Innledning LO i Larvik og Lardal 18. mars 2010

Litt om Stortingsvalget  Valget sto mellom et nyliberalistisk alternativ anført av H, Frp og delvis Venstre mot et rødtgrønt alternativ: - AML ble lovt forverret. - Christian Tybring Gjedde, nå leder av Oslo Frp betegnet kollektive forhandlinger i tariffoppgjør som idioti. (Klassekampen 11.august 2009) - Solidaransvar ble lovt fjernet av H og Frp. - H lovte at LO skulle miste makt hvis de vant.  Fikk en defensiv kamp mer enn entusiasme for de rødgrønne.

De rødgrønne var en nyorientering……  De rødgrønne var i forrige periode ei ”råk i isen” i en ellers nyliberal trend siden AML reddet i Barnehagesatsing - Privatisering stoppet (skole og jernbane) - Feriepenger tilbake til de arbeidsløse - Kommunene fikk 28,6 mrd i økte midler - Tiltak mot sosial dumping, innføring av solidaransvar

…. samtidig andre underliggende trekk (1)  Uregulert kapitalisme som vi ser gir krise, arbeidsløshet og økte forskjeller i alle land – Norge inkludert.  Sosial dumping brer seg til stadig flere bransjer – et angrep på landsomfattende tariffavtaler og offentlig velferdsordninger.  NHO, HSH m.fl. endrer karakter - blir mer offensive mot fagbevegelsen. Holdningen til allmenngjøring av tariffavtaler viser at sterke krefter ønsker at arbeidsfolk skal slåss mot hverandre om lønns- og arbeidsvilkår.

….samtidig andre underliggende trekk (2)  Det politiske styrkeforholdet endrer seg, jf. pensjonsforlik. LO i Oslo advarer mot forlik med de borgerlige i sosiale spørsmål.  Offentlig sektor omdannes via New public management hvor målet endres fra tjenesteproduksjon til ”butikk” og ”stoppeklokkeomsorg”, jf. sykehusreformen.  EU/EØS fungerer som et prosjekt for avindustrialisering, sterke nedsettelse av offentlig velferd og faglige rettigheter.  Klimatrusselen er reell. Krever omlegging av forbruksmønster, energimønster og industri

Krise krever endring – også i Norge?  Går vi fra rødgrønt tilbake til det nyliberale? - Kampen mot sykefravær en viktig test Fraværet har vært stabilt i flere år (ikke 20% redusert) Norge har rekordhøy sysselsettingsgrad Utgiftene går ned i forhold til BNP Økte utgifter for arbeidsgiver kan gi mer utestengning (NHO-sjef Bernander til Klassekampen 26.februar 2010) Likevel bra med positive tiltak for å få fravær ned; økt innflytelse for tillitsvalgte, verneombud samt å høre på de ansatte

Krise krever endring – også i Norge??  Statsministerens ”viktigste debatt” har aktivisert de kreftene som vil forverre sykelønnsordningen  Deler av arbeidslivet brutaliseres og forverring i sykelønnsordning rammer arbeiderklassen hardest – går tilbake til tida da funksjonærene hadde full lønn under sykdom?  Snart arbeidsløse?, men handlingsregelen settes opp som mål nummer en. (Ca. 40 mrd. i budsjettkutt er nå redusert til 2 mrd)

Krise krever endring – også i Norge???  Lanseres ”prøveballonger” om budsjettinn- stramminger.  Fagbevegelsen må gå imot økte egenandeler innen (normal) helsesektor.  Nasjonal Transportplan (NTP) om satsing på jernbane vil likevel ikke bli fulgt opp? (100 mrd. i en tiårsperiode, mangler 800 millioner?)

LO må være tøff og klok samtidig (1) Stå fram som en mer sjølstendig kraft:  Ikke gå med på tiltak som gir økt utstøting av arbeidslivet og svekking av sykelønnsordningen og uføretrygden. (”LO er garantisten for at verdens beste sykelønnsordningen beholdes”).  LO-kongressen vedtok at uførepensjon ikke skal levealdersjusteres, at uføre fortsatt skal skattes som pensjonister og at det behovsprøvede barnetillegget skal opprettholdes. (Utgjør ca kroner i året og er enda mer urimelig enn levealdersjustering på pensjon)  Gå imot en generell budsjettinnstramminger som rammer offentlig velferd og kommuneøkonomien (”Trengs både budsjettet for 2011 og 2012 for å komme tilbake til handlingsregelen”).  Holde på at de rødgrønne er ei politisk blokk slik det startet i 2005, noe som har styrket LO. Ikke gå tilbake til kun ett parti.

LO må være tøff og klok samtidig (2)  Fagbevegelsens styrke som opprettholder offentlig velferd, rettigheter i arbeidslivet og reallønnsutvikling. Stille offensive krav som dreier styrkeforholdet i arbeidslivet i en annen retning: - Tiltak for å senke arbeidsløsheten (motvirker svekking av fagbevegelsen) - Omgjøre reformer og tiltak som gjør velferd til butikk - Lavlønn og likelønnskamp - Nye tiltak mot sosial dumping - Fullføring av etter og videreutdanningsreformen (EVU) - Bekjempe midlertidige ansettelser - Rett til heltid framfor deltid - SIFO-satser mot fattigdom - Fortsatt styrke kommuneøkonomien. Skatteløftet må ikke være ei tvangstrøye. - Tørre å stå imot det nyliberale EU - Tiltak mot spekulasjonsøkonomi (Rentetak ved 2 millioner) (0,5% i børsskatt betyr mrd).

Styrkeforholdet endres – hva da (1)  Vi må forsterke vår folkeopplysning og argumentasjon med og rundt vanlige folk (Klasseargumentasjon som for eksempel Manifest Analyse)  Strategisk målsetting om å slå tilbake angrep på de mest utsatte gruppene (hotell & restaurant, rengjøring, innvandrere i andre bransjer, sosial dumping generelt)

Styrkeforholdet endres – hva da (2)  Utfordringene kan ikke løses ”oppover” i fagbevegelsen.  Utfordringene kan ikke løses av andre selv om de bidrar (Arbeidstilsynet, politi m.m.)  Løsningen er skolering og aktivisering i bånn. Eks. Oslofjordkonferansen for å vinne fram med krav om solidaransvar.  Klassisk fagforeningsarbeid må gjenreises – organisering og tariffavtaler.

Styrkeforholdet endres – hva da (3)  Forverring skjer også via stat og kommunene ( aansatte er misfornøyd med arbeidsgiver, det offentlige er verst, Aftenposten )  Gjør kommunene til en viktig kamparena  Slåss for en politisk blokk kommunalt som kan støtte oss.

Styrkeforholdet endres – hva da (4) Satse på kommunevalget i 2011:  Aktivisere tillitsvalgte m.m. for å finne fram til de viktigste sakene/en selvstendig plattform.  Avklare hva det er flertall for/skape et program.  Mobilisere til et flertall for faglige rettigheter og en annen politikk – et alternativ til det nyliberale/nyliberalismen

Styrkeforholdet endres – hva da (5)  Finne fram til allierte i andre organisasjoner for felles initiativ.  Viktig å samarbeide med innvandrerorganisasjoner i kampen for norskopplæring, utdanning og arbeid.

Forandring begynner når den som er tiltenkt tilskuerens rolle begynner å handle (Carl Scharnberg)