmentert problem Ethvert «wicked» problem kan sees som årsak eller symptom på et annet Kan ikke reduseres til enkle årsaksforklaringer Fragmentert problem På tvers av etater og ansvarsområder Mangler definitiv problembeskrivelse Hver aktør sin problembeskrivelse fra sitt ståsted Tror vi at problemet virkelig kan løses? Kriminalitet, bostedsløshet, global oppvarming, fattigdom...

Løse Komplekse velferdsoppgaver Sammensatt av problemer på tvers av forvaltningens ansvarsområder Forutsetter tverretatlig innsats; men mange måter å gjøre dette på… Hvilke strategier har vi for tverretatlig koordinert virksomhet?

Strategier Autorative strategier Konkurransestrategier Kompleksiteten reduseres. En aktør får hovedansvaret, andre tilfører nødvendige ressurser Konkurransestrategier Likestilte parter konkurrerer om å definere problemet og løsningene Samarbeidsstrategier Samarbeid om fortolkning av feltet, problembeskrivelse og løsningsforslag

Tverretatlig Samarbeid Aspirasjonsnivået betydelig høyere enn prestasjonsnivået Når alle vil, hvorfor får vi det ikke til? Noen grunnleggende forutsetninger som ikke er oppfylt? Felles verdier, virkelighetsforståelse, problembeskrivelse og definisjoner? Hvordan forstår man den løslattes muligheter? Er tilbakeføringsgarantien en utopi eller en relevant metode? Kriminalitetsbekjempelse gjennom kontroll og straff eller «enabling» og bistand? Hvordan forstår man begrepene man legger til grunn for eget arbeid og samarbeid? Vet vi godt nok hva vi tror på og hva vi vil? Eks. Tilbakeføringsgaratien: Skal alle helt tilbake, noen litt tilbake, noen ikke tilbake? Hva menes med «tilbake», etc.

Samarbeidsstrategien Forutsetninger? Stå i kompleksiteten Samarbeid om problembeskrivelser og definisjoner: Flere faggrupper gir bredere kunnskap Aktørenes verdier og målsettinger belyses Felles mål og metoder Strukturer for samarbeid på tvers av etatsgrenser og nivåer Samarbeid på alle forvaltningsnivåer

Samarbeid om felles mål Iverksettingsteori: Enighet om målsettinger grunnleggende for iverksetting av politikk gjennom tverretatlig samarbeid Har vi felles mål? Hva er målene? Er de klart formulert? Er man enig om disse? Nødvendig med interne prosesser for å avklare dette? Nødvendig med eksterne prosesser for å avklare dette?

Samarbeid stat - kommune Utydelig ansvarsdeling for velferdsoppgaver Eks.: Har staten ansvar for sluttbrukernes velferd, eller for å legge til rette for kommunalt ansvar og tiltak? Utydelige statlige mål i møte med utydelige kommunale mål? Kan en løsning være noen tydelige statlige mål, deretter læringsprosesser i samarbeid med kommunene? Deretter systematikk, formalisering, timing Tverretatlig kommunalt samarbeid forutsetter vertikal forankring og horisontalt samarbeid opp gjennom statshierarkiet Finnes denne forankringen i tilstrekkelig grad oppover i og mellom direktorater, departementer og i Storting og Regjering?

Case management og ACT-team2 Helhetlig tilnærming Rettet mot boligtiltak, økonomi, arbeid, fritid, nettverk/sosiale relasjoner og rus/psykisk lidelse Koordinerte tverrfaglige tjenester Oppsøkende virksomhet. Tjenester i pasientens/brukerens eget miljø Motivasjonsfremmende tiltak Sentrale målgrupper: Rus og psykiatri

Boligsosialt arbeid3 Helhetlig tilnærming Rettet mot boligtiltak, økonomi, arbeid, fritid, nettverk/sosiale relasjoner og rus/psykisk lidelse Koordinerte tverrfaglige tjenester Oppsøkende virksomhet. Tjenester i pasientens/brukerens eget miljø Motivasjonsfremmende tiltak Sentrale målgrupper: Rus og psykiatri

Def.: Boligsosialt arbeid «Vanskeligstilt»: Misforhold mellom individets ressurser og krav eller forventninger i boligsituasjonen «Boligsosialt arbeid»: Å tilføre nødvendige ressurser og redusere hindringene i boligsituasjonen, slik at flest mulig kan skaffe og opprettholde en god bolig og gode boforhold

løslatte og andre vanskeligstilte , dagens situasjon Veldig mye bra, men… For få boliger For lite tjenester Fortsatt mangelfull helhetlig systematikk Vet vi godt nok hva vi tror på og vil? Vil vi virkelig gjøre noe med dette? Tror vi oppgaven er mulig å løse? Kan alle bo? Hva mener vi med «normalisering»? Hva er «en bolig»?

«Housing first»4 Metode utviklet i psykiatrien i NYC på 90-tallet Fullverdig bolig uten særbetingelser Valgfrihet Skille bolig og tjenester Skadereduksjon Tilbud om omfattende tjenester Tverrfaglig sammensatte team (ICM/ACT) Samarbeids-/koordineringsstrategi for å løse «wicked» problemer

Hvorfor boligen først? Maslows behovspyramide Selvrealisering respekt og anseelse Sosiale behov og tilhørighet Trygghet, sikkerhet og beskyttelse Fysiologiske behov

«Housing first» Betydelige kostnadsbesparelser5 Gjennomført omfattende evalueringer og lønnsomhetsanalyser Konklusjon: Kostnadene ved å ikke gjøre noe, eller ikke gi tilstrekkelig oppfølging er betydelig høyere enn kostnader til bolig og tilstrekkelige tjenester Reduserte utgifter til: Hospitsopphold Akuttjenester i psykiatri og somatisk helsevesen Sykehustjenester i psykiatri og somatisk helsevesen Rustjenester og avrusning Institusjonsopphold Juridisk bistand, rettsvesen, fengsel, politiarbeid

Erfaringer med «Housing first»6 Høy bostabilitet 75-85 % bor fortsatt etter to år Redusert rusbruk og opplevd psyk sykdom Motivasjon til rehabilitering oppstår «innenfra» Alle grupper bostedsløse kan bo, noen (få) individer greier det ikke Stabilisering/orden på eget liv gir klare helsegevinster

Utfordringer ved bruk av metoden i Norge Budsjettmessige Akseptere betydelige initieringskostnader Tilstrekkelig kompensasjon fra stat til kommune Organisatoriske En organisasjon med alle relevante faggrupper lokalt ansatt? …eller tilstrekkelig koordinering/samarbeid? Faglige Definere «bolig» Snu metodikken fra krav til tillit Kulturelle Valgfrihet for bruker/beboer Akseptere brukeren som beboer

Hva nå? Må vi ta noen skritt tilbake og se om forutsetningene for samarbeid er tilstede? Både vertikal og horisontal koordinering en av forutsetningene Verdier, virkelighetsforståelse og målsettinger må avklares internt og i systemet som helhet Tiltak for å løse komplekse problemer bør handle om læreprosesser Mål for arbeidet en forutsetning, men mål må evalueres og evt. kunne endres som følge av læreprosesser Det må avklares om man faktisk har felles mål Fokus må være å forbedre effektiviteten i systemet som helhet Systemet må vurderes ut fra brukerne, ikke systemet selv