Viten Videre i Verden Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvor står vi Hva gjør vi Hvor går vi
Advertisements

NOFA 2011 Tonje Hilde Giæver Bård Ketil Engen Leikny Øgrim
Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
Teknologi i klasserommet
HVORFOR VELGER ELEVEN Å DELTA NÅ?
Forskning og utvikling
Litt om alt Leiarsamling NSKR Ålesund 2. april 2006 Kristine Sevik.
Mappevurdering Et redskap for dokumentasjon, vurdering og læring Kurset IKT og læring Høgskolen i Lillehammer, 3. mai 2010.
Konsekvenser av ny teknologi Over the course of a few years a new communications technology annihilated distance and shrank the world faster and further.
IKT ressurser for e-læring NVU-konferansen 2005 Olav Skundberg HiST, AITeL
Naturfag Nasjonal digital læringsarena, Naturfag
E-Training.… utforsking av nye fronter Dr. Ing. Bassam Hussein NTNU.
Lærende nettverk IKT + skolebasert vurdering = SANT Av Vibeke N Holm
Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen
E Morteza Amari, 2006 ”To be online, or not to be online: That is the question!”
ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G LMS som pådriver for digital.
Kunnskapsløftet og sammensatte tekster
Senter for IKT i utdanningen Sylvi Barman-Jenssen.
Digital kompetanse i Mat og helse
Prosjekt: Presentasjon Av Elin Blikra
Bruk av IKT i skolen - påstand • Bruk av IKT I skolen har generelt sett ikke endret karakter på denne siden av årtusenskiftet. Oppgaver som løses med teknologi.
Hva er Fronter.
Berit Bratholm : BREDBÅNDSPROSJEKTET DIGITALE MAPPER OG SAMARBEIDSLÆRING.
Bibliotek, digitale medier og læring: Lykkelig trekant? Det norske bibliotekmøte 2010 Hamar, Maren Hegna Kunnskapsdepartementet.
TIMSS 2011 Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo.
F Skolebasert kompetanseutvikling i ungdomsskolen Forskning på piloteringen.
Norgesuniversitetet:
Webmarkedsføring som virker FRI-undersøkelsen 2013 Spørreundersøkelse pr. epost ved skoleslutt skoleåret Til alle lærere med.
En beskrivelse av IKT i skolen Sett fra en lærers ståsted
Utredning om digital tilstand i høyere utdanning – om forhold knyttet til bruk av IKT i undervisningssammenheng.
Presentasjon av ”Overhallaprosjektet” Bredbåndskrevende læringsmetoder i Namdalen NVU konferansen 2005 Håvard Sørli
Hjelp! Jeg skal undervise i IT 2!
Læring prosjektpraksis Førsteamanuensis Prosjektledelse,
Digital kompetanse for alle. Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese,
2 SK Arbeidsseminar om LMS 1 Erfaringer med bruk av LMS og noen spørsmål Jan-Arve Overland
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Pedagogiske utfordringer og fremtidige utviklingstrekk
MetaLib og SFX Demonstrasjon 16 oktober Program Utfordringer for bibliotek og brukere Hva er MetaLib og SFX? Live-demo Systemene i bruk Produkter.
pedagogisk bruk av IKT i Osloskolen
Nettbasert læringssystem Evaluering av LUVIT i bruk ved HiO
OTH prosjektet Inger Langseth Program for Lærerutdannning Inger Dolmset Moan Åfjord videregående skole.
ECAR Study of Undergraduate Students and Information Technology, 2013 Educause Center for Analysis and Research.
Merete Aagesen Silje Oksavik Guro Maaø Nilssen Ketil Lønnum
Standarder, innhold og ePortfolio Helge Hannisdal Product Manager it’s:learning
Skolens digitale tilstand og ITU-monitor
IKT i undervisningen Science camp Halmstad 12. april 2011 Torgeir Selle.
Hjem-skole-samarbeid Rollemodeller Engasjement
Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Å være digital.
LISBET BERGEN KUL på Kringlebotn
Prosjektbeskrivelse av Lærende nettverk
Valgfag på Kastellet skole
En introduksjon. Et program for barn og unge for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Forebygging av problematferd i barnehage og skole. Skaper.
Lærerkompetanser 6. oktober 2014 Caroline Kearney Senior prosjektleder og utdanningsanalytiker.
Webmarkedsføring som virker FRIundersøkelsen 2014 Spørreundersøkelse pr. epost ved skoleslutt skoleåret Til alle lærere med klasser.
Høgskolen i Oslo Bruk av blogg og wiki i arbeid med bokbaser – et komparativt studium Vibeke Bjarnø (IKT) og Eva Michaelsen (norsk) Avdeling for lærerutdanning.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Digitalt prosjektrom og samarbeidsteknologi Muligheter for meningsskaping og relevans i et «kombinert klasserom» Jorunn Thortveit og Hans Erik Bugge IGIS.
Høgskolen i Oslo Den digitale hverdagen – fagdag for de uavhengige forlagene Valg og vurdering av digitale læringsressurser Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen,
Skole - pedagogikk Innovasjonsprosjekter hvor pedagogikken har vært førende Opptatt av institusjonelle endringer Suksessfaktor: Lage substans Har en del.
Høgskolen i Oslo Videre om Oslomodellen Integrering av IKT i allmennlærerutdanninga med vekt på flerfagsdidaktikk IKT-utvalget ved LUI Vibeke.
Opp mot høyden - erfaringer med distribuerte læringsmiljø i skolen © ELEN JOHANNA INSTEFJORD, 2005.
IKT i læring - Verdensveven Samling 2 23.september.
Vurdering av pedagogisk programvare i matematikk
DIGITAL SKOLE HVER DAG Mattias Øhra. Hvor er vi i norsk skole ift. IKT? Digitale skiller:  Forskjeller mellom elever  Forskjeller mellom klassetrinn.
CyberBook as CyberBook er et forlag for digitale læremidler.
Det digitale skolebiblioteket om å utvikle digitale bibliotektjenester til elever og lærere i grunnskolen.
Fag / tema Digital kompetanse som støtte og verktøy i ulike fag på ulike trinn Trinn 3.trinn og oppover Elever skal få trening i å se mulighetene ved å.
Læringsform: Tilegnelse
Jeg vet Voldsforebyggende opplæring
Jeg vet Voldsforebyggende opplæring
Utskrift av presentasjonen:

