Fagreferentens roller

Presentasjon om: "Fagreferentens roller"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fagreferentens roller
Undervisning i eller utenfor biblioteket? Tove Rullestad Anne Sissel Vedvik Tonning Universitetsbiblioteket i Bergen Hilsen fra festspillbyen Bergen Foto: Universitetet i Bergen / J K Wilhelmsen Lille Lungegårdsvann

2 Fagreferentens roller
Undervisning i eller utenfor biblioteket? Tove Rullestad Anne Sissel Vedvik Tonning Universitetsbiblioteket i Bergen Presentere oss. Tove 6 Faculties Ca 14,500 students Ca 3,200 faculty and staff Ca 100 employees in the Library

3 Fakultetet Biblioteket
Vet ikke studentene dette fra før? Hva med min forskning? Har dere tenkt på kurs i informasjonskompetanse? Illustrasjon: Her er det flere måter ansatte på fakultetet og bibliotekaren kan tenke om sine oppgaver: For eksempel at forskeren ser på fakultet og bibliotek som to separate felt som ikke har noen krysningspunkter Det er en velkjent problemstilling. Enkeltpersoners holdninger om at studentene bør kunne dette når de begynner på universitetet Men i dag er jo mangfoldet blant studentene stort. Det er ikke bare studenter med akademisk bakgrunn som tar høyere utdanning. Derfor har mange behov for at vi eksplisitt uttrykker det som tidligere var taus kunnskap, eksemåpelvis om det akademiske håndverket som informasjonskompetent i et fag er en del av. Så hvor har vi våre felles møtepunkter, hva legger føringer på arbeidet vi gjør? 3

4 Økende mangfold Utdanningspolitikk for høyere utdanning (Bologna-prosessen) Undervisning og forskning på tvers av fag og yrkesgrupper Hvem er studentene? Informasjonsoverflod Informasjonsnettverk (Web2.0) Internasjonalisering, utveksling av stud.  enhetlig SP = ECTS Utdanningspolitikk (Bologna-prosessen) – tilrettelegge for Internasjonalisering Undervisning og forskning på tvers av fag og yrkesgrupper Hvem er studentene? Ulike sosiale, etniske og kulturelle ståsted. Ulike i alder, motivasjon for læring og utdanningsbehov Informasjonsoverflod - Kvalitet? Kontekst? Redelig bruk? Informasjonsnettverk (Web2.0) - Wiki, blogg, twitter, 2nd life, podcast osv. 4

5 Viktige endringsagenter i Norge
Kvalitetsreformen 2003 Universitetsbibliotekene blir læringssentre for studentene Program for digital kompetanse ( ) Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket NOKUT-nasjonal organ for kvalitet i utdanning Fra instruksjonskurs til uv I IK Livsløp: fra barnehage, via utd. Systemet til EVU og livslang læring NOKUT-pålegg om at alle… . Økt informasjonstilstrømning via internett og andre elektroniske kilder representerer en utfordring i arbeidet med å møte kvalitetsreformens målsetting om å styrke studenters egenaktivitet. Egenaktivitet i kontekst av økende informasjonstilgang og informasjonstilfang fordrer styrket digital kompetanse. Internasjonalt er digital kompetanse og informasjonskompetanse på dagsordenen med blant annet UNESCOs Information Literacy Programme ”Information for All” ( ) og "Praha deklarasjonen for informasjonkompetanse." Her understrekes det at informasjonskompetanse bidrar til et demokratisk samfunn. En person som er i stand til å vurdere informasjon kritisk og kan formidle den vil bli en aktiv deltaker i samfunnet. Informasjonskompetanse legger et grunnlag for utforming av egne tekster, diskusjoner eller beslutning for egne valg. Det legges også vekt på at informasjon skal være tilgjengelig for å unngå et skille mellom informasjonsrike og informasjonsfattige i samfunnet. 5

