Brukermedvirkning og pasientmakt Ideal eller realitet?

Utviklingstrekk Fylkeskommunale sykehus - politisk styrt av fylkestinget - faglige inntaksnemnder Pasientrettigheter - svært mangelfulle

Utviklingstrekk Statlige helseforetak Pasientrettighetslovgivning Egne styrer lokalt og regionalt Brukerutvalg og brukermedvirkning Pasientrettighetslovgivning Rett til helsehjelp Rett til ny vurdering Rett til informasjon om behandling Rett til journalinnsyn Krav til samtykke

Pasientrollen før Prisgitt inntaksnemnden eller geografisk adresse Måtte ta det man fikk og være fornøyd Ingen reelle private alternativer Fikk lite informasjon om egen tilstand rett til journalinnsyn lite kjent og vanskelig å få i praksis

Utviklingen av pasientrollen – i teorien Mer ansvar for egen behandling Frihet til å velge behandlingssted Mer lik en forbruker = mer makt Mer informert om sin egen helsetilstand og diagnose Kan virke krevende på helsepersonell

Brukermedvirkning på individnivå Rett til nødvendig helsehjelp: Pasientrettighetsloven § 2-1 Påberopelse forutsetter informasjon Brytes uten konsekvenser for sykehus Avhenger av status, alder, kjønn og diagnose

Brukermedvirkning på individnivå Fritt sykehusvalg - § 2-4 Forutsetter kunnskap om ordningen Forutsetter sosial situasjon som muliggjør lang reise fra hjemmet Forutsetter økonomi til å benytte seg av det Forutsetter informasjon om kvalitet og tidsbruk

Rett til vurdering Pasientrettighetsloven § 2-2 Innen 30 dager Kun en tilbakemelding på om det er nødvendig med helsehjelp og når en kan forvente behandling Kvalitetsikres dette kravet? Purring fra pasient forutsetter kunnskap om retten

Rett til ny vurdering Pasientrettighetsloven § 2-3 Forutsetter informasjon om det Kan være illusorisk pga forutinntatthet hos neste lege Tilfeldigheter eller grundige undersøkelser avgjør resultatet ulike fagmiljøer Fastlegen er henviser

Rett til informasjon Pasientrettighetsloven § 3-2 Om sin helsetilstand og behandlingen Om evt bivirkninger og risiko for skade Om påført skade eller alvorlige komplikasjoner Om muligheten til å søke erstatning ved oppstått skade

Rett til informasjon Forutsetter at helsepersonellet er klar over pasientens rettigheter og At pasienten får informasjonen han har krav på At informasjonen blir gitt i rett tid og på en forståelig og balansert måte

Rett til vern mot spredning av personopplysninger § 3-6 Jf taushetspliktbestemmelsene Behandle opplysninger med varsomhet og respekt for integriteten til den opplysningene gjelder Flermannsrom Korridorpasienter Tilgjengelige journaler

Samtykke fra pasienten Hovedregel – noen unntak Forutsetter kunnskap om dette hos pasienten Samtykke avhenger av hvilken informasjon som er gitt – styrt av helsepersonellet Internett en sikkerhetsventil for informasjon til pasienter

Journalinnsyn Rett til journalinnsyn Rett til journalkopi Rett til en enkel og kortfattet forklaring av faguttrykk Unntak For å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv Klart utilrådelig av hensyn til pårørende Gjelder ikke for pasientens advokat/lege

Journalinnsyn i praksis Forespørsler treneres eller ”glemmes” Pasienten blir mistenkeliggjort Innsyn nektes uten helsepersonell tilstede ved gjennomgang Innsyn nektes i deler av journalen Problem: dårlig kunnskap om innsynsrett hos helsepersonell og pasient

Utviklingen – i praksis Pasientene blir ikke informert om sine rettigheter Rettighetene avhenger av personene i systemet Ikke i stand til å utnytte fritt sykehusvalg fullt ut Henvisende lege Må være samme behandlingsnivå Pasientens økonomi Manglende informasjon om kvalitet

Utfordringer Sikre at pasientene får informasjon om sine rettigheter Sikre at helsepersonellet er kjent med pasientenes rettigheter Sikre at pasientene får oppfylt sine rettigheter i praksis

Brukermedvirkning på systemnivå - Hjemlet i lov om helseforetak § 35 - rett for pasienter og andre brukere til å påvirke utviklingen av spesialisthelse-tjenesten. - plikt for foretakene til å sørge for systemer som ivaretar brukermed-virkning.

brukermedvirkning NHFs definisjon: En arbeidsform der enkeltpersoner eller representative organisasjoner som er eller blir påvirket av en tjeneste/ et tiltak skal ha innflytelse på beslutningsgrunnlaget for tjeneste-/tiltaksutformingen.

Brukermedvirkning Vedtekter for Helse Midt-Norge RHF Styret skal påse at erfaringer, behovsvurderinger, prioriteringer og synspunkter som innhentes fra pasienter og pårørende og deres organisasjoner, gis en sentral plass i arbeidet med planleggingen og i driften av virksomhetene.

Brukermedvirkning Regionalt brukerutvalg Velges for 2 år i gangen (2006/2007) Representerer brukere, dvs. pasienter og pårørende, i hele regionen. Pålegger lokale helseforetak å la brukerne ha en sentral rolle og medvirke i planlegging og utvikling av tjenestetilbudet.

Brukermedvirkning Regionalt brukerutvalg Er et forum for samarbeid, rådgivning og tilbakemeldinger til styret Er styrets rådgivende organ Har møte- og uttalerett i det regionale styrets møter Har 2 møter pr år med styret ”brukerutvalgets time”

Brukermedvirkning er i praksis Råd fra pasienter systematisk innhenting av pasienters og pårørendes erfaringer med helsevesenet. Slik kan pasienter og andre brukere påvirke utviklingen av spesialisthelsetjenesten.

Formålet med brukermedvirkning Bedre tjenester Aktiv dialog med kundene - pasienter og pårørende - vil bidra til å øke kvaliteten på tjenestene.

I praksis: Generelt for liten innflytelse for brukerne Holdningsarbeidet tar tid Å få helsepersonell til å anerkjenne pasienterfaring som en nødvendig kompetanse for å utvikle gode tjenester