Kapittel 4: Finansiering: En oversikt Kapittel 5: Langsiktige finansieringsformer

Kapittel 4 og 5: Oversikt 1. Innledning 2. Hovedtyper av langsiktige finansieringsformer 3. Ordinære lån 4. Obligasjonslån 5. Terminstruktur 6. Rentefølsomhet 7. Konvertible obligasjoner 8. Obligasjon med aksjekjøpsrett 9. Bokbasert vs. markedsbasert egenkapital 10. Omsetning av egenkapital

1. Innledning Kapitalmarkedets funksjon 1. Kanalisere og samle kapital 2. Omfordele og spre risiko 3. Verdsette (prise) økonomisk virksomhet Verdsette gjeld og egenkapital Bokverdi vs. markedsverdi på gjeld og egenkapital: Vi bruker observert markedsverdi hvis mulig (ofte ikke mulig)

2. Hovedtyper av langsiktige finansieringsformer Ordinære lån Obligasjonslån Konvertible obligasjoner Obligasjoner med aksjekjøpsrett Egenkapital

3. Ordinære lån Lånekilder Forretnings- og sparebanker, forsikrings- og finansieringsselskaper Låneformer - Lånesertifikater - løpetid < 1 år - fritt omsettelige - viktig instrument for større selskaper - Mellomlange lån - løpetid 1 – 5 år - långivere: Bank, forsikring og kredittforetak - leasing (leie) - Langsiktige lån - løpetid > 5 år - ofte pant i fast eiendom - långivere: Bank, forsikring og kredittforetak

3. Ordinære lån (forts.) Avdragsform Annuitet eller serielån Effektiv rente Internrenten av lånets kontantstrøm Sammenheng mellom risiko og lånerente Bankene fokuserer i økende grad på korrekt risikoprising

4. Obligasjonslån Kjennetegn Et produkt for større bedrifter (banker, kommuner, fylkeskommuner, kraftverk, større private selskaper) Et omsettelig produkt i verdipapirmarkedet, omsettes ofte på Oslo Børs Mange långivere/investorer Løpetid vanligvis minst tre år. Ofte serielån med nedbetaling ved loddtrekning Fast eller flytende rente (NIBOR + margin) Prisen på obligasjonen avhenger av Kredittrisiko Forskjell mellom kupongrente og markedsrente

4. Obligasjonlån (forts.) Eksempel 1: Kraftselskap A har lagt ut et 1-års lån pålydende 100 i markedet. Kupongrenten er 5% p.a. Lånets kontantstrøm sett fra långivers side: 1 w -100 105 Renten i markedet for tilsvarende lån øker umiddelbart fra 5% til 7% En ny investor vil nå kreve 7% avkastning på sin investering. Hva vil han/hun betale pr. 100 kroner pålydende; m.a.o. hva skjer med markedskursen (verdien) på lånet når markedsrenten stiger? M.a.o: kursen vil falle fra 100 til

4. Obligasjonlån (forts.) Eksempel 1 (forts.): Kraftselskap A har lagt ut et 1- års lån pålydende 100 i markedet. Kupongrenten er 5% p.a. Renten i markedet for tilsvarende lån faller umiddelbart fra 5% til 3%. Hva skjer med markedskursen (verdien) på lånet? En ny investor vil kreve 3% avkastning på sin investering: Rente Kurs 3% 5% 100,00 7% 98,13 Inverst forhold mellom renteendring og kursendring Sammenheng mellom løpetid og kursendring: Kommer senere

4. Obligasjonlån (forts.) Sammenhengen mellom markedsrente og markedsverdi (kurs) Markedsverdi på en obligasjon: P0 = Pris på obligasjonen i dag M = pålydende rk = kupongrente pr. år r = årlig markedsrente (effektiv rente) n = antall renteperioder pr. år T = antall perioder til forfall Markedsverdi på en null-kupong obligasjon (dvs. rk = 0):

4. Obligasjonlån (forts.) Sammenhengen mellom markedsrente og markedsverdi (kurs) Eksempel: En obligasjon pålydende 100 NOK med to år til forfall har en årlig kupongrente på 6% som utbetales halvårlig. Dagens markedsrente på obligasjoner med to år til forfall er 4% p.a. Hva er markedskursen på obligasjonen? 1 2 4 w 3 3 103 NV2%= Hva er markedskursen på obligasjonen dersom markedsrenten stiger fra 4% til 5%? NV2,5%=

