Nervesystemet!

Hvordan nervesystemet er bygd opp! En viktig celletype er nervecellen,og nerveceller danner til sammen nervesystemet. Nervesystemet er svært komplekst,og,som telefonnettet,er det aktivt hele tiden.Nervesystemet er bygget opp av det sentrale nervesystemet,det perifere nervesystemet og det autonome nervesystemet. Nervesystemet er også bygget opp av en nerve som er oppbygget av ørsmå nerveceller (Nevroner) som ligger sammen i et vev. Det vil si at de er koblet sammen i et slags nettverk og sender signaler til hverandre.

Hvordan nervesystemet er bygd opp!

Aksoner og dendritter! For å kunne sende og motta informasjon har nervecellene utløpere. Disse kalles Aksoner og Dendriiter . Gjennom aksonet sender nervecellen informasjon videre til andre nerveceller,eller andre celletyper,som for eksempel muskelceller. Gjennom dendrittene mottar nervecellen informasjon fra andre nerveceller. Enkelte aksoner kan bli over en meter lange. I ryggmargen ligger en nervecelle som styrer muskelen slik at du kan krølle tærne . Selve muskelen ligger under foten . Aksonet går altså helt fra ryggen og ned til fotsålen.

Aksoner og dendritter!

Nervestrenger! Et akson fra en nervecelle ligger ikke alene. De ligger sammen med andre aksoner som skal til samme område i kroppen. Du kan kjenne slike aksonbunter på din egen kropp. Legger du hode over på høyre og senker venstre skulder så godt du kan, vil du kjenne noen strenger på venstre side av halsen. Dette er aksonbunter, også kalt nervestrenger. En av de store nervestrengene er Isjasnerven. Den strekker seg fra ryggraden og ned langs baksiden av låret. Nerven kan komme i klem mellom virvlene i ryggraden, og da får du smerter langs beina. Ischiasnerven kan ikke ses på utsiden av kroppen!

Kopling! I gjennomsnitt kommuniserer hver nervecelle med 100 andre celler. Disse kan være våre nerveceller eller andre typer celler. Når aksonet til en nervecelle har kontakt med dendritter på neste nervecelle , kaller vi overgangen for en kopling. Det er flest slike koplinger hos nyfødte. I løpet av de første to til tre leveårene forsvinner mange av koplingene. Vi har likevel utenkelige mange koplinger igjen. Hvilke koplinger vi har er blant annet avhengig av hvilke vi er født med. Det er disse koplingene mellom nerveceller som er med på å forklare at vi mennesker oppfører oss så forskjellig.

Hjelpeceller! En av de viktigste oppgavene til hjelpecellene er å hindre at de elektriske impulsene kommer på avveie. Dersom du ser for deg aksonet som en lang pølse, kan hjelpecellene ses på som mange lommer som ligger rundt pølsen men jevne mellomrom. Hjelpecellene gjør at hastigheten på de elektriske impulsene gjennom aksonet øker fra et par meter per sekund til over 100 m/s. Dette gjør at om du tråkker på en spiker så vil du i løpet av en brøkdel av et sekund løfte foten.

Hjelpeceller!

Laget av « trommevirvel»

Kristine & Emilie!