25. juni 2014 Arbeids-og sosialpolitikk i EU 30. September 2010 Mona Næss Arbeids-og sosialråd

25. juni 2014 Nasjonal eller EU politikk- Virkemidler  Arbeids- og sosialpolitikk i hovedsak et nasjonalt anliggende (trygd/pensjon/sykelønn/arb. politikk osv) Virkemidler:  Det er gitt EU-lovgivning på arbeidsrett, helse/miljø/sikkerhet, likestilling/diskriminering, fri bevegelse, koordinering av statlige trygdeytelser  Minimumslovgivning? Totalharmonisering?  Målstyring fra 1997OMC (soft law) Felles overordnede målsettinger (fra 1 til 3 års perspektiv) - Nasjonale reformplaner årlig – tilbakemelding fra Kommisjonen  Ingen juridiske eller økonomiske sanksjonsmuligheter, Gruppepress, peer reviews, best practise, name&shame?, name&fame  Brukes i økende grad der tradisjonell lovgivning ikke er mulig eller ønskelig –på nasjonal politikk

25. juni 2014 Store utfordringer på arbeids- og sosialområdet  Finanskrise  Klimaendringer  Globalisering  Demografi Betyr behov for tiltak både på kort og lang sikt!

25. juni 2014 Dagens utfordringer på arbeids- og sosialområdet Arbeidsledigheten :  Økt med omlag 0,1 prosentpoeng per måned siden mai Nesten 10 % ledighet i EU  Store forskjeller mellom landene: Spania( 20% april 2010 mot 9.5% i mars 08), Irland (12.9% mot 5.2%), Estland (15.2% 4%) Litauen (14.6% mot 4.3%) Latvia (22.3% mot 6.1%),mens Tyskland, Nederland Luxemburg og Polen har hatt forholdsvis stabil sysselsettingsnivå. Tyskland er det eneste landet i EU hvor ledigheten har sunket det siste året. Ledigheten i Tyskland har gått ned fra 7,6 prosent til 7,1 prosent det siste året  Likevel visse tegn på bedring i økonomien – også stabilisering/bedring i sysselsettingen.  Svært høy ungdomsledighet – 21,4 % i desember 2009

25. juni 2014 Dagens utfordringer på arbeids- og sosialområdet Fattigdom og sosial utstøtelse  ca 17% av alle EU-borgere lever under fattigdomsgrensen – 80 millioner i risikosonen for fattigdom.  2010 er valgt til EUs år mot fattigdom og sosial ekskludering. Norge deltar

25. juni 2014 EUs nye vekststrategi Europa 2020 Post Lisboastrategien) Tre hovedprioriteringer i strategien: smart vekst gjennom utvikling basert på kunnskap og innovasjon; bærekraftig vekst som fremmer ressurseffektiv, grønnere og mer konkurransedyktig industri; inkluderende vekst gjennom en økonomi basert på høy sysselsetting som bidrar til økonomisk, sosial og territorial utjevning.

25. juni 2014 EUs nye vekststrategi EU 2020 fem hovedmål som man ønsker å oppnå innen 2020: 1.Øke sysselsettingsandelen fra 69 til 75 prosent med større andel kvinner, eldre arbeidstakere og innvandrere i arbeid; 2. 3 prosent av EUs bruttonasjonalprodukt (BNP) investert i forskning og utvikling; 3.EUs klimamål 20/20/20 (20 prosent utslippsreduksjon, 20 prosent energisparing, 20 prosent fornybar energi) skal oppfylles; 4.Forbedre nivå på utdanning – særlig ved å redusere antal ”early-dropouts” til mindre enn 10 %, og ved å øke andelen åringer med avsluttet høyere utdanning, til minst 40%; 5.Forbedre den sosiale inkluderingen ved å særlig redusere fattigdom, målet er å løfte minst 20 millioner mennesker ut av risiko for fattigdom.

25. juni 2014 EUs nye vekststrategi EU 2020 Enighet på Arbeidsministrenes rådsmøte 7 juni: Fattigdommen skal reduseres med 20 millioner. De tre indikatorene som vil gjelde er følgende:  Inntekt. Personer som lever med mindre enn 60 % av den nasjonale medianinntekten,  Materiell deprivasjon. Blant annet personer som har eller erfarer minst fire av ni ulike deprivasjonssituasjoner, og  Husholdning uten jobb minst ett år. Medlemsstatene vil deretter sette sine nasjonale mål basert på de indikatorer som anses best egnet nasjonalt.

25. juni 2014 Pensjoner i EU  Grønnbok fremlagt juli – høringsfrist november 2010  Medlemsstatenes ansvar for pensjonssystemene fremheves  I 2008 var forholdet fire personer i arbeidsfør alder for hver EU-borger over fylte 65 år. Dette vil reduseres til to personer i arbeidsfør alder i tiden frem til 2060  Økt mobilitet over landegrensene har lenge stått høyt på agendaen i EU.

25. juni 2014 Vedtakelse av ny lovgiving  Kommisjonen initiativrett  Medbestemmelsesprosedyren – Forslaget behandles av Europaparlamentet og Rådet i fellesskap (gjelder all arbeidsrett, fri bevegelighet og trygd)  Konsultasjonsprosedyren – Kompetanse i Rådet alene, Europaparlamentet kun uttalerett (e.g. landbruk og forskning)

25. juni 2014 Direktiver Arbeidstidsdirektivet – uløst siden 2004,  3 dommer som definerer inaktiv arbeidstid (skal telle inn under 48 t regelen), skaper problem i helsesektoren,  strid om ”britisk” unntak fra 48-t regelen (Opt.out). Kompromiss i Rådet juni 2008 ved å koble det til vikarbyrådirektivet:  - inaktiv arbeidstid deles i to, bare aktiv tid telles som arbeidstid  - arbeidsuken fortsatt 48 t men den enkelte kan selv velge en opt-out  - nytt tak på 60 t, men partene kan avtale lengre periode  - nytt tak på 65 t for de som velger lengre uke hvis inaktiv tid telles som arb-tid

25. juni 2014 Forts arbeidstidsdirektivet Prosessen siden høsten 2008: Parlamentet sa nei – Saken tilbake til start. Kommisjonen konsulterer fra 24. mars 2010 de sosiale partene. ETUC 3. juni 2010: - ” the individual opt-out is “a virus infecting working time regulation throughout the EU,” - the work week (per worker and not per contract) must be limited to an average maximum of 48 hours, with no derogations allowed. -on-call time at the workplace is working time, not rest time. samtidig gjennomføres en bred evaluering og sosialkonsekvensvurdering – Nytt forslag

25. juni 2014 Vikarbyrådirektivet Vedtatt november 2008 Frist for implementering desember 2011 Hovedprinsipper:  Omfattet all bruk av vikararbeidskraft formidlet gjennom et bemanningsforetak til en brukerbedrift. Trepartsforholdet.  Vikaren skal fra første dag likebehandles med fast ansatte i brukerbedriften mht lønns- og arbeidsvilkår (”som om han/hun var fast ansatt i brukerbedriften”  Medlemsstatenes restriksjoner på bruk av vikararbeidskraft skal vurderes og fjernes.  Unntak gjennom tariffavtaler og dersom vikaren er fast ansatt med garantert lønn i vikarbyrået Norge deltar i Kommisjonens ekspertgruppe. Ennå ikke tatt inn i EØS-komiteen – Forslag til implementering på høring nå.

25. juni 2014 Utsendingsdirektivet (96/71)  Lovvalgsdirektiv  På den ene siden minimumsregler - bedre vern fra utsendingslandet går foran – men kjernekatalogen er uttømmende  4 dommer fra EF-domstolen de siste årene (Laval/Viking Line/Ruffert og Luxembourg) har satt fokus på utsendingsdirektivet fra  to hensyn: frihet til å levere tjenester og fri bevegelse av personer med arbeidsrettslig beskyttelse. Kommer disse to frihetene i konflikt med hverandre og har ett prinsipp forrang?  Deler av EP ønsker revisjon – også EFTA parlamentarikerne  KOM/Rådet negative, Både Barosso og Andor har varslet at kommisjonen kommer til å gjøre noe - vil se nærmere på implementeringen i de ulike landene  Nye land vs. gamle/ og øst-vest

25. juni 2014 Nyere rettspraksis fra EU domstolen Sag C-229/08, 12. januar 2010: Artikel 4, stk. 1, i Rådets direktiv 2000/78/EF af 27. november 2000 om generelle rammebestemmelser om ligebehandling med hensyn til beskæftigelse og erhverv skal fortolkes således, at den ikke er til hinder for en national lovgivning som den i hovedsagen omhandlede, der fastsætter en aldersgrænse på 30 år for ansættelse i brandvæsenets tekniske tjeneste på mellemniveau. Sak C-555/07, 13.mars 2010: EU-retten, og navnlig princippet om forbud mod forskelsbehandling på grund af alder, som konkretiseret ved Rådets direktiv 2000/78/EF af 27. november 2000 om generelle rammebestemmelser om ligebehandling med hensyn til beskæftigelse og erhverv, skal fortolkes således, at den er til hinder for nationale bestemmelser som de i hovedsagen omhandlede, hvorefter beskæftigelsesperioder, som arbejdstageren har tilbagelagt før det fyldte 25. år, ikke tages i betragtning ved beregningen af afskedigelsesfristen

25. juni 2014 Nyere rettspraksis fra EU domstolen C ‑ 149/10,Chatzi:  § 2, stk. 1, i den rammeaftale vedrørende forældreorlov, der blev indgået den 14. december 1995, og findes i bilaget til Rådets direktiv 96/34/EF af 3. juni 1996 om den rammeaftale vedrørende forældreorlov, der er indgået af UNICE, CEEP og EFS, som ændret ved Rådets direktiv 97/75/EF af 15. december 1997, kan ikke fortolkes således, at barnet tillægges en individuel ret til forældreorlov.  2) Rammeaftalens § 2, stk. 1, skal ikke fortolkes således, at en tvillingefødsel giver ret til perioder med forældreorlov svarende til det antal børn, der fødes. Set i lyset af ligebehandlingsprincippet pålægges den nationale lovgiver ved denne bestemmelse imidlertid at indføre en ordning med forældreorlov, der under hensyntagen til situationen i den berørte medlemsstat sikrer forældre til tvillinger en behandling, der tager behørigt hensyn til deres særlige behov. Det tilkommer den nationale ret at efterprøve, om de nationale forskrifter opfylder dette krav, og i givet fald at anlægge en fortolkning af disse forskrifter, der i videst mulig omfang er i overensstemmelse med EU-retten.

25. juni 2014 Nyere rettspraksis fra EU domstolen (Sag C-297/10 og C-298/10. To kollektivavtal för offentliganställda. Enligt det första bestämdes arbetstagarnas grundlön av hur gamla de var. Vartannat år flyttades de upp ett steg på lönetrappan. Det kollektivavtalet ersattes 2005 av ett nytt där ålderstrappan var avskaffad. Enligt det nya avtalet skulle lönen i stället bestämmas av arbetsuppgifter, prestation och yrkeserfarenhet, och över en miljon anställda skulle placeras in i lönegrader enligt det nya systemet. Men eftersom man inte ville sänka lönerna för redan anställda placerades de i lönegrader som gav dem lika mycket betalt som tidigare. Den klagande i målet är en 48-årig byggnadsingenjör som anser att ålderstrappan i det första kollektivavtalet innebar att hon blev diskriminerad, och att diskrimineringen fortsätter med det nya avtalet. 1. strider mot förbudet mot åldersdiskriminering? 2.Hvis ja - om rätten till kollektiva förhandlingar ger parterna ett sådant handlingsutrymme att de kan undanröja diskrimineringen genom att överföra arbetstagarna till ett nytt lönesystem som bygger på arbetsuppgifter, prestation och yrkeserfarenhet, samtidigt som de får behålla den lön som de hade i det gamla systemet.

25. juni 2014 Nyere rettspraksis fra EU domstolen (Sag C-297/10 og C-298/10. Forholdet til Norge..... Verken EUs Charter om grunnleggende rettigheter eller likebehandlingsdirektivet er en del av EØS-avtalen. Bestemmelser/ rettsakter om aldersdiskriminering faller utenfor EØS-avtalens virkeområde.  Men - EU-domstolens dom i saken vil kunne få betydning for EØS-avtalen, i hvert fall indirekte ved at forholdet mellom EU-regelverk og kollektiv forhandlingsrett kan omtales på en måte som vil kunne få betydning i saker hvor EØS-avtalen klart er berørt.

25. juni 2014 Nyere rettspraksis ”Tysklandssaken” Kunne de kommunale arbeidsgiverne la være å bruke anbud ved kjøp av pensjonstjenester til sine ansatte når bestemmelsen om hvem som kan levere pensjonsytelsen var inntatt i tariffavtale? Nei det kunne de ikke! Tyskland:  Ikke ordregivende myndighet – kun arbeidsgivermyndighet  Ikke tjenesteavtale – arbeidsavtale  Brudd på den frie avtaleretten på arbeidsmarkedet