Rusmisbruk og psykiske lidelser Terje Skjolden Nina Annie Burkeland Psykiatrisk Ungdomsteam (PUT) Nidaros DPS St. Olavs Hospital 27.02.14

http://www.youtube.com/watch?v=--z4YzxlT8o Methamphetamine – ”America’s most dangerous drug”

Tema Rus og psykiske lidelser Avhengighet/Diagnose Rusmidler - virkning Behandling Pårørende - utfordringer

Forekomst Mindre dop blant 15 – 20 åringer Økt eksperimentering i gr 21 – 30 år – men ikke økning i gjentagende bruk SIRUS (Statens Institutt for Rusmiddelforskning) aug 09 www.sirus.no

Forekomst 15 - 20 Ungdomsundersøkelsen Økning alkohol og narkotika på slutten av 90 tallet i denne gruppen. Nå – nedgang begge deler. Gutter drikker mer enn jenter Færre har vært beruset og opplevd negative følger, flere synes andre drikker for mye

Forekomst Menn drikker oftere enn kvinner 16 – 24 år drikker mest, oftest beruset Over 44 år – drikker OFTEST, høyere frekvens av vin Vanligst fredag/lørdag Cannabis 16 – 24 år – ”noen gang” øker, mens ”siste 12 mndr” og ”siste 4 uker” stabil siden 1985 Flere menn enn kvinner 16 – 24 år mest cannabis Høyfrekvent bruk hos 0.3% SIRUS befolkningsundersøkelse 2012 Høyfrekvent= mer enn 20 dager siste 4 uker

Avhengighet diagnose Tre eller flere av følgende: Sterk lyst eller tvang til å innta substansen Probl. m å kontrollere inntaket Fysiologisk abstinenstilstand Toleranseutvikling Økende likegyldighet overfor andre gleder eller interesser Opprettholdes tross åpenbare tegn på skadelige konsekvenser 7 7

Rusmidler - virkning

Hjernens belønningssenter

”Liking” vs ”wanting”

”Liking” vs ”wanting”

http://www.youtube.com/watch?v=-as9D8hcX1Y

Alkohol Store individuelle forskjeller Kan være farlig å blande med andre dempende midler Kvinner høyere promille enn menn – fordeler seg i hhv ca 60 og 70 % av kroppsvekten. Forbrennes 0,15 promille i timen Helsegevinst? Ikke for unge.

Alkohol - noen utfordringer Fysiske tilstander Lovlig – venners og families syn på alkohol/samfunnet ”Erstatter” annen avhengighet Angst, depresjon, bipolar lidelse – kan se rask bedring, ev. mest effektive behandling

Cannabis Fettløselig - lagres Kan påvises i urin i 8 – 12 uker etter regelmessig inntak Urinprøver kan vise om det er nytt inntak ”Passiv røyking” – tvilsomt Andreas Westin ”Å prøve er ikke tegn på avvik, å fortsette å bruke kan være tegn på ulike problemer” (Willy Pedersen)

Cannabis forts Dempende, sløvende effekt – ”røyke seg fjern”. ”Amotivasjonssyndrom” Ikke påvist livsvarige hjerneskader, men langvarig intellektuell reduksjon Nedsatt hukommelse/ oppmerksomhetsvansker Hallusinogen ved store doser Angst, depresjon, psykose

Syntetiske cannabinoider Designer drugs Utviklet av legemiddel industri på 80 – tallet Ferdig produkt settes gjerne sammen i Kina og India, men også funnet fabrikker i Europa (Nederland og Belgia) som ferdigstiller STORE variasjoner i brukerdoser Annen utbredelse - salg Ønske om å studere signalveier i kroppen samt ønske om smertestillende effekt Vanskelig å skille ønsket effekt fra ruseffekt – få stoffer i legal produksjon

Stimulantia – pluss stoffer Amfetamin Kokain (Metamfetamin, ecstasy- MDMA, MDA, MDEA) Designerdrugs

Stimulantia forts Hevet stemningsleie Økt psykomotorisk tempo Selvfølelse, uovervinnelig Pratsom, rastløs Nervøs, svimmel Undertrykt søvnbehov Kritikkløs, aggresjon Konsentrasjonsvansker Økt puls, BT, resp og temp Behandling av forkjølelse og astma, slankemiddel. Holde seg våken over tid (krig). Flere dager i strekk, ev benzo for å roe ned etterpå. Å bruke metamfetamin øker risikoen for hjerneblødning, hjerteinfarkt og hjerterytmeforstyrrelser som kan føre til død. En vanlig komplikasjon blant metamfetaminbrukere er såkalt "meth mouth", der misbruket og bivirkninger av misbruket fører til at tennene råtner og blir ødelagte. Skaden på hjernen som blir forårsaket at metamfetamin, kan sammenlignes med skader som er forårsaket av Alzheimers, slag og epilepsi.

CNS dempende – minus stoffer Hypnotika/sedativa slik som Valium, Vival, Sobril, Alopam, Imovane med mer Opioider slik som heroin, morfin, kodein, metadon

Sedativa/hypnotika Forsterkes av alkohol – økt sedasjon. Dempe bivirkninger av annen rus. Relativt rask sederende effekt – ulik halveringstid og avhengighetspotensiale Foreskrives lovlig og kjøpes illegalt – ”ja takk, begge deler”

Sedativa/hypnotika forts Abstinenser – lik angstsymptomer som de skal behandle: uro, angst, kvalme, kramper, skjelvinger, hjertebank, økt BT og puls Tilvenning for de ulike effektene – er individuelt (OBS førerkort) Angst, depresjon

Opioider Sterke abstinenser – sterkt avhengighetsskapende! Respirasjonshemming – farlig ved kombinasjon med sedativa - dødsfall LAR behandling Toleranseutvikling. Avtar raskt – overdose ved ”sprekk”.

Ruseffekter (noen) Redusert konsentrasjon Endret stemningsleie Redusert innlæring/hukommelse Svekket feilkontroll Impulsivitet Kritikkløshet Aggresjon PSYKISKE LIDELSER Nedsatt energi/meningsløsh. Prioritering Redusert stressmestring ”Alltid en grunn til rus”

Psykiske skadevirkninger Depresjon - dystymi Angst Traumeutsatt – også i rusmiljøet (PTSD) Psykoser, inkl schizofreni Personlighetstrekk Forfølgelsestanker Forverrer og maskerer annen lidelse

Behandling Oppsøker selv når de har negative virkninger, eller etter sterkt press fra familie og venner Jobber mye med ambivalensen – også blant de som oppsøker hjelp selv Ønske om å beholde noe av rusen (”hasj eller amfetamin av og til, må få drikke alkohol)”

Behandling Endringssirkel

Behandling forts Må vanligvis prøve poliklinisk først Institusjon – gjerne sammensatt bilde med flere rusmidler samt ev. andre psykiske lidelser. Nedsatt funksjon – helse, jobb, privat etc 80 – 90% av de vi henviser videre har ikke skolegang utover ungdomsskole!

Rådgivnings- og støttesamtaler Målgruppe: pårørende til personer mellom 15-30 år som har avhengighetsproblemer (rus/spill). 5 enkeltsamtaler, ingen terapi eller behandling PUT mottar ca. 10 henvisninger vedr. pårørende pr. år. Lade Behandlingssenter – poliklinisk tilbud

Innhold La den pårørende få formidle det han/hun går og bærer på av bekymringer og lignende. Gi rom for å uttrykke sin frustrasjon overfor misbrukeren, netteverk og hjelpeapparatet! Gi informasjon om hvilke mekanismer som virker mellom misbrukeren og de pårørende. Gi informasjon om ruskultur, risiko ved rusmisbruk og de ulike medikamentenes virkning. Bidra til at den pårørende makter å være pårørende i lang tid.

Hva er fellestrekk hos pårørende? Frustrasjon Bekymringer Hengivenhet og oppofrelse Nedprioritering av seg selv Liten selvhevdelse, ”krympet” ego - medavhengig Kjærlighet og håp

Samarbeid med pårørende til pasienter som går i behandling Samtykkebasert Inkludering fordi en ser det som viktig for pasientens behandling Hjelpeapparatet har oftest begrenset mulighet til å bidra, sett i forhold til et hva et godt nettverk kan få utrettet. Samarbeid er noen ganger helt avgjørende for at pasienten skal unngå å bli mer syk og miste inntekt, bosted, venner osv. osv.

Nyttige lenker snakkomrus.no uteseksjonen.no/cannabis sirus.no med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/ espad.org droginfo.com drugabuse.gov (NIDA – National Institute on Drug Abuse)