Energi- og klimagassregnskap Vestregionen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvorfor overfisker Ivan
Advertisements

Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter. Klimaproblemet: Vekst i velferd og vekst i utslipp?
IK-Bygg på web: Formål IK-Bygg web skal bidra til å avdekke avvik i forhold til helse, miljø og sikkerhet. Det stilles strenge krav til hvilken forfatning.
Erfaringer med biogass i Østfold fylke
Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater, videre arbeid
Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
Tilskuddsordninger Hedmark fylkeskommune. Generelle kulturmidler  Praktiske opplysninger - Søknadskriteriene, skjema, retningslinjer - Frister  Bakgrunn.
Biogass – kost/nytte – mulighetenes kunst
Energikonferansen Sør 2010 Arild Olsbu Egbert Bak
Oppsummering Kvalitetsutviklingsplan
Miljø handlingsplan troverdig – målbar – enkel.
Hvordan kan kommunene gripe an arbeidet med klima?
Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser i Vestfold
Teknologi og samfunn 1 Fartsmodell for næringslivets transporter av Prosjektleder Dr Trude Tørset.
Tilskuddsordning for støtte til innovative anskaffelser av miljøteknologi i Framtidens byer for 2013.
Elektronisk meldingsutbredelse
Biogasskonferanse i Østfold, 23.mai 2013 Satsninger i kommunene Eidsberg kommune v/ varaordfører Maren Hersleth Holsen.
Miljøsertifisering av barnehager og skoler i Bærum
Tjenestekonsesjon for Brukerstyrt Personlig Assistanse - BPA
Utslipp og utfordringer i Akershus Framtidens byer – stasjonær energibruk Nettverkssamling i Bærum Stig Hvoslef Akershus fylkeskommune.
ASSS og KOSTRA Disposisjon ASSS prosjektet
God oppvekst – styrket satsing på barn og unge i Sande og Vestfold
KS Arbeidsgiverutvikling 2009
Miljøsertifisering av videregående skoler
Enova og industrien Sarpsborg 24. oktober 2013
Miljønytten ved fjernvarmesystemene i Trondheim
NTP og RTP – grensesnitt og samspill Fylkesordførernes/- rådsledernes sommermøte 2011 Vest-Agder, Kristiansand 8/8 Jan Fredrik Lund, leder NTP-sekretariatet.
1 Kvalitetsarbeid, trepartssamarbeid og veien videre.... Hva nå? Notat til styringsgruppen i Kvalitetskommuneprogrammet 18. mai 2009.
Demo. KvalitetsLosen 29. mai 2008
Kvalitetssystemet Kvalitetslosen – 4 moduler
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
1 FOU-prosjekt Bruk av forsikringsskadedata. 2 En typisk VA-kommune? 5000 innbyggere Sentrumsbebyggelsen: ett vannverk og ett avløpsrenseanlegg Grendesamfunn:
Klima- og bærekraftstrategier i DK Status Framtidens Byer – 4 departementer, 13 bykommuner – intensjonavtale : Areal og transport Stasjonær energi.
Kommuneplan for Drammen –”Bærekraft skal være et grunnleggende prinsipp når bysamfunnet utvikles. Fortsatt vekst i Drammen møter utfordringer.
Miljøfyrtårn i idretten Treningen på gjørmete gress igjen… Hvor er vinteren?
KOSTRA KOmmune-STat-RApportering KOSTRA KOmmune-STat-RApportering Av Hege Kristin Fosser Pedersen 16. april 2005.
Miljøverndepartementets time: Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Sentrumskonferansen – Drammen –
Plan og miljø Energi- og klimaplan for Bærum kommune utkast januar 2009 seminar om ny plan- og bygningslov februar 2009.
”Be The Change You Want To
Forpliktende samarbeid for å redusere klimagassutslipp Klima Østfold.
Prosjektområde Ytre Oslofjord Kjell Løkke Leder i Styringsgruppen.
Storøya grendesenter Passivhus barnehage Lavenergi skole
Hvem er klimanøytral? Steffen Kallbekken. 2 Vinkling Er du klimanøytral hvis du har beregnet utslippene og kjøpt nok kvoter? Mange valgmuligheter Trenger.
Klimapåstander Ved markedsføring må påstandene relateres til det produktet forbruker kjøper Klimapåstander må gi utslag i forbrukers klimaregnskap Klimapåstander.
Framtidens byer Virksomhetsmøte Tone Skau Jonassen.
Framtidens byer Status og Handlingsprogrammet For Framtidens byer Formannskapet Tone Skau Jonassen.
Handlingsprogrammet. Intensjonsavtalen Bidra til å redusere energibruken i eksisterende og ny boligbebyggelse, næringsbygg og offentlige bygg gjennom.
Levanger kommune Økonomiplan oppdatert versjon pr 11. August 2003 – Ola Stene Økonomiplan oppdatert versjon pr 11. August 2003.
ENERGI- OG KLIMAPLAN KONGSVINGER KOMMUNE Kongsvinger kommune ønsker velkommen til møte for oppstart av Energi- og Klimaplan for Kongsvinger 13. august.
Ledningsprioritering Kommuner som inngår i ledningsprioritering analyse  Drammen  Øvre Eiker  Lier  Røyken  Hurum  Svelvik  Sande  Ledninger.
Rapportering til Lånekassen Fagskoler 30. og 31. januar 2013
NÆRINGS OG KULTURUTVALGET -ARENA FOR INVOLVERING OG MEDVIRKNING TIL NÆRINGSUTVIKLING I NORDREISA. VELKOMMEN Bedriftsworkshop 22. november 2012.
Arbeidsmøte: Mål, tiltak og effekt Fellessamling Grønne energikommuner og Livskraftige kommuner.
Miljø og klimaarbeid i Troms fylkeskommune Interne muligheter
Klimaregnskap for kommunene..::Nettverksamling mars Bodil Motzke10.mars 2009.
1 KLIMA Innen 2020 skal utslippene av klimagasser i Trøndelag reduseres med 30% sammenlignet med Trøndelag skal spille en ledende rolle i forhold.
Status og resultater i Livskraftige kommuner Agder Rådgiver Hans Otto Lund.
Lokalpolitisk handlingsrom Strategikonferansen februar 2010 Gunda Johansen, Hovedstyret KS.
Eksperter i team våren 2013 Landsbynr. ? (BI 2099) Klimakvoter – fremtid eller avlat ? Kyotoavtalen av 1997 forplikter 32 industriland å ha 5% lavere utslipp.
OPPSUMMERING INDUSTRIKOMMUNE-NETTVERKET Pleie og omsorg Samling februar 2009, Porsgrunn John-Are Tharaldsen KS Effektiviseringsnettverk.
Energi- og klimaplaner i Fjellregionen – et overblikk Regionrådgiver Rune Jørgensen, 25. november 2013.
Kistefossdammen barnehage Vidar Nyhus, prosjektleder Asker kommune Frokostmøte Bilde: Christensen & Co arkitekter a/s.
Sunndal Næringsselskap Sunndal Næringsforening Konkurranseutsetting Kommunens innbyggere er opptatt av et godt velferdstilbud. Det kuttes i helse og skole.
1 Fylkesplan for Østfold med fokus på klima og energi Fylkesplan  Tre grunntemaer  10 satsingsområder  6 mål og indikatorer for miljø Levekår.
Tynset rådhus, nå også et Miljøfyrtårn! Foto: Ingrid Eide.
Energi- og klimaplan Odd Svein Hjertø. Organisering Styringsgruppe - STH utvalget som består av ordførere og rådmenn Arbeidsgruppe - Adm. og økonomisk.
Erfaringer med bruk av BedreVANN i kommunen Vi ønsker å få inn eksempler på bruk fra deltakerkommunene - Frist: Vi vil formidle tips og erfaringer.
Strategi Strategi Innsatsområdene vedtatt på landsmøtet danner målbildet for NSF i landsmøteperioden mens strategien forteller.
klimaplanen. Oppnevning av saksordfører
Klimafotavtrykk i kommunane
Utskrift av presentasjonen:

Energi- og klimagassregnskap Vestregionen Prosjektleder Unni Larsen

Vestregionen Hvem Hvorfor Hva 16 kommuner og 2 fylkeskommuner Nærmere 400.000 innbyggere Ledes av ordførere og rådmenn Hvorfor Sammen er vi sterke Øke kommunenes effektivitet og kvalitet Påvirke politiske prosesser Hva Kunst Rett Vest Ungdomssymfonikerne Fortellerprosjektet Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken Klimaprosjektet 2012

Klimaprosjektet Energi- og klimagassregnskap Arbeidsgruppen ledes av Berit Viig, Bærum Energi i bygg - Arbeidsgruppe ledes av Geir Andersen, Drammen Miljøsertifisering av virksomheter - Arbeidsgruppen ledes av Ragnar Vadseth, Asker Transport og kjøretøy - oppstartsfase

Energi og klimagassregnskap Vestregionen har felles målsettinger om redusert energibruk og klimagassutslipp For å kontrollere måloppnåelse trengs et rapporteringssystem som del av kommunens miljøoppfølgingssystem for sammenligning med øvrige kommuner ”What gets measured gets managed”

Hva skal vi bruke energi- og klimagassregnskap til? Dokumentasjon iht. klima- og energiplan Prioritering av innsatsområder Integrasjon i miljøstyringssystemet – også på virksomhetsnivå Sammenligne seg med andre Kvotekjøp Sammenligning krever omforente omregningsfaktorer og avgrensninger, slik at vi sammenligner ”epler” med ”epler”….

Prosjektplan Utvikle mal for kommunale klimaregnskap Opplegg for testing Vestregionen som pilot for uttesting Utfordringer må dokumenteres Sluttresultat: Mal med veiledning Samarbeid med KOSTRA Norconsult engasjert høsten 2010 Prosjektet støttes av Framtidens byer

Hva bør rapporteres? Årlig energibruk kommunal virksomhet Årlig klimagassutslipp kommunal virksomhet Status for miljøsertifisering Status for arbeidet med energi/klimaplan i kommunen

Aktuelle energidata Energibruk knyttet til kommunale bygninger, Drivstoff til kommunal transport Avfallsbehandling Vannverk Kloakkbehandling

Aktuelle kimagassdata Drift av kommunale bygninger Drivstoff kommunal transport Privatbil i kommunal tjeneste Kommunale avfallsdeponier Avfallsbehandling Vannverk Kloakkbehandling Kjøp av klimakvoter (trekkes fra)

Status og utfordringer Kommunen har ikke reelle energi/klimadata Alle relevante data er ikke tatt med Eksempel: Energi/utslippsdata fra forbrenning av restavfall oppgis, mens energi /utslipp fra innsamling og omlasting av restavfall i kommunen beregnes ikke.

Benytter beregnede verdier i stedet for reelle verdier Eksempel: Rapportert bensin- og dieselforbruk beregnet for kjøretøyene ut fra kjørte km x drivstofforbruk oppgitt av bilprodusent. Det reelle forbrukte anslås å ligge 10 – 20 % høyere pga. mye småkjøring/kaldstart.

Dataene har ikke god nok kvalitet Eksempel: Kommunen har ikke et godt system for energioppfølging, feil arealdata, feil avlesning av energibruk, manglende målere etc.

Oppsummering What gets measured gets managed” Sammenligning krever omforente omregningsfaktorer og avgrensninger, slik at vi sammenligner ”epler” med ”epler”…. Regnskapet må ha reelle verdier/data Prioritere hvilke data som er nødvendig og viktig F.eks til bruk for Energi- og klimaplanen Energi- og klimagassregnskapet skal være et praktisk og nyttig verktøy – som kan benyttes av kommunene!