Kredittkrisen – strukturelle utfordringer i Norge og Norden Sparebankforeningens årsmøte 9. oktober 2007 Jon Gunnar Pedersen 03/04/2017

Måtte du leve i interessante tider… Dette er de mest spennende ukene i internasjonal finans vår generasjon vil oppleve Prinsipper og metodikk satt inn for å takle tidligere kriser har vist seg ikke å være kalibrert for omfanget av dagens krise Utfallet av krisen vil bli Nye nasjonale reguleringer Nye internasjonale reguleringer Betydelig og langvarig statlig eierskap i mange finansinstitusjoner Nye fora for krisehåndtering Avvikling av en del nye – og gamle – forretningsmodeller, og en ”back to basics”

Det skulle ikke ha overrasket noen…

Hva er spesielt med denne krisen? Ikke en soliditetskrise Institusjonene går rett fra Investment grade til bankerott Ikke en tradisjonell likviditetskrise Bokført kortsiktig gjeld gir ikke grunn til stor bekymring Selv institusjoner med solid fundingbase får nå ikke normale kreditter, og sentralbankenes tradisjonelle tiltak virker ikke raskt Først og fremst en tillitskrise Hvem var det egentlig som endte opp med subprime-tapene? Hvem er det egentlig som har garantert for boliggjelden? Hvem er det egentlig som har tilstrekkelig likviditet?

Det er ikke noe spesielt i det som ligger bak oss Dotcom bubble Burst in 2000 Risk of recession 11/9-2001 Central Banks stimulated the economy Cut interest rates Investors sought Riskier investments Lenders took on Greater risks People refinanced Their mortages 2000 - 2003 Housing prices, U.S. Increased foreclosure Losses, write-downs bankruptcies Decrease in consumer Spending, decrease in Economic growth 2003 - 2006 More difficult to Refinance

6

Opportunistisk opptreden har forsterket krisen De mest lønnsomme derivatforretningene viste seg ikke å ha resiprositet i muligheten til å reise likviditet Kundene kunne kreve likviditet raskere enn bankene kunne skaffe den Short-salg brukt for å skape negative spiraler, ikke bare som hedging og sikring En liten andel av aksjene - men en stor andel av handelen Ikke kongruent innsyn i long- og shortposisjoner Store banker ønsket en mer rettferdig prising av ulike risiki Men kunne eller ville ikke vise hvordan de var bedre sikret enn mindre aktører

Bankenes balanser Tilgodehavender utenfor balansen Forpliktelser utenfor balansen Derivatene ga investorene likviditet på aktivasiden Man fikk godt betalt for å gi investorene likviditet også på passivasiden Investerings-banken som skrev deirvatene begge veier tjente best margin på å gi god likviditet begge veier – men ikke for seg selv Her vet vi ikke hva som skjer Tradisjonelle aktiva Kortsiktig funding Dette ventet vi Langsiktig funding Egenkapital Det vi har reguleringer mot

Effekten av short-handel Aktiv handel Sporadisk handel og porteføljevekting Stabilt eierskap SHORT

Effekten av short-handel Aktiv handel Aktiv handel Ingen erfaring med langsiktige short/long-posisjoner Spesielt tydelig i Norge: Langt mer åpenhet om long-posisjonene og deres eiere Hedgefond: Kort historie og usikkert rykte Sporadisk handel og porteføljevekting Stabilt eierskap SHORT SHORT

Hovedutfordringen: Den “nye” utlånsmodellen Lavere innskuddsdekning og økt funding gjennom salg av boliglån til obligasjonsmarkedet Når risikoen ikke ligger på deres egen balanse, ble bankenes insentiv til forsiktig kredittvurdering svekket Source: BBC

Nedgraderinger av særskilt sikrede obligasjoner

Flukt til kvalitet de siste tre måneder

Flight to safety… yeah, right…

Nye funn av olje og gass nådde toppen på 60-tallet Oil discoveries and -production 1930-2050 60 50 This is a new world order 40 Billion barrels 30 Production 20 Giant find in Brazil 10 Discovery reached a peak in the mid 1960s, as now confirmed by no less than ExxonMobil, the World’s largest oil company. It has been falling: despite a worldwide search, always aimed at the biggest and best prospects; despite improved geological knowledge and understanding; despite great technological progress; despite favourable tax treatment of exploration expense. If more could have been found, it would have been. Accordingly, there is no reason to expect the trend to change direction. Extrapolating the future trend is straightforward. 1930 1950 1970 1990 2010 2030 2050 Discoveries* - historic Future discoveries *Source: IHS

Viktigheten av industrisektoren. 1965-2004 Utviklingen i Kina har jevnt over fulgt samme utviklingsbane som Japan og Korea har vært igjennom Etter en periode med industrialisering og utbygging av infrastruktur blir servicenæringen en viktigere del av næringslivet Når inntektene når ca. USD 15.000 pr. innbygger (kjøpekraftskorrigert), har industriens andel av BNP som regel begynt å falle Sammenlignet med andre land på samme velstandsnivå, har Kina en usedvanlig høy andel av økonomien i industrien

Vi går ikke mot dårlige tider; vi kommer fra spesielt gode tider Fastlandsveksten I Norge i 2007 var 6,2 pst. – den høyeste på mer enn 25 år. ”Nedgangen” i norsk økonomi består i at denne vender ned mot en langtidstrend på 2-3 pst. p.a. i løpet av de nærmeste årene Arbeidsledigheten ventes likevel å øke noe, til rett over 3 pst. I Sverige har BNP-veksten ligger lavere, og til dels noe lavere enn ventet. Der er arbeidsledigheten om lag 6 pst., og forventningsbarometrene tyder på pessimisme om den fremtidige økonomiske utviklingen Figuren til høyre viser vår spesielt gunstige situasjon i det nye verdensmarkedsbildet. Særlig Norge (inkl. fastlandet) har nytt godt av at vi importerer mange industrivarer, som nå kan hentes i lavkostland samtidig som disse etterspør norske varer. Sverige er mer vanskelig stillet, med en fortsatt høy andel industrisysselsatte i ferdigproduksjon Når oljesektoren trekkes inn, gjør oljeprisutviklingen at vi kommer ekstremt gunstig ut de siste årene TERMS OF TRADE 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 200 80 90 190 180 170 160 130 120 110 100 Sverige Danmark Norge (tradisjonelle varer) (totalt)

Husholdningenes disponible realinntekt og konsum. Vekst fra året før Konsekvensene av den sterke økonomiske veksten har vært et gullkantet tiår for norske husholdninger. Det har vært vekst i deres disponible realinntekt hvert år i perioden, og selv i det svakeste året (2001) har den ikke ligget under 1 pst. Det ventes rundt 2,5 pst. i år. Konsumet har økt i takt med dette. Men selv om økningen de siste årene har vært noe sterkere enn økningen i realinntekt, har husholdningene både vist evne til selvkorrigering og rask tilpasning til nye vilkår Når statsfinansene er trygge, er husholdningenes behov for ”sparebuffer” mindre. I motsetning til mange andre europeiske land, regner nordmenn flest med en rik stat fremover Husholdningenes disponible realinntekt Vekst i husholdningenes konsum 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

God grunn til å følge trygghet for offentlige finanser Offentlig overskudd i % av BNP Målt i pst av BNP ligger Norge blant de aller beste i verden mht. overskudd på statsbudsjettet I 2002 og 2003 hadde for eksempel Sverige et budsjettunderskudd tilsvarende om lag 1 pst av BNP

Hvem har ikke gjort jobben sin? Ratingbyråene Fanget ikke opp de reelle risikiene Svarte med å “melde seg ut” Investorene Har ikke priset risiko riktig Finansinstitusjonene Har ikke hatt god nok kobling mellom off og on balance sheet Myndighetene Vært opptatt av mark-to-market - på en måte som gjør at man har lagt risiki ut av balansen Har ikke sikret transparent risiko og kongruent markedsposisjon mellom long og short OG FOLK FLEST: Lånere som ikke gjør opp for seg

Storbankenes tap og nedskrivninger Kilde: Bloomberg per 12. aug. 08

60 pst. av utlånene ligger hos åtte banker Vekst i innenlandsk kreditt til husholdninger og ikke- finansielle foretak Åtte banker har 60 pst. av utlånene – DnB NOR alene har like mye som de syv andre De fire største sparebankene er SpareBank 1 SR-bank, Sparebanken Vest, SpareBank 1 Midt-Norge og SpareBank 1 Nord-Norge Markedsandeler 2007. Utlån til kunder. De største kredittinstitusjonene eks. Husbanken og Statens Lånekasse for Utdanning Utlånsvekst til personkunder The four largest savings banks consists of SpareBank 1 SR-Bank, Sparebanken Vest, SpareBank 1 Midt-Norge & SpareBank 1 Nord-Norge Kilde: Kredittilsynet

Forskjeller i Norden Finske banker har hatt veldig høy innskuddsdekning, mens islandske banker har hatt tilsvarende lav Det er ikke overraskende at de som har hatt største behov for funding også er de som har vært mest utsatt i det internasjonale finansmarkedet Forskjellene i nivåer landene imellom er langsiktige, og vil påvirkes av definisjonen av innskudd. Det er liten forskjell i praksis på sertifikatmarkedet og innskuddsmarkedet for større innskudd. Og i Danmark eksisterer et helt eget obligasjonsmarked, der hvert enkelt boliglån egentlig er en form for særskilt, individuell obligasjon Innskuddsdekning i kredittinstitusjoner1) i nordiske land. Innskudd fra kunder i prosent av utlån til kunder. 2001 – 2007

Mindre av fundingen kommer fra egne bankinnskudd Lave renter og sterk utlånsvekst har ført til at innskuddsdekningen i bankene har blitt svakere Det var et sterkere fall på slutten av 1990-tallet, da norske banker fikk en mer internasjonal finansieringsmodell. Dette hang også sammen med at boliglån da ble flyttet fra livselskapene til bankene Noen banker, bl.a. DnB NOR, har forsøkt å gå imot trenden. Dette gjelder også noen mindre banker, inkludert de islandske. De har i noen grad lykkes, men selv inn i 2008 er det ingen omfattende reversering av trenden til stadig fallende innskuddsdekning Innskuddsdekning i norske banker Norske bankers innskuddsdekning i % av brutto utlån. 1. kv. 00- 1.kv 08

Bankene har økt innlåningen fra pengemarkedet For å kompensere for innskuddsbortfallet, har bankene søkt finansiering i pengemarkedet I de siste årene har de også fått bedre muligheter til dette, gjennom bl.a. innføring av særskilt sikrede obligasjoner Imidlertid har deler av fundingkilden for norske mellomstore banker blitt svakere. Mye av dette kom internasjonalt fra bl.a. tyske landesbanker Det er mange tegn til at DnB NOR spiller en større rolle i fastsettingen av innlånsmarkedet for norske små og mellomstore banker nå enn på slutten av 1990-tallet (da DnB NOR jo heller ikke var én bank) Norske banker og kredittforetaks finansieringskilder i % av brutto utlån. 1 kv. 00 – 1. kv. 08.

Det er de store bankene som låner ute De store bankene – spesielt DnB NOR – som låner ute, er truffet av den internasjonale kredittkrisen Fundingkostnadene for banker har gått opp uansett hvor solide de har vært. DnB NOR og de store bankene har gjennom ulike måter søke å ”importere” denne merkostnaden til det norske markedet, men har ikke lykkes helt (men Roskilde Bank kan få betydning) Som nevnt tidligere, og som figuren viser, er DnB NOR nå den reelle innlånskanalen mot det internasjonale markedet for flere og flere banker. Småbankene låner mindre og mindre i utlandet selv Figuren lyver litt – noen av de små bankene som lånte mye ute er blitt borte i perioden (for eksempel Nordlandsbanken) Norske bankers kortsiktige utenlandsgjeld i % av brutto utlån. 1. kv. 00- 1.kv 08

Bankenes rentemargin har bunnen bak seg Bunnen ble nådd i 2007 Selv om vi har bunnen bak oss, ligger samlet margin i gjennomsnitt under 2,5 pst. (250 bp) Det er en sammenheng mellom absolutt rentenivå og rentemarginen. Men rentemarginen har også blitt drevet nedover av økt konkurranse, mer effektiv produksjon og lavere tap. Bankenes modell for å beregne gjennomsnittlige forventede tap har kommet ut med lavere og lavere tall Bankenes rentemargin 1. kv. 1987 – 2.kv. 2008

Utlånstap i pst. av brutto utlån til sektoren, 1997-2007 Det mest påfallende er at det har vært en betydelig forskjell mellom næringslivsmarkedet og privatmarkedet. I det siste tiåret har utlånene til privatmarkedet aldri hatt over 0,1 pst. tap i ett enkelt år. Dette har åpenbart vært med på å korrigere risikovurderinger og dermed marginkravet og kapitaldekningskravet bankene i praksis opererer med, nedover Selv om tapene fortsatt er lave (og like i både næringsliv og privatmarkeder), er de økende fra 2006 gjennom 2007 og inn i 2008 Bedriftsmarkedet Personmarkedet

Utlånstap i høyere risikosegmenter Også for forbrukslån har tapene vært lave. Men her har vi også i nyere historie tap på opptil 2,8 pst. av utestående lånevolum (2003) Denne bransjene opererer selvsagt med en langt høyere rentemargin Den har også en høyere andel misligholdte lån, og mens forholdet mislighold/tap i bankene er ca. 2:1, er det for forbrukslånene nærere 4:1 eller 3:1 Det er i dette segmentet vi kan vente tapene kommer først Utvalget selskaper: GE Money Bank (NUF), Citibank (NUF), DnB NOR Kort (Cresco), Enter Card, Finaref, Ikano Finans, Europay Norge, Diners Club Norge, Santander Consumer Bank, SEB Privatbanken, Nordea Finans, Skandiabanken (NUF), yA Bank og Svea Finans (NUF) Kilde: Kredittilsynet

BnP Fastlands-Norge. Årlig volumvekst. Pst. 1971 – 2011E 2.5 BnP Fastlands-Norge. Årlig volumvekst. Pst. 1971 – 2011E Veksten i norsk BNP økte i 2. kvartal 2003, og nådde en topp med 6,2 pst. i 2007 Gjennomsnittet siden 1971 har vært 3,0 pst. p.a. Boomen i femårsperioden 2003-2008 har vært forårsaket av en sterk vekst i bedriftenes investeringer (inkl. oljeinvesteringer), positiv utvikling i eksportmarkedene, høy etterspørselsvekst hos husholdingene og god tilgang på arbeidskraft SSB venter en sterkere oppgang i 2011 (3,2 pst.), pga. fornyet vekst i internasjonal økonomi Anslag NB BNP vekst 1.4 1971 1975 1985 1980 1990 1995 2000 2005 2010E Source: SSB & Norges Bank

Hva hender nå? Krangel i USA Krise i andre land Utenkelig at man blir helt enige midt i en presidentvalgkamp Krise i andre land USA er ikke de eneste som har utfordringer i boligmarkedet Risikopremiene skal opp Politisk risiko Geologisk risiko Teknologisk risiko Finansieringsrisiko Kredittrisiko Inntjeningsestimatene skal ned Dette blir ikke den eneste krisen uten fall i selskapenes inntjening Short-handel blir mer risikofylt Jo mer den lykkes, jo mer risikabel blir den

Ti strukturelle endringstrekk Banknæringen blir mer nasjonal igjen Ikke bare en utfordring for Island – også for Storbritannia, Nederland og Sveits Endring ikke bare for de bankene som ble tatt over – også for dem som nesten ble det Banknæringen blir mer bank igjen Drevet av interne krav og eksterne reguleringer Man skal vite hvilken risiko det er denne banken har tatt – slutt på helt balanseavlastende forretninger Banknæringen må bli enda mer lønnsom Det er milliarder å betale tilbake, og risikopremiene er økt Til gjengjeld kan sentralbankenes renter gå noe ned Banknæringen må bli mer solvent Glem eventuell kapitalhenting som følge av Basel II

Ti strukturelle endringstrekk Tilsynsnæringen blir mer overnasjonal Dagens modell er ikke bærekraftig i en global økonomi Det blir større forskjeller bankene imellom Med mer reelle risikopremier blir noen forretningsmodeller umulige for enkelt banker Banker må skape sterkere og mer forpliktende samarbeid Etablering av protektor/klient forhold eller ”club deals” Store banker får oppryddingsmuligheter hos de små Mer betalt for ”wholesale banking” igjen Markedsplassene blir mer oversiktlige Reversering av deler av MiDIF – færre alternative markedsplasser Synliggjøring av shorthandel – samme innsyn som for long

Ti strukturelle endringstrekk Mindre valgfrihet i regnskapsrapporteringen Krav om likebehandling av samme aktivum Dårligere fungerende derivatmarkeder Prisingsmodellene (spesielt mht likviditet) må omkalibreres, mangel på mellom-menn

Hvor skal investorene være? Det er ikke over. Sørge for at du kan overleve Reduser belåning Fortsatt premie på likviditet, skaper enda større premie på likviditet Det er ikke alle råvarer som er realaktiva. Varer som svinger 50% i pris på seks måneder er ikke noen ”safe haven” Se mot aksjer som har Liten operasjonall risiko Liten finansieringsrisiko Liten kontraktsrisiko Stabile tvers gjennom forbruksendringer God verdi også hvis virksomheten går i run-off Nye forretningsmuligheter Work-outs for selskaper som ikke har sikret egen finansiering Kontanter mer verdt enn noensinne De største formuene skapes nå, i oktober 2008