ASQ – Ages & Stages Questionnaires

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Det Store Spranget En modellutprøving ved Habiliteringssenteret
Advertisements

Hva har vi oppnådd i psykiatrien
Program for foreldre, barn og lærere Carolyn Webster-Stratton, Ph.D.
Hva slags spørsmål skal man stille på hvilke nivåer?
Når skal Ta med troen hjem – samlingene være?! Vi anbefaler å bruke tiden under menighetens faste gudstjeneste til slike samlinger. Samlingen kan holdes.
PROSJEKTET OM KOKO OG FLYPLASSEN SOLSTRÅLEN
«På lag med familien» En fokusgruppeundersøkelse om helsesøsters arbeid med overvekt blant barn Gerd Olaug Kallevik Presentasjon: Gerd Olaug Kallevik,
Hjemmeoppgave 1: Å høre etter NAVN: ……………………………….. DATO: ……………………….
Fra barnehage til Vgs: RELASJONER GODE BYGGE Å Motsatt av mobbing…..
Hvordan intervjue en forsker?
UNDOM OG PSYKISK HELSE. Hva ser vi, og hva gjør vi?
Utredning av utviklingshemming hos voksne
FAMILIENS HUS Hvor: Hoff Terrasse 20 (Senter for familiebarnehager)
HVORDAN MØTE MENNESKER MED SAMTIDIG RUS- OG PSYKISKE LIDELSER 21.September 2011 Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken Bærum DPS.
Rita Lucia Endresen. Medlem NFU´s Landsstyre Den første person med utviklingshemming som er medlem i Landsstyret i egen organisasjon.
HABILITERINGSLØPET Utskriving Oppfølging Rapporter
Livsstilskolen for hele familien Små skritt -store forandringer
E-læringskurs i blodtransfusjon - erfaringer
Tidlig inn- opplæringspakka Barn i rusfamilier Barn som bekymrer
- en nyttig test i demensutredningen?
Barnevernsbarns erfaringer- utdanning og helse
Barnehagepersonalets betydning i barns liv
Evaluering Kurs i utdanningsprogram våren 2013 Karriereenhetene i Oslo 4-5. juni 2013.
Bruker- og medarbeiderundersøkelser 2012 – Tilnærming, hovedkonklusjoner og resultater KONGSVINGER KOMMUNE.
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
Samhandlingskonferanse Samarbeid SI og kommunene Victoria Hotell, Hamar 6. februar 2013 Heidi Tessand, psykolog Hjelper´n Ski kommune Se blogg og linker.
Traumer og posttraumatiske reaksjoner blant nåværende og tidligere omsorgsplasserte Et samarbeid mellom Institutt for klinisk psykologi, Universitetet.
Drammen kommunes arbeid for å forebygge kjønnslemlestelse hos jenter
LØFT ER TØFT særlig i SFO
Avdeling for sosionomutdanning
Ett er nødvendig!.
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Læring prosjektpraksis Førsteamanuensis Prosjektledelse,
Mestring og forebygging av depresjon
eksempel problemstilling
Undersøkelse om undervisningsmateriell for psykisk helse
BAKGRUNN FOR PROSJEKTET
Pårørendes forhold til tvangslidelse.
Hvilke familietilbud trenger de yngste
Når mor og far får demenssykdom Astrid Håland sept
«Tidlig innsats» Spesialundervisning.
ERFARINGER OG ETISKE UTFORDRINGER VED BEHANDLINGSAVKLARING SETT FRA EN SYKEHJEMSOVERLEGE NAVIDA HUSSAIN.
Og.
Kapittel 36 Reza forteller om sin arbeidserfaring.
Prosjekt barn og unge i Hedmark
Kapittel 2 oppgave c Preteritum eller perfektum?
SEVU-PPT Kirsten M. Bjerkan
Hva skjer med klienten i brukerens tidsalder? Ingerid Aamodt
Hilde Holen / Svein Liane sept -07
Side 156 – 158 Hvilke pronomen mangler?
Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
Musikkfa get Korleis blir innhaldet, organiseringa og undervisninga no, då?
Av Kari, May Linn, Silje og Hanne
Bydel Søndre Nordstrand - URO Fagtorg
Bakgrunn RISKBA prosjektet i Bydel Ullern
Kapittel 2 oppgave h Bind setningene riktig sammen og med logisk innhold.
ET HELHETLIG OG TILPASSET TILBUD TIL RETT TID
Språket i kommunane Innleiing ved Nils Ulvund og Jan Magne Dahle.
Loen 23. og 24. mars Anne K F Midtbø Barnehagen som læringsarena Utfordringar i ny rammeplan for barnehagen sett frå kommune- administrasjon Anne.
Samtale rundt bruken av MI til barn ved hjelp av noen kasus
Problemløsning.
RELASJONELT PERSPEKTIV PÅ ARBEID MED PROBLEMATFERD I SKOLEN
EPDS Erfaringsdeling. Edinburgh Postnatal Depression Scale Utviklet i 1987, for å oppdage depressive symptomer hos kvinner som nylig har fått barn. Studier.
 Velkommen som foresatt.  Velkommen som samarbeidspartner.  Stolte av skolen vår. Håper det smitter.  57 elever så langt. Et veldig levende tall…
Adoptivfamiliers erfaringer med hjelpeapparatet En kvalitativ undersøkelse i forbindelse med spesialistpermisjon, foretatt av psykologspesialist Marthe.
Innskoling på Sørbø VELKOMMEN.
ERFARINGER MED KOLLEGASTØTTE Legeforeningen Støttelegers syn på støttekollegaordningen Tidsskr Nor Legeforen nr.4, 2016 Psykologforeningen Retningslinjer.
Vansker i relasjonen mellom foreldre og små barn: Effekt av manualisert Marte Meo Magnhild Singstad Høivik NTNU, Det medisinske fakultet, RKBU Nasjonalt.
Prosjekt tverrfaglig samarbeid barn/unge i Nordre Land kommune
Utskrift av presentasjonen:

ASQ – Ages & Stages Questionnaires Foreldreutfylte skjema for screening av born si utvikling Torjus Ødelien Psykolog, Førde BUP

Disposisjon Kva er ASQ Foreldrerapportering Skjema Fordeler Skåring Praktiske døme – video Kliniske erfaringer – Camilla Voss ASQ:SE (Social-Emotional) – Hanne Braarud

Kva er ASQ? Screening av utvikling Screening - finne dei borna som skal ha vidare undersøking. Differensiere rundt ein grenseverdi. Utvikling – motorikk, språk og sosial funksjon målt mot aldersforventning Ingen fullverdig eller diagnostisk undersøking. Lite prediktiv verdi av milepæler, men viktig for å oppdage ulike problemer. Utvikling: ”Den prosessen… som… fører til at et barn får sine fysiske, kognitive og personlighetsmessige egenskaper, og etablerer sine personlige relasjoner og sin plass i samfunnet.” (Tetzchner, 2001)

Skjema Delskalaer 19 aldre Kommunikasjon Grovmotorikk Finmotorikk Frå 4 mnd til 5 år; 2 mnd intervall til 2 år, 3 mnd intervall til 3 år, 6 mnd intervall til 5 år. Nynorsk og bokmål Opptrer truleg i heimen Ja/ Av og til/ Ikkje enno Delskalaer Kommunikasjon Grovmotorikk Finmotorikk Problemløysing Personleg/ sosialt Generelle spm.

Foreldrerapportering Forskning dei siste tiår viser at foreldrerapport kan være pålitelig og gyldige. Like gode som standardiserte testar for å identifisere Kognitiv forseinking Språkleg forseinking ADHD Skulerelaterte problem

Foreldrerapportering Problem Vanskar med å lese eller forstå Psykisk helse Kultur og språkforskjellar Relasjon til hjelpeapparatet Fagfolk kan underestimere borns meistring Foreldre ser barnet meir og i tryggare omgjevnader. Kan betre sjå åtferd som er i ferd med å manifestere seg.

Fordeler Tillegg til andre vurderingar - kvalitetssikring Lett å kommunisere resultat vidare Oppgåver med normer som gir standardisert skåre vs. kvalitative vurderingar. Lett observerbare aktiviteter Foreldre får ”nye auge” på barnet

Andre fordeler Talfesting av foreldrebekymring Tette intervall i alder Norske normer Enkel skåring (ev skåring i excel)

Praktiske døme Teken ut pga video/ stor datamengde

Kliniske erfaringer med bruk av ASQ Psykologspesialist Camilla Voss

Ulik bruk av ASQ Som utgangspunkt for utviklingsvurdering Som utgangspunkt for tilråding om tiltak Som basis for tverrfaglig og/eller tverretatlig samarbeid Som ”inngangsbillett” til lite motiverte foreldre Som langsgående vurderingsinstrument av utvikling Som pedagogisk hjelpemiddel for å beskrive hva utviklingsvurderinger er og kan brukes til

Kasuseksempel Trine nå 30 mndr ble undersøkt med bla ASQ ved 12 mndrs alder. Foreldrene hadde nylig skilt lag, og det var bekymring for utviklingen fra far. Mor mente hun var som andre 1-åringer.

1.Undersøkelse 15 mndr. Mor samtykket etter hvert til undersøkelse dersom hun fikk ha full kontroll med og innsyn i hva som skulle gjøres og informeres før far. Hun fylte selv ut ASQ og syntes det gikk ganske greit. Resultat: Kommunikasjon –forsinket Grovmotorikk- normal Finmotorikk –på grensen Problemløsning- forsinket Personlig/sosialt-normal

Tiltak 1.fase Mor var overrasket over resultatet, men gikk med på videre utredning Utredningen bekreftet vansker med kommunikasjon. Normale evner. Trine virket noe passiv og uglad. Tiltak ble iverksatt både hjemme (Marte Meo) og i barnehage (spes.ped.tiltak) Mor ønsket ikke hjelp for egne vansker i forbindelse med separasjon.

Evaluering av tiltak Mor avbrøt Marte Meo-behandling, syntes den var for krevende Mor stilte spørsmål ved om far kunne ta mer omsorgsansvar for Trine som nå var blitt 18 mndr. Hun følte seg i dårlig form psykisk og ville ta imot hjelp. Far sa nei til å ta over omsorgen for en periode, men besøkene hos ham ble forlenget. Utviklingen i barnehagen var positiv når det gjaldt kommunikative ferdigheter, men de syntes Trine den siste tiden var blitt noe mer stille og passiv.

2.Undersøkelse 22 mndr. ASQ resultat Kommunikasjon : i grenseområdet Grovmotorikk: i grenseområdet Finmotorikk: normal Problemløsning :normal Personlig sosialt :normal

Tiltak 2.fase Mor har tatt imot og følger opp individuell behandling. Hun forteller at hun er deprimert, men har begynt å komme seg. Mor ber om at Marte Meo behandling blir gjenopptatt, og det blir gjort. Barnehagen fortsetter sitt opplegg. Det blir satt i gang besøksordning med farmor ettersom far har flyttet langt og ikke kan ha så ofte besøk.

Undersøkelse 30 mndr. (mors ønske) ASQ resultat Kommunikasjon : normal Grovmotorikk: normal Finmotorikk: normal Problemløsning :normal Personlig/sosialt: normal

Vurdering Et barn i fare for skjevutvikling blir fanget opp tidlig Mor og barn får hjelp (far fikk tilbud, men takket nei) Mor får delta aktivt i undersøkelsen ved bruk av ASQ. Hun har tillit både til behov for tiltak og vurdering av fremgang Mor ser både subjektivt og objektivt (ved hjelp av ASQ) at det går bra med Trine

Foreløbige erfaringer oppsummert Godt innledende screeninginstrument, men det kan være viktig å få vurderinger med ASQ av barn på flere arenaer (hjemme, barnehage, besøkshjem eller annet) Letter kommunikasjon om hva barnet strever med fordi man kan være mer sikre på å snakke om /bedømme samme fenomen enn ved rent skjønnsmessige beskrivelser Andre mer grundige utredningsmetoder må brukes supplerende før konklusjon om utviklingsvansker Det er behov for screening av sosial og emosjonell utvikling i tillegg. Skalaen personlig/sosialt beskriver mest selvhjelpsferdigheter og betegnelsen er derfor litt misvisende

Hanne Braarud RBUP www.rbup.uib.no