Situasjonen i instituttsektoren Lars Holden Styreleder, FFA adm. dir., Norsk Regnesentral NTL konferanse 24. mai 2012

Momenter FFA Mål for sektoren Finansiering NFR, volum, timesatser EU Off oppdrag Privat marked DN i dag: forslag om såkornfond innen biovitenskap Forskningspolitikk Forskningsmeldingen utredninger: Basisbev., SAK, int. komparativ sml. Instituttenes rolle Samarbeid UH-sektor Andre temaer Fremtidsperspektiver instituttsektor Skatt Akademisk frihet Gode arbeidsgivere, faglig utvikling, rekruttering, faste stillinger pensjon

Instituttsektoren er heterogen Museer og andre enheter, off./privat, 25-30 stk Offentlige institusjoner med FoU, ca 10 stk Offentlige FoU institusjoner, basis fra dep. 10 stk Institutter med basisbevilgning fra NFR, 51 stk, 62% av sektoren Tekn. industrielle, samfunns-, miljø og primærnæringsinstitutter

Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA alle institutter med statlig basisbevilgning Miljøinstitutt CICERO NIBR NIKU NILU NINA NIVA TØI NERSC Samf.vit. nasj AFI CMI FAFO FNI PRIO ISF NIFU SINTEF TS SNF NOVA NUPI NTNU-samf. Frischsent. UniRes Samf.vit. reg. Agderforskning Møreforsking Nordlandsf. Tr.lag FoU NORUT Alta NORUT Tromsø S IRIS Samfunn Telemark Bø Telemark N. Vestlandsf. Østlandsf. Østfoldforsk. 4% Tekn.-ind. CMR IFE NGI NORSAR Marintek NR NORUT Nar. NORUT Tro. IRIS SINTEF E. SINTEF P. SINTEF TEL-TEK 51% 13% 11% Primær Bioforsk Nofima NILF Skog og lands. Bygdeforsk SINTEF FH VI 20% 2010 : 6.700 åv, 8 mrd oms., 10% bas. b., 15% NFR, 60% oppdr. inkl 12% int.

Overordnet om FFA Interesseorganisasjon for instituttsektoren Sekretariat hos Abelia som er arbeidsgiver org. Dialog med NFR, dep., regjering, Stortinget Ønsker åpen konkurranse innen/mellom sektoren(-e) Ut fra kvalitet og innhold ikke økonomiske vilkår Koordinerer internt i sektoren (EU, arb. miljø,….) Samarbeidsutvalg med UHR Phd, konkurranse, SAK-midler, publisering,….

FFA styre (vara i parentes) Lars Holden, NR, leder, (Eva Dugstad, IFE) Sveinung Skule, NIFU, nestleder, (Ann Helen Bay, ISF) Jostein Skurdal, NINA (Styreleder Miljøalliansen*) Ernst Kristiansen, SINTEF, (Ivan C. Burkow, NORUT) Roar Tobro, Møreforsking, (Morten Ørbeck, Østlandsf.) Arne Bardalen, Skog og landsk. (C. Røsjø, NOFIMA) Gunnar Jordfald, daglig leder * Styreleder i Miljøalliansen velges 12. juni

Mål for instituttsektoren Drive anvendt forskning Betjene et oppdragsmarked for forvaltning og privat sektor Bidra til innovasjon i næringsliv og forvaltning Bidra til regional utvikling Formidle forskningsresultater, vitenskapelig og populær formidling Bidra til utdanning Forvaltningsoppdrag. Fra reglene for basisbevilgning Hensiktsmessig arbeidsdeling i nasjonale forskningssystemet Ingen skal ha fortrinnsrett til resultater Skal ikke betale utbytte

Finansiering Basisbevilgninger NFR prosjekter Forvaltningsoppdrag Nasjonale oppdrag Offentlige innkjøp Private oppdrag Internasjonale oppdrag EU Effekter av finansieringen: Volum Prioriteringer Forskningens frihet Organiseringen påvirker om Akademisk profil Kommersiell profil Politisk profil (internt i dep./ikke uavhengig)

Økonomi i sektoren de siste årene

Reduksjonen fra 2009 til 2010 er hos samfunns- og primærnæringsinstituttene

Timesatser i tilskuddsprosjekter for NFR Nye regler for alle institutter og alle prosjekter fra 2012 gjelder der instituttet er prosjektansvarlig inkl. gamle kontrakter og basisbevilgning skal dekke faktiske kostnader eneste unntak: egne satser for stipend ikke påslag for vedlikeholde egenkapital instituttet er ansvarlig, NFR kan be om dokumentasj. Skal informere NFR om timesatser ved inngang til året Krav om effektiv drift

Hva er faktiske kostnader? Alle kostnader knyttet til FoU virksomheten delt på antall fakturerte timer Alle typer lønnskostnader og driftskostnader Ikke finanskostnader knyttet til bygg eller utstyr Anbefaler at mest mulig spesialutstyr tas ut som egen kostnad og regnes som leiested Andre oppgaver forvaltningsoppgaver som har samme kostnadsnivå behøver ikke å skilles ut. har ikke lov å kryssubsidiere oppdragsprosjekter NFR og departementer forventer at instituttet bruker høyere timesats i oppdragsmarked

Hva ber NFR oss om å oppgi? Timestatser Forsker 1100 kr/t 20 åv 1100 t/år Seniorforsker 1300 kr/t 15 åv 1100 t/år Sjefsforsker 1500 kr/t 10 åv 1100 t/år Forventet årlig justering Andre viktig parametere for kostnader Overhead: indirekte kostnader/lønnskostnad fakt. Andel fakturerte timer av tilgjengelige timer Tilgjengelige timer er alle timer fratrukket ferie

Hvordan beregne timesatsen? Siste regnskapsår: Hver gruppe: del personer som delvis fakturerer Lønnskostnad, åv, fakturerte timer Fakturerte timer: fjern egenandeler og sprekk Lønnskostnad/t = lønnskost./ fakt. timer Eks. 10åv.: 9 mill/11.000t = 727 kr/t Indirekte kostnader Eks. 4,5 mill, gir overhead 4,5 mill/9 mill =0.5 Timesats 725 kr/t( 1+ 0.5) = 1090 kr/t Juster for lønns- og kostnadsøkning til kommende år Lag egen dokumentasjon hvis spørsmål

Hvilke tall kommer instituttene til å oppgi? Tall basert på undersøkelse desember 2010 fra 2009 Timesatser regionale 800, samf 900, tekn.ind 1200 Halvparten i intervall (830 - 1190) Overhead ca 50 % Halvparten i intervall ( 44% - 64%) Fakturerte timer ca 1100 t/åv Halvparten i intervall (860 – 1200) Produktive timer ca 1500 t/åv Halvparten i intervall (1400 – 1600) Basert på 26 institutter, behandlet uavh. av størrelse

Offentlige innkjøp Kjøper inn for 400 mrd i året Brukes disse best mulig? 1% tilsvarer 60% av NFRs budsjett Norge praktiserer strengere innkjøpsregler og bruker det mindre til innovasjon enn sammenlignbare land Riksrevisjonen -> innkjøpere er ekstra forsiktig Viktig marked for instituttene Noe forskning, mye forvaltning og evaluering Verdsette kompetansen i instituttene Krav til innovasjon og kompetanse vil kunne bedre innkjøpene på sikt og øke markedet for instituttene

Offentlige innkjøp, mange problemstillinger Bruk av forskningskontrakt, delvis ryddet opp i Mye forvaltning og evaluering som ikke er forskning Eksempler: Måleserier av klimadata Flytte aktivitet fra forskningsmiljøer til offentlige etater Stimulere leverandører som kan gi gode leveranser over tid, stimulere til innovasjon Gir bedre leverandører både forskningsmiljøer og andre Verdsette kompetanse og nyskapning istedenfor pris

Eksempel, offentlig innkjøp Forskningsinstitutt utvikler ide over 10-års periode uten ekstern finansiering Søker NFR sammen med flere offentlige miljøer Får ikke bevilgning til tross meget god evaluering Offentlig etat ønsker å finansiere: Utlyser anbud basert på planene som er 100% utviklet av institutt som egenfinansiering

Forskningsmeldingen Kunnskapserklæringen FFA uttalelse Utredninger: Forskningsbarometeret (29. mai) Basisbevilgningssystemet Internasjonal sammenligning Instituttenes rolle i forskningssystemet, SAK

Kunnskapserklæringen Mer samspill, forskning, utdanning og innovasjon ses i sammenheng Høyere kvalitet, økt fokus på kvalitet Større investeringer i kunnskap, offentlig og næringsliv Mer langsiktighet, planlegg langsiktig Flere gode forskere, utdanne flere, bedre karrierevei UHR, FFA, NSO, DNVA, NTVA, Forskerforbundet, NTL, Tekna, Abelia, Norsk Industri og FIN

Kunnskap Verdsettes høyere, velferdsutvikling, næringsliv, globalt Investeres mer, langsiktig og for anvendte problemer Brukes bedre, til innovasjon og beslutninger Stimulere flere til å bidra, offentlig, næringsliv, EU Norge må bli et tydeligere kunnskapssamfunn

Tydeligere kunnskapssamfunn Stimulere til økt deltagelse i EU-forskning Stimulere norsk næringsliv til FoU Forskning og innovasjon i offentlig sektor Letteste måten å øke FoU i Norge Sikrer bruk ved å nær kobling til næringsliv/offentlig Kvalitet sikres ved å styrke frie konkurransearenaer Like vilkår nasjonalt og internasjonalt

Forskningssystemet Glad for fokuset på instituttsektoren Økt kunnskapsgrunnlag Gode arb.givere, lydhøre for politiske signaler Avklare rolledeling, SAK-prosess i institutts./ I+UH Simulere til samarbeid Bør være klare tematiske prioriteringer Temaet for forskning er viktig Resultater fra forskning må måles på noe resten av samfunnet verdsetter Helse, næringsutvikling, globale problemer,….

FFA innspill til forskningsmeldingen Utfordringene Globale problemer - minst like viktige som sist Utvikle ny grunnleggende kunnskap Mobilisere brukerne, stimulere: FOU-basert innovasjon både i næringsl. og off. sektor Styrke FoU-systemet for å svare på utfordringene Bevisst forhold til Norges rolle: Åpen økonomi, høy mobilitet, liten, rik Høyt kostnadsnivå, spesiell næringsstruktur Trenger mer kunnskapsbasert næringsliv Marginaleffekter av å investere i forskning, temaer

Satsing på forskning og innovasjon Fokuset til EU i Horizon 2020, bred def. av innovasjon Fare for lav økonomisk vekst fremover, stram. økon. Vektlegge nytte for brukere og forskningssystemet Mobilisere andre dep., etater, brukere(off/priv) Etterspørre eget forskningsbehov Bedre beslutninger offentlig sektor og privat Offentlig innkjøp, øremerke 2% av off. innkjøp USA 20x større off. R&D enn Europa Politisk ansvar å prioritere områder, men også bredt

Effektivt forskningssystem Tydeligere roller til hver sektor: U, H, I, HF/F, privat Beskrive rolle og samarbeid Oppfordre til samarbeid, SAK Løse midlertidige stillinger i UoH Konkurranse skal baseres på innhold og kvalitet Ikke forskjeller i økonomiske vilkår, størrelse eller beliggenhet Effektive konkurransearenaer Transparente, ikke ressursødende

Anvendt forskning Instituttsektoren er største og mest brukernære utfører Trenger å beholde/tiltrekke oss intern. næringsliv Tilgjengelig kompetanse for off. sektor og næringsliv Nasj. offentlig bruker: miljø, primærn, helse, forsvar Marked: næringsliv, mye av samf. forsk. Organisering: UoH, forvaltn.(inst.), fristilte inst., privat Sikre høy kompetanse, nærhet UoH, fokus på oppdrag Fleksibilitet, rask omstilling, lydhør for politiske sign. Effektive konkurransearenaer, stimulere til bruk Samarbeid stimuleres, strukturendr. via frivillighet Bærekraftig økonomi

Internasjonalt Norge deltar ikke nok i internasjonal forskning Tydeligste tegnet på at noe ikke fungerer Norge deltar ikke nok i internasjonal forskning Hvordan kan vi delta mer? Hvilke virkemidler kan utløse sterkere deltagelse? Hvordan integrere med resten av virkemidlene? For instituttene er økonomiske muligheter og forutsigbare regler viktigst. På kort sikt: stimulere de som allerede er mest aktive På lengre sikt: i tillegg stimulere de fagområder, sektorer og aktører som foreløpig deltar for lite

Kan avkastning av forskning måles i noe resten av samfunnet verdsetter? Forskningsresultater Bedre helse, økt innsikt i klimaet,…. Styrke norsk næringsliv, mer effektiv offentlig sektor Tilegne oss internasjonal forskningsresultater Bygge opp kompetanse i beredskap Gi andre verdier som dannelse og demokrati Utdanne kandidater Indikatorer er nyttige for å: måle, styre, bevilge, motivere, sammenligne,….

Klarer vi å prioritere områder der det er spesiell stor avkastning? Avkastningen av et forskningsprosjekt er først kjent lenge etter prosjektet er avsluttet Noen temaer har et større potensiale en andre: Økt utvinning fra norsk sokkel Redusere frafallet fra videregående skole

Samarbeid mellom UH- og I-sektor Forskjellige samarbeidsmodeller i de forskjellige byene Samarbeidsråd mellom UH-sektor og I-sektor

Samarbeidsutvalget mellom UHR og FFA Knyttet til UHR via Forskningsutvalget 2 representanter fra UHR og FFA + sekretariat Styre samarbeidet mellom de UoH og I sektorene Informere, rollebeskrivelser Nasjonale retningslinjer Formål er å styrke norsk forskning nasjonalt og internasjonalt Seminarer også del av Vitenskapsåret ved KD

Noen av resultatene fra samarbeidsutvalget Notat om samarbeidet mellom UoH og I sektorene Våren 2010, anbefalinger for tiltak Konkurranse skal baseres på innhold og kvalitet ikke forskjeller i økonomiske vilkår Regler for forfatteradresser Generelt, spesielt phd kandidater ansatt i inst. sektor Regler for prising av tilbud til faktiske kostnader Instituttenes bidrag i phd-ordningen Tilgang til publikasjoner, open access SAK midler for å styrke samarbeidet

Hva kreves av samarbeid? Hensikten skal være bedre resultater, ikke politikk Åpne konkurranser og frivillighet vil styrke dette Konkurranse ut fra kompetanse ikke økonomi Transparens i konkurranse og prising Effektivitet og redusere byråkrati Bør være incentiver for samarbeid motvirke alle hindre Må være til glede for alle involverte personer og institusjoner Styrke hver sine roller, ikke bli likere SAK kan være katalysator, men resultatene må være større enn sakmidlene.

Samarbeidsmodeller Symbiosemodellen NTNU- SINTEF med bl.a. Geminisentre Samarbeid, koordinering: UiO mat.nat. med institutter Allianser Matalliansen, Miljøalliansen, Mørealliansen Tematiske: energi Fusjoner -fisjoner NOVA og AFI i dialog med HIOA UniResearch gått ut fra UiB SFF, SFI, FME

Fremtidsutsiktene for instituttene Skatteplikt Akademisk frihet Andre temaer Fremtidsutsiktene for instituttene Skatteplikt Akademisk frihet Arbeidsgiveransvar Pensjon

Forskningsutfordringer vokser Forskningsutfordringer - økt behov globale problemer (klima, miljø, energi,…) helse, velferd innovasjon, næringsrettet, offentlig sektor Teknologiske utvikling – økte muligheter og tilsvarende metodisk utvikling Endringer i forskningssystemet – økt synergi nasjonalt og internasjonalt Instituttene er dedikert til å løse disse problemene Statistisk dokumentasjon på at UH-sektor vokser internasjonalt på bekostning av inst. sektor Er dette en god utvikling eller uheldig akademisering?

Skatteplikt Har instituttene «erverv som formål»? TØIs sak i riksskattenemden Ikke erverv for bidragsforskning og EU Hvis dette overstiger 50%, tilsvarende reduksjon i skatt Avgjørelsen mal for andre saker Finansdep. har vurdert mulig lovendring slik FFA har foreslått. Har ikke vurdert provenytap Stortinget, Leder av KUF tatt det opp med finanskomiteen og uten å få gjennomslag Bruk skattefunn Konsekvenser for statlig støtte til infrastruktur Skatteplikt

Akademisk frihet for alle forskere også i instituttsektoren og næringslivet KD skal utrede Vanlig definisjon velge tema, problemstilling, metode, publisering FFA ønsker mest mulig åpenhet lite/ingen egeninititert forskning gir begrensninger i oppgaver og enkeltprosjekter retningslinjer hvert institutt sjelden konflikter Forskere skal få uttale seg offentlig men må av og til gjøre det som privatperson DN, 17. februar 2010

Press på enkeltforskere Det er mange forventninger til instituttforskere publisere, innovasjon, finansiere, populærvitenskaplig,…. Inntjeningskrav på 1 – 1,7 mill pr åv Selger 1100 t/åv. Er denne timen verdt det? Har håndverkere eller advokater tvilt på dette? Økonomisk resultat for instituttene på 1,5% forskjellen mellom 25t og 25t og 20 min pr uke eller en av 70 forsker ikke klarer å selge kompetansen

Instituttene er gode arbeidsgivere Gode ledere som tar personalansvar Sammenlignet med UoH sektoren er ansatte mer fornøyde med organisering, innflytelse, ledelse, informasjon utstyr, samarbeid og inkluderende arbeidsmiljø like muligheter for kvinner likestilling er vesentlig mindre tema enn i UoH sektor Arbeidsmiljøundersøkelse i instituttsektoren, AMIS SINTEF, SIMULA, NIVA, UNIRESEARCH, NR, TØI,….

Godt personalansvar Ta ansvar for medarbeidere og arbeidsmiljøet Nesten bare faste stillinger Løs konflikter ikke ved ”skriking i gangene” Følge opp personer som ikke leverer til beste for personen selv og arbeidsmiljøet Få doktorstudenter til å levere i tide, men deltid er greit dr. grad er starten ikke slutten på forskerkarrieren …. og mastergrad er 2 årig og deltid er ikke like greit

Hva kjennetegner instituttforskning? Krav om høyere utdanning Flerfaglig, tverrfaglig (i motsetning til UoH) Jobbe i prosjekter (i motsetning til UoH) Faste stillinger (i motsetning til UoH) Samfunnsnyttig arbeid Fleksibilitet i arbeidstid (ifh næringsliv og UoH) Ikke sted der man maksimerer lønn (ifh næringsliv) Lengre tidshorisont og færre frister (ifh næringsliv) Godt arbeidsmiljø, flat struktur,….

Likestilling forskjellig i UoH og institutter vekt på formelle kriterier ved ansettelser monofaglig avhengig av aksept av veileder/i mindre fagmiljø midlertidige stillinger krav til kvinnerepresentasjon i komiteer Instituttsektor blanding av mange kriterier flerfaglig, tverrfaglig større fagmiljø faste stillinger kjønn ikke et tema i noen vurderinger

Pensjon, eksempel fra NR Hadde offentlig pensjonsordning frem til 2009 Pensjonskostnad 25% av lønnskostnad Må kompensere for G-regulering for tidligere ansatte Ikke bærekraftig, lite samsvar mellom innbetaling og pensjon Overgang til innskuddspensjon for alle ansatte De som var ansatt kunne velge å bli i systemet Betydelig lønnsøkning for å gå til innskuddspensjon ca 1500 kr for hvert år alderen overstiger 30 år 9% av lønn over 400’ Ansatte godt fornøyd: valg mellom lønn nå og bedre pensjon Nå har 2/3 av staben på innskuddspensjon Kan også ansatte erfarne medarbeidere