5. Terminstruktur Terminstruktur: Sammenhengen mellom effektiv rente og løpetid

5. Terminstruktur (forts.) Rentens terminstruktur er viktig ved valg av rentebinding Vi kan bruke rentekurven (terminstrukturkurven) til å beregne forventede fremtidige renter (terminrenter eller forward renter), f. eks. forventet ett-års rente om ett år 1 2 4 w 3 w To-års renten i dag Ett-års renten om ett år

5. Terminstruktur (forts.) Forventningsteori: Terminstrukturen er basert på markedsaktørenes forventninger om fremtidig renteutvikling 0rT = spotrente i dag (t = 0) for perioden frem til tidspunkt T. Eksempel: 0r5 = dagens 5-års rente 1 2 4 w 3 5 w 0r5 t-1ft = forward (termin) rente for et lån med 1-års (fast) rente tatt opp på tidspunkt t-1, som tilbakebetales på tidspunkt t. Eksempel: 2f3 = 1-års rente om 2 år 1 2 4 w 3 5 2f3

5. Terminstruktur - forventningsteori Du kan lese spotrenter 0rT direkte i markedet (aviser, internett) Terminrenter/forwardrenter kan regnes ut basert på spotrentene Eksempel: Alternativ A: Du kan låne 100 avdragsfritt i 3 år, all rente betales ved innfrielse Alternativ B: Du låner 100 avdragsfritt med årlig rentebetaling i 3 år A: + 100 - 100.(1+ 0r3 )3 1 2 w 3 Leses direkte i markedet Kan regnes ut B: + 100 1 2 w 3 (1+ 0r1 ) (1+ 1f2 ) - 100.(1+2f3 ) Hvis alternativ A skal være lik alternativ B, kan vi se hvilke implisitte forward renter alternativ A medfører.

5. Terminstruktur – forventningsteori (forts.) Eksempel (forts.): 1 2 w 3 (1+ 0r3 )3 (1+ 0r1 ) (1+ 1f2 ) (1+2f3 ) Forventningsteorien medfører at investor er indifferent mellom de to alternativene: (1+ 0r3 )3 = (1+ 0r1 ) .(1+ 1f2 ) .(1+ 2f3 ) Generelt: (1+ 0rT )T = (1+ 0r1 ) .(1+ 1f2 ) .(1+ 2f3 ) ……(1+ T-1fT)

5. Terminstruktur – forventningsteori (forts.) Eksempel: Du observerer tre statsobligasjoner i markedet med gjenværende løpetid på henholdsvis 1, 2 og 3 år. Alle tre obligasjonene har pålydende på 100 og årlig kupongrente på 5%. Markedsprisen på obligasjonene er: 1 år: 100 2 år: 99,08 3 år: 97,33 Beregn 1-års forwardrente om ett år og to år. Vi regner først ut effektiv rente for obligasjonene: 105 1 -100 w 0r1 : -100 = 105/(1+ 0r1) 0r1 = 5% 5 1 -99,08 w 2 105 0r2 : IRR = 0r2 = 5,5% 5 1 -97,33 w 2 105 3 0r3 : IRR = 0r3 = 6%

5. Terminstruktur – forventningsteori (forts.) 1 2 3 Eksempel (forts.): w w w 5% 5,5% 6% 2f3 1f2 Vi ønsker å beregne: Vi vet at: (1+ 0rT )3 =(1+ 0r1 ) .(1+ 1f2 ) .(1+ 2f3 ) Altså: Dermed:

5. Terminstruktur – forventningsteori (forts.) Dersom forventningsteorien stemmer, burde vi finne stigende rentekurver like ofte som fallende rentekurver Dette stemmer ikke; vanligvis ser vi en stigende rentekurve Mulig forklaring: Transaksjons- kostnader

5. Terminstruktur – forventningsteori (forts.) Realrente (rR), nominell rente (rN), og inflasjon (j) eller: 1 2 w 3 Eksempel: Du tror at realrenten vil være 3% de nærmeste årene og at ett-års rente om ett år er 5%. Hvilken inflasjon forventer du i år to? Oppgave: Ett-års renten om to år er 6,5% og forventet realrente er 3%. Hva blir forventet inflasjon i år tre?

6. Rentefølsomhet Tre komponenter i renterisikoen 1. Markedsrisiko 2. Reinvesteringsrisiko 3. Tilbakekallingsrisiko

w 6. Rentefølsomhet (forts.): Markedsrisiko - Kursen på obligasjonen svinger i takt med rentenivået i markedet Eksempel 1: En renteøkning fra 5% til 7% for et 1 års lån ga et kursfall fra 100 til 98,13 Eksempel 2: Vi har et to-års obligasjonslån med 6% rente p.a., kurs og pålydende er 100. All rente forfaller til betaling ved innfrielse etter to år. Markedsrenten er 6%. 1 -100 w 2 112,4 Hva skjer med kursen på obligasjonen dersom markedsrenten øker til 8%? X = 112,4/1,082 = Kursen faller fra 100 til

6. Rentefølsomhet (forts.) Reinvesteringsrisiko – Til hvilken rente kan de årlige renteutbetalingene reinvesteres? Verdien av (og dermed effektiv rente på) opprinnelig investering vil også avhenge av hva kupongrentene kan reinvesteres til Tilbakekallingsrisiko – Vil utsteder benytte sin rett til å innfri før forfall? Utsteder har ofte rett til (opsjon på) å innfri lånet før forfall. Denne retten betaler utsteder indirekte for ved at kursen på obligasjonslånet er lavere enn om låntaker ikke hadde en slik rett

6. Rentefølsomhet (forts.) Verdiendring på obligasjonen (rentefølsomhet) 1. Løpetid øker Rentefølsomhet øker 2. Kupongrente øker Rentefølsomhet reduseres 3. Kontantstrømmen skyves utover i tid Rentefølsomhet øker Rentefølsomheten er ikke symmetrisk omkring renteøkning og rentereduksjon

6. Rentefølsomhet (forts.) Priseffekt på obligasjon ved varierende løpetid og markedsrente Obligasjon C: 6% kupongrente Obligasjon D: 8% kupongrente 1. Løpetid 5 rentefølsomhet 5 2. C(6%) C(4%) C(8%) D(8%) D(6%) D(10%) 1. 4. 2. Kupongrente 5 rentefølsomhet 6 3. Forsinket KS rentefølsomhet 5 1. 2. 4. Rentefølsomhet usymmetrisk om renteøkning og -reduksjon

6. Rentefølsomhet (forts.) Mål for rentefølsomhet: varighet / durasjon (duration) Macauley durasjon: D = varighet / durasjon i år M = obligasjonens pålydende hvor Ct = kontantstrøm i periode t T = antall perioder til forfall r = markedsrente P0= obligasjonens markedspris eller:

6. Rentefølsomhet (forts.) – Varighet Eksempel: Et obligasjonslån med tre år gjenværende løpetid har 8% kupongrente p.a. og halvårlig rentebetaling. Effektiv rente for tilsvarende obligasjoner i dag er 9,5% Hva er obligasjonens varighet/durasjon? Vi regner først ut obligasjonens pris: Diskonteringsrente: 9,5%/2 = 4,75%

6. Rentefølsomhet (forts.) – Varighet Eksempel (forts.): Macauley durasjon: D (halvår) = D (år) =

6. Rentefølsomhet (forts.) – Varighet Varighet er et tilnærmet mål på prisens rentefølsomhet: Varighet er alltid lavere enn obligasjonens løpetid (unntatt for nullkupong obligasjoner, hvor durasjon er lik løpetid) Jo lengre varighet, jo høyere rentefølsomhet Jo høyere kupongrente, jo lavere varighet (en større del av kontantstrømmen kommer tidligere)

6. Rentefølsomhet (forts.) - Varighet Varighet er et tilnærmet mål på prisens rentefølsomhet: Eksempel 2 (fra tidligere): Vi har et to års obligasjonslån med 6% rente p.a, kurs og pålydende er 100. All rente forfaller til betaling ved innfrielse etter to år. Markedsrenten er 6%. Hva skjer med kursen dersom markedsrenten øker til 8%? Ny kurs = 96,33 Varighet = løpetid (nullkupong)

7. Konvertible obligasjoner (KO) Konvertibel obligasjon – gir en rett, men ikke plikt, til å omgjøre kravet mot et selskap fra gjeld til egenkapital til avtalt pris. Eksempel: Et konvertibelt obligasjonslån på 100 mill. har pålydende pr. obligasjon på 1000 og en konverteringskurs på 80. Markedsprisen pr. aksje er 110. Konverteringsforhold = Konverteringsforhold = 1000/80 = 12,5 Hver obligasjon kan byttes inn i 12,5 aksjer Konverteringsverdi av en KO = aksjekurs . konverteringsforhold Konverteringsverdi av KO = 110 . 12,5 = 1.375 Eller via konverteringsfordel: 110/80 = 1,375 Konverteringsverdi av KO = 1,375 . 1000 = 1 375 Markedsverdi av en KO = Verdi som ren obligasjon + opsjonsverdi

Både KO og OA er latent aksjekapital for selskapet 8. Obligasjon med aksjekjøpsrett (OA) - warrant Gir eier av obligasjonen rett uten plikt til å kjøpe aksjer Både KO og OA er latent aksjekapital for selskapet Sammenligning KO – OA for utsteder (selskapet): Dersom eier av en OA eller KO ikke benytter opsjonen (dvs. pakken av ren obligasjon og opsjon åpnes ikke): KO og OA gir samme kontanstrøm Dersom pakken åpnes: - KO: Obligasjonen forsvinner (konverteres til aksjer), dvs egenkapitalen øker og gjelden reduseres - OA: Eier har både obligasjon og aksjer, dvs. ny aksjekapital for selskapet; obligasjonen forsvinner ikke

8. Obligasjon med aksjekjøpsrett (OA) – warrant (forts.) Eksempel: Et selskap har utstedt obligasjoner påydende 1000 med aksjekjøpsrett (OA). Hver OA gir rett til å kjøpe 2 aksjer til kurs 260. Du observerer følgende markedspriser: Kurs på obligasjon med aksjekjøpsrett 1 200 (OA) Kurs på obligasjon uten rett 1 050 (O) Aksjekurs 350 Er markedet i likevekt? Prøv arbitrasjehandel: Kjøp OA Benytt opsjonen dvs kjøp aksjer for 2 . 260 Selg aksjene (2 . 350) Selg obligasjonen Netto Arbitrasjemulighet! Handelen driver markedet mot likevekt.

9. Bokbasert vs. markedsbasert egenkapital Bokbasert EK = Innskutt EK (aksjekapital og overkursfond) + opptjent EK (tilbakeholdt overskudd) Eksempel: AM 5 000 OM 2 000 7 000 EK 3 000 G 4 000 Bokbasert AM 8 000 OM 2 000 10 000 EK 6 500 G 3 500 Markedsbasert Vi benytter markedsverdier for å verdsette selskapet/egenkapitalen

Førstehåndsomsetning 10. Omsetning av egenkapital Førstehåndsomsetning Egenkapitalemisjon - Utstedelse av nye aksjer Rettet emisjon - Emisjon forbeholdt bestemte investorer Offentlig emisjon - Emisjon hvor alle kan tegne aksjer Aksjeloven gir fortrinnsrett for gamle (eksisterende) aksjonærer ved tegning (retten kan overdras ved å selge tegningsretter) Annenhåndsomsetning Børs Gråmarked Unotert

10.1 Omsetning av egenkapital - tegningsretter Tegningsrett (TR) Rett (men ikke plikt) til å tegne aksjer, dvs. opsjon - Kan omsettes - Antall TR = antall gamle (eksisterende) aksjer, dvs 1 TR pr. gammel aksje Tegningsforhold Forholdet mellom antall nye og antall gamle aksjer Eksempel: Antall gamle aksjer: 100 000 Antall nye aksjer: 50 000 Tegningsforhold = Du må ha to gamle aksjer for å tegne en ny – m.a.o. to TR pr. ny aksje

antall aksjer etter emisjonen 10.1 Omsetning av egenkapital - tegningsretter (forts.) Hva bestemmer verdien av tegningsretter? - Aksjekurs - Emisjonskurs (tegningskurs) - Tegningsforhold Rights-on kurs (P0) - Aksjekurs siste dag aksjen omsettes med tegningsrett Ex-rights kurs (PX) - Aksjekurs første dag aksjen omsettes uten tegningsrett Verdi av selskapet før emisjonen Verdi av emisjonen (emisjonsbeløpet) antall aksjer etter emisjonen Pe= emisjonskurs m = antall nye aksjer n = antall gamle aksjer

10.1 Omsetning av egenkapital - tegningsretter (forts.) Eksempel: Et selskap har bokført aksjekapital på 5 mill. med pålydende 100 pr. aksje. Dagens aksjekurs er 300. Selskapet planlegger å emittere 20 000 aksjer til kurs 250 pr. aksje. Hva blir aksjekursen etter emisjonen? n = 5 mill./100 = 50 000 m = 20 000 P0 = 300 Pe = 250 Kursfall på emisjonsdag =

10.1 Omsetning av egenkapital - tegningsretter (forts.) Eksempel (forts.): Du kan kjøpe i emisjonen for - 250,00 (Pe) og deretter selge for + 285,71 (PX) Netto = 35,71 Nye aksjonærer er derfor villige til å betale PX - Pe for retten til å kjøpe en aksje (Tn) Vi trenger n/m retter for å kjøpe en aksje: 50’/20’ = 2,5. Verdi pr. rett er derfor N Merk: Pxer blitt borte! Vi setter inn for verdien av PX fra tidligere formel: PX

10.1 Omsetning av egenkapital - tegningsretter (forts.) Eksempel (forts.): Hva er verdien av en tegningsrett - Tn? P0 = 300 Pe = 250 N = n/m = 50 000/20 000 = 2,5 .2,5 Tilsvarer Px - Pe : 285,71 – 250 = Eierne er fullt ut blitt kompensert for kursfallet selv om de ikke benytter seg av tegningsretten! Men: De blir ikke kompensert dersom de verken selger tegningsretten eller bruker den selv

10.1 Omsetning av egenkapital - tegningsretter (forts.) Eksempel (forts.): Hva hvis emisjonskursen settes til 100 i stedet for 250? Er dette i favør av nye eiere og i disfavør av de gamle? n = 5 mill./100 = 50 000 m = 20 000 P0 = 300 Pe = 100 Tilsvarer kursfallet på aksjen (300 - 242,86) Investor kan kjøpe i emisjonen for Men trenger 2,5 tegningsretter: Sum:

10.1 Omsetning av egenkapital - tegningsretter (forts.) Eksempel (forts.): Emisjonskursen ble satt til 100 i stedet for 250. Var dette i favør av nye eiere og i disfavør av de gamle? Ingen av delene! Sammendrag: -285,71-14,29 -14,29 + 14,29 -57,14 +57,14 -242,86 - 57,14

10.1 Omsetning av egenkapital - tegningsretter (forts.) Med et gitt antall nye aksjer vil vi alltid se at: Høy emisjonskurs (Pe) gir - høy innbetaling til selskapet, (Pe . n) - lav verdi av tegningsrett (Tn) - høy aksjekurs etter emisjonen (Px) Lav emisjonskurs (Pe) gir - lav innbetaling til selskapet - høy verdi av tegningsrett - lav aksjekurs etter emisjonen Emisjonskursen (Pe) bestemmer kursfallet (Po- Px) og verdien av tegningsretten (Tn). Summen av kursfall og verdi av tegningsrett er alltid null Med samme verdi på kursfall og tegningsrett vil alltid de gamle aksjonærers formue være upåvirket av emisjonskursen (forutsatt bruk eller salg av tegningsrett) Nye aksjonærer betaler markedspris for det de får uansett emisjonskurs

10.2 Omsetning av egenkapital – utbytteaksjer Utbytteaksjer – Aksjonærene kan velge mellom å motta utbytte (dividende) eller nye aksjer Eksempel: Din aksje gir rett til utbytte på 1000. Alternativt kan du motta utbytteaksjer til kurs 200. Markedspris av utbytteaksjer etter emisjonen er 250. Du velger utbytteaksjer og får: 1000/200 = 5 aksjer Verdi: 5 . 250 = 1 250 (fordel på bekostning av dem som velger kontantutbytte) Dersom kursen på utbytteaksjene < aksjens markedskurs: Velg utbytteaksjer Børskurs av utbytteaksjer etter emisjon:

10.4 Omsetning av egenkapital – Aksjesplitt og fondsemisjon Aksjesplitt – Antall aksjer økes og pålydende pr. Aksje reduseres. Ingen bokføringseffekt eller kontantstrømseffekt (bortsett fra kostnader ved utstedelsen av nye aksjer) Eksempel: Et selskap har en aksjekapital på 5 mill. Antall aksjer er 25.000 pålydende 200 pr. stk. Aksjene splittes i forholdet 4 : 1. Nytt pålydende pr. aksje = 200/4 = 50. Alle eiere får samme behandling; ingen kontantstrømseffekt! Alle eiere har samme eierandel i selskapet før og etter splitten Eiernes formue påvirkes ikke

10.4 Omsetning av egenkapital – Aksjesplitt og fondsemisjon (forts.) Fondsemisjon – Overføring av midler fra fond til aksjekapital. Alt. A: Tilskriving av aksjer: Antall aksjer beholdes og pålydende pr. aksje økes. Økt pålydende pr. aksje = Aksjekapitaløkning/Antall aksjer Alt. B: Utstedelse av fondsaksjer: Nye aksjer utstedes og pålydende pr. aksje beholdes Antall nye aksjer = Aksjekapitaløkning/pålydende pr. aksje Igjen: Ingen kontantstrømseffekt

10.4 Omsetning av egenkapital – Aksjesplitt og fondsemisjon (forts.) Eksempel fondsemisjon: Et selskap har en aksjekapital på 5 mill. bestående av 50 000 aksjer pålydende 100. Aksjekursen er 150. Selskapet har opptjent egenkapital på 2 mill. hvorav halvparten ønskes omgjort til aksjekapital. Opptjent EK 5 Innskutt EK Før fondsemisjon Etter fondsemisjon Opptjent EK 6 Innskutt EK Økning i antall aksjer: 1 mill./100 = 10 000 Altså: fem gamle aksjer gir rett til en ny Ingen kontantstrømseffekt for selskapet: Alle eiere eier samme andel av selskapet som tidligere Aksjekurs før fondsemisjon: 150 Selskapsverdi: Aksjekurs etter fondsemisjon:

Oppgaver Oppgave 1 Du eier en obligasjon pålydende 1000 med kupongrente på 5% p.a. og halvårlig utbetaling. Obligasjonen har 5 års gjenværende løpetid. Effektiv rente på tilsvarende obligasjoner er i dag 7% p.a. Hva er kursen på obligasjonen? Oppgave 2 Hva blir kursen i oppgave 1 dersom markedsrenten endres til 4% p.a? Oppgave 3 Du eier en konvertibel obligasjon pålydende 3 000 og et konverteringsforhold på 3. Markedskursen er 3 200. Den underliggende aksjen har kurs på 900 og pålydende 100. Hva er konverteringskursen?

Oppgave 4 Et selskap har utstedt et konvertibelt obligasjonslån med 15 års restløpetid og 10% nominell rente som betales årlig og etterskuddsvis. Pålydende er 1000, konverteringsforholdet er 25, og aksjekursen er 36. Skattesats er 28%. Hva er kursen på den konvertible obligasjonen dersom markedsrenten er 12%? Oppgave 5 Du observerer følgende markedsrenter: 1 år 7,0 % 2 år 8,0 % 3 år 8,5 % 4 år 9,0% 5 år 9,8% a) Hva er forventet 1 års-rente om 1 år? b) Hva er forventet 1 års-rente om 2 år? c) Hva er forventet 2 års-rente om 3 år?

Oppgave 6 Du vurderer å investere i følgende statsobligasjon Markedskurs 98 Pålydende 100 Årlig kupongrente 8% Resterende løpetid 5 år Hva er effektiv rente (markedsrente)? Hva er obligasjonens durasjon? Hva blir ny markedskurs (tilnærmet) dersom markedsrenten øker med 2% og du bruker durasjon som mål på rentefølsomhet? Samme som i c), men regn ut nøyaktig svar

Oppsummering Hovedtyper av langsiktige finansieringsformer a) Ordinære lån b) Obligasjonslån c) Konvertible obligasjoner d) Obligasjoner med aksjekjøpsrett e) Egenkapital   Inverst forhold mellom endring i markedsrente og endring i obligasjonskurs Markedsverdi på en obligasjon:

Oppsummering (forts.) Terminstruktur: Sammenheng mellom effektiv rente og løpetid Forventningsteori: Terminstrukturen er basert på markedsaktørenes forventninger om fremtidig renteutvikling Tre komponenter av renterisiko: Markedsrisiko, reinvesteringsrisiko og tilbakekallingsrisiko Rentefølsomhet: Verdiendring på en eiendel (eks.: obligasjon) ved renteendring Mål for renterisiko (rentefølsomhet): Varighet / Durasjon (duration) Macauley durasjon:

Oppsummering (forts.) Konvertibel obligasjon – Rett uten plikt til å omgjøre gjeld til egenkapital til avtalt pris Obligasjon med aksjekjøpsrett (OA – warrant): Gir obligasjonseier en rett uten plikt til å kjøpe aksjer til avtalt pris Tegningsrett – Rett uten plikt til å tegne aksjer Utbytteaksjer – Eierne kan velge mellom kontantutbytte og nye aksjer Aksjesplitt – Antall aksjer økes og pålydende pr. aksje reduseres tilsvarende Fondsemisjon – Bokføringsmessig ompostering fra fond til aksjekapital. Pålydende pr. aksje er uendret og antall aksjer øker