Ytringsfrihet og lojalitet

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
bortsetting av arbeid og innleie av arbeidstakere
Advertisements

Når det har skjedd: Varsling
Grunnloven § 100        Ingen kan holdes retslig ansvarlig på andet grundlag end Kontrakt eller andet privat Retsgrundlag, for at have meddelt eller modtaget.
Offentlighetsprinsippet Dag Wiese Schartum, AFIN.
Barn og unges rett til deltakelse
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
Juridisk hjørne BTV`s tariffseminar 10. juni
Professor dr juris Olav Torvund
Offentlighetsprinsippet
Varsling Er alt slik det skal ved UiO?
Statens kommunikasjonspolitikk Dag Wiese Schartum, AFIN.
Rettslige prinsipper og interesser i styringen av offentlig forvaltning: offentlighet, rettssikkerhet og personvern Dag Wiese Schartum.
Dag Wiese Schartum, AFIN
Etiske regler for ansatte i Oslo kommune
Vibeke Bjarnø, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier
Det gode arbeidsmiljø; Arbeidsmiljøloven som rettesnor
YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
Lederkonferansen 2013 Utdanningsforbundet Troms 6. Mai 2013 Advokatfirma RAUGLAND as MNA.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Ytringsfrihet, Wikileaks og Bibliotek.
Rett til innsyn i offentlige dokumenter
Offentlighet.
ARBEIDSKONFLIKTER I BARNEHAGER – en praktisk tilnærming
Frivilliges innsats og plass i fremtidig eldreomsorg
Midlertidige ansettelser i usikre tider
Oslo kommune Sykehjemsetaten Arbeidsmiljøloven Kai Jensen.
Ved bevissikring utenfor rettssak
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Signe Louise Berthelsen
Dag Wiese Schartum, AFIN
JUR5620 Personvern - forelesning Prosessuelle personvernrettigheter; datakvalitet som prosessuell rettighet; Datatilsynets.
Juristetikk I Om rollemoral Andreas Føllesdal Norsk senter for menneskerettigheter Juridisk fakultet Universitetet i Oslo
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO RINF 1100 Oversikt.
Universitetet i Tromsø
Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag
Medier, demokrati og offentlighet 1.sept 2009 Hans Fredrik Dahl Exfac03-MVIT: Kommunikasjon og mediering.
Varslere og ytringsfrihet HMS Samarbeidsforum 27. november 2006.
DRI1002-v2006: Forsker J.P. Berg1 I hvilken grad er sensur med og tilgangskontroll til Internett lovlig 9. mars 2006 Forsker Jens Petter Berg, IRI.
Rett til innsyn for enhver. Offentlighetsloven.
Taushetsplikt og andre begrensninger i tilgangen til personopplysninger Dag Wiese Schartum, AFIN.
INTERNASJONALE MENNESKERETTIGHETER KURSDATO
Dessale Berekhet Abraham, Bø/Eritrea Min penn er mitt sverd Dessale Berekhet Abraham, Bø/Eritrea.
FORVALTNINGSRETT.
Kapittel 6 Verneombud (6) Verneombudet skal gjøre seg kjent med gjeldende verneregler, instrukser, pålegg og henstillinger som er gitt av Arbeidstilsynet.
Kommunens plikt til å forfølge ulovlige forhold
Privatlivets ufred Anne Brita Normann – Gjøvik 12 og 13 mai 2009 Barn som ofre for vold.
Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet.
Ytringsfrihet for offentlig ansatte og offentlige organer Advokat (H), Dr. juris Kyrre Eggen Oslo, 14. oktober 2015.
5.1 Innledning I arbeidsretten ser vi på ulike regler som regulerer ansettelsesforhold. Vi skiller mellom individuell og kollektiv arbeidsrett. I den.
ARBEIDSTAKERS YTRINGSFRIHET - VARSLERVERN Nils Kristian Lie advokat.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO
Allmennoffentlighet Av Marius Stub. 1. Innledning Reglene i offentleglova gir enhver krav på innsyn i forvaltningens saksdokumenter mv. – En part kan.
Arbeidsrett vs. elevrett Når lærernes arbeidsrettslige vern står mot elevenes rett til et godt skolemiljø Cecilie R. Sæther, KS Advokatene Lederkonferansen.
«Ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner»
Offentlighetsprinsippet
Ulike former for ytring
Varslere – helter eller bråkmakere ?
Kurs i forvaltningsrett
Offentlighetsprinsippet
Betenkning rundt paragrafen om varsling i den nye arbeidsmiljøloven
Politisk reklame-TV.
Offentlighetsprinsippet
Offentlighetsprinsippet
Dag Wiese Schartum, AFIN
I skvis mellom oppdrag og lojalitet?
Sikkerhetsforum 8.februar 2018
Ytringsfriheten grenser
Arbeidsmiljøkonferansen 2018 Scandic Seilet
Næringsforeningen i Stavanger-regionen Agenda 2. mars 2018
Hva er et varsel og hvordan håndtere det
Dag Wiese Schartum, AFIN
Utskrift av presentasjonen:

Ytringsfrihet og lojalitet v/ advokat Ellen A. Gooderham Advokatfirma Raugland www.raugland.no

Ytringsfrihet: Grunnloven § 100 ” Ytringsfrihed bør finde Sted.        Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov.        Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grænser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.        Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter.        Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde.        Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale. ” www.raugland.no

EMK. Art. 10 1. Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser. Denne artikkel skal ikke hindre stater fra å kreve lisensiering av kringkasting, fjernsyn eller kinoforetak. 2. Fordi utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet. www.raugland.no

Innskrenkninger i ytringsfriheten Grl. § 100 og EMK art. 10 De begrensningene som settes for ytringsfriheten må være klart definert og forankret i særlig tungtveiende hensyn som kan rettferdiggjøre en begrensning i ytringsfriheten Krav om hjemmel Lovregler om taushetsplikt, personvern o.l Ulovfestet lojalitetsplikt www.raugland.no

Lojalitetsplikt Hjemlet i arbeidsforholdet Hensyn til samarbeid og tillit Følger av underordningsplikten/arbeidsgivers styringsrett Plikter å ivareta arbeidsgivers interesser, og til å avstå fra å skade arbeidsgivers interesser Lojalitetskravet kan være skjerpet i lederstillinger. Lederavtaler? Lojalitet til andre enn arbeidsgiver? www.raugland.no

De klare tilfellene Lojalitetsplikten kan begrense uttalelser: På arbeidsgivers vegne Underlagt taushetsplikt; underlagt personopplysningsloven osv. Kan ikke begrense uttalelser: Deltakelse i samfunnsdebatten Der arbeidstaker har varslingsplikt Der arbeidstaker forsvarlig varsler om kritikkverdige forhold (kommer inn på dette senere) Problemet: privatperson om egen virksomhet www.raugland.no

Problemområdet Ytringer om egen virksomhet som privatperson Momenter til bruk for avveiningen: Ytringens innhold Ytringens form Kommunikasjonskanal Identifikasjonsfaren Forholdet til ansattes funksjon Tidspunkt for ytringen Formålet med ytringen www.raugland.no

Sivilombudsmannen ”Uttalelser som ikke er undergitt taushetsplikt, og som i hovedsak gir uttrykk for arbeidstakerens egne oppfatninger, vil det vanligvis være anledning til å komme med” ”Begrensninger i ytringsfriheten bør som utgangspunkt bare gjelde for ytringer som påviselig skader, eller påviselig kan skade arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte.” Må være skade på legitime interesser. www.raugland.no

VARSLINGSRETTEN § 2-4. Varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten (1) Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. (2) Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter. (3) Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med denne bestemmelsen. www.raugland.no

Behov for klarere regler – mindre risiko for arbeidstaker Konsekvens av at lojalitetsplikten i praksis førte til større begrensning i ytringsfriheten enn det som er gjeldende rett Behov for klarere regler – mindre risiko for arbeidstaker Bekymring over at lovbrudd ikke avdekkes Regler om vern av varslere inntatt i arbeidsmiljøloven med virkning fra 1.1.2007. www.raugland.no

Hva er varsling? Den ansatte har rett til å varsle om kritikkverdige forhold. Ikke enhver ytring vil være en varsling ”kritikkverdige forhold” Straffbare forhold Brudd på lovbestemmelser Økonomiske misligheter www.raugland.no

Fremgangsmåten ved varsling Det sentrale spørsmålet er om arbeidstaker har gått frem forsvarlig Krav om at arbeidstakerens fremgangsmåte skal være ”forsvarlig”. Sikkerhetsventil – skal verne mot unødige skader på arbeidsgivers interesser www.raugland.no

Forts. forsvarlig varsling Momenter ved vurderingen Forsvarlig grunnlag for å anta at det foreligger kritikkverdige forhold; må være i i aktsom god tro Til hvem og hvordan blir det sagt fra? Type opplysninger og skadepotensiale Opplysningenes allmenninteresse www.raugland.no

Forbud mot gjengjeldelse § 2-5. Vern mot gjengjeldelse ved varsling (1) Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med § 2-4 er forbudt. Dersom arbeidstaker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse i strid med første punktum, skal det legges til grunn at slik gjengjeldelse har funnet sted hvis ikke arbeidsgiveren sannsynliggjør noe annet. (2) Første ledd gjelder tilsvarende ved gjengjeldelse mot arbeidstaker som gir til kjenne at retten til å varsle etter § 2-4 vil bli brukt, for eksempel ved å fremskaffe opplysninger. (3) Den som er blitt utsatt for gjengjeldelse i strid med første eller andre ledd, kan kreve oppreisning uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Oppreisningen fastsettes til det beløp som retten finner rimelig under hensyn til partenes forhold og omstendighetene for øvrig. Erstatning for økonomisk tap kan kreves etter alminnelige regler. www.raugland.no

Vern av varslere Forbudt å gjengjelde ved forsvarlig varsling - oppsigelse, avskjed, uformelle sanksjoner Delt bevisbyrde Hvis fremgangsmåten er forsvarlig og man er i aktsom god tro er arbeidstaker vernet selv om det viser seg at det likevel ikke foreligger kritikkverdige forhold. www.raugland.no