Viten Videre i Verden Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

viten.no Prosjektets utgangspunkt Viten var et av ITUs forskningsprosjekt 2001-2003 12 gratis nettbaserte undervisningsopplegg i naturfag 2-7 timers opplegg Brukt av 30.000 elever i fjor Elever og lærere må registrere seg Brukt av ca. 40.000 elever på Viten i fjor: Forskning er med å forme produktet som blir brukt i mye i norske klasserom Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Viten-programmene Prosjektets utgangspunkt Enkle å ta i bruk Varierte aktiviteter (animasjoner, enkle simuleringer, interaktive oppgaver) Integrerer andre internett ressurser Innholdet på nett er integrert med offline aktiviteter ”Talking science” Talking science: - Samskrivningsverktøy - Felles argumentasjons lister for klassen The Viten teaching programs are designed to be scaffolds giving students various kinds of feedback and challenges in their learning process linking school science to authentic science research. Kontrovers Naturvitenskapelige fenomener Løse et problem Case Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

LMSenes inntog LMSene har gjort sitt inntog i norsk skole Utdanningsdirektoratets undersøkelse i grunnopplæringen: 96 % av landets videregående skoler har digitale læringsplattformer 17 % i barne- og ungdomsskoler (For noen år siden var de digitale læringsplattformer hovedsakelig brukt i fjernundervisning og undervisning i høyere utdanning. De siste årene har de fleste videregående skoler og en god del ungdomsskoler også tatt i bruk LMSer. ) Politisk trykk på at læringsplattformer skal tas i bruk på alle trinn i norsk skole. Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Viten LMS Første tilnærming var å se om oppleggene kunne overføres til LMSene. Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Viten LMS Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Viten LMS Her kan man også velge å bruke tekstbehandlingsprogram i stedet og laste opp svarene i LMSet. Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Man får skilt plattform- og innholdsprodusent Lærere elever jobber i kjent grensesnitt Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

VVV: Tilrettelagt for lærer Viten: Tilrettelagt for lærer Media Læringsobjekter Assets Aktiviteter Viten: Tilrettelagt for lærer Undervisnings- program Lærere forskjellig. Det varierer hvilke områder de har sin faglige styrke. Elever er forskjellige, altså må lærere tilpasse opplegget Rammene er forskjellige fra skole til skole Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Alex Strømme, Øystein Sørborg Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Undervisning- opplegg Vitens innhold Undervisning- opplegg Aktiviteter Objekter Media viten.no (proprietær) Lærings- plattformer selvstendige Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Undervisning- opplegg Vitens innhold Undervisning- opplegg Aktiviteter Objekter Media viten.no (proprietær) Repositorier Lærings- plattformer Andre innholdsleverandører selvstendige Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Undervisning- opplegg viten.no (proprietær) Vitens innhold Undervisning- opplegg Aktiviteter Objekter Media it’s learning Classfronter PedIT SAKAI … skolenettet.no Web Services LOM AICC HACP IMS Content Package IMS QTI IMS Tools Interoperability Specification IMS Digital Repository Interoperability utdanning.no naturfag.no selvstendige IMS Simple Sequencing. The main difference between the Simple Sequencing and Learning Design Specifications is that SS is based on a single learner model while LD is a multi-learner model. For LD, single-learner delivery is an extreme case. Where learners are all working independently of each other, the multi-user co-ordination layers of the LD superstructure are redundant and SS is probably sufficient. Eksterne verktøy filarkiv.viten.no Multimedie- databasen Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Lærerne er viktige, men endret rolle + Lærere er forskjellige + LMSene har gjort sitt inntog + Vitens innhold kan gjenbrukes på ulike måter = Lærere kan: tilpasse undervisningsopplegget (legge til/ta bort/bytte ut/endre rekkefølge) bygge opp egne opplegg av objekter fra Viten sammen med andre ressurser Hypotese Lærerne kjenner LMSet og får nødvendig kursing og hjelp Kan man sette to streker under svaret?  Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Gjennomføring Vitenprogrammet Genteknologi valgt ut Utvalg av 12 lærere som bruker LMSet it’s:learning kjenner viten.no underviser naturfag og biologi 6 stk. fikk programmet satt inn i LMSet (har brukt Genteknologiprogrammet før) 6 stk. fikk programmets læringsobjektene presentert som et fiktivt søkeresultat (har ikke brukt Genteknologiprogrammet ) Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Gruppe 1: Programmet satt inn i LMSet Genteknologiprogrammet kan kjøres like bra i it’s learning som på Viten (men fortsatt proprietær) Lærerne foretrekker å kjøre det i læringsplattform Brukte tidsstyring/mulighet for å aktivere deler etterhvert ”Ofte er det sånn at hvis man bare slipper dem løs på et sånt program så sitter de bare å klikker og gjør det de har lyst til og gjør de tingene de selv synes ser interessante ut, og så hopper de kanskje over ting som lærerne ville at de skulle sett nøyere på da.” Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Tilpasninger gir eierskap Eksempler på endringer: Byttet ut rollespill med kåseri (tverrfaglig samarbeid med norskfaget) Tok ut noen skriveoppgaver og satte inn en flervalgstest Byttet ut oppgaveverktøyet med tekstbehandlingsprogram = mer avansert arbeidsbok (tabeller, bilder osv.) Lærerne kuttet ikke ut avslutningsaktiviteten Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Gruppe 2: Læringsobjektene Få eksempler på at innhold fra Genteknologiprogrammet kan brukes på flere måter Ett eksempel på et egenprodusert opplegg i 3Bi Lite nyskapning som skyldtes muligheter/verktøy i LMS Har liten tid til å lage undervisningsopplegg i læringsplattformen Foretrekker å gjøre tilpasninger i ferdig opplegg Viktigere å åpne opp opplegget enn å dekontekstualisere de ulike læringsobjektene Nyskapning: Har sett: Bruk av tekstbehandler som arbeidsbok. Kunne vært brukt: diskusjonsforum, samskrivingsverktøy, inngått i elektroniske mappa ”Analoge” som kunne vært brukt hvis det var verktøy: tankekart Keeping the the time requirements for teachers are a problem; time to search, to learn how to use the systems and to complete any form-filling when entering LOs into the system (Koppi and Lavitt, 2003). In a study that included teachers, Littlejohn et al (2003) similarly found time an issue, including the time to evaluate LOs (to see if they are worth using). Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Alex Strømme, Øystein Sørborg Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Undervisning- opplegg Vitens innhold Undervisning- opplegg Aktiviteter Objekter Media viten.no (proprietær) Lærings- plattformer selvstendige Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Lærere synes at LMS gir økt kommunikasjon med elevene (supplerer) Lærerne er positive Lærere synes at LMS gir økt kommunikasjon med elevene (supplerer) LMSene it’s:learning og Classfronter gir lite rom for digitale læremidler Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

EU-prosjektet Celebrate: Læringsobjekter kan bli hentet ut og brukt av lærere i ulike fag i ulike kontekster i klasserommet av lærere som benytter mange forskjellige pedagogiske modeller CELEBRATE Evaluation Report R. McCormick et. al 2004 Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

”Jeg ville vel foretrekt å ha det på it`s learning ja ”Jeg ville vel foretrekt å ha det på it`s learning ja. Det er der elevene er vant til å oppholde seg, holdt jeg på å si. Da slipper man dette med et ekstra brukernavn og passord som de da må ha” Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Lærerprofiler Utarbeider en ”profil” av de ulike lærerne Hvorfor gjør lærerne som de gjør? Kvalifikasjoner Erfaring Personlig preferanser Rammer, ulike betingelser Tilbud av faglig materiale Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Gjennomføring ”preintervju” i form av spørreskjema fokusgruppe/kursing klasseromsundersøkelse (video) postintervju tilgang til lærernes ”versjon” i it’s:learning Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Inntrykk så langt Lærere er forskjellige – de har hver sin stil Vil bruk av LMS og læringsobjekter legge til rette for ulike læreres stil? Vitenprogrammet er meget gjennomtenkt Vil viktige elementer fra GT i viten.no gå tapt i et LMS? Ja takk, begge deler! Ja I liten grad Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

viten.no VITENs Innhold Læringsobjekter LMS Undervisnings- opplegg CMS AICC HACP LOM Repositorier dsf LOM Undervisnings- opplegg CMS IMS Content Packaging IMS Simple Sequencing (Learning Design) Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

s VVV forsøker å holde seg til eStandarder som sikrer interoperatibilitet mellom ulike plattformer og teknologier (SCORM, AICC, LearningDesign). Standardene er under utvikling Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

LMSenes inntog LMSene har gjort sitt inntog i norsk skole LMS – Learning Management System VLE – Virtual Learning Environnment Elektronisk læringsmiljø For noen år siden var de digitale læringsplattformer hovedsakelig brukt i fjernundervisning og undervisning i høyere utdanning. De siste årene har mange videregående skoler og en god del ungdomsskoler også tatt i bruk LMSer. Politisk trykk på at læringsplattformer skal tas i bruk på alle trinn i norsk skole. LCMS – Learning Content Management System Digital læringsplattform CLE - Collaboration and Learning Environment Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Alex Strømme, Øystein Sørborg Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Alex Strømme, Øystein Sørborg Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Alex Strømme, Øystein Sørborg Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Viten programmene Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

viten.no Vitens Undervisnings- innhold opplegg LMS Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Viten LMS Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Verktøy for å produsere, laste opp og administrere oppgaver, innhold og undervisningsopplegg Samarbeidsverktøy (diskusjonsforum, intranett, kalendere) Verktøy for vurdering og karaktergiving Kontrolleringsmuligheter for tilgang til læringsressurser/digitale læremidler Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Klasseromstypologi Sten R. Ludvigsen, 2000 Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Læring i klasserommet ”Det tradisjonelle klasserom” Kunnskapsoverføring fra lærer til elev ”Det konstruktivistiske klasserom” Betydning av elevens egne aktiviteter og konstruksjon av kunnskap Eleven selv, i samspill med andre, som aktivt må relatere ny kunnskap til hva de kan fra før ”Klasserommet som læringsfelleskap” Elevene produserer kunnskap som de deler med hverandre Kunnskapen forankrer elevene i det samfunn de lever i Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

IKT i de ulike ”klasserommene” ”Det tradisjonelle klasserom” Drill, øvelser, teknikk, hukommelse, kognitive og tekniske ferdigheter ”Det konstruktivistiske klasserom” Verktøy som støtter individuell konstruksjon av kunnskap Visualiseringsverktøy, animasjoner, simuleringer ”Klasserommet som læringsfellesskap” Informasjon må omformes ved hjelp av refleksjon i læringsfellesskapet Diskusjoner/debatter, oppdatert informasjon, lokal forankring,”off-line aktiviteter” Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Klasseromstypologi Sten R. Ludvigsen, 2000 Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Utvikling av Vitenprogram Læreplaner Idè til et viten-program Ekspertteam: Fagekspert Fagdidaktiker Programekspert Lærer/elev viten program Utprøving i klasserommet Evaluering av resultater Revisjon Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

IKT er en del av ungdomskulturen IKT er en del av ungdomskulturen. Bruke utstyr som er hjemmebanen for ungdom Bruke eksempler, vinklinger som er interessant og spennende for ungdommer, der det er mulig Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Alex Strømme, Øystein Sørborg Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

GT på viten.no fra ”A til Å” Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Celebrate EU-prosjektet Celebrate: dele opp nettbasert innhold i mindre læringsobjekter slik at objektene kan gjenbrukes på flere ulike måter prosjekt som har gitt skoler tilgang til en nettbasert database med læringsobjekter http://celebrate.eun.org Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Læringsobjekter Definisjoner: A Learning Object is an independent and self-standing unit of learning content that is predisposed to reuse in multiple instructional contexts. Polsani (2003) A Learning Object is an aggregation of one or more digital assets, incorporating meta-data, which represent an educationally meaningful stand-alone unit. Dalziel (2002) Læringsobjekter skal være beskrevet med såkalte metadata slik at objektet blir søkbart i databaser Læringsobjekter skal kunne gjenbrukes i flere sammenhenger Læringsobjekter skal være uavhengig av hvilken læringsplattform man bruker Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

IKT System for tilbakemelding fra læreren eller fra programmet Automatisering av ulike operasjoner som for eksempel lagring, tilbakemeldinger og rapporter/statistikk i forbindelse med oppgaver Muligheter til å redigere og endre innhold i oppgaver og svar Ulike måter for elevene å presentere kunnskap på Delte arbeidsrom (Shared work space) Framstilling/visualisering av dynamiske prosesser A. McFarlane – ITU konferansen 2004, Oslo Alle disse aspektene er allerede viktige i Vitenprogrammene, men de kan bli styrket ved overgangen til LMSene. Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

viten.no Vitens Undervisnings- innhold opplegg LMS Kan ikke i dag få flyttet alle Vitenprogrammene over i LMSene. Genteknologiprogrammet er takknemlig å jobbe med i så måte. Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Kjenner du til nettstedet www.utdanning.no? Har ikke hørt om det: 29 % Vet hva det er, men har ikke vært inne på siden: 22 % Har vært inne på siden noen få ganger: 45 % Kjenner godt til siden og bruker den jevnlig: 4 % Legg til læringsressurs fra repositorie Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

genteknologi x Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Alex Strømme, Øystein Sørborg Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Alex Strømme, Øystein Sørborg Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Forskningsspørsmål Lærere er forskjellige – de har hver sin stil Vil bruk av LMS og læringsobjekter kunne hjelpe lærere å bruke Genteknologiprogrammets innhold i sin egen kontekst? Vitenprogrammet er meget gjennomtenkt Vil viktige elementer fra GT i viten.no gå tapt i et LMS? Konsekvens: Følge ulike lærere tett over 1 år Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Fra Viten Our challenge is to provide pedagogically sound Internet based curriculum materials that are also in tune with the technological advances available. Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

Ulike lærere og forhold Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

LMSenes inntog LMSene har gjort sitt inntog i norsk skole Spørreundersøkelse 2004 blant Vitenbrukerne (250 stk): 66% har et LMS Utdanningsdirektoratets undersøkelse i grunnopplæringen: 96 % av landets videregående skoler digitale læringsplattformer, andelen barne- og ungdomsskoler er langt lavere. Undersøkelser: datamaskinene i liten grad brukes integrert i fagene ITU Monitor: Kløvstad og Kristiansen, 2004 elevene jobber med få læringsaktiviteter inne i selve LMSet Virtual Learning Environments For European Schools: A Survey And Commentary, European Schoolnet, 2003 (For noen år siden var de digitale læringsplattformer hovedsakelig brukt i fjernundervisning og undervisning i høyere utdanning. De siste årene har de fleste videregående skoler og en god del ungdomsskoler også tatt i bruk LMSer. ) Politisk trykk på at læringsplattformer skal tas i bruk på alle trinn i norsk skole. Alex Strømme, Øystein Sørborg Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU