Forskningsinstituttenes fellesarena FFA

Presentasjon om: "Forskningsinstituttenes fellesarena FFA"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forskningsinstituttenes fellesarena FFA
NTL Forskningsinstituttenes nettverkssamling FREMTIDEN TIL FORSKNINGSINSTITUTTENE Agnes Landstad 21.mai 2014

2 Forskningsinstituttene i FFA 2014
25% av samlet norsk forskning 48 forskningsinstitutt 6300 årsverk NOK 8,7 mrd (2012) NOK 1,1 mrd fra utlandet NOK 420 mill fra EU (2012) – 60% av norsk deltakelse 40% av Forskningsrådets midler 10% grunnbevilgning Anvendt forskning – bindeledd til brukere Tverrfaglig, prosjektorientert 1 av 10 PhD-kandidater tilknyttet instituttene Omfattende FoU-samarbeid med bedrifter og off.virksomheter Høy internasjonalisering Non-profit

3 Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA alle institutter med statlig basisbevilgning
Miljøinstitutt CICERO NIBR NIKU NILU NINA NIVA TØI NERSC 13% Samf.vit.nasj CMI FAFO FNI PRIO ISF NIFU SINTEF TS SNF NUPI NTNU-samf. Frischsent. UniRes 11% Samf.vit. reg. Agderforskning Møreforsking Nordlandsf. Tr.lag FoU NORUT Alta NORUT Tromsø S IRIS Samfunn Telemark Bø Vestlandsf. Østlandsf. Østfoldforsk. 4% Tekn.-ind. CMR IFE NGI NORSAR Marintek NR NORUT Nar. NORUT Tro. IRIS SINTEF E. SINTEF P. SINTEF TEL-TEK 51% Primær Bioforsk Nofima NILF Skog og lands. Bygdeforsk SINTEF FH VI 20% 2012 : åv, 8,7 mrd oms., 10% bas. b., 10% NFR, 60% oppdr. inkl 12% int.

4 Aktuelle instituttsaker
Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Internasjonalisering Forskningsrådets instituttstrategi Internasjonalisering – Horisont 2020, Landpolicy Basisbevilgning Doktorgrad SAK Offentlig innkjøp Nedbemanning Skatt Forskningsetisk utvalg

5 Forskningsmeldinga om instituttene
Spiller en viktig rolle i forskningssystemet og hovedlinjene skal ligge fast de kommende årene Heterogenitet er en styrke for det norske forskningssystemet Den viktigste aktøren innen norsk anvendt forskning og er hovedleverandør av FOU til offentlig og privat sektor Henter mer fra EU og andre utenlands inntekter enn UH-sektor Er internasjonalt konkurransedyktige og klarer seg godt i konkurransen om nasjonale programmidler Har betydelig og økende vitenskapelig produksjon, sitering over verdensgjennomsnittet og bedre enn UH

6 Politikk for instituttene
Ikke vesentlige endringer i norsk instituttpolitikk Instituttene fyller sin rolle og når gode resultater Regjeringen vil at Formålet med instituttene skal fortsatt være å frambringe forskning av høy kvalitet og anvendelse i næringsliv, forvaltning og i samfunnet for øvrig Instituttene skal videreføre og forsterke sin internasjonale orientering, særlig rettet mot EU Instituttene skal styrke sin rolle i doktorgradsutdanningen Basisfinansieringssystemet videreføres, færre indikatorer

7 Regjeringens 7 punkter for høyere kvalitet i forskning og utdanning
3. Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 4. Utvikle verdensledende forskningsmiljøer 5. Økt deltagelse i Horisont 2020 6. Karriereutvikling vitenskapelige ansatte

8 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning
Innspill FFA: 3% målet – offentlig stimulering næringsretta forskning og innovasjon Mål for internasjonalisering, rammevilkår deltakelse i H2020; Stim-EU, PES Rammevilkår for faglig utvikling - basisbevilgning Samspill med offentlig og privat virksomhet; forskning, innovasjon, omstilling Økt avkastning av forskning; tematisk, brukerstyring, innovasjon, kommersialisering PhD i instituttsektoren SAK Konkret plan, 30-50s: Samordning, koordinering, langsiktighet 10-års perspektiv, oppdateres årlig Lanseres høsten 14 – før SB15 - Viktig at LTP forskning og utdanning støttes!

9 3% målet: Økt forskningsinnsats er nødvendig nå
Produktivitetsveksten flater ut i Norge, jfr OECD Næringslivet priser seg ut av globale markeder Taper innovasjonskraft i forhold til konkurrenter jfr Union Innovation Scoreboard Deler av næringslivet har lav evne til å utnytte forskning og innovasjon jfr lav FoU-innsats Lite forskning og innovasjon i offentlig sektor Samarbeid med forskning gir økt innovasjonstakt Andre land investerer mer i FoI Bygge forskningsmiljøer som er attraktive for morgendagens næringsliv og samfunnsliv!

10 Internasjonalt marked, deltagelse i EUs 7 RP, Kroner
Instituttene er mest aktive i EUs 7RP - selv om UH-sektoren og næringslivets forskning er større

11 Internasjonalisering
Forventning om økt internasjonal deltakelse; tematisk, prosjekt, publisering KDs EU-strategi; instituttenes deltakelse i EU-forskning H2020 finansieringsmodell (FFA, NFR, KD) Forenkling; 100% + 25% Medfinansiering - "receits of the action" PES, Stim-EU, programstøtte Annual hours Leiestedskostnader Stim-EU nivå må økes

12 Karriereutvikling vitenskapelig ansatte
Faste stillinger Stor fleksibilitet Arbeidsmiljøus gir positive vurderinger Mindre individuell frihet enn i UH-sektor Stort arbeidspress Jfr NIFU undersøkelse 2009: Sammenlignet med UoH sektoren er ansatte mer fornøyde med organisering, innflytelse, ledelse, informasjon utstyr, samarbeid og inkluderende arbeidsmiljø like muligheter for kvinner og menn Likestilling er vesentlig mindre tema enn i UoH sektor

13 Forskningsrådets beskrivelse av instituttene
En effektiv og velfungerende instituttsektor er viktig for å nå forskningspolitiske mål, og vesentlig for deler av sektorpolitikken. Årsrapporten 2012: «Mye tyder på at det svake driftsresultatet som enkelte institutter har hatt for 2012, skyldes en nedgang i disse instituttenes inntekter, både fra Forskningsrådet, offentlig forvaltning og fra utlandet, mens driftskostnadene holder seg noenlunde stabile eller viser en økning på om lag samme nivå som den generelle lønns- og prisstigningen.» «En nedgang i prosjektinntekter fra Forskningsrådet – uten at dette er kompensert med økte inntekter fra andre kilder, kan være en forklaring på svakt driftsresultat i 2012 for enkelte institutter.»

14 SAK(S) Heterogenitet; mange institutter, ulikhet i størrelse, organisering, spesialiseringsgrad og samfunnsrolle Størrelse; sårbarhet i markedet, infrastruktur, internasjonalisering og støttefunksjoner Kvalitet; faglig nivå, nettverk, publisering Internasjonalt Økonomi? Tema felleskonferanse UHR + FFA 17. nov 14 Geografisk akse – klynge Faglig akse – nettverk Økonomisk akse – ressursdeling Modeller: AFI+NOVA+HiOA CIENS? UiB+UNI+CMR NORUT Tromsø+Alta NHH+SNF HiÅlesund+Møreforsking ?? ??

15 Forskningsrådets instituttstrategi: Instituttenes rolle i FoUoI-systemet
Utfordringer Strategier Kunnskap- og innovasjonsbehov i et geografisk spredt og differensiert næringsliv Politikkutvikling og fornyelse off.sektor Kunnskaps- og kompetanseutvikling for å møte de store samfunnsutfordringene Kvalitet og relevans; publisering, gjennomslag NFR og EU, oppdrag Systematisk evaluering Dialog mellom dept som brukere og instituttene Øke instituttenes representasjon i Forskningsrådets styringsorganer

16 Forskningsrådets instituttstrategi
Strategier Utfordringer Økt basis, resultatbasert andel Stim-EU styrkes og målrettes Inn/ut av basisbevilgning FoU-bevilgninger fra dept konkurranseutsettes Off innkjøp hensiktsmessig praksis Vektlegge samarbeid UH og I ved behandling av prosjektsøknader SAK-ordning PhD-stipendiater i inst.sektoren Internasjonalisering Flerfaglig forskning Større konkurranse Rekruttere de beste Mange små institutter Svak økonomi Innovasjonsagent for næringslivet PhD-utdanningen: Instituttene har potensiale til å styrke sin deltagelse. Samarbeid må bygge på institusjonelle avtaler som adresserer ressursbruk og økonomisk kompensasjon Hovedproblemet er manglende finansiering Basisbevilgning, inn/ut: Gjenstand for helhetlig forskningspolitisk vurdering; hva vil styrke norsk anvendt forskning Nye institutter inn i ordningen må bidra til å styrke, ikke svekke sektoren Fullfinansiering fra eierdepartement en forutsetning Evt institutter ut av ordningen i prosess, over tilstrekkelig tid

17 Forslag fra FFA for å styrke instituttsektorens rolle i dr
Forslag fra FFA for å styrke instituttsektorens rolle i dr.gradsutdanningen Egen finansieringsordning for PhD-stip med arbeidsplass i instituttsektoren Finansiering av gjensidige II-stillinger Utlysing av felles forskerskoler der deltagelse fra instituttene er et mål Sluttgodtgjørelse ved avlagt dr.grad finansiert og utført i instituttsektoren, tilsvarende som for høgskolene

18 Offentlige innkjøp Innovative innkjøp – "Staten klipper og limer"
Mange ansvarlige parter Innovasjon i offentlig sektor – Forskningsrådet og NFD Innkjøpsreglene i offentlig sektor – FAD, DIFI Innovasjon i helse- og omsorgssektoren – HOD Forskningsunntaket og FoU-kontrakten lite kjent – tas opp av FFA og Forskningsrådet Opplæring instituttene (FFA, Abelia, NHO) 27.feb, 8.mars Opplæring off innkjøpere (FFA, DIFI, NFR, IN) – 4.april DIFIs rolle; nettsider, veileder FoU-innkjøp

19 Nedbemanning i instituttene, jan 2014 (Spørreundersøkelse, svar 37 av 50 institutter)
30% av instituttene nedbemanner , tot 2,9% 2014: minst 107 stillinger (2013:51,5, 2012: 20,5) Negativ EK-utvikling siste 3 år: 27%, positiv EK-utv: 54% Begrunnelse for nedbemanning: Økonomiske utfordringer Behov for omstilling og fornying Fagstrategisk Personalmessig Økonomiske utfordringer - årsaker Svikt i prosjekttilgang fra Forskningsrådet (65%) Svikt prosjekttilgang off.oppdragsgivere inkl off anskaffelser (61%) Økte pensjonskostnader (63%) Svikt prosjekttilgang private oppdragsgivere (37%) Underfinansiering EU-prosjekt Økt konkurranse med UH og konsulentvirksomheter Nedbemanning er et nederlag og uheldig. Men av og til nødvendig for at instituttene skal bestå og utvikles videre.

20 Fordeling nedbemanning 2012-2014
Arena Antall institutt med nedbemanning Antall årsverk Teknisk-industrielle 5 71 Primærnæring 4 (5) 59 (109) Miljø 2 30 Samfunnsvitenskap 3 12 Regionale 7 Totalt 16 (17) 179 (229) Av de instituttene som melder om nedbemanning i perioden , er fordelingen slik: Teknisk-industr.inst: 5 (71 årsverk) : NORUT, IFE, Tel-tek, SINTEF, Primærnæringsinst: 4 (59 årsverk): NOFIMA, Bioforsk, Bygdeforskning, Skog og Landskap, Veterinærinst (40) Miljøinst: 2 (30 årsverk): NIVA, TØI Samfunnsvit.inst: 3 (12 årsverk): NIBR, ISF, FaFo Regionale inst: 2 (7 årsverk): Agderforskning, Østlandsforskning Av de instituttene som melder om forventet negativt resultat i 2013 er fordelingen slik: Tekniskindustr.inst: 3 (av totalt 13), Samf.vit.inst: 6 (av totalt 14/12), Primærnæringsinst: 4 (av totalt 7), Miljøinst: 3 (av totalt 8), Regionale inst: 1 (av totalt 11). 2014: IFE, BIOFORSK, NIVA, NORUT, Veterinærinstituttet, (Bygdeforskning, ISF, FaFo) + NOFIMA (ikke inkludert) Fordelt på alle arenaer NB! 37 av 50 institutter

21 Spørreundersøkelse jan 2014
Svikt off. oppdragsgivere: Institutter innenfor alle arenaer Pensjonskostnader og – forutsigbarhet: Flere institutter må vurdere endringer – nye pensjonsordninger utvikles

22 Spørreundersøkelse jan 2014

23 Inntektsskatt –avklaring fra Skattedirektoratet
Skattedirektoratets uttalelse: Skatteplikt vurderes for det enkelte institutt Skattefrie inntekter: basis, forvaltningsinntekter over SB, offentlige inntekter uten leveranse Ofte skattefrie inntekter: bidragsinntekter (nasj, internasj) Store trekk: > 50% av inntektene skattefri – skatt reduseres tilsvarende Skattefunn Berører ikke MVA

24 Oppsummert Utvikling, markedstilpasning og omstilling avgjørende
Instituttsektoren fungerer og leverer godt Betydelig rolle i anvendt forskning nasjonalt og internasjonalt Norsk og internasjonal satsing på næringsrettet forskning og innovasjon, tematisk forskning og globale samfunnsutfordringer Instituttsektoren kan også bidra vesentlig mer til forskningspolitiske mål – sikre bruk og nytte av forskningen Men Alvorlige signaler indikerer at deler av sektoren rammes av Svekket økonomi Nedbemanninger Markedssvikt og økt konkurranse nasjonalt og internasjonalt Krevende rammer for å konkurrere om internasjonale inntekter Budsjettkutt reduserer forvaltningens tjenestekjøp Risiko for at kompetanse og nasjonal kunnskapsbase forvitrer - svekket samfunnsnytte og konkurransekraft Utvikling, markedstilpasning og omstilling avgjørende Dagsavisen 19.mars 2014: Omstillinger: Markedstilpasning – faglig profil, Økonomisk fokus – nedbemanning, pensjonsordning mv Strukturelle endringer; faglig styrke, infrastruktur, økonomiske/administrative støttefunksjoner Økt internasjonal deltakelse Krav til faglig kvalitet og relevans - avkastning

25 FFA Forskningsinstituttenes fellesarena
Takk for oppmerksomheten! Agnes Landstad