En liten høyskole som tenker stort

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Formelle krav og sjangerkonvensjoner
Advertisements

DEOR – hva? “process of disseminating and exploiting the results of projects with a view to optimising their value, strengthening their impact, transferring.
PROBLEMBASERT LÆRING VED MEDISINSTUDIET I OSLO
Utdanningsleder Svenning Bjørke • Med utdanning forstår vi virksomheter som har studentenes danning og kvalifisering som sikte. • De nasjonale.
Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag Institutt for helse og samfunn Det medisinske fakultet TRANSFORMASJON AV VITENSKAPELIGE TENKE -, ARBEIDS- OG VURDERINGSMÅTER.
En sammenligning av to studier
Nasjonalt nettsted for skolebibliotek Program for skolebibliotekutvikling Universitetet i Agder Merete Hassel, Hamar 2010.
Om praktisk tilrettelegging av fjernundervisningen Eksempel fra Praktisk Pedagogisk utdanning ved UMB Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Hans Erik Lefdal.
Eksamen med tilgang til Internett. Forsøk våren 2012
Kunsten og skrive Del I Introduksjon
Innføring av arbeidskrav for Bachleorstudiene
Fagreferentens roller
Mikrotesting Laura Arlov, Brukskvalitet, Skatteetaten
Integrering av informasjonskompetanse i undervisningen ved UiB Utdanningsavdelingen og Utdanningsutvalgets engasjement i UBs arbeid med Informasjonskompetanse.
Studenters holdninger til fusk og plagiering i høyere utdanning
Pedagogikk 102 Våren 2008 Arbeidskrav og vurdering.
Forskerskoler – nøkkelen til en bedre PhD-utdanning?
Inga Bostad / Viserektor Arbeid med kvalitet i undervisning og utdanning ved UiO Seminar: Evaluering av kvalitet i undervisning og utdanning, 23. april.
ENTREPRENØRSKAP FOR LÆRERE OG SKOLELEDERE Videreutdanning 30 studiepoeng Entreprenørskap i skolen Entreprenørskap er et utdanningsmål og en opplæringsstrategi.
Hva er viktig i Emnebeskrivelsen? BYG 1271 – Materiallære
Pedagogikk og veiledning for bibliotekansatte NFK / Høgskolen i Bodø Merete Hassel, Bodin vgs.
EKSAMEN VGS.
Barns språkutvikling og språkarbeid i barnehagene
Høgskolen i Oslo IKT – kommende utfordringer Hvilke utfordringer står vi overfor i neste studieår for å styrke integreringen av pedagogisk bruk av IKT.
Tiltaksplan for studiekvalitet: Status og videre utvikling Avdeling for IT Høgskolen i Østfold.
Arenaer for utforskning 2009  Introduksjon og informasjon  basisgruppene etableres to og to diskuterer evt. overordnet tema velger representanter til.
Anette Kure Bibliotekar  Det dere gjør her ved Høgskolen er en forberedelse til og en øvelse i forskningsarbeid.  All forskning og alt akademisk.
Svend Andreas Horgen Avdeling for Informatikk og e-Læring (AITeL)
Innlegg på arbeids- og temamøte Thon Hotel Oslo Airport ved Anders Tveit Innlegget finnes i sin helhet på:
Den informasjonskompetente lærer Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Bergen, Hordaland fylkesbibliotek og praksisskoler i Hordaland Presentasjon ved.
Elever som forskere i naturfag – med wiki
Velkommen til Campus Evenstad Harry P
Om eksamen Eget rom på Fronter det oppgaven ”hentes” og leveres Dere får e-post med eksamensnummer, i tillegg litt mer.
Bestått/ikke-bestått
Praktisk samarbeid mellom bibliotek og undervisningsmiljø Universitetslektor Rune Jensen Falch Førstebibliotekar Maria-Carme Torras i Calvo.
Prosjekt og forskningsrapport
Velkommen til Medisinsk bibliotek
Førsteamanuensis Vidar Gynnild, NTNU
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Nasjonale prøver.
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Organisering og arbeidet i kommunene
Digital kompetanse - for hvem og hvordan?. Digital kompetanse Nå nytter det ikke lenger å vente på at det skal gå over. PFDK er her og er kommet for å.
Husregler.
Problemstilling Frode Svartdal UtTø H-2007.
NOKUT evaluering 2008 Ingeniørdidaktisk kurs Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning
Universitets- og høgskolebibliotekene i kunnskapssamfunnet Randi E. Taxt Bibliotekmøtet på Hamar
Valg og vurdering av elektroniske læremidler i matematikk A05 – våren 2007 Lærermanus Et samarbeid mellom matematikkseksjonen, praksisskolene/øvingslærerne.
1 Universitetsbiblioteket i Trondheim Innlegg på Nordisk sommerskole for informasjonskompetanse Finland, Tusby, Gustavelund, 29. juni 2005 Anne L. Lorange,
IKT som verktøy i lærerutdanningen Gevinster og utfordringer Eli Kari Høihilder Høgskolen i Vestfold KVALITETSVURDERING FOR LÆRING OG UTVIKLING Hafjell,
2005 VALPRAKS PRAKSISORDNINGEN En gjennomgang av:  Opplegget  Frister  Informasjonskilder.
Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Wikipediaprosjektet 2. seminar – 6. okt
Småbarnspedagogikk Fordypningsenhet vår 2007 Pedagogisk arbeid med barn fra null til tre år.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT Mattias Øhra 2008.
Velkommen som student Anne-Beathe Mortensen-Buan
Om å skrive fordypningsoppgave i pedagogikk
Skriving av akademiske oppgaver Hvordan å bedre sjangerforståelsen for studenter av Espen Næss Lund
Velkommen til basiskurs i universitetspedagogikk Undervisning og forskning er primæroppgavene til vitenskapelig ansatte i høgere utdanning.
Introduksjonskurs høst 2016 Studentbiblioteket Sophus Bugge Biblioteket for bachelorstudentene på Det humanistiske fakultet.
Forelesningsfri undervisning – økt læringsutbytte? Førsteamanuensis Kjersti Mordal Moen Høgskolelektor Vidar Hammer Brattli.
Resultater fra pilotevalueringen MiFA-Pilot 2015/2016.
Kilde-/litteraturliste
Læringssenter og biblioteks tjeneste: «Informasjonskompetente studenter» Hvordan på best mulig måte innarbeide informasjonskompetanse i programplaner?
Info. til Geofag 1 om oppgaveskriving, prosjektoppgave
Fronter og referanser Louise Mifsud Seksjon for digital kompetanse.
Tjenester som er tilgjengelig når studentene ønsker det
Ingerid S. Straume Akademisk Skrivesenter, UiO
Mariann Løkse Universitetsbiblioteket i Tromsø
Å skrive akademisk Formelle krav og sjangerkonvensjoner
Utskrift av presentasjonen:

En liten høyskole som tenker stort Tiltak mot fusk og plagiat ved Høgskolen i Hedmark

Om Høgskolen i Hedmark Nettverkshøyskole med fire campuser 4200 studenter og 440 ansatte Universitetsambisjoner styrke Innlandet som utdannings- og forskningsregion stimulere til regional utvikling Hedmark – laveste inntekter og utdanningsnivåer i Norge Ellen Nierenberg, Universitetsbibliotekar

Fire campuser, med hvert sitt avdelingsbibliotek Campus Hamar Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Campus Elverum Avdeling for helse og idrettsfag Campus Rena Avdeling for økonomi og ledelse Campus Evenstad Avdeling for skog- og utmarksfag, samt for og landbruksfag fra august 2010 Østerdal Ellen Nierenberg, Universitetsbibliotekar

Bakgrunn for tiltak mot plagiat Nye studenter kunne lite om bruk av kilder Flere ble tatt for plagiat etter Kvalitetsreformen Internett Kulturforskjeller Studenter får best læringsutbytte ved å tenke/skrive selv forholde seg til kilder på en kritisk og gjennomtenkt måte Info fra lærerne var ikke entydig En oppgave for høgskolebiblioteket! Endring i evalueringsformer. Nye eksamensformer – hjemmeeksamen, mappeinnleveringer – lettere å jukse. Mindre kontroll. Ellen Nierenberg, Universitetsbibliotekar

Informasjonskompetansegruppen Bibliotekarer fra de forskjellige avdelingsbibliotekene Hovedoppgaver: Lage et kurs om kildebruk og -kritikk for hele høgskolen Markedsføre kurset Lage websider om kildebruk, opphavsrett og plagiat Lage en eksempelsamling i APA-stil Ellen Nierenberg, Universitetsbibliotekar

Plagiering i UH-sektoren – Felles problem, felles ansvar - Jude Carroll 10% - 30% av studentarbeid i Norge inneholder elementer som ikke er studentens eget arbeid Norge er ca. 5 år bak andre land i Europa Plagiering kan ikke bekjempes med et enkelte tiltak – kompleks Prosessen tar tid! Mange ledd – biblioteket er viktig Kurs i informasjonskompetanse – tidlig, hyppig, obligatorisk Ledelsen må gi klare retningslinjer Tiltak beskrives i sentrale dokumenter (Kvalitetshåndboka) Foredragene fra konferansen er lagt på nettet. 10% i England. Lite forskning her i Norge. Når man først har bestemt seg for å jobbe med plagiatproblematikken, kan det ta flere år. (5) Mange ledd – biblioteket, faglærere, ledelsen Lov om universiteter og høyskoler pålegger institusjoner som gir høgre utdanning å ha ”et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring” (§ 1-6). Høgskolen bør formulere klare retningslinjer for bruk av ePhorus og hva vi gjør med tilfeller av plagiat Kvalitetshåndboka – rutinebeskrivelser og prosessbeskrivelser Ellen Nierenberg, Universitetsbibliotekar

Plagiat Forskjell mellom fusk og plagiat Plagiat skjer i alle grupper studenter ”Koking” – gråsone mellom samarbeid og plagiat Behandle plagiat som en pedagogisk sak, ikke moralsk Faglærerne må trekkes inn Plagiat som sin sak Formulering av oppgaver er viktig – ”finn svar” vs. ”lag svar” Nye oppgaver hvert år De som anmelder plagiat må ikke ”straffes” Ephorus sparer tid Underveis evaluering Fusk – man bedrar, med hensikt Plagiat – kopiere andres åndsverk og utgir det som sitt eget. Ikke alt plagiat er fusk! De må ha til hensikt å bedra. Anmelding av plagiat skal ikke føre til ekstra-arbeid for ansatte. Rask og rettferdig prosess. Formulere oppgaver på en måte som gjør det vanskelig å plagiere Tidlig/hyppige tilbakemelding – ikke vent til eksamen! Ellen Nierenberg, Universitetsbibliotekar

Skal inn i Kvalitetshåndboka Rutinebeskrivelsen: Forebygge plagiering og bruk av Ephorus plagiatkontroll Mål: minimere antall plagieringssaker ved å fokusere på informasjon, kompetanse og forebyggende tiltak. Tiltak: Ressurser fra biblioteket, bl.a. kurset Kilder og kildebruk Ephorus Skal inn i Kvalitetshåndboka Status: venter på godkjenning fra Studiedirektøren Minimere antall plagieringssaker ved å fokusere på informasjon, kompetanse og forebyggende tiltak. Kildebrukkurset: for å sikre at alle tilegner seg nødvendig kunnskap på området og at alle er inneforstått med konsekvensene ved plagiering Åpen Word Dok. Rutinebeskrivelsen Ellen Nierenberg, Universitetsbibliotekar

”Kilder og kildebruk” - innhold hvilke kilder finnes? hvordan vurdere kilder kritisk? hva skal dokumenteres? (+ oppgave) hvordan bruke andres tekster? (+ oppgave) hvordan skrive henvisninger og litteraturlister i APA-standard? (+ oppgave) hva er opphavsrett? hvordan unngå plagiat? hva er forskjellen mellom fusk og plagiat? Hvordan bruke kilder i faglige tekster – oppgave om parafrasering. Hvordan skrive med egne ord. Ellen Nierenberg, Universitetsbibliotekar

”Kilder og kildebruk” - gjennomføring Målgruppen: Alle nye studenter; faglærere oppfordres til å delta 2 timer Kurset må komme tidlig - før det første skriftlige arbeidet Registrert oppmøte Likt for hele HH Studenter informeres om Ephorus – forebyggende effekt Kan ikke si etterpå: ”Men jeg visste ikke!” Fronter > Biblioteket > Informasjonskompetanse Informasjonskompetanse – hvordan å finne, vurdere og bruke info. Nøkkelkompetanse – trenges både i studier, arbeidslivet og ellers i samfunnet. Studentene skal få dette kurset for å lære hva plagiat er og hvordan å unngå det. Vitsen er ikke å avsløre så mye plagiat som mulig, men heller å forebygge at det skjer i det hele tatt. Mange tilfeller av plagiat skjer ubevisst – de vet ikke at de plagierer. Ellen Nierenberg, Universitetsbibliotekar

Organisasjonskart Høgskolen i Hedmark Campus Elverum Campus Evenstad Campus Hamar Institutt for humanistiske fag Institutt for naturvitenskap og teknologi Institutt for samfunnsvitenskap 1 instituttleder Flere studieledere (1 for hver utdanning) Institutt for kunstfag og informasjons-vitenskap Campus Rena Hvert campusbibliotek har bibliotekarer som underviser i Kilder og kildebruk. De skal ha god kontakt med studielederne! Vær med på instituttmøter. Del ut brosjyrer. Send mail. Noen studieledere er interessert i info.komp., og andre er ikke så ivrig, men studentene skal få kurset. Det er et adm oppgave (studieleder) å sørge for at alle nye studenter får kurset. Det er ikke bibliotekaren sin oppgave å følge opp. Kurset er ikke oblig, bare registreringspliktig. Studentene er pliktet å få med seg informasjonen fra kurset. Send ut info om våren. Kurset skal plottes inn tidlig i høstsemesteret. Søkekurs kommer enten samtidig eller når de får en oppgave. Ellen Nierenberg, Universitetsbibliotekar

Hvordan planlegger vi undervisningen? Bruk flere kanaler: Del ut informasjon om kurset (vår) Gjør ansatte oppmerksom på Rutinebeskrivelsen for forebygging av plagiering og bruk av Ephorus i Kvalitetshåndboka Informasjon om bestilling av kurset på Intranett Delta på instituttmøter (vår og høst) Delta på høstens første personalmøte (campus-nivå) Fagreferenter kontakter ”sine” ansatte via e-post Spis lunsj med ansatte Vær synlig! Ellen Nierenberg, Universitetsbibliotekar

Kan være en del av en kurspakke: ”Akademisk skriving” Kilder og kildebruk bibliotekar 2 timer likt for alle studier Søking Bibliotekar tilpasset det enkelte studium Faglig skriving Faglærer Førskolelærere med Odd Helge Faglig skriving – om hva oppgaver bør inneholde og hvordan de skal se ut. Basert på O. H. Lindseths ”Skriving av faglige tekster” Ellen Nierenberg, Universitetsbibliotekar

Modellen fra Førskolelærerutdanningen: vurdering etter kurset i Akademisk Skriving Innleveringsoppgave – knyttes til et obligatorisk arbeidskrav (skriftlig oppgave) som allerede ligger til undervisningen To sider + forside og referanseliste Gruppearbeid – leveres gruppevis på Fronter Bestått/ikke bestått Må være bestått før eksamen avlegges Ulike typer kilder benyttes, ikke bare bøker APA-standard: sitater, henvisninger, referanser (minst tre) Kildebruk like viktig som innhold Rettes av faglærer/Ephorus Integreres videre i alle skriftlige oppgaver – gjennomgående krav Tilbakemeldinger – fint med en ”øvingsoppgave”! Gjør rede for begrepet lek. Gi eksempler på ulike former for lek blant barn i barnehagealder. Fint å øve på denne måten før en større og viktigere oppgave. Dette er kravet på høgskolenivået. Under 50% står ved første innlevering. Noen bruker opp til 5 forsøk! Retting - , evt. i samarbeid med bibliotekar Ellen Nierenberg, Universitetsbibliotekar

Digitale ressurser fra biblioteket Bibliotekets studiehjelpside ”APA-standard: Referanser, henvisninger og sitater: Eksempelsamling” ”Skriving av faglige tekster” Plagiat/opphavsrett Bibliotekkurs i informasjonskompetanse Fronter > Biblioteket Informasjonskompetanse E-prøve APA-eksempelsamling - Ideen fra Halvdan Wiik, Høgskolen Stord/Haugesund Ellen Nierenberg, Universitetsbibliotekar

Vi forteller om E-prøven før undervisningen. Da skjerper de seg! Studenter som ikke møter opp til kurset må ta E-prøven som bevis på at de har fått med seg stoffet. De skal selv sørge for å enten møte opp med en annen klasse eller se på PowerPoint/videoforelesningen. Ellen Nierenberg, Universitetsbibliotekar

Andre ressurser fra biblioteket Bøker om kildebruk, plagiat God uten juks: Etiske valg i utdanning og forskning. (2008, Vidar Gynnild) Publication Manual of the American Psychological Association A Handbook for Deterring Plagiarism in Higher Education (2. utg., 2007, Jude Carroll) Bibliotekarenes ekspertise Lærere sjekker med oss når de retter Studenter spør oss når de skriver Brosjyre til ansatte Ellen Nierenberg, Universitetsbibliotekar

Deles ut om våren Ellen Nierenberg, Universitetsbibliotekar

Spørsmål og diskusjon Ellen Nierenberg, Universitetsbibliotekar