Ytringsfriheten grenser

Presentasjon om: "Ytringsfriheten grenser"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ytringsfriheten grenser

2 Grl § 100, annet til fjerde ledd
Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov. Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser. Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.

3 EMK, art 10, 2. Fordi utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet.

4 Det er innskrenkningene, ikke ytringene som må kunne forsvares
Det er ikke et spørsmål om hvorvidt vi kan forsvare, eller trenger Pornografiske ytringer Kjendispresse Blasfemiske ytringer Politisk reklame på TV Spørsmålet er om vi kan forsvare et forbud, eller om forbudet er nødvendig i et demokratisk samfunn.

5 Fra Rt (plenum) «Menneskerettighetsdomstolen har i flere avgjørelser fremhevet at ytringsfrihet er et av de helt fundamentale elementer i grunnlaget for et demokratisk samfunn. Det påpekes at denne frihet ikke bare omfatter rett til å fremsette utsagn som blir positivt mottatt eller som anses ufarlige, eventuelt ubetydelige, men også utsagn som virker støtende, sjokkerende eller som foruroliger. Det kan gjøres innskrenkninger i ytringsfriheten, men for at dette skal kunne godtas, må inngrepet anses nødvendig i et demokratisk samfunn. Det stilles strenge krav til begrunnelsen for en begrensning i ytringsfriheten, og det kreves forholdsmessighet mellom inngrepet og formålet med dette. Unntak fra ytringsfriheten må undergis en restriktiv fortolkning.»

6 Innskrenkninger må være fastsatt i lov
Grl § 100, annet ledd, siste punktum: «Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.» EMK art 10, 2. «… formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov …»

7 Strafferettslig legalitetskrav, Grl § 96
«Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom.»

8 HR U - Rt «Lagmannsretten vil for sin del bemerke at kravet til klar lovhjemmel for straffansvar ikke minst vil være av betydning i saker hvor straffebudet innebærer en begrensing av ytringsfriheten»

9 Ikke alle ytringer har et like sterkt vern

10 Sterkt vern Svakt vern Politiske ytringer

11

12 Grl § 100, tredje ledd Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.

13 Grl § 100, tredje ledd Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.

14 Praksis Rt 1977 s. 114 «Domfelte kan etter min oppfatning ikke gis medhold i at meningsytringer av politisk eller ideologisk innhold ubetinget faller utenfor straffebudet i straffelovens § 135a når de ikke er gitt en utilbørlig form. Hensynet til ytringsfriheten tilsier riktignok stor tilbakeholdenhet på dette felt.»

15 Rt «Straffeloven § 135a skal forstås i lys av Grunnloven § 100, men dette innebærer ikke at politiske ytringer generelt faller utenfor § 135a, selv om formen ikke i seg selv er utilbørlig. I Høyesteretts praksis er dette klart fastslått.»

16 Rt (plenum) «Utsagnene er politiske ytringer avgitt som ledd i en politisk debatt om innvandrere og innvandringsspørsmål. Ytringer i en slik debatt ligger i kjerneområdet for utsagn som skal nyte vern etter Grunnloven § jf bestemmelsens siste punktum om frimodige ytringer om statsstyrelsen. Men Grunnloven § 100 har tradisjonelt ikke vært forstått slik at enhver ytring på det politiske området - uansett realitet og form - reservasjonsløst skal være straffri. Dette er kommet til uttrykk gjennom begrensningene i § 100 annet punktum og er lagt til grunn i rettspraksis. Lovgiver har en viss adgang til, gjennom en avveining av hensynet til ytringsfriheten mot hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, å gjøre begrensninger i ytringsfriheten. Men nettopp fordi vi befinner oss i kjerneområdet for ytringsfriheten, vil adgangen til å beskjære denne være meget begrenset.»

17 Sterkt vern Svakt vern Politiske ytringer Kunstneriske ytringer

18 § 311. Fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som (…) Bestemmelsen rammer ikke fremstillinger som må anses forsvarlige ut fra et kunstnerisk, vitenskapelig, informativt eller lignende formål. Bestemmelsen gjelder heller ikke for film eller videogram som Medietilsynet ved forhåndskontroll har godkjent til ervervsmessig fremvisning eller omsetning.

19

20 Sterkt vern Svakt vern Politiske ytringer Kunstneriske ytringer Kommersielle ytringer

21

22

23

24

25 Sterkt vern Svakt vern Politiske ytringer Kunstneriske ytringer Kommersielle ytringer Sladder

26 EMD-2000-59320 Caroline von Hannover 1
««64. Similarly, although the public has a right to be informed, which is an essential right in a democratic society that, in certain special circumstances, can even extend to aspects of the private life of public figures, particularly where politicians are concerned (...), this is not the case here. The situation here does not come within the sphere of any political or public debate because the published photos and accompanying commentaries relate exclusively to details of the applicant's private life. 65. As in other similar cases it has examined, the Court considers that the publication of the photos and articles in question, of which the sole purpose was to satisfy the curiosity of a particular readership regarding the details of the applicant's private life, cannot be deemed to contribute to any debate of general interest to society despite the applicant being known to the public ... . 66. In these conditions freedom of expression calls for a narrower interpretation ... .»