6 Institusjonens plandokumenter
UiBs strategiplan UBs strategiplan

7 Klipp fra UiBs strategiplan 2005-2010
Utdanning 3. Læringsmiljø og studentmedvirkning UiB vil både nasjonalt og internasjonalt opprettholde og styrke Bergen som et attraktivt studiested og stimulere til en mer aktiv studentrolle og et bedre studiemiljø. UiB vil (…) d) gjennom Universitetsbiblioteket bidra med pedagogiske ressurser for undervisningen og samarbeide med fagmiljøene om utvikling av kurs i informasjonskompetanse for studentene Formidlingsstrategi - appendiks Bibliotekets formidlingsansvar (…) Formidlingsoppgavene er knyttet til: (…) e) Læringssentre som er en følge av kvalitetsreformen og hvor UB har utviklet en læringssentermodell der opplæring i informasjonskompetanse står sentralt. Her ser man at vi/UB har gitt innspill på teksten, men plasseringen viser at UB fortsatt oppfattes som en del av infrastrukturen I studentenes læringsmiljø 7

8 Klipp fra UBs strategiplan 2010-2015
Hovedmål 3: Bidra til høy studiekvalitet og godt læringsmiljø Universitetsbiblioteket vil bidra til opplæring og undervisning for at studenter skal kunne finne fram til relevante ressurser og vite hvordan disse kan brukes i forskning og utdanning. Biblioteket vil også i samarbeid med fakultetene bidra til at studentene får et godt og helhetlig læringsmiljø. For å oppnå dette har biblioteket fastsatt følgende delmål: Bidra til at informasjonskompetanse utgjør en integrert del av dannelse, utdanning og forskning ved Universitetet i Bergen Videreutvikle biblioteket som fysisk arena for læring og dannelse, i tett samarbeid med fakultetene/instituttene og Universitetsledelsen Arbeide for at bibliotekets ansatte har høy informasjonskompetanse, pedagogisk basiskunnskap og faglig kompetanse Markedsføre bibliotekets tilbud og tjenester innen undervisning overfor Universitetet 8

9 Klipp fra UiBs strategiplan 2005-2010
Utdanning 3. Læringsmiljø og studentmedvirkning UiB vil både nasjonalt og internasjonalt opprettholde og styrke Bergen som et attraktivt studiested og stimulere til en mer aktiv studentrolle og et bedre studiemiljø. UiB vil (…) d) gjennom Universitetsbiblioteket bidra med pedagogiske ressurser for undervisningen og samarbeide med fagmiljøene om utvikling av kurs i informasjonskompetanse for studentene Formidlingsstrategi - appendiks Bibliotekets formidlingsansvar (…) Formidlingsoppgavene er knyttet til: (…) e) Læringssentre som er en følge av kvalitetsreformen og hvor UB har utviklet en læringssentermodell der opplæring i informasjonskompetanse står sentralt. Her ser man at vi/UB har gitt innspill på teksten, men plasseringen viser at UB fortsatt oppfattes som en del av infrastrukturen I studentenes læringsmiljø 9

10 Klipp fra Strategisk plan 2007-2010 (Psyk. fakultet)
Undervisning og læring (…) Fakultetsbiblioteket har gjennom forrige periode utviklet svært gode verktøy og undervisningsopplegg i informasjonshåndtering for å bidra til studenters informasjonskompetanse med vekt på informasjonssøking, kildekritikk og etiske aspekter ved akademisk skriving. I den kommende perioden vil det være en målsetting at konkrete nivåtilpassede opplegg for å utvikle informasjonskompetanse skal integreres i alle studieprogram. Her er et eksempel på hvordan IK kan integreres i et fakultets strategiplaner når vi fakultetetsbiblitoeket får planen til høring – og blir hørt  Men: personavhengig, i flere år nå har vi hatt et dekanat som har vært interesser I biblioteket. Her og på flere andre fakultet er mye godt arbeid gjort, men fortsatt kan samarbeidet bli mer systematisk og ikke personavhengig som det ofte er idag 10

11 Fagreferentens oppgaver
Samlingsutvikling (pleie, innkjøp) Klassifikasjon Undervisning, veiledning Kontakt med fagmiljøene Planlegge undervisning Støtte til forskning Formidling Skrankevakter Holde seg oppdatert i faget FoU Utvalg og verv UB nærmer seg slutten av prosessen med å velge en ny organisasjonsmodell Fagreferentrollen diskuteres Spørsmålet er om vi skal fortsette slik – at alle fagreferenter gjør alt Eller om vi skal fokusere på deler av listen? Når det samlingsutvikl, pleie, innkjøp – hvordan skal vi med stadig mindre ”frie” ressurser få dekke fagfeltene som er nødvendig for at institusjonen skal nå sine mål? Skal vi fortsette å klass – særlig kommer spørsmålet opp når vi ansetter nye fagref - kan ikke bibliotekarene som har klass i sin utdanning gjør dette? Uv og veiledning – har vi den pedagogiske kompetansen vi trenger? Har vi god nok kontakt med fagmiljøet, bruker vi kontakten til planlegge uv og bidra med forskningstøtte? Formidling, skal vi bruke tid på utstillinger i bibl og på nett? Skrankevakter – er fagreferenter i skranken en effektiv bruk av ressurser? Vi må holde oss oppdater i fag, men hvordan er det smart å gjøre det Bidra med FoU-arbeid? Og hvordan blir dette arbeidet tilbakeført til biblioteket og våre tjenester? Hvilke utvalg og verv kan, skal eller bør vi si ja til… For eksempel undervisning i IK i samarbeid med fagmiljøet

12 UB Bergen Undervisning er blitt en sentral aktivitet etter KR og som stadig øker– Profesjonsstudiet i psykologi hvor IK er blitt ett av to gjennomgående tema Mange UH-bibliotek ønsker et tett samarbeid med fagmiljøet for å integrere IK-program i studieprogrammen Nå får vi muligens noe drahjelp med Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (ref seinere i dag)

13 Hvordan få integrert informasjonskompetanse på alle studieprogram?
Hvordan etablere et samarbeid med utdanningsinstitusjonen for å utvikle kurs med formålet å fremme studenters informasjonskompetanse? Hvordan få integrert informasjonskompetanse på alle studieprogram? Hva er fagreferentens rolle i et samarbeid med fagmiljøet? Så når vi hadde muligheten, så tenkte vi

14 Program for universitetspedagogikk ved UiB
Utviklingsprogram for nyansatte akademikere (20 SP) Basisdel (10 SP) Valgfrie moduler (2,5 SP eller 5 SP) UB har samarbeidet om utvikling av en modul hvor vi setter vi fokus på at informasjonskompetanse er sentralt for læring på fagene (5 SP). Kurset ble gjennomført for første gang høsten 2008 og neste kurs blir avviklet høsten 2010. Etter kurset skal deltakerne ha følgende læringsubytte: … er Universitetet i Bergen sin enhet for utvikling, opplæring og forskning innen undervisning og læring på universitetsnivå. Nytilsatte i vitenskapelige stillinger som ved ansettelsestidspunkt ikke kan dokumentere pedagogisk basiskompetanse gjennomfører Utviklingsprogram i universitetspedagogikk. Utviklingsprogrammet består av flere moduler.

15 Informasjonskompetanse – integrering i undervisning
Påbyggingsmodul i universitetspedagogikk Læringsmål Kurset skal gi kunnskap om sammenhenger mellom studentens læringsaktiviteter i fag/studieprogrammer og utvikling av informasjonskompetanse. Som sagt så er dette en påbyggingsmodul… Overordnet læringsmål … 15

16 Kurset er basert på: Biggs’ Constructive Alignment Model for høyere utdanning Helhetligstenkning rundt læringsmål, læringsaktiviteter og vurdering Perspektivet på læring er sosiokulturelt orientert og det legges vekt på aktiv deltagelse Diskusjon, gruppearbeid, refleksjon og muntlige oppsummeringer er sentralt i kurset Kurset er basert John Biggs’ Constructive Alignment Model for higher education (2003); our perspective on learning is socio-culturally oriented (Lave & Wenger, 1991) and emphasizes active participation. Discussion, group work, plenary reflection and oral summation are central throughout the course. 16

17 Innhold Kjennskap til ulike perspektiver på IK
Kunnskap om sammenhenger mellom IK og strategier for informasjonssøk og informasjonsvurdering Økt bevissthet om IK som en del av etisk refleksjon i faglig arbeid Økt bevissthet om sammenhenger mellom IK og ulike former for plagiering Kunne vurdere hvordan ulike læringsaktiviteter fremmer eller hemmer studenters utvikling av IK Kunne tilrettelegg for faglig forankret utvikling av studenters IK Gjøre tauskunnskap om det akademiske håndverket eksplisitt Diskutere ulike modeller Hva som er smart å gjøre for å øke effektiviteten Vurderng av kilder Hvordan bruke kilder på en akademisk redelig måte Bevisst på at kriterier for vurdering står på studieplan/kursplan, hvilke type oppgaver, hvordan arbeide med tekster og litteratur, hvordan se IK integrering på faget er målet

18 Tre faser To dagers seminar En periode til eget arbeid
Presentasjonsdag

19 Dag 1 – Informasjonskompetanse
Presentasjon Avklaring av forventninger og innhold Teorier og modeller om informasjonskompetanse Et case om universitetslæreren Petter Eksempler på integrerte kursopplegg Oppsummering og forberedelse til neste dag Innføring i IK som forsknings- og undervisningsfelt. Det vil bli gitt eksempler på integrering av IK i både på bacheolor- og masternivå. Analyse av et undervisningsemne fra egen praksis i lys av ulike perspektiver på IK. I samarbeid med sine respektive fagreferenter skal deltakerne utforme et emneforankret opplegg i IK. Oppstart av planleggingen i samarbeid med fagreferent. Contrasting theories/different views f. example Bruce, johnson & weber, kuhlthau 19

20 Dag 2 akademisk redelighet
Akademisk redelighet og studenter – veggoppslag fra media Diskusjon, gruppearbeid og forelesning om Hvilke faktorer kan påvirke studenters akademiske uærlighet eller ærlighet? Hvordan kan vi forbygge akademisk uredelighet blant studenter? Deltakerstyrt samarbeid med fagreferent Deltakerne tar med egenrefleksjon fra dagen før, studieplaner, emnebeskrivelse, timeplaner osv Fagreferenten har med kurskatalogen for IK-programmet

21 Deltakerne Helsefremmende arbeid Historie Ernæring Farmasi Filosofi
Biologi Geografi Geofysikk Helsefremmende arbeid Historie Ernæring Farmasi Filosofi Fysikk Språk 10 av 12 påmeldte deltok 9 fagreferenter 21

22 Dag 3 – Presentasjon og refleksjon
Hvordan kan IK integreres i mitt fagområde? Kurs beskrivelse Tilbakemeldinger fra andre deltakere Refleksjonsnotat: Utfordringer ved planlegging av kurset Hvordan møte slike utfordringene 8 av 10 deltaker stillte 7 av 9 fagreferentene som hadde anledning 15 min Presentasjonen og kursbeskrivelsen skulle inneholde ett eller flere elementer om å søke/finne informasjon, kritisk vurdering av kilder og hvordan bruke informasjon på en akademisk redelig måte. Så ble det åpnet for andre deltakere og fagreferenter som skulle kommentere og gi tilbakemelding på opplegget. Refleksjonsnotatet skulle dreie seg om hvilke utfordringer som deltakeren møtte ved planlegging av kurset, og hvordan disse ble løst. – 1 side Så vil Tove presentere et par av kursene som ble presentert, og gi smakebiter fra datamaterialet som vi samlet inn fra deltakere og fagreferenter, samt våre egne og UniPeds oppsummering og konklusjon på kurset vårt som altså ble kalt IK – intergrering i uv. 22

23 BA-program i human ernæring
Informasjonskompetanse 1. semester - Introduksjon 2. semester - Sitering og etikk - Informasjonssøk basis 4. semester - Informasjonssøk avansert - Kildevurdering

24 Analysemetoder i ernæring 5 SP på 4. semester
Få et innblikk i analysemetoder i ernæringsforskning Vurdere analysesvar Obligatoriske aktiviteter: Laboratoriekurs med analyse av blodprøver Skrive rapport og sammenligne egne funn med publiserte funn 24

25 HIS114 fordypning i eldre historie
Behov Å forbedre studenters forståelse av pensumlitteratur Skal kunne analysere kilder og trekke egne konklusjoner Kursdesign Skrive 8 annoterte bibliografier for å få gå opp til eksamen Dersom stryk. Skrive en artikkel på Wikipedia som skal godkjennes av faglærer. En revidert artikkel publiseres på Wikipedia. 25

26 Positive tilbakemeldinger fra deltakerne
Gruppearbeid og diskusjon Eksempler på kurs med IK integrert i fag Bevisstgjøring om akademisk redelighet hos studenter Praktisk nytte i å utvikle egne opplegg for å integrere IK i egne fag Kontakten med fagreferenten 26

27 For forbedring For mye generell teori presentert uten klar relevans
Mer fokus på studentens informasjonssøk og atferd Biblioteket er i en utviklingsfase, og det er uklarheter omkring hva bibliotekets rolle er Fagreferentens rolle i denne sammenheng bør bli mer konkret Mindre bruk av powerpoint 27

28 Læringsutbytte Lærerike diskusjoner og refleksjon
Informasjon om bibliotekets aktivitet Noen tips til egen undervisning

29 Noen refleksjoner ”Å integrere informasjonskompetanse i undervisning er noe som er overraskende enkelt å gjennomføre”

30 Noen refleksjoner ” …Et siste aspekt som må tas stilling til er hvorvidt (deler av) undervisningen skal gjøres obligatorisk. Tilegnelse av informasjonskompetanse kan ikke skje ved lesing av pensum, men krever frammøte hos fagreferent. Denne delen av kurset bør derfor være obligatorisk. Det er ikke tradisjon for frammøtekrav på instituttet, men regelverket åpner for det.”

31 Integrasjon Fakultet Bibliotek 31 31

32 Evaluering fra fagreferenter
Hva var bra med dette samarbeidet? Hva og hvordan kan opplegget forbedres? 3. Hvilket utbytte har du hatt?

33 Positive tilbakemeldinger
Synliggjøring og bevisstgjøring av IK Markedsføring av UB Anerkjennelse av UBs kompetanse på dette området Etablere nye kontakter med fagmiljøet Refleksjon over IK sammen med universitetsansatte Utvide og forbedre vårt kurstilbud Innspill til bokkjøp

34 ”Jeg fikk mange innspill om hvordan fagreferentene kan undervise i informasjonskompetanse. På sikt tror jeg dette samarbeidet styrker samarbeidet mellom UBs undervisningsressurser og fagmiljøene. Forelesere ved UiB bevisstgjøres omkring temaet informasjonskompetanse”.

35 ”Studentoppgavene dreier seg stort sett om å sette opp og å løse regnestykker. Likevel var det nyttig for ham å bli klar over at instituttet har et integrert samarbeid med biblioteket for tre målgrupper (1.semesters-, nye master- og Ph.d- studenter)”.

36 For forbedring Informasjon Intern pedagogisk opplæring
Forventninger til fagreferentrollen Eksempler fra flere fagområder Søk & Skriv

37 Læringsutbytte Knytte kontakter til nye personer i fagmiljøene.
Innblikk i undervisningen til et nytt fagmiljø Bedre planlegging av trinnvise kurs i IK Markedsføre biblioteket Kollegaveiledning Intern opplæring Motivasjon og ønske om å bidra i neste kurs

38 Utfordringer i samarbeidet:
Tilgjengelighet Kommunikasjon Planlegging Markedsføring 38

39 Oppsummering Fakultet Bibliotek 39 39

40

41 Litteratur: Biggs, J. B. (2003). Teaching for quality learning at university: what the student does. Philadelphia, Pa.: Society for Research into Higher Education: Open University Press. Bruce, C. (2001). Faculty-librarian partnerships in Australian higher education: critical dimensions. Reference Services Review, 29(2), Carroll, J. (2007). A handbook for deterring plagiarism in higher education. Oxford: Oxford Centre for Staff and Learning Development Johnston, B. & Webber, S. (2005). As we may think: Information literacy as a discipline for the information age. Research Strategies, 20(3), p Kuhlthau, C.C. (2004). Seeking meaning: a process approach to library and information services. Westport, Conn.: Libraries Unltd. Lave, J., & Wenger, E. (1991). Situated learning : legitimate peripheral participation. Cambridge: Cambridge University Press